Elvia øker nettleien pga lån fra eieren Eidsiva ?

[Jarmo]

Her jeg bor ble det ingen reguleringer i de siste 2-3-4 årene, hverken kommunale avgifter eller nett. I år/fjor fikk vi big deal i fanget, kom. avgifter opp nesten 40%, nett opp med ca. 30%. Dog en del skyldes effekt-uttak, har 2-5 kWh og snitt forbruk 600-700kWh i mnd. i året.

[Herr Brun]

Inntektsrammene til et nettselskap settes basert på en kombinasjon av (relevante) kostnader for nettselskapet og gjennomsnittet av kostnadsnivået for sammenlignbare nettselskaper. På den måten får man incentiv til å kutte kostnader fordi en del av kuttet kan gå rett til aksjonærene (om du er flinkere enn konkurrentene til å drive). 

[Rune_says]

Herr Brun skrev (12 timer siden):

Inntektsrammene til et nettselskap settes basert på en kombinasjon av (relevante) kostnader for nettselskapet og gjennomsnittet av kostnadsnivået for sammenlignbare nettselskaper. På den måten får man incentiv til å kutte kostnader fordi en del av kuttet kan gå rett til aksjonærene (om du er flinkere enn konkurrentene til å drive). 

Sliter med å se at nettselskap har noen motivasjon der.  Mye enklere med prissamarbeid (alle setter opp prisen = mer utbytte til aksjonærene).  Det er jo monopol på samme måte som for kabel-TV selskap der kablene for lengst er nedbetalt men prisene skrus opp år over år for å gi mer utbytte til eierne.

[krikkert]

Det er også mye enklere å stjele en TV enn å kjøpe den, men de aller fleste har motivasjon til å kjøpe den likevel, selv om du sliter med å se motivasjonen. 

[Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp]

Rune_says skrev (29 minutter siden):

Sliter med å se at nettselskap har noen motivasjon der.  Mye enklere med prissamarbeid (alle setter opp prisen = mer utbytte til aksjonærene).  Det er jo monopol på samme måte som for kabel-TV selskap der kablene for lengst er nedbetalt men prisene skrus opp år over år for å gi mer utbytte til eierne.

Du bør nok lese deg opp på inntektsrammemodellen og hvordan RME legger premissene for netteierne.

[Herr Brun]

Rune_says skrev (57 minutter siden):

Sliter med å se at nettselskap har noen motivasjon der.  Mye enklere med prissamarbeid (alle setter opp prisen = mer utbytte til aksjonærene).  Det er jo monopol på samme måte som for kabel-TV selskap der kablene for lengst er nedbetalt men prisene skrus opp år over år for å gi mer utbytte til eierne.

Da har du ikke forstått systemet. De kan ikke sette opp prisen uten å sette opp kostnadene, da pålegger NVE/RME dem å betale tilbake gjennom lavere pris senere. De har et maksbeløp de kan tjene hvert år, som er basert på kostnadsnivået. Hadde det kun vært satt basert på deres egne kostnader så hadde de ikke hatt noe incentiv til å kutte kostnadene (og kunne dermed betalt høyere lønninger ++++ for å suge penger ut av kundene, selv om det ikke hadde tilfalt aksjonærene), men fordi det også er basert på andres kostnader så vil det enkelte selskap, om det har lavere kostnadsnivå enn andre selskaper, kunne sitte igjen med høyere overskudd (samme inntektsramme som de andre men lavere kostnader = mer overskudd). 

Så prissamarbeid vil, i tillegg til at det åpenbart er straffbart med personlig ansvar for ledelsen m.v., ikke hjelpe eierne. 

[Rune_says]

Inspector skrev (45 minutter siden):

Du bør nok lese deg opp på inntektsrammemodellen og hvordan RME legger premissene for netteierne.

Leser f.eks. på https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/bransje/bransjeoppgaver/inntektsrammer/inntektsrammer-for-2023-varsel/

at det tillates "Referanserente: 7,61 %" og at KPI er 9,4% "KPI2023/2021: 1,094 (til justering av KILE)"

La oss anta 10 mrd i lån nedbetalt over 20 år (de hadde 3mrd men øket til 13 mrd) med tillatt 7,61% rente 

Isolert sett gir det 753 millioner i rentekostnad for første år (antar vanlig annuitetslån m/20 år nedbetaling) som kommer til inntekt for långiver som i dette tilfellet er eieren Eidsiva.  40 års nedbetaling er tillatt i kraftbransjen, da havner vi på litt mindre årlig men totalt sett mye mer i samlede langsiktige kostnader.

KPI forutsettes 9,4% men prisøkningen er altså på 20%

Lønnskostnadene forutsettes øket med 8,4% - det får en si er gavmildt. Skjønner hvorfor ansatte i nettselskapene aldri streiker... 

Ja, det er nok mye jeg ikke forstår, men 50 000-fot overblikket med 20% økning og nytt kjempelån henger på greip.  Resten er regnskapsmessig akrobatikk for å tilpasse det regler og inntektsrammer.  

