Husker traume fra barndommen som satte seg i halsen og har gjort meg stum.

[Gjest ba4c9...cd7]

Jeg husker så godt en episode da jeg var ca.1-2 år. Kan hende jeg er 3, men er usikker. 

Jeg står og gråter midt på gulvet i et rom og er helt ute av meg. Det gjør så vondt emosjonelt i halsen at jeg hikster når jeg gråter. Er så lei meg og klarer ikke roe meg ned. 

Jeg husker en voksenperson som går inn og ut av det rommet jeg står i og virker sint eller irritert. Denne personen sier noe til meg hver gang hen kommer inn i rommet på en sint/irritert måte. Jeg står der og er helt ute av meg og gråter og hikster. 

Dette var noe veldig traumatiserende følelser som satte seg i halsen min så jeg ble et stille barn. Jeg ville ikke prate og sa minst mulig. Klarte aldri utrykke meg muntlig. Har jeg en blokkering? 

Det skjer iblant at jeg får anfall i halsen og hikster og puster veldig. Det skjer når det blir for mye for meg emosjonelt. Da kan jeg ikke kontrollere pusten og klarer ikke puste normalt. 

Har jeg et traume eller en blokkering i halsen? Sliter med det i voksen alder også. At jeg er så stille. 

Anonymous poster hash: ba4c9...cd7

[Gjest 1e06a...5f7]

A være stille trenger ikke bety noe annet enn at det er personligheten din, som ikke er uvanlig. Men basert på det du skriver hadde du hatt utbytte av å snakke med en profesjonell om dette. 

Anonymous poster hash: 1e06a...5f7

[Gjest ba4c9...cd7]

Gjest 1e06a...5f7 skrev (4 minutter siden):

A være stille trenger ikke bety noe annet enn at det er personligheten din, som ikke er uvanlig. Men basert på det du skriver hadde du hatt utbytte av å snakke med en profesjonell om dette. 

Anonymous poster hash: 1e06a...5f7

Begynte ikke i barnehagen før jeg var 3 år, men alle i barnehagen og i grunnskolen og på VGs reagerte på at jeg var så stille og innslutta. Husker jeg hadde det så vondt inni meg. 

Også i voksenlivet slet jeg veldig. 

Anonymous poster hash: ba4c9...cd7

[torbjornen]

Det finst ein del artiklar om det som på fint heiter selektiv mutisme:

https://www.nrk.no/sorlandet/marte-klarte-ikke-a-snakke-med-andre-enn-familien-og-noen-fa-venner-1.16370598

https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/matte-bli-voksen-for-hun-skjonte-hvorfor-hun-ble-stum-1.13320964

Kan det vere noko slikt som plagar deg?

Endret 4. september 2023 av torbjornen

[Gjest ba4c9...cd7]

torbjornen skrev (1 time siden):

Det finst ein del artiklar om det som på fint heiter selektiv mutisme:

https://www.nrk.no/sorlandet/marte-klarte-ikke-a-snakke-med-andre-enn-familien-og-noen-fa-venner-1.16370598

https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/matte-bli-voksen-for-hun-skjonte-hvorfor-hun-ble-stum-1.13320964

Kan det vere noko slikt som plagar deg?

Ja, det kan godt hende. Føler meg veldig selektiv i forhold til hvem jeg prater med. 

Anonymous poster hash: ba4c9...cd7

[logaritmemannen]

Gå til en terapeut som kan TRE, Trauma Release Exercises, 5-10 ganger og se om du merker forskjell: Lær TRE, Trauma Release Exercises @oppmerksombevegelse.

[Krøvel Vellevoll]

Gjest ba4c9...cd7 skrev (På 4.9.2023 den 22.01):

Jeg husker så godt en episode da jeg var ca.1-2 år. Kan hende jeg er 3, men er usikker. 

Jeg står og gråter midt på gulvet i et rom og er helt ute av meg. Det gjør så vondt emosjonelt i halsen at jeg hikster når jeg gråter. Er så lei meg og klarer ikke roe meg ned. 

Jeg husker en voksenperson som går inn og ut av det rommet jeg står i og virker sint eller irritert. Denne personen sier noe til meg hver gang hen kommer inn i rommet på en sint/irritert måte. Jeg står der og er helt ute av meg og gråter og hikster. 

Dette var noe veldig traumatiserende følelser som satte seg i halsen min så jeg ble et stille barn. Jeg ville ikke prate og sa minst mulig. Klarte aldri utrykke meg muntlig. Har jeg en blokkering? 

Det skjer iblant at jeg får anfall i halsen og hikster og puster veldig. Det skjer når det blir for mye for meg emosjonelt. Da kan jeg ikke kontrollere pusten og klarer ikke puste normalt. 

Har jeg et traume eller en blokkering i halsen? Sliter med det i voksen alder også. At jeg er så stille. 

Anonymous poster hash: ba4c9...cd7

Er dette kun knyttet til dette ene minnet, eller er det flere? Vil du si du husker mye fra barndommen? 

Skulle du ønske du ikke var stille? Skjer det regelmessig at du har noe å si, men ikke får det til?

[Gjest ba4c9...cd7]

Krøvel Vellevoll skrev (11 timer siden):

Er dette kun knyttet til dette ene minnet, eller er det flere? Vil du si du husker mye fra barndommen? 

Skulle du ønske du ikke var stille? Skjer det regelmessig at du har noe å si, men ikke får det til?

Jeg husker mye fra barndommen, men det er nok mye jeg ikke husker også. Akkurat dette minnet er det jeg husker best. Det gjør veldig vondt og tenke på. 

Jeg hadde veldig dårlig selvbilde da jeg vokste opp og følte meg verdiløs. Var alltid stille og klarte ikke å prate. I tenårene ønsket jeg at jeg kunne være stum. 

Lærere på ungdomsskolen var bekymret for at jeg var så altfor stikke og lurte på om jeg hadde det bra hjemme. Jeg var så dypt deprimert da jeg gikk på ungdomsskolen og hadde så mye angst. Slet med det samme gjennom VGs og voksenlivet... 

Skulle ønske jeg kunne fungere normalt, ja, jeg sliter veldig med å prate. 

Anonymous poster hash: ba4c9...cd7

[Krøvel Vellevoll]

Gjest ba4c9...cd7 skrev (41 minutter siden):

Jeg husker mye fra barndommen, men det er nok mye jeg ikke husker også. Akkurat dette minnet er det jeg husker best. Det gjør veldig vondt og tenke på. 

Jeg hadde veldig dårlig selvbilde da jeg vokste opp og følte meg verdiløs. Var alltid stille og klarte ikke å prate. I tenårene ønsket jeg at jeg kunne være stum. 

Lærere på ungdomsskolen var bekymret for at jeg var så altfor stikke og lurte på om jeg hadde det bra hjemme. Jeg var så dypt deprimert da jeg gikk på ungdomsskolen og hadde så mye angst. Slet med det samme gjennom VGs og voksenlivet... 

Skulle ønske jeg kunne fungere normalt, ja, jeg sliter veldig med å prate. 

Anonymous poster hash: ba4c9...cd7

Det at minnet gjør vondt å tenke på sier meg at underbevisstheten din enda ikke har kommet over dette. Vet du nøyaktig hva som skjedde i denne situasjonen? Du beskriver det kun som at du var veldig lei deg, og at denne voksenpersonen var sint, men ikke hvorfor. 

Spørsmålet er om dette dårlige selvbildet kommer av spesifikke ting som hendte med deg, eller om du genetisk har hatt en sårbarhet overfor andre mennesker. For eksempel har jeg hatt en veldig bra oppvekst, men jeg var veldig var på andre mennesker og hva de tenkte om meg i barndommen, og flaue situasjoner i sammenheng med andre mennesker traff meg veldig hardt. 

Ofte lider vi i nåtiden fordi hjernen vår ikke klarer å gi slipp på det som var og se fremover. Den identifiserer oss med tidligere hendelser, og dette kan gi oss skyld, skam og andre negative følelser. Man kan se for seg at om du glemte alt som har skjedd med deg fra du ble født til nå, ville du måttet lære å leve igjen og blitt en annen person, kanskje uten dette problemet. 

Kan hende du har jobbet masse med dette, men jeg må spørre: har du prøvd å nøste opp i fortiden med en terapaut eller annen lignende person? 

Har du noen gang fått medisiner for dette?