Gå til innhold

Elvia øker nettleien pga lån fra eieren Eidsiva ?


Rune_says

Anbefalte innlegg

Ser i nyhetene at Elvia (ikke kunde der selv, men nettselskapene har mye lignende eierstrukturer) øker nettleien med ca 10% nå og sannsynligvis en gang til i vinter. https://direkte.vg.no/nyhetsdognet/news/eliva-oeker-nettleien.mA0-j79Y3?utm_source=share-btn

Det fikk meg til å se etter om det vistes noe i regnskapene.  Tidligere har "konsernbidrag" vært noe å se etter for å se om et selskap sender mange penger til mor-selskapet eller holding selskap.  Der ser jeg stort sett ikke noen summer lenger (endrede skatteregler?)

MEN ser at Elvia har øket "Langsiktig Konsergjeld" i år plutselig har endret nedadgående gjeld fra litt under 3 milliarder til 15 milliarder - dvs lån der også høy rente vil gi økte kostnader til Elvia.

Blir en mulig tolkning at dette at øket nettleie brukes til å betale morselskapet Eidsiva høyere utbytte - snarere enn bedret vedlikehold og utbygging ?

 image.thumb.png.064eefebc44e5beeac5269a86d61dcae.png

Endret av Rune_says
korrektur
  • Innsiktsfullt 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
  • 2 uker senere...

Isolert sett kommer det an på hva disse lånte midlene går til. Ser man på resten av Elvias regnskapstall virker det som om man har konvertert egenkapital til fremmedkapital (innskutt egenkapital går fra 16mrd til 7mrd, ned 9mrd). Sum eiendeler går opp en del, men mesteparten av det er skyldig utestående konsernfordringer. 

Én naturlig tolkning her er at det er skattemessige hensyn som ligger bak. Elvia tok i 2022 inn over 25 % høyere inntekter enn tidligere - antagelig delvis pga. omlegging av nettleie fra 1. juli 2022 - og det førte til at selskapets skatteregning ble betydelig mye større. Det er ikke uvanlig å legge om konsernfinansiering fra (ikke-fradragsberettiget utbytte) egenkapital til (fradragsberettiget rente) fremmedkapital i slike tilfeller, særlig i bransjer hvor inntekts- og kostnadsrammene er styrt av faktorer man ikke kan påvirke på kort sikt - som nettleie. 

Men det er også mulig at dette er en del av konsernets utbyttepolitikk, at kravene fra Oslo kommune (som eier 50 % via Hafslund Vekst AS), kommunene i Innlandet (som eier 49,41 % gjennom Innlandet Energi Holding AS), og Åmot kommune (som eier resten) går i retning av at man ønsker økt utbytte. En annen endring kan være endret finanspolicy i konsernet, at likviditet skal styres mer fra morselskapet i fremtiden. 

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Så en mulig tolkning er at utbyttet skal økes mens kjernevirksomheten til nettselskapet (vedlikehold, bedring av overføringskapasitet, effektivitet og sikkerhet) kan bli skadelidende pga økte lån/renter (skatte-grep til morselskap) - som igjen gir de argument for å øke nettleien igjen og igjen.

NVE skal jo være en "vaktbikkje" i forhold til ekspansivt utbytte vs kjernevirksomheten til nettselskap, men har vist seg å være en ganske tannløs sådan.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp
Rune_says skrev (På 1.9.2023 den 2:11 PM):

Ser i nyhetene at Elvia (ikke kunde der selv, men nettselskapene har mye lignende eierstrukturer) øker nettleien med ca 10% nå og sannsynligvis en gang til i vinter. https://direkte.vg.no/nyhetsdognet/news/eliva-oeker-nettleien.mA0-j79Y3?utm_source=share-btn

Det fikk meg til å se etter om det vistes noe i regnskapene.  Tidligere har "konsernbidrag" vært noe å se etter for å se om et selskap sender mange penger til mor-selskapet eller holding selskap.  Der ser jeg stort sett ikke noen summer lenger (endrede skatteregler?)

MEN ser at Elvia har øket "Langsiktig Konsergjeld" i år plutselig har endret nedadgående gjeld fra litt under 3 milliarder til 15 milliarder - dvs lån der også høy rente vil gi økte kostnader til Elvia.

