Jeg er en dust og ting er vanskelig

[Gjest b64b0...ef1]

Hei, jeg er en middelaldrende mann med en jevnaldrende kjæreste. Hun er omtenksom, tiltrekkende, lojal og vi har fantastisk sex. Problemet er at jeg ikke er lojal. Jeg har ikke vært utro, men ser egentlig stadig vekk etter muligheter. De kommer, men da backer jeg ut, som om jeg får et kick av leken, flørten og bekreftelsen. Jeg tror hovedgrunnen til at jeg faktisk er sammen med henne er at jeg er så redd for å være ensom som gammel. Ellers hadde jeg fortsatt å pule rundt som en tenåring. Ikke sjarmerende, jeg vet. Og det plager meg skikkelig. I tillegg er det en yngre single bekjent som veldig ønsker seg barn og har ymtet frempå at hun kunne tenke seg meg som far til barnet. Jeg antar hun mer vil ha meg som far til barn enn partner, men det er jo veldig fristende å formere seg også, fordi jeg har bare ett barn fra før og bruker mye tid og krefter på å bekymre meg for det barnet, tenker at kanskje jeg ville være mindre bekymret hvis jeg hadde en til å bekymre meg for. 100% bekymring delt på 2 blir jo litt mindre på hver og ikke så voldsomt...kanskje? Hun er søt og tiltrekkende, men antagelig altfor streit for meg ellers, med tanke på at evt. forhold + jeg tror et forhold med en som er vesentlig yngre blir vanskelig i alderdommen og jeg er jo egentlig for gammel til å skulle få flere barn.

Altså - jeg skjønner at jeg enten må tvinge meg til å skru av higenen etter andre muligheter eller avslutte forholdet. Men det er ikke lett. Vet ikke helt hva jeg spør etter....tanker, tips...jeg er oppriktig fortvilet og vil så gjerne komme frem til noe som både gir meg selv de jeg involverer meg med ro, sjelefred og lykke.

 

Anonymous poster hash: b64b0...ef1

[fokkeslasken]

Det er jo fryktelig cliché, men du vil nok finne at dersom du har "den rette personen" vil slike lyster forsvinne. Mange av oss har et litt skjevt syn på hva som er den riktige type partner for oss, og da blir det vanskelig da denne lysten til å utforske ikke blir borte. Det henger gjerne sammen med at man mangler noe i livet/partneren, og da vil man fortsette å lete. Det kan jo være noe annet i ditt tilfelle, men dette er ikke en uvanlig grunn.

[bzzlink]

Virker som du antar at vi som rase er monogame @fokkeslasken. 

Det ser ikke jeg noe bevis på at vi er. Hele den romantiske troen på at bare vi møter det rette ene mennesket, så vil vi aldri bli tiltrukket av noen andre er i mine øyne naivt. 

Statistikken tilsier i hvert fall at selv om den ene parten i forholdet har funnet den rette for livet, så gjelder kanskje ikke det den andre personen. I og med at 50% av giftemål går til Dundas mener jeg...

[fokkeslasken]

Selvfølgelig vil man bli tiltrukket av andre, men lysten til å faktisk gjøre noe kommer gjerne fra andre steder. Det jeg sier er at dersom man får det man trenger av alle slag fra partneren trenger man ikke gå til andre for å få det. Det kan være alt fra validering til sex til en følelse av verdi innen forskjellige emner og sikkert en haug med andre ting også. Der er vi jo alle forskjellige i hva vi trenger selvfølgelig.

[Baranladion]

fokkeslasken skrev (9 minutter siden):

Det er jo fryktelig cliché, men du vil nok finne at dersom du har "den rette personen" vil slike lyster forsvinne. Mange av oss har et litt skjevt syn på hva som er den riktige type partner for oss, og da blir det vanskelig da denne lysten til å utforske ikke blir borte. Det henger gjerne sammen med at man mangler noe i livet/partneren, og da vil man fortsette å lete. Det kan jo være noe annet i ditt tilfelle, men dette er ikke en uvanlig grunn.

Usikker på om jeg er enig i at lysten forsvinner, det er kanskje bedre å si at gjennomføringsevnen gjør det. Jeg er usikker på om det finnes en eneste mann der ute, som har møtt ei dame og opplevd at lyster ovenfor andre eller gleden av bekreftelse fra andre forsvinner. 

Så til TS, hvis grunnen til at du er sammen med dama, er fordi du er redd for å bli ensom som gammel, så bør du reflektere litt over hva som skjer med den redselen dersom du velger å tre ut av forholdet og heller knulle rundt som en tenåring..  Utifra det du skriver, så virker det som du ønsker både et trygt og godt forhold, men også muligheten til å ha seg litt med andre. Slike forhold er mulig å oppdrive, hvis ting blir kritisk vanskelig for deg, så kan du kanskje starte med å høre med dama hva hun tenker om en slik løsning. 

 

 

[fokkeslasken]

Baranladion skrev (29 minutter siden):

Usikker på om jeg er enig i at lysten forsvinner, det er kanskje bedre å si at gjennomføringsevnen gjør det. Jeg er usikker på om det finnes en eneste mann der ute, som har møtt ei dame og opplevd at lyster ovenfor andre eller gleden av bekreftelse fra andre forsvinner.

Enig i det. Flørte blir aldri kjedelig.

Baranladion skrev (29 minutter siden):

Så til TS, hvis grunnen til at du er sammen med dama, er fordi du er redd for å bli ensom som gammel, så bør du reflektere litt over hva som skjer med den redselen dersom du velger å tre ut av forholdet og heller knulle rundt som en tenåring..  Utifra det du skriver, så virker det som du ønsker både et trygt og godt forhold, men også muligheten til å ha seg litt med andre. Slike forhold er mulig å oppdrive, hvis ting blir kritisk vanskelig for deg, så kan du kanskje starte med å høre med dama hva hun tenker om en slik løsning.

Nettopp dette er jo det som får meg til å tenke at TS ikke har den partneren som dekker mer enn et par-tre behov, og det er det. Da vil man fortsette å se seg rundt enten man er bevisst dette eller ikke.

[VifteKopp]

Gjest b64b0...ef1 skrev (1 time siden):

Jeg antar hun mer vil ha meg som far til barn enn partner, men det er jo veldig fristende å formere seg også, fordi jeg har bare ett barn fra før og bruker mye tid og krefter på å bekymre meg for det barnet, tenker at kanskje jeg ville være mindre bekymret hvis jeg hadde en til å bekymre meg for. 100% bekymring delt på 2 blir jo litt mindre på hver og ikke så voldsomt...kanskje?

Det er den mest skrudde logikken jeg har lest på en stund. Fokuser på det ene