Over 200k nordmenn må belage seg på å etterisolere husene når de nye EU-direktiver blir gyldige.

[Nautica]

trn100 skrev (3 timer siden):

Når du blir så gammel har du sikkert tenkt deg om du også 🙂

ja, hvor gammel jeg er får du bare gjette deg til , har ihvertfall sympati med et som har problemer med stadig dyrere levekostnader.

[Smule8o]

3 minutes ago, GP950mAh said:

Jo, det er derfor fagkyndige i NVE sier at vi trenger disse kablene.

Hvor/når har de sagt det?

3 minutes ago, GP950mAh said:

Fordi Norge ikke er med i EU. Vi er et tredjeland som må ta inn EU sine direktiver og lover for like konkurransevilkår for å få tilgang.

https://www.nemolink.co.uk

Så denne kabelen mellom England og Belgia eksisterer ikke?

Er dette bare løgn og bedrag? Belgia er i alle fall så EU som du kan få det 

3 minutes ago, GP950mAh said:

Uten utenlandskablene ville vi hatt strømangel og rasjonering i Norge. Vi har ikke nok strøm eller mulighet til å flytte størmmen dit den trengs til enhver tid innad i Norge.

Jeg gjentar, si en eneste time hvor vi har vært avhengig av import sørfra for å unngå strømmangel. Sverige har vi som sagt langvarig og god utveksling med. Det et kablene sørover jeg og mange andre sier er problematiske.

Du skriver igjen og igjen at vi er det, men er ikke i stand til å finne en eneste kilde med data på at det stemmer.

[trn100]

Nautica skrev (1 minutt siden):

ja, hvor gammel jeg er får du bare gjette deg til , har ihvertfall sympati med et som har problemer med stadig dyrere levekostnader.

Det har selvsagt jeg også, og hvis du tror jeg har hatt den enkleste tilværelsen i så måte tar du fullstendig feil! Men ta en liten titt rundt deg og observer blant annet at vi nesten aldri har brukt så mye penger som vi gjør nå, på forlystelser.

Selvsagt er det noen som sliter, men gjennomsnittet bruker mer enn noen sinne, så hvis det var det du trodde lå i innlegget mitt tok du enda mer feil...

Faktisk er det sånn at mange av de som sliter gjør det fordi andre har mer å bruke! Det er blant annet derfor NB ikke tar ned renten. Forbruket blant nordmenn er alt for høyt!

[Dubious]

Smule8o skrev (12 timer siden):

At Statnett ikke har prioritert kapasitet mellom regionene i Norge er velkjent. De har prioritert kabler ut av landet.

Samene og miljøvernere har satt en stopper for kabler mellom regionene. 
De vil at kablene skal graves ned, og det blir for dyrt. 

[Simen1]

1. Velg rett tråd. 2. Post der.

 

Over 200K nordmenn må belage seg på og etterisolere husene når de nye EU-direktiver blir gyldige.

 

 

Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

 

[anomys]

Smule8o skrev (På 8.5.2024 den 3:38 PM):

Greit å sette seg litt inn i hvordan meningsmålinger funker før du skriver sånn svada.

En grei introduksjon finner du bla. her:

https://www.faktisk.no/artikler/z5p3v/hva-er-en-meningsmaling

Så du tror hvermannsen skal stole på faktisk.no ?

Om du ser på  hvem som eier faktisk.no, da vil du skjønne hvor faktisk.no styre meningsmålingene, og hvor seriøst vi kan ta de. Meningsmålingene er venstrestyrt. Vi har ikke en objektiv faktasjekk  hos fakta.no

Eiere av faktisk.no : VG, dagbladet, NRK, TV2, Amedia, polaris media. 

 

[anomys]

trn100 skrev (17 timer siden):

Det har selvsagt jeg også, og hvis du tror jeg har hatt den enkleste tilværelsen i så måte tar du fullstendig feil! Men ta en liten titt rundt deg og observer blant annet at vi nesten aldri har brukt så mye penger som vi gjør nå, på forlystelser.