Blir en mulig tolkning at dette at øket nettleie brukes til å betale morselskapet Eidsiva høyere utbytte - snarere enn bedret vedlikehold og utbygging ?

 image.thumb.png.064eefebc44e5beeac5269a86d61dcae.png

Nettselskapenes justering av nettleien er sterkt regulert/begrenset.
De kan derimot justere utbytte til eiere og midler til investering/vedlikehold.

Den kostbare samordningen mellom Elvia og Eidsiva har derfor fått store konsekvenser for entreprenørmarkedet pga investeringstørke. Der er det permitteringer og oppsigelser som gjelder.

Og dette skjer samtidig som det er stort behov for elektrifisering……

Lenke til kommentar
Jarmo skrev (1 time siden):

Ja, OK egen ReguleringsMyndighet for Energi (RME) under NVE uten at RME virker mindre tannløs. 

Sist jeg sjekket hadde nettselskapene anledning til 20% årlig prisøkning hvis de kunne begrunne det pga kostnader.  Og lånekostnader kommer inn som en ekstra kostnad.   

Kundene betaler m.a.o. for nye skattegrep / utbytte.

Endret av Rune_says
Lenke til kommentar
krikkert skrev (19 timer siden):

Nei, lånekostnader regnes ikke som kostnader. Kostnader vil si driftskostnader, ikke finanskostnader. 

Avkastningsforventninger på investert kapital ligger inne i inntektsrammen som en fast prosentsats, og den er uavhengig av om investeringene er låne- eller egenkapitalfinansiert. 

OK, men hvis vi ser på varslingen fra Elvia om +10% regning nå og en +10% økning til vinteren så passer det godt med en romslig anledning til å øke nettleien.    20% økning pr år er ganske formidabelt og savner god begrunnelse.

Lenke til kommentar
Rune_says skrev (10 minutter siden):

OK, men hvis vi ser på varslingen fra Elvia om +10% regning nå og en +10% økning til vinteren så passer det godt med en romslig anledning til å øke nettleien.    20% økning pr år er ganske formidabelt og savner god begrunnelse.

Bataler 350,- for fastledd her, 2-5 kWh, du har 170,- i mnd. Energiledd er ca. det samme.

Endret av Jarmo
Lenke til kommentar
Rune_says skrev (4 timer siden):

OK, men hvis vi ser på varslingen fra Elvia om +10% regning nå og en +10% økning til vinteren så passer det godt med en romslig anledning til å øke nettleien.    20% økning pr år er ganske formidabelt og savner god begrunnelse.

Finnes det en begrunnelse du ville vært fornøyd med? Det fremstår som om du er ute etter noe å klage over. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
krikkert skrev (7 timer siden):

Finnes det en begrunnelse du ville vært fornøyd med? Det fremstår som om du er ute etter noe å klage over. 

Mitt enkle poeng er at en prisøkning på 20% er langt over KPI og nettleien mangler et element av konkurranse.  RME er så "slapp i fisken" ift å kreve nøkternhet at en kan lure på om de er på parti med nettselskapene. 

Samlet baller det på seg med 20% økning av energiledd (36,25 øre dagtid Aug 2022 mot 43,38 øre Aug 2023) slik at nettleie/energiledd i Aug f.eks. er langt høyere enn snitt-spotprisen på 25,06 øre...

Jeg vil jo si at det er god nok grunn til å klage.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp
Rune_says skrev (5 timer siden):

Mitt enkle poeng er at en prisøkning på 20% er langt over KPI og nettleien mangler et element av konkurranse.  RME er så "slapp i fisken" ift å kreve nøkternhet at en kan lure på om de er på parti med nettselskapene. 

Samlet baller det på seg med 20% økning av energiledd (36,25 øre dagtid Aug 2022 mot 43,38 øre Aug 2023) slik at nettleie/energiledd i Aug f.eks. er langt høyere enn snitt-spotprisen på 25,06 øre...

Jeg vil jo si at det er god nok grunn til å klage.

Nettselskapene har allerede elementer av konkurranse i form av effektivitetssammenligning med de beste / sammenlignbare i bransjen. Dette gjenspeiler seg i den økonomiske rammen som nettselskapene får tildelt av myndighetene.

