Jobb og angst

[Leso]

Hei!

Jeg er ei jente på 28 år som virkelig ønsker og prøver å finne meg en jobb jeg kan trives med og å stå i de neste årene. Problemet er at jeg har sosial angst, dårlig selvtillit og er generelt veldig engstelig. Jeg går til to forskjellige behandlinger/psykolog hver uke, så jeg prøver virkelig å få hjelp. Her ønsker jeg mest å høre om noen er eller har vært i samme situasjon, for jeg føler ganske ofte jeg er den eneste.

Jeg har prøvd de fleste yrker. Jeg er egentlig utdannet frisør, men den sosiale frykten gjorde at jeg gråt før jobb og det holdt jeg ikke ut mer enn 3 år. Etter det har jeg jobbet i klesbutikk, matbutikk og skal nå prøve meg i møbelbutikk. Men jeg klarer ikke å glede meg overhode over at jeg har fått en bra jobb til å være meg, for jeg er livredd og vet det er mye fokus på salg, noe jeg tenker jeg ikke er god på i det hele tatt.

Så mitt spørsmål, hvis noen i det hele tatt orket å lese, er det noen andre som er redd for å gå på jobb? Føler på en slags prestasjonsangst selv om man har jobbet der i et helt år? Jeg føler jeg aldri strekker til og aner ikke hvilken jobb, om jeg så må ta en utdanning, som kan passe for meg. Jeg ønsker bare en jobb jeg kan glede meg litt til men som ikke tar en hel uke å grue seg til.

Tusen takk for eventuelle svar. 

[Gjest 84c35...f81]

16 hours ago, Leso said:

Hei!

Jeg er ei jente på 28 år som virkelig ønsker og prøver å finne meg en jobb jeg kan trives med og å stå i de neste årene. Problemet er at jeg har sosial angst, dårlig selvtillit og er generelt veldig engstelig. Jeg går til to forskjellige behandlinger/psykolog hver uke, så jeg prøver virkelig å få hjelp. Her ønsker jeg mest å høre om noen er eller har vært i samme situasjon, for jeg føler ganske ofte jeg er den eneste.

Jeg har prøvd de fleste yrker. Jeg er egentlig utdannet frisør, men den sosiale frykten gjorde at jeg gråt før jobb og det holdt jeg ikke ut mer enn 3 år. Etter det har jeg jobbet i klesbutikk, matbutikk og skal nå prøve meg i møbelbutikk. Men jeg klarer ikke å glede meg overhode over at jeg har fått en bra jobb til å være meg, for jeg er livredd og vet det er mye fokus på salg, noe jeg tenker jeg ikke er god på i det hele tatt.

Så mitt spørsmål, hvis noen i det hele tatt orket å lese, er det noen andre som er redd for å gå på jobb? Føler på en slags prestasjonsangst selv om man har jobbet der i et helt år? Jeg føler jeg aldri strekker til og aner ikke hvilken jobb, om jeg så må ta en utdanning, som kan passe for meg. Jeg ønsker bare en jobb jeg kan glede meg litt til men som ikke tar en hel uke å grue seg til.

Tusen takk for eventuelle svar. 

Hei,

Jeg har tidligere vært i akkurat din situasjon og dette gjorde at jeg unngikk både folk og situasjoner hvor jeg måtte ha mye med folk å gjøre. Dette gjorde det utfordrende å holde på jobber. Medisinen min ble at jeg omsider fant en jobb i en produksjonsbedrift hvor hver produksjonsmedarbeider hadde ansvaret for en maskinpark. Over tid etter hvert som jeg mestret oppgavene mine, og fikk feedback fra kollegaer og ledere, så fikk jeg mere selvtillit. Jeg tok etterhvert noen steg oppover i gradene med nytt og større ansvarsområde. Dette gjorde at jeg måtte forholde meg til ledere som var nærmere toppen og dette gjorde at jeg kjente litt på at angsten kunne komme snikende, men etter hvert som jeg har fått mere erfaring har denne følelsen vært helt fraværende. Og ikke minst en helt ny tenkemåte.

Jeg tror at noe av problemet som jeg var i, og som du er i, er at vi har lett for å tenke i substantiver i stedenfor i verb. "Jeg er dum". "Jeg er treig". Når man tenker i substantiver så fjerner man mulighetene for å endre seg fordi "jeg er sånn". Jeg tenker ikke på hva jeg er lenger, jeg tenker på hva jeg gjør. "Jeg er dum" blir til "jeg har brukt lite tid på dette og mangler ferdighetene akkurat nå, men jeg kan bruke mere tid til å få ferdigheter innenfor dette". "Jeg er treig" blir til "Når ting er nytt for meg må jeg bruke tid for å finne ting jeg allerede kjenner til som jeg kan relatere dette nye til".

I tillegg så er det slik at måten man forholder seg til stress på bestemmer også hvordan kroppen reagerer til stress. Om du ser det som veldig negativt at du blir stresset for noe så vil du også grue deg til å komme i stiuasjoner hvor du kan bli stresset. I tillegg så blir du stresset av å kjenne på at du blir stresset. De senere årene tenker jeg at "yes, nå har kroppen satt i gang prosessen med å øke energinivået og fokuset mitt som gir meg store fordeler nå når jeg skal prestere"! Dette gjør at jeg blir sjeldnere stresset, og stress er ikke lenger et negativt-ladd ord for meg slik som det var før.

Det finnes ingen quick-fiks på problemet ditt, men arbeidslivet + å jobbe med å endre tenkemåter er medisinen på lang sikt. Om møbelbutikk jobben ikke fungerer så ville jeg sett etter jobber i produksjonsbedrifter, eventuelt bedrifter hvor du kan jobbe på lageret for å plukke varer. Da har du færre personer å forholde deg til og du kan konsentrere deg på å mestre arbeidsoppgavene du får slik at du bygger selvtillit.

Anonymous poster hash: 84c35...f81

[Sjørøver]

Det er jo ganske tydelig at du ikke bør jobbe i butikk. Skaff deg jobb på kontor eller noe i den duren. 

[Leso]

Det var veldig hyggelig å få svar så tusen takk for det

[Gjest c818f...de1]

Fortsett behandlingen, det vil hjelpe deg mye. Før kunne jeg ikke gå på butikk uten nesten å få et sammenbrudd, svetta rant. Jobbet som produksjonsmedarbeider i mange år og det var den beste jobben, jobbet alene med litt kunder innimellom, men dessverre dårlig betalt. Nå jobber jeg i kontor og føler angsten kommer tilbake mtp å passe inn sosialt, ha presentasjoner, reise på konferanser osv... gruer meg til jobb nesten hver dag. Så alene er du ikke, det er nok mange som føler det slik.

Anonymous poster hash: c818f...de1