Selvsagt er det noen som sliter, men gjennomsnittet bruker mer enn noen sinne, så hvis det var det du trodde lå i innlegget mitt tok du enda mer feil...

Faktisk er det sånn at mange av de som sliter gjør det fordi andre har mer å bruke! Det er blant annet derfor NB ikke tar ned renten. Forbruket blant nordmenn er alt for høyt!

Å si at vi aldri har brukt så mye på forlystelser det er å generalisere. 

Å gå ut fra et gjennomsnittlig forbruk?? Hvermannsen har ikke hus på mange hundre kvadrat eller ei hytte ved sjøen og på fjellet eller oppvarmet oppkjørsler. 

Vi har folk her i landet som er i full jobb i jobber som SAMFUNNET ER HELT AVHENGIG AV FOR AT DET SKAL GÅ RUNDT. 

som har så lav inntekt at de må vere 2 i jobb for i det hele tatt ha en simpel leilighet i monalig nærhet av arbeid. 

De rike er avhengig som har en lavinntektsjobb whatever jobben er.....

Synes kommentaren til statskrafts direktør var sleivete da ho sa at vi må venne oss til å betale for det strømmen skal koste. Ho har nok strøm til innkjøpspris eller med dualeg personalrabatt

 

Endret 9. mai av anomys
tilføyelse

[Smule8o]

51 minutes ago, anomys said:

Så du tror hvermannsen skal stole på faktisk.no ?

Om du ser på  hvem som eier faktisk.no, da vil du skjønne hvor faktisk.no styre meningsmålingene, og hvor seriøst vi kan ta de. Meningsmålingene er venstrestyrt. Vi har ikke en objektiv faktasjekk  hos fakta.no

Har du noen dokumentasjon/bevis på at meningsmålinger er venstrestyrt? Eller er det bare oppgulp ala en ond sosialistisk konspirasjon styrer verden?

51 minutes ago, anomys said:

Eiere av faktisk.no : VG, dagbladet, NRK, TV2, Amedia, polaris media. 

 

Ingen av disse gjør så vidt meg bekjent sine egne meningsmålinger. Det overlater de til egner profesjonelle selskap som kan slikt. Det er et eget fagfelt. Artikkelen hos faktisk.no er innom temaet. Les. Lær.

[Morromann]

Smule8o skrev (På 9.5.2024 den 5:33 PM):

 

Ingen av disse gjør så vidt meg bekjent sine egne meningsmålinger. Det overlater de til egner profesjonelle selskap som kan slikt. Det er et eget fagfelt. Artikkelen hos faktisk.no er innom temaet. Les. Lær.

Selv om jeg er veldig skeptisk til "faktasjekking"-industrien og mener det er problematisk at vår offentlige statskringkaster samarbeider med privateide medier om dette er artikkelen grei nok. Meningsmålingsinstitutter i Norge er veldig seriøse og jobber ut i fra anerkjente vitenskapelige metoder for statistikk.

[Smule8o]

51 minutes ago, Morromann said:

Selv om jeg er veldig skeptisk til "faktasjekking"-industrien og mener det er problematisk at vår offentlige statskringkaster samarbeider med privateide medier om dette er artikkelen grei nok. Meningsmålingsinstitutter i Norge er veldig seriøse og jobber ut i fra anerkjente vitenskapelige metoder for statistikk.

Exactly! Men det er selvsagt fortsatt mulig så påvirke resultatet med forsatt faglig integritet ved å stille ledende spørsmål. Derfor er det slapt at hva eksakt det ble spurt om som regel ikke oppgis av de som videreformidler resultatene.

[trikola]

Morromann skrev (2 timer siden):

mener det er problematisk at vår offentlige statskringkaster samarbeider med privateide medier

litt i periferien til dette med meningsmålinger:

https://www.nrk.no/nyheter/nrk-er-felt-flest-ganger-i-pfu-i-2023-1.16685175

Sitat

I likhet med i fjor er NRK alene på toppen av listen over mediehus med flest presseetiske fellelser i år.