Hvis prisen går opp så mye som du antyder, er dette i tråd med RME og skyldes enten at prisen har vært for lav de siste årene eller en endring i rammevilkårene for å styrke elektrifiseringen.

Lenke til kommentar

For å ta sammenligningen med en tankbil som frakter drivstoff, så er transportkostnaden en mindre brøkdel av pris ut til kunde.

I min siste faktura for August så er transportkostnaden for strøm (energiledd+fastledd) vesentlig høyere enn strømprisen, så da er det kanskje på tide å revurdere prisstrukturen? 

En høy fast sats er beleilig for nettselskapene og legger til rette for rekordutbytte - ikke effektivisering som ville senket prisene til kunde.

Har ingen tvil om at alle nettselskap er like lite effektive og primært jobber for å maksimalisere utbytte til eierne - det er prisøkningene et åpenbart bevis på.   Hvis RME ikke reagerer på 20% prisøkning så er hele organet mest et spill for galleriet.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp
Kalle Klo skrev (58 minutter siden):

Det finnes ikke noe som helst incentiv til å holde kostnader i sjakk når du bare kan velte de over på sluttkunde, og sluttkunde ikke har noen som helst mulighet til å bytte leverandør. 

Din første påstand er tøv.
Din andre påstand er riktig fordi det er lite praktisk og mye mer kostbart å ha flere netteiere i samme område.

Lenke til kommentar
1 hour ago, Inspector said:

Din første påstand er tøv.
Din andre påstand er riktig fordi det er lite praktisk og mye mer kostbart å ha flere netteiere i samme område.

Hva er tøv med den? Hvorfor stresse med å redusere kostnader når du kan øke prisen til kunden med opp til 20% per år og beholde marginene dine?

I og for seg enig i at det er vanskelig å sette opp ordentlig konkurranse på denne typen infrastruktur. Det egner seg derfor meget dårlig til å organiseres som et selskap som forventes å levere overskudd til eiere. Bedrifter bør aldri tillates å ha monopol. Akkurat like håpløst som feks Bane Nor. Burde heller ansees som essensiell infrastruktur og finansieres over skatteseddelen. 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Rune_says skrev (12 timer siden):

Mitt enkle poeng er at en prisøkning på 20% er langt over KPI og nettleien mangler et element av konkurranse.  RME er så "slapp i fisken" ift å kreve nøkternhet at en kan lure på om de er på parti med nettselskapene. 

Samlet baller det på seg med 20% økning av energiledd (36,25 øre dagtid Aug 2022 mot 43,38 øre Aug 2023) slik at nettleie/energiledd i Aug f.eks. er langt høyere enn snitt-spotprisen på 25,06 øre...

Jeg vil jo si at det er god nok grunn til å klage.

Ditt "enkle poeng" med en "prisøkning på 20 %" bygger på en del forutsetninger som ikke holder stikk. For det første neglisjerer du at Elvia satte ned prisene i februar (står i artikkelen du lenket til), for det andre forutsetter du at en eventuell prisøkning i vinter vil bli like stor som prisøkningen som allerede er annonsert. 

Rune_says skrev (3 timer siden):

For å ta sammenligningen med en tankbil som frakter drivstoff, så er transportkostnaden en mindre brøkdel av pris ut til kunde.

I min siste faktura for August så er transportkostnaden for strøm (energiledd+fastledd) vesentlig høyere enn strømprisen, så da er det kanskje på tide å revurdere prisstrukturen? 

En høy fast sats er beleilig for nettselskapene og legger til rette for rekordutbytte - ikke effektivisering som ville senket prisene til kunde.

Har ingen tvil om at alle nettselskap er like lite effektive og primært jobber for å maksimalisere utbytte til eierne - det er prisøkningene et åpenbart bevis på.   Hvis RME ikke reagerer på 20% prisøkning så er hele organet mest et spill for galleriet.

Nettselskapene eier og drifter mer eller mindre alt av strømkabler mellom produsent og forbruker. Å sammenligne dette med "en tankbil som frakter drivstoff" blir, vel, nokså teit.

Skal man sammenligne med vegtransport så blir nettselskapenes rolle omtrent tilsvarende: 
 - Vegplanlegger
 - Byggherre
 - Entreprenør
 - Drifts- og beredskapsansvarlig
 - Politi- og kontrollmyndighet
 - Bompengeinnkrever
 -  ... ooog lastebileier.

Alt dette skal finansieres av nettleien.

Nettleien settes av RMEs inntektsrammer, og hvis det viser seg at du ikke har hatt de kostnadene RME trodde du ville ha, så blir dette trukket fra i senere års inntektsrammer. I varselet om fastsettelse av inntektsrammer for 2023 har RME tatt opp at siden bransjens faktiske kostnader i 2021 var 76mio kr lavere enn man antok, så blir dette beløpet trukket fra i inntektsrammen for 2023. 

Så du kan skru opp nettleia og begrunne det i at du forventer økte kostnader ... men hvis du faktisk ikke har de kostnadene, så blir du pålagt å skru nettleia ned igjen i senere år. Dette betyr at å øke nettleie for å finansiere økt utbytte er å skyte seg selv i foten. 

Hvem tror du eier norske nettselskaper?

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
17 minutes ago, krikkert said:

Ditt "enkle poeng" med en "prisøkning på 20 %" bygger på en del forutsetninger som ikke holder stikk. For det første neglisjerer du at Elvia satte ned prisene i februar (står i artikkelen du lenket til), for det andre forutsetter du at en eventuell prisøkning i vinter vil bli like stor som prisøkningen som allerede er annonsert. 

Nettselskapene eier og drifter mer eller mindre alt av strømkabler mellom produsent og forbruker. Å sammenligne dette med "en tankbil som frakter drivstoff" blir, vel, nokså teit.

Skal man sammenligne med vegtransport så blir nettselskapenes rolle omtrent tilsvarende: 
 - Vegplanlegger
 - Byggherre
 - Entreprenør
 - Drifts- og beredskapsansvarlig
 - Politi- og kontrollmyndighet
 - Bompengeinnkrever
 -  ... ooog lastebileier.

Alt dette skal finansieres av nettleien.

Nettleien settes av RMEs inntektsrammer, og hvis det viser seg at du ikke har hatt de kostnadene RME trodde du ville ha, så blir dette trukket fra i senere års inntektsrammer. I varselet om fastsettelse av inntektsrammer for 2023 har RME tatt opp at siden bransjens faktiske kostnader i 2021 var 76mio kr lavere enn man antok, så blir dette beløpet trukket fra i inntektsrammen for 2023. 

Så du kan skru opp nettleia og begrunne det i at du forventer økte kostnader ... men hvis du faktisk ikke har de kostnadene, så blir du pålagt å skru nettleia ned igjen i senere år. Dette betyr at å øke nettleie for å finansiere økt utbytte er å skyte seg selv i foten. 

Hvem tror du eier norske nettselskaper?

Enkleste ting i verden å skaffe seg kostnader - plateselskaper i gamle dager var eksperter på å skru opp kostnadene sine slik at artistene (som ble betalt fra overskuddet) fikk minst mulig. De hadde "breakage" lenge etter at LP ble faset ut. Kjøpe ny firmahytte er jo en fin ting, feks. Private barnehager selger bygningsmassen til et annet selskap og betaler leie i stedet.

Problemet er at det er ikke "folket" som eier nettselskapene. Jeg faller feks inn i Elvias område, men min kommune er ikke eiere (de var dumme nok til å selge seg ut på 90 tallet). Jeg var selv aksjonær i Hafslund, fordi jeg hadde lyst på min del av den melkekua, men Oslo kommune og co ville ikke dele med andre og tok Hafslund av børs. Så det er kun en del av Elvias dekningsområde som nyter godt av det overskuddet.

Og til slutt, det er jo fine incentiver for toppledere og ansatte å bli godt betalt, dette faller inn under utgifter og lar deg øke prisen. Øk lønna med 10% og sett opp prisen med 10%, det er jo fine greier... Elvia sjefen økte sin lønn med 26% i 2019, feks: https://www.europower.no/i-bransjen/elvia-sjefen-okte-lonnen-med-26-prosent/2-1-916308

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...