Gå til innhold

Over 200k nordmenn må belage seg på å etterisolere husene når de nye EU-direktiver blir gyldige.


Anbefalte innlegg

Hvilke tiltak kan gjøres?

prøver å komme med litt fakta informasjon da mye her er basert på føleri, anti EU og ikke fakta. Hentet fra: https://www.dinboligbistand.no/aktuelt/redd-for-at-de-nye-boligkravene-skal-koste-deg-dyrt

  • Etterisolering av vegger
  • Ny kledning
  • Installasjon av varmepumpe
  • Utbytting av vinduer og dører
  • Installasjon av balansert ventilasjon med varmegjenvinning
  • Montering av solcellepaneler på tak

Har man et hus fra 70-tallet så skal det mye til for å få det utslippsfritt til 2050, da er det å rive og bygge nytt. Det å løfte det opp en energiklasse eller to til minimum E og D innen 2033 ser da ut til å være overkommelig.

Hytter som er brukt mindre enn fire måneder i året er untatt.

bygg der det teknisk eller økonomisk er vanskelig å gjennomføre energieffektivisering er unntatt . Tenker mange kommer til å få unntak fra disse reglene. De er mest aktuelle for boliger nedover kontinentet som knapt er isolert.

https://www.huseierne.no/nyheter/enighet-om-epbd---vi-trenger-stotteordninger/

 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Eksemplet til huseiene er nokså absurd. De snakker om å ta et hus som ikke har blitt oppgradert gjennom vedlikehold siden 1960 til TEK17 standard.

1: Et hus har vedlikeholdsbehov. Vinduer har forventet levetid på 20-30 år. Hvis du har vinduer fra 1960 er det et mirakel, og de burde vært byttet uansett. 

 

2: Målet er energiklasse D. Hvis huset har 10 cm isolasjon i veggene, vindu med u verdi bedre enn 1,4, etterisolert loft og moderne dører er du i boks med en luft-luft varmepumpe. Det BØR du ha oppnådd uansett dersom du har tatt vare på huset ditt. 

 

Det er ingen vits å måtte bruke masse skattepenger på å betale for at folk skal vedlikeholde huset sitt. Spesielt siden de som eier boligen vil få en verdiøkning påspandert av alle som betaler skatt.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
OJ Doe skrev (2 minutter siden):

Eksemplet til huseiene er nokså absurd. De snakker om å ta et hus som ikke har blitt oppgradert gjennom vedlikehold siden 1960 til TEK17 standard.

1: Et hus har vedlikeholdsbehov. Vinduer har forventet levetid på 20-30 år. Hvis du har vinduer fra 1960 er det et mirakel, og de burde vært byttet uansett. 

 

2: Målet er energiklasse D. Hvis huset har 10 cm isolasjon i veggene, vindu med u verdi bedre enn 1,4, etterisolert loft og moderne dører er du i boks med en luft-luft varmepumpe. Det BØR du ha oppnådd uansett dersom du har tatt vare på huset ditt. 

 

Det er ingen vits å måtte bruke masse skattepenger på å betale for at folk skal vedlikeholde huset sitt. Spesielt siden de som eier boligen vil få en verdiøkning påspandert av alle som betaler skatt.

Det er vel en skatteøkning som er målet her?  ☹️

Endret av Maskinfører
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
kremt skrev (5 timer siden):

 

Ja jøss, investering på 1.5 mill for å spare 5 til 10 tusen i året høres jo ut som en kjempegod idè. 

De færreste vil få så store investeringsbehov. Og gevinsten med lavere strømregninger og reduserte klimautslipp vil komme alle til gode.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
1 hour ago, OJ Doe said:

 

2: Målet er energiklasse D. Hvis huset har 10 cm isolasjon i veggene, vindu med u verdi bedre enn 1,4, etterisolert loft og moderne dører er du i boks med en luft-luft varmepumpe. Det BØR du ha oppnådd uansett dersom du har tatt vare på huset ditt. 

Men da kommer spørsmålet om hvilket dokumentasjonskrav som vil følge med. Her det akseptabelt at dette er noe man ha gjort selv eller vil det bli krav om at det skal være gjort av"fagfolk"? Stooor innvirkning på hva det vil ende opp med å koste 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
GP950mAh skrev (52 minutter siden):

De færreste vil få så store investeringsbehov. Og gevinsten med lavere strømregninger og reduserte klimautslipp vil komme alle til gode.

