Hvordan slutte å være redd for "å falle tilbake" når man har en god periode?

[Gjest 89728...f13]

Ok, dette høres latterlig ut men tror de som sliter med depresjon og andre psykiske plager kan relatere. Jeg trenger litt råd rundt hvordan jeg kan mestre dette. 

Kort fortalt om mitt liv: slitt med depresjon hele livet, gått mye i terapi og prøvd ulike terapimetoder. For et par år siden ga jeg rett og slett opp, har kjørt meg selv fullstendig i grøfta psykisk og så virkelig ikke noen utvei på et tidspunkt. De siste månedene har jeg jobbet veldig hardt psykisk og ting begynner å komme seg litt, og jeg er inne i et godt mindset som ser ut til å ha holdt seg stabilt nå i en kort periode. Jeg gjør bra ting for meg selv og jeg føler meg bra som gjør noe godt for meg selv. Men, jeg merker at frykten for å falle tilbake gnager meg, mest fordi jeg alltid har falt tilbake til gamle mønstre tidligere. Jeg vil så gjerne klare dette og få det til, være glad, men det å være glad og fornøyd skremmer meg. 

Det burde jo ikke være slik, men etter mange år som deprimert er det rart å føle seg livsglad. Om det gir mening? Det føles ukomfortabelt og rart. Jeg som knapt aldri har dødsangst eller er redd for at noe skal skje meg, blir plutselig nervøs for at jeg eksempelvis skal krasje bilen og dø eller at noe skal skje meg, fordi jeg har jo ikke levd livet og er på vei til å gjøre det. 

Jeg tenker for mye, tror det er problemet, men jeg takler ikke så godt å ha det bra. Jeg begynner å se etter måter å ødelegge fremgang på, for eksempel om jeg har noen dager der jeg spiser næringsrikt og bra så begynner jeg å tenke at jeg må spise noe usunt og leve litt usunt. Det gir ikke mening, jeg vet, det er så irriterende å være selvdestruktiv. Føles som om jeg med vilje i blant setter krokfot på meg selv. 

I dag er jeg glad. Jeg har det fint. Sett bort ifra uroen jeg føler rundt det hele og at noe ikke er som det stemmer, så går det bra. Andre som kjenner seg igjen i dette? Det "bobler" i magen hele tiden, ikke en god følelse, men mer en sånn "hvor lenge varer dette, hvor lenge går det før jeg roter alt til, jeg vil jo egentlig ikke miste dette"....  

Anonymous poster hash: 89728...f13

[thatguy83]

Er litt i samme båt, men "grodd" av meg mye med årene. Virkelig, vår evne til å drøfte ting med oss selv, snakke med oss selv, faktisk ta kontroll hva vi vil føle/mene om oss selv er meget undervurdert. Evnen til det kan trenes opp også.

Det første som slår meg, og hva som for meg var Gull Medisin #1 (jeg har vært på A-Å på medisinnavn, ingen ting har hjulpet) var hard fysisk trening på treningsstudio. Min personlige mening er at alle med psykiske plager skulle fått sponset 6 måneder /m personlig trener på treningsstudio nærest fordi for meg har det vært dag/natt. Jeg er ikke utdannet til å uttale meg om hvorfor det fungerer så bra, om det har med energi i kroppen eller om det har med spenninger i kroppen som løsner eller hva det er men det har vært det eneste som har fungert godt, for meg. Tenker jeg tilbake har jeg vært A-Å på psykolognavn også, terapi hjalp aldri meg. Medisiner og/eller terapi kan være gull for mange, vil ikke uttale meg konkret der annet enn at trening var min greie.

Jeg vet ikke hvor gammel du er, selv drar jeg meg nærmere 40 åra enn midten av 30 årene og jeg tror veldig på at ting blir enklere etterhvert som vi blir eldre, men det er ingen unnskyldning for å ikke gjøre noe positivt for deg selv allerede i dag og dagene fremover.