NRK kontrolleres for lite - men den er jo offentlig, da går det bra 🤢

Endret 12. mai av trikola
tilføyet sitat

[anomys]

Smule8o skrev (På 9.5.2024 den 5:33 PM):

Har du noen dokumentasjon/bevis på at meningsmålinger er venstrestyrt? Eller er det bare oppgulp ala en ond sosialistisk konspirasjon styrer verden?

Ingen av disse gjør så vidt meg bekjent sine egne meningsmålinger. Det overlater de til egner profesjonelle selskap som kan slikt. Det er et eget fagfelt. Artikkelen hos faktisk.no er innom temaet. Les. Lær.

Faktisk.no  gjør som eierne vil.  Objektiv  i forhold til eierne  nei!.  Når de  ikke kan kalle seg  fakta.no fordi ikke alt de publisere holde vann.

faktisk.no's journalister gjør så godt de kan utfra det de får lov å publisere og de hensyn de må ta. 

Om journalistene er venstrevridd hadde ikke hatt noe med saken å gjøre om det ikke var for at de har et visst ansvar i forhold til hva som er politisk korrekt å publisere også.

 

 

 

[Morromann]

Smule8o skrev (På 12.5.2024 den 11:06 AM):

Exactly! Men det er selvsagt fortsatt mulig så påvirke resultatet med forsatt faglig integritet ved å stille ledende spørsmål. Derfor er det slapt at hva eksakt det ble spurt om som regel ikke oppgis av de som videreformidler resultatene.

Jo, det er sant, fordi meningsmålingsinstitutter gjør også undersøkelser på oppdrag hvor de altså får tildelt slike ledende spørsmål, men så er det altså instituttene som gjør undersøkelsene basert på sine metoder; noe altså ikke de kan klandres for for de gjør bare jobben sin. Men helt klart lages det undersøkelser hvor spørsmålene er stilt på en måte som vil gi oppdragsgiverne de svarene de ønsker.

 

anomys skrev (På 12.5.2024 den 3:40 PM):

Faktisk.no  gjør som eierne vil.  Objektiv  i forhold til eierne  nei!.  Når de  ikke kan kalle seg  fakta.no fordi ikke alt de publisere holde vann.

faktisk.no's journalister gjør så godt de kan utfra det de får lov å publisere og de hensyn de må ta. 

Om journalistene er venstrevridd hadde ikke hatt noe med saken å gjøre om det ikke var for at de har et visst ansvar i forhold til hva som er politisk korrekt å publisere også.

 

 

 

Ja, men NRKs eiere - det er vi det - skattebetalerne. Derfor har de et langt større ansvar for å stille våre tillitsvalgte - dvs. politikerne til veggs og gå deres virksomhet lenger etter i sømmene enn det private mediebedrifter som Aftenposten, Dagbladet og VG behøver å gjøre; selv om det ikke i noe nevneverdig grad skjer. NRK har også blitt mer sensasjonalistiske med årene; noe de ikke var tidligere; noe som kan skyldes flere forhold; som at de eldre og erfarne journalistene som aldri jobbet andre steder enn NRK og var tro mot sitt oppdrag har "forlatt skuta" mens den yngre generasjonen er mer "svingdødr" som går fra de andre private mediebedriftene til NRK regelmessig; eller til PR-bransjen. Håper virkelig ingen som har jobbet for Fornybar Norge sitter i NRKs nyhetsredaksjon.

Endret 14. mai av Morromann

[arne22]

On 8.5.2024 at 8:45 PM, GP950mAh said:

Det faller under vedlegg 4 i EØS-avtalen som omfatter energipolitikk. https://lovdata.no/register/eosAvtalen

Som sagt man må bruke "juridisk metode" ikke bare referere til at "det finnes et tillegg".