Endret 21. september 2023 av Rune_says
korrigert rentekostnad

[Kalle Klo]

5 minutes ago, Herr Brun said:

Da har du ikke forstått systemet. De kan ikke sette opp prisen uten å sette opp kostnadene, da pålegger NVE/RME dem å betale tilbake gjennom lavere pris senere. De har et maksbeløp de kan tjene hvert år, som er basert på kostnadsnivået. Hadde det kun vært satt basert på deres egne kostnader så hadde de ikke hatt noe incentiv til å kutte kostnadene (og kunne dermed betalt høyere lønninger ++++ for å suge penger ut av kundene, selv om det ikke hadde tilfalt aksjonærene), men fordi det også er basert på andres kostnader så vil det enkelte selskap, om det har lavere kostnadsnivå enn andre selskaper, kunne sitte igjen med høyere overskudd (samme inntektsramme som de andre men lavere kostnader = mer overskudd). 

Så prissamarbeid vil, i tillegg til at det åpenbart er straffbart med personlig ansvar for ledelsen m.v., ikke hjelpe eierne. 

Er det noen nettselskaper som har aggressivt redusert kostnadene da? Hvis ikke, så er det jo veldig behagelig for hele bransjen. 

Veldig vanskelig å bevise prissamarbeid. Feks så greier jo dagligvarekjedene å få til så og si dødt løp på VGs matvarebørs hver måned uten at Konkurransetilsynet greier å ta dem på noe. 

[Rune_says]

Litt OT men for den som evner å se "the big picture"

https://e24.no/naeringsliv/i/15pw1Q/senioroekonom-om-norges-banks-heving-det-vil-bety-rentesjokk?referer=https%3A%2F%2Fwww.vg.no

Sitat

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache hever torsdag renten med 0,25 prosentpoeng, og varsler nok en heving i desember.

...

De har oppjustert lønnsveksten for neste år til godt over 5 prosent.

En RME-godkjent lønnsfest på 8,4% for nettselskapene er m.a.o. en del av begrunnelsen for nye rentehevinger...   

[krikkert]

Rune_says skrev (4 timer siden):

Leser f.eks. på https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/bransje/bransjeoppgaver/inntektsrammer/inntektsrammer-for-2023-varsel/

at det tillates "Referanserente: 7,61 %" og at KPI er 9,4% "KPI2023/2021: 1,094 (til justering av KILE)"

La oss anta 10 mrd i lån nedbetalt over 20 år (de hadde 3mrd men øket til 13 mrd) med tillatt 7,61% rente 

Isolert sett gir det 753 millioner i rentekostnad for første år (antar vanlig annuitetslån m/20 år nedbetaling) som kommer til inntekt for långiver som i dette tilfellet er eieren Eidsiva.  40 års nedbetaling er tillatt i kraftbransjen, da havner vi på litt mindre årlig men totalt sett mye mer i samlede langsiktige kostnader.

KPI forutsettes 9,4% men prisøkningen er altså på 20%

Lønnskostnadene forutsettes øket med 8,4% - det får en si er gavmildt. Skjønner hvorfor ansatte i nettselskapene aldri streiker... 

Ja, det er nok mye jeg ikke forstår, men 50 000-fot overblikket med 20% økning og nytt kjempelån henger på greip.  Resten er regnskapsmessig akrobatikk for å tilpasse det regler og inntektsrammer.  

Nå trekker du ut enkeltelementer fra en større sammenheng. Blant annet ser det ut som at du ikke tar hensyn til at det å ta opp lån ikke har noe med referanserenten å gjøre i det hele tatt. Du gjentar også "20 % økning", selv om det tallet langt fra er gitt. Og du misforstår de tallene du gjentar - "lønnskostnadene forutsettes øket med 8,4 %", nei, lønnskostnadene økte faktisk med 8,4 % fra 2021 til 2023. Når man bruker tall fra 2021 som grunnlag for tall i 2023 så må det tallet justeres. 

Referanserenten er tillatt avkastning over tid. Estimert referanserente for 2023 er 7,51 % (justert ned i april fra 7,61 %), noe som vil si at inntektsgrunnlaget skal inneholde et avkastningskrav tilsvarende dette på bokført verdi på nettkapital per 31. desember 2021 tillagt 1 % for netto arbeidskapital. 

Elvias avkastningsgrunnlag i 2023 er 21 012 232 000, eller 21 mrd. Det vil si at de får et tillegg i inntektsrammen sin på ca. 1,6mrd kroner, som skal representere avkastningen av nettinvesteringer - effektivt sett altså finansiere både eventuelle lånekostnader og eventuelt utbytte. 

Dette avkastningsgrunnlaget blir ikke større av at man tar opp lån (det blir ikke større før man faktisk øker nettinvesteringene) - lånesaldo på bankkonto holdes utenfor. Og dette inntektstillegget får man uavhengig av om man lånefinansierer eller egenkapitalfinansierer investeringen, fordi inntektsrammereglene skal være finansieringsnøytrale. De hadde fått dette inntektstillegget uansett.