Kjenner flere som har gjort dette og strømregningene er like store  som før det virker ut som om strømregningene er følger antall personer som bor i boligen en mann som vil spare strøm (kan sitte og fryse) kona hans vil ha det godt og varmt 

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Maskinfører skrev (2 minutter siden):

Kjenner flere som har gjort dette og strømregningene er like store  som før det virker ut som om strømregningene er følger antall personer som bor i boligen en mann som vil spare strøm (kan sitte og fryse) kona hans vil ha det godt og varmt 

De kommer bedre ut likevel, uten tiltakene ville de fått en økning.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
GP950mAh skrev (1 time siden):

De færreste vil få så store investeringsbehov. Og gevinsten med lavere strømregninger og reduserte klimautslipp vil komme alle til gode.

Vi hadde lave strømregninger før politikerne ga markedet kontrollen med strømprisene. Og å redusere klimautslipp marginalt i et lite land som Norge som allerede er best i klassen uansett har ingenting å si for noe som helst (selv om man kjøper alle påstandene om hvor livsfarlig co2 er, som heller ikke er gitt).

 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Aiven skrev (4 minutter siden):

Vi hadde lave strømregninger før politikerne ga markedet kontrollen med strømprisene. Og å redusere klimautslipp marginalt i et lite land som Norge som allerede er best i klassen uansett har ingenting å si for noe som helst (selv om man kjøper alle påstandene om hvor livsfarlig co2 er, som heller ikke er gitt).

Vi hadde lave strømpriser frem til Russland startet krigen i Ukraina og stansen i gassimporten økte strømprisene. Markedspris er langt bedre og mer bærekraftig enn at politikerne skal sette strømprisen kunstig lavt som vil gi økt forbruk og behov for rasjonering all den tid Norge ikke er selvforsynt til enhver tid med strøm.

Norge er langt fra best i klassen når det gjelder å få ned utslippene. Vi har kuttet utslippene, men er fortsatt langt fra å nå målet i Paris-avtalen som vi har forpliktet oss til, så ytterligere kutt er helt nødvendige.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
GP950mAh skrev (10 minutter siden):

Vi hadde lave strømpriser frem til Russland startet krigen i Ukraina og stansen i gassimporten økte strømprisene. Markedspris er langt bedre og mer bærekraftig enn at politikerne skal sette strømprisen kunstig lavt som vil gi økt forbruk og behov for rasjonering all den tid Norge ikke er selvforsynt til enhver tid med strøm.

Norge er selvforsynt med strøm 9/10 normalår, så dette er bare vås fra din side som vanlig.

GP950mAh skrev (10 minutter siden):

Norge er langt fra best i klassen når det gjelder å få ned utslippene. Vi har kuttet utslippene, men er fortsatt langt fra å nå målet i Paris-avtalen som vi har forpliktet oss til, så ytterligere kutt er helt nødvendige.


Nei vi er ikke best i klassen med å få ned utslippene, fordi vi allerede hadde rekordlave utslipp på grunn av vannkrafta. Men målsettingen var at alle skulle få ned utslippene med like mange % fra gjeldende situasjon, uten å se på hvor mye man slapp ut per innbygger fra før. Derfor kan Polen slå seg på brystet om de legger ned et par kullkraftverk, mens vi i Norge må innføre rådyre og tåpelige tiltak, som elektrifiseringen av oljeplattformene.

Det er mye dyrere og vanskeligere å kutte utslipp, dersom man allerede har lave utslipp, slik Norge har. Dette tar ikke EU hensyn til, men casher gladelig inn bøtene fordi Norge ikke klarer å redusere utslippene like mange % som andre land. 


Symbolpolitikken lenge leve.

Endret av Aiven
  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Aiven skrev (4 minutter siden):

Vi hadde lave strømregninger før politikerne ga markedet kontrollen med strømprisene. Og å redusere klimautslipp marginalt i et lite land som Norge som allerede er best i klassen uansett har ingenting å si for noe som helst (selv om man kjøper alle påstandene om hvor livsfarlig co2 er, som heller ikke er gitt).

 

Uheldige resultater av for mye CO2, er godt dokumentert. Men dette er uansett utenfor trådens tema.

Uansett: Jeg er helt enig med deg i at Norges strømforbruk IKKE er et problem.

Vi har i lengre tid levd på ~100% fornybar energi! Tilnærmet all strøm kommer fra vannkraft, vindkraft og solkraft. Først og fremst vannkraft. 

Resten av Europa har litt annerledes topografi, samt en del andre forutsetninger, som gjør at mye energi har vært forurensende (kullkraft, gasskraft).

Selv om vi lever i en global verden, og bla bla bla, så er det IKKE vår jobb å forsyne hele Europa med grønn energi!

Det er ikke fair at nordmenn skal belastes med høye strømpriser, slik at vi kan øke vår eksport til utlandet. 