Like relevant må det vel være å oppdage at "det finnes et tillegg", så må det vel også være å ta stilling til: "Hva er det egentlig som står i dette tillegget, og hvordan kom dette tillegget til?"

Jeg har undersøkt litt, og ettersom dette jo tar ganske mange arbeidstimer å gjennomføre, så har jeg ikke alle linkene for referanse for hånden, men den som ønsker det kan jo undersøke litt videre. Jeg noterer oppsummeligen, slik som jeg kan huske det og ut i fra hukommelsen:

Jeg noterer meg at følgende sekvens av hendelser ser ut til å ha skjedd:

• Det ser ut som at den oprinnelige EØS avtalen fra 1992 slik som den ble vedtatt, i prinsipp var en handelsavtale der samarbeide rundt energi ikke står nevnt med et ord.
• I 1994 så opprettet man et rammeverk for tillegg til avtalen som skulle gi mulighet for et mer omfattende samarbeid mellom landene, enn det som gikk direkte fram av den opprinnelige avtalen, basert på fortløpende forhandlinger. Dette rammeverket inneholdt også et tillegg om energi, men det ble stående tilnærmet "tomt" over en periode på nesten 20 år, da det begynte å få innhold, dog basert på vage formuleringer i 2011.
• Når man går inn og leser i de dokumentene som inngår i tillegget fra 2011 (husker jeg rett årstall?) så kan man se at innholdet viser at det har skjedd frivillige og likeverdige forhandlinger mellom partene, der de ulike landene har opptrådt noskå forskjellig. Island har reservert seg og takket nei til det meste, og Norge har takket ja, til det aller meste, selv om det konkrete innholdet kanskje er forholdvis "vagt" og forhioldvis lite forpliktende.
• Det kan se ut som at det gjennom årenes løp har skjedd en gradvis utvikling av EØS avtalen, fra å være en handelsavtale til at man nå forsøker å få dette til å bli noe mer av man forsøker å få EØS til å bli til en slags "politisk union" og "de fakto medlamskap med et annet navn".
• I 2018 så vedtok Stortinget at Norge skulle gå inn i et Energisamarbeid med Europa kalt ACER.

Så til over til det spørsmålet som bør være litt viktig for denne tråden: Medfører det riktigehet at 200.000 norske boliger må etterisoleres som følge av et EU direktiv og EØS avtalen? 

"Etterisolering av gamle hus" må vel komme så langt vekk fra den opprinnelige EØS avtalen som det er mulig å komme. 

Spørsmålet om avtalen fra 2018 inneholder forpliktelser som medfører at man må etterisolere husene. Da må man jo kikke litt nærmere inn på denne avtalen.

Hvis prinsippet er "like konkuransevilkår" så skal det vel godt gjøres at "krav om nullenergihus" og "elproduksjon med solcellepaneler" vil gi like konkurransevilkår mellom de norlige delene av Norge og Syd Spania, i mørketiden.

Sannsynligheten er nok stor for at man fortsatt kan gjennomføre "nasjonale tilpasninger", men jo mer de norske politikerne forhandler vekk, jo mindre blir det jo tilbake av det norske demokratiet. Siden Island har takket nei til det meste i tillegg 4 tidligere, så kan det jo være interessant å se hvordan Island har tilpasset seg ACER. (Har ikke kommet så langt.)

Ny informasjon som kan kastge et bedre lys over saken mottas med takk.

 

 

Endret 14. mai av arne22

[GP950mAh]

arne22 skrev (1 time siden):

Det ser ut som at den oprinnelige EØS avtalen fra 1992 slik som den ble vedtatt, i prinsipp var en handelsavtale der samarbeide rundt energi ikke står nevnt med et ord.

Energipolitikk var en del av den opprinnelige avtalen, som aldri har vært noen ren handelsavtale. Det har alltid vært et mer utvidet samarbeid på flere områder helt siden starten som senere er blitt utvidet.

arne22 skrev (1 time siden):

Spørsmålet om avtalen fra 2018 inneholder forpliktelser som medfører at man må etterisolere husene. Da må man jo kikke litt nærmere inn på denne avtalen.

Dte nye direktivet gjelder nye bygninger, så ingen trenger å etterisolere pga. det.

[arne22]

10 hours ago, GP950mAh said:

Energipolitikk var en del av den opprinnelige avtalen, som aldri har vært noen ren handelsavtale. Det har alltid vært et mer utvidet samarbeid på flere områder helt siden starten som senere er blitt utvidet.

Her kommer du med en udokumentert påstand som jeg mener er feil.

Jeg har forsøkt å sette meg litt inn i hvordan EØS avtalen har utviklet seg over tid. Min konklusjon er at man startet opp med en handelsavtale, som stille og rolig over tid utviklet seg til å bli noe helt annet.

Jeg ser at NOU 2012:2 skriver nesten ordrett det som også er min konklusjon:

Quote

Norges forhold til EU er i dag helt annerledes enn da EØS-avtalen ble undertegnet i mai 1992. EØS-avtalen har utviklet seg dynamisk, og har vist seg å bli mer omfattende enn de fleste så for seg for tjue år siden, foruten å dekke langt flere land.

 Og:

Quote

Utviklingen i Norges forhold til EU gjennom perioden 1992–2011 skyldes i all hovedsak at EU har endret seg. I dette tidsrommet har EU forandret seg fra å være et økonomisk samarbeid til å bli en langt bredere og dypere politisk union, som ved siden av handel og økonomi også omfatter blant annet felles valuta og pengepolitikk, justispolitikk, utenriks- og sikkerhetspolitikk og svært mye mer.

Og:

Quote

Dette har påvirket Norges forhold til EU. Hver større endring av EU har direkte eller indirekte ført til endringer i Norges forhold. Norge har stort sett fulgt etter, ofte noen skritt bak og litt løsere koblet opp, men likevel fulgt etter på det meste.

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2012-2/id669368/sec5

Det som står konkret om energipolitikk i artikkel 2 ble redigert inn i 2011.

Grunnen til at Norge har gjennomført diverse direktiver, det er jo ikke at dette har vært nødvendig ut i fra avtale, men at norske politikere har ønsket å "dilte eller", som det (nesten) står i NOU'en.

"EØS avtelen" er altså ikke den avtalen som ble vedtatt i 1992, men det innholdet som våre politikere nå legger til fortøpende som et resuktat av frivillige forhandlinger.

Det skulle være interessant å finne fram til den opprinnelige avtaletskten. Det er uklart om tillegg no 4 om energi ble opprettet som et "tomt rammeverk" i 1992 eller 1994.

Her er et eksempel på et EØS rådsvedtak fra 2001. Kan du legge fram eksempler på EØS rådsvedtak innenfor energiområdet som er eldre enn 2001, eller fra tiden rundt den opprinnelige EØS avtalen?

https://lovdata.no/static/NLX3/31999d0280.pdf

Hvike av disse EØS rådsvedtakene er datert i løpet av de 2-4 første årene av EØS avtalens løpetid? 

https://lovdata.no/dokument/NLX2/avtale/avt-1992-05-02-1-v4

Så vidt jeg kan se så har alle sammen blitt lagt til i ettertid, etter at den opprinnelige EØS avtalen ble inngått.

Når det gjelder om spørsmålet om EU de nye EU ditrektivene gjelder nye eller gamle bygninger så er det snakk om flere direktiver, hvor av minst ett stiller krav til både bye og gamle bygninger. Hadde det framme og skal forsøke å finne det igjen.

Endret 14. mai av arne22

[arne22]

Spørs om vi har det direktivet som stiller krav til energiytelsen til eksisterende bygninger her:

Quote

the application of minimum energy performance standards to existing buildings and existing building units, in accordance with Articles 3 and 9;

Fra artikkel 3:

Quote

Each Member State shall establish a national building renovation plan to ensure the renovation of the national stock of residential and non-residential buildings, both public and private, into a highly energy-efficient and decarbonised building stock by 2050, with the objective to transform existing buildings into zero-emission buildings.

Fra Artikkel 9, punkt 2:

Quote

By … [24 months from the date of entry into force of this Directive], each Member State shall establish a national trajectory for the progressive renovation of the residential building stock in line with the national roadmap and the 2030, 2040 and 2050 targets contained in the Member State’s national building renovation plan and with the aim of transforming the national building stock into a zero-emission building stock by 2050.

https://data.consilium.europa.eu/doc/document/PE-102-2023-INIT/en/pdf

EØS avtalen handlet vel opprinnelig om noe litt annet, eller det som tittelen sier: "Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde.", atså en avtale om økonomisk samarbeid.

Ut i fra de endringer som våre politikere etter hvert velger å legge inn i avtalen, så blir jo avtalen til noe litt annet, slik som det sto bekrevet allerede i NOU 2012:2, ut i fra det som var status den gangen, nå for 12 år siden. Utviklingen har vel ikke akkurat blitt reversert.

Endret 15. mai av arne22

[arne22]

Så har jeg funnet fram til noe av det opprinnelige som ble vedtatt i forbindelse med EØS avtalen. Jeg siterer St.Prp 100 (1991-92)

Fra punkt 1.3.9 om Energi:

Quote

EF har ingen felles energipolitikk, men det pågår en utvikling i retning av å integrere energisektoren i det indre marked. Denne utviklingen har ikke kommet så langt at energisektoren har hatt noen framtredende plass i EØS- forhandlingene. De energibestemmelser som inngår i avtalen virker i liten grad på norsk energipolitikk. Forvaltningen av norske energiressurser og hovedtrekkene i vår energipolitikk endres ikke som følge av EØS avtalen. 

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/ud/vedlegg/repub/innhold_kap1.pdf

Er da en påstand om at en felles energipolitikk inngikk iden opprinnelige EØS avtalen sant eller usant?

Endret 15. mai av arne22

[Morromann]

arne22 skrev (18 timer siden):

Som sagt man må bruke "juridisk metode" ikke bare referere til at "det finnes et tillegg".

Like relevant må det vel være å oppdage at "det finnes et tillegg", så må det vel også være å ta stilling til: "Hva er det egentlig som står i dette tillegget, og hvordan kom dette tillegget til?"

Jeg har undersøkt litt, og ettersom dette jo tar ganske mange arbeidstimer å gjennomføre, så har jeg ikke alle linkene for referanse for hånden, men den som ønsker det kan jo undersøke litt videre. Jeg noterer oppsummeligen, slik som jeg kan huske det og ut i fra hukommelsen:

Jeg noterer meg at følgende sekvens av hendelser ser ut til å ha skjedd:

• Det ser ut som at den oprinnelige EØS avtalen fra 1992 slik som den ble vedtatt, i prinsipp var en handelsavtale der samarbeide rundt energi ikke står nevnt med et ord.
• I 1994 så opprettet man et rammeverk for tillegg til avtalen som skulle gi mulighet for et mer omfattende samarbeid mellom landene, enn det som gikk direkte fram av den opprinnelige avtalen, basert på fortløpende forhandlinger. Dette rammeverket inneholdt også et tillegg om energi, men det ble stående tilnærmet "tomt" over en periode på nesten 20 år, da det begynte å få innhold, dog basert på vage formuleringer i 2011.
• Når man går inn og leser i de dokumentene som inngår i tillegget fra 2011 (husker jeg rett årstall?) så kan man se at innholdet viser at det har skjedd frivillige og likeverdige forhandlinger mellom partene, der de ulike landene har opptrådt noskå forskjellig. Island har reservert seg og takket nei til det meste, og Norge har takket ja, til det aller meste, selv om det konkrete innholdet kanskje er forholdvis "vagt" og forhioldvis lite forpliktende.
• Det kan se ut som at det gjennom årenes løp har skjedd en gradvis utvikling av EØS avtalen, fra å være en handelsavtale til at man nå forsøker å få dette til å bli noe mer av man forsøker å få EØS til å bli til en slags "politisk union" og "de fakto medlamskap med et annet navn".
• I 2018 så vedtok Stortinget at Norge skulle gå inn i et Energisamarbeid med Europa kalt ACER.

Så til over til det spørsmålet som bør være litt viktig for denne tråden: Medfører det riktigehet at 200.000 norske boliger må etterisoleres som følge av et EU direktiv og EØS avtalen? 

"Etterisolering av gamle hus" må vel komme så langt vekk fra den opprinnelige EØS avtalen som det er mulig å komme. 

Spørsmålet om avtalen fra 2018 inneholder forpliktelser som medfører at man må etterisolere husene. Da må man jo kikke litt nærmere inn på denne avtalen.

Hvis prinsippet er "like konkuransevilkår" så skal det vel godt gjøres at "krav om nullenergihus" og "elproduksjon med solcellepaneler" vil gi like konkurransevilkår mellom de norlige delene av Norge og Syd Spania, i mørketiden.

Sannsynligheten er nok stor for at man fortsatt kan gjennomføre "nasjonale tilpasninger", men jo mer de norske politikerne forhandler vekk, jo mindre blir det jo tilbake av det norske demokratiet. Siden Island har takket nei til det meste i tillegg 4 tidligere, så kan det jo være interessant å se hvordan Island har tilpasset seg ACER. (Har ikke kommet så langt.)

Ny informasjon som kan kastge et bedre lys over saken mottas med takk.

 

 

 

Ja, man kan jo virkelig lure på hva etterisolering av hus har med en HANDELSAVTALE å gjøre. Men så er det ganske mye Norge via EØS har implementert som norsk lov som overhodet ikke har med handel å gjøre. Stikkordet er vel "tjenester". Ellers er det noe i det du sier med at EØS ligner mer og mer på en "union light"; etablert gjennom saktekokende frosk-prinsippet.

Husker jo at Aasland har sagt noe om "det er viktig at Norge bidrar med at EU når sine mål". Virkelig? Hvorfor det når vi ikke er EU-medlem? Er EØS relevant der? Og hva har dette med HANDEL å gjøre? Er EØS en handelsavtale eller noe mer. Husker det dystopiske og drakoniske Datalagringsdirektivet de med EØS i hånd ønsket å påtvinge folket men som EUs egen domstol prisverdig dømte ulovlig. Men hva har spionasje på befolkningen med handel å gjøre?

Men så er Norge styrt av veldig EU-vennlige politikere som nok på frivillig initiativ ønsker å tilpasse seg EU maksimalt med eller uten begrunnelse i EØS; jeg mener når vi snakker om her i tråden at Norge ikke må ta til seg noe direktiv om etterisolering men heller på frivillig initiativ ønsker å lage sin egen versjon av dette direktivet. Akkurat som med DLD; politikere i Norge, spesielt i AP og Høyre elsker overvåkning og spionasje på befolkningen og har vedtatt lover på egen hånd som langt overgår DLD.

[trikola]

Morromann skrev (31 minutter siden):

Ja, man kan jo virkelig lure på hva etterisolering av hus har med en HANDELSAVTALE å gjøre

https://lovdata.no/dokument/NLX2/avtale/avt-1992-05-02-1-p31 - får ikke til å linke direkte til artikkelen

Hva avtalen omfatter utover de 4 friheter - "Artikkel 14.Energiprogrammer og miljøtilknyttet energivirksomhet", punkt 5, fra 1996.

Sitat

b.	396D0737: Rådsvedtak 96/737/EF av 16. desember 1996 om et flerårig program for å fremme energieffektivitet i Fellesskapet (SAVE II-programmet) (EFT nr. L 335 av 24.12.1996, s. 50).

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stprp-nr-52-1996-97-/id201336/sec7

 

Endret 15. mai av trikola