Kosthold er en annen ting jeg vil nevne for det er konkret link mellom depresjon/angst og inntak av f.eks sukker, kosthold spiller en meget stor rolle i hvordan vi føler oss. Jeg spiser ofte mye drit, men ikke store menger og igjen jeg trener mye i tillegg. For det meste er jeg meget bevist på hva jeg putter i meg. Du blir faktisk hva du spiser, og det er maten vi lever av /gamle klisjeer OFF.

Det kan være lurt å skrive ned litt hvordan kostholdet ditt er i dag, hvordan holder du deg i form (eller gjør du det?), hvordan er ting jobbsituasjon om du er i jobb, på tide med noe nytt? Venner, familie, kjæreste, noe der som ikke er bra lenger? Hobby, interesser, gamle hobbyer/interesser, noe å besøke på nytt? Kartlegg litt hvem du er og hvor du er i dag, hva vil du få til, hva må du selv gjøre for å få det bedre. En er nødt til å ta ansvar for egen glede og helse.

Til slutt vil jeg bare si at jeg har tilgode å møte en person som er veldig godt trent og som er i veldig god form som også er meget deprimert hver dag og sliter med mye angst og uro. Mange som trener sliter hardt psykisk også, men det er jevner ut en del opplever jeg. Og de får en bedre hverdag med plagene sine.

Faller du tilbake til gamle mønstre som du vet ikke er bra for deg tenker jeg det er fordi noe der er i hvertfall bedre enn hvordan hverdagen din er. For meg er det "lett" å falle tilbake på 2 sixpacks i helgen, men jeg vet det blir tull så jeg begrenser meg til en 3-4 småbokser noen helger. Tror mange faller tilbake på dårlige uvaner selv om de vet de ikke burde det fordi det er det eneste som i hvertfall gir noe, men da må en prøve nytt. Klok av skade 🙂

Lykke til 

[Gjest bc367...e2e]

Jeg kan relatere til dette. Sliter med en del av det samme. Har ikke funnet en måte å bli kvitt det på. Det er et kontinuerlig arbeid, der man bare prøver å vippe balansen mot at man gjør mer gode ting for seg selv enn selvdestruktive ting.

Litt greit å tenke på at selv om du selv blir kvitt denne seldestruktive oppførselen, så er du aldri trygg mot at eksterne faktorer ødelegger for deg. Kanskje har du fikset alt internt, men så blir du ranet, påkjørt, nær familie dør. Er en million ting som kan gjøre at alt "faller fra hverandre" igjen.

Forsøk å se for deg hvor mye verre ting kan være, og hvor lite du har lyst til å havne der. Tenk også hva den emosjonelle delen ønsker å gjøre og hva den rasjonelle delen av hjernen vet er best å gjøre. Og så prøv å finn et kompromiss der du gjør noe som er bra for deg som du også ønsker.

Og så bare fortsette å prøve. Livet er hardt for mange av oss. Du har et valg om å enten fortsette å prøve eller bare gi opp. Man kan alltids gi opp senere, så min tanke er at jeg prøver så lenge jeg klarer.

Alle er forskjellig, så mulig dette ikke passer deg i det hele tatt men det er i alle fall tankene fra noen som tenker litt likt.

Anonymous poster hash: bc367...e2e

[logaritmemannen]

Bruk av psilocybin som finnes i blant annet fleinsopp kan bli ny behandling mot depresjon: Psykedelisk sopp kan bli ny behandling mot depresjon (psykologisk.no) (anbefaler å lese hele artikkelen!). 

Jeg har lest meg opp på behandlingsmetoden de siste månedene, og jeg forstår det slik at vi står overfor et mulig paradigmeskifte innen få år hva gjelder behandling av depresjon, angst, PTSD etc. 

Mitt råd til deg: Følg med på utviklingen innen denne behandlingsmetoden.