Ja – jeg innser at norsk energieksport kan utkonkurrere litt forurensende kraft. Så miljøet tjener litt. Men vi nordmenn taper mye. Svært mye! 

Husholdninger har p.t. begrenset tap via strømstøtten. Men den gjelder ikke fritidsbolig. Og den gjelder ikke bedrifter - kun private husholdninger. Det betyr at mange bedrifter har fått betimelig tyngre leve-vilkår. Som går utover arbeidsgiver, hvilket igjen påvirker oss alle. 

 

Dersom vi kun solgte overskuddsenergi til Europa, i stedet for at all tilgjengelig energi handles på samme marked, hadde mye vært gjort! 

Vi kunne distribuert strømmen til ~25 øre pr kWh internt, og solgt resten til Europa for whatever Nordpool ønsker seg. 

Ulempen med nevnte forslag, er at Europa må finne andre strategier for å skaffe seg nok energi. Å kjøpe "uendelig" med norsk grønn energi, blir med ett vanskelig. 

Kanskje det burde få konsekvenser for Tyskland å stenge ned atomkraftverk, uten å ha alternative energikilder klare i bakhånd? Eller skal det virkelig gå ut over oss nordmenn? Er det rettferdig?!

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
28 minutes ago, Aiven said:

Vi hadde lave strømregninger før politikerne ga markedet kontrollen med strømprisene. Og å redusere klimautslipp marginalt i et lite land som Norge som allerede er best i klassen uansett har ingenting å si for noe som helst (selv om man kjøper alle påstandene om hvor livsfarlig co2 er, som heller ikke er gitt).

 

Vi fikk lavere strømregning når politikerne ga markedet kontrollen (i 1993).

 

Endret av Smule8o
  • Liker 2
Lenke til kommentar
14 minutes ago, GP950mAh said:

 

Norge er langt fra best i klassen når det gjelder å få ned utslippene. Vi har kuttet utslippene, men er fortsatt langt fra å nå målet i Paris-avtalen som vi har forpliktet oss til, så ytterligere kutt er helt nødvendige.

Hva tror du kommer til å skje når man i 2029 innser at det ikke går? Kjøpe"kvoter" fra banditt-stater eller gir vi f? Og hva skjer om vi gir f?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Aiven skrev (7 minutter siden):

Norge er selvforsynt med strøm 9/10 normalår, så dette er bare vås fra din side som vanlig.

Strømforbruk og produksjon varierer fra time til time og fra region til region. Det er enkelte regioner som produserer mer enn de trenger, mens andre er helt avhengige av at vi importerer via utenaldnskablene for å unngå strømmangel og rasjonering. Norge er aldri fullstendig selvforsynt til enhver tid og har ikke vært det siden 50-tallet, det var derfor vi bygde utenlandskablene til våre naboland Sverige og Danmark.

Før du kaller andres innlegg vås er det lurt å skaffe seg slik kunnskap om hvordan ting henger sammen.

Aiven skrev (10 minutter siden):

Nei vi er ikke best i klassen med å få ned utslippene, fordi vi allerede hadde rekordlave utslipp på grunn av vannkrafta. Men målsettingen var at alle skulle få ned utslippene med like mange % fra gjeldende situasjon, uten å se på hvor mye man slapp ut per innbygger fra før. Derfor kan Polen slå seg på brystet om de legger ned et par kullkraftverk, mens vi i Norge må innføre rådyre og tåpelige tiltak, som elektrifiseringen av oljeplattformene.

Nei, utslippene er ikke rekordlave. Norske utslipp er fortsatt høyere enn nivået i 1990 som brukes som utgangspunkt for målene for klimakutt. Verken Norge eller noen andre land har gjort nok, og alle land må kutte enda mer for å nå målene i Paris-avtalen.

Aiven skrev (18 minutter siden):

Det er mye dyrere og vanskeligere å kutte utslipp, dersom man allerede har lave utslipp, slik Norge har. Dette tar ikke EU hensyn til, men casher gladelig inn bøtene fordi Norge ikke klarer å redusere utslippene like mange % som andre land. 

At vi ikke kutter like mye som andre land er våre politkeres valg, det nytter ikke å skylde på EU for våre folkevalgtes handlingslammelse.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Smule8o skrev (9 minutter siden):

Hva tror du kommer til å skje når man i 2029 innser at det ikke går? Kjøpe"kvoter" fra banditt-stater eller gir vi f? Og hva skjer om vi gir f?

Ikke stort. Hvis klimaprofetene har rett, går verden til helvete i ei håndveske uansett fordi de største landa ikke bryr seg (evt. ikke tror på klimaprofetene). Dersom Norge får ned sine utslipp i tråd med målene, så kan man vel utsette temperaturøkningen med en halvtime globalt sett, eller noe sånt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Aiven skrev (Akkurat nå):

Ikke stort. Hvis klimaprofetene har rett, går verden til helvete i ei håndveske uansett fordi de største landa ikke bryr seg (evt. ikke tror på klimaprofetene). Dersom Norge får ned sine utslipp i tråd med målene, så kan man vel utsette temperaturøkningen med en halvtime globalt sett, eller noe sånt.

Alle land i verden deltar i den pågående dugnaden for å få ned utslippene, ikke bare Norge. Alle land har forpliktet seg til å kutte sine utslipp og EU, Kina og flere av de store landene og regionene har mål om å bli klimanøytrale.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
14 minutes ago, GP950mAh said:

Alle land i verden deltar i den pågående dugnaden for å få ned utslippene, ikke bare Norge. Alle land har forpliktet seg til å kutte sine utslipp og EU, Kina og flere av de store landene og regionene har mål om å bli klimanøytrale.

Og det går da så det griner 💩

IMG_6040.jpeg

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
sesar skrev (3 timer siden):

Hvilke tiltak kan gjøres?

prøver å komme med litt fakta informasjon da mye her er basert på føleri, anti EU og ikke fakta. Hentet fra: https://www.dinboligbistand.no/aktuelt/redd-for-at-de-nye-boligkravene-skal-koste-deg-dyrt

  • Etterisolering av vegger
  • Ny kledning
  • Installasjon av varmepumpe
  • Utbytting av vinduer og dører
  • Installasjon av balansert ventilasjon med varmegjenvinning
  • Montering av solcellepaneler på tak

Har man et hus fra 70-tallet så skal det mye til for å få det utslippsfritt til 2050, da er det å rive og bygge nytt. Det å løfte det opp en energiklasse eller to til minimum E og D innen 2033 ser da ut til å være overkommelig.

Hytter som er brukt mindre enn fire måneder i året er untatt.

bygg der det teknisk eller økonomisk er vanskelig å gjennomføre energieffektivisering er unntatt . Tenker mange kommer til å få unntak fra disse reglene. De er mest aktuelle for boliger nedover kontinentet som knapt er isolert.

https://www.huseierne.no/nyheter/enighet-om-epbd---vi-trenger-stotteordninger/

 

Masseproduserte løsverksboliger fra 1960-1980 perioden var gjort så billig som mulig, slik at tynn isolering, oljeoppvarming (senere erstattet med strømoppvarming) og enkel konstruksjon som hvilt ovenpå en "blokk" av sement - kjeller eller sokkeletasje - (samme sak, eneste forskjell var bakkeklaring) var normen, disse kalles "ferdighus/kataloghus" som standardiseres så meget, at forskjellige modeller var tilbudt i tråd med ønskerens preferanser og finansielle evne. De var ment å være billig og enkelt, spesielt for småfamilier som ikke hadde mer enn ett-to barn, som valgt slike løsninger for å eie både bolig og eiendom. De var ikke ment for å vare fram til 2050, i disse mer kostbare eksemplene har større overlevelsesevne i sammenligning. 

Så det er sannsynlig at flere titusener boligbygninger vil bli revet i 2030-2050 perioden fremfor å utbedres, ikke minst når familier flyttes ut ved at barn bli voksne og skaffe seg familier eller søke nye horisonter lengst vekk. Disse boligene er allikevel fra et arkitekturisk perspektiv mer estetisk tiltalt fordi selv om de var standardiserte bygninger, finnes det individuelle forskjell fra hus til hus, og dermed har mer enn noe annet lagt sitt preg på boligbyene over hele Norge hvor tusener på tusener av søkte og tradisjonelle, flate skråtak dominere landskapet. Dessverre hadde disse blitt erstattet med vederstyggheter kalt modulære bygninger der et hus rett og slett settes sammen som "moduler" - det gjør dem brutalfunksjonalistisk med flat tak, rette kanter etc. Dette skyldes skjerpede krav omkring boligbygning som ikke tidlig hadde eksistert. 

Da innbar det at mange vil fatte interesse for slike bolighus i fremtiden, men da må disse utbedres, og her hviler spørsmålet på om det er billigere å gjennomføre energieffektiviserte tiltak enn å rive og bygge nytt. OBOS for tiden er i full gang med et prosjekt for å se om de kan forenkle og økonomisere et slikt utbedringsarbeid ikke bare på vegne av boligeiere, men også boligkjøperne, eiendomsmeglere og myndigheter som ifølge EU-direktiver må ta regningen i siste instans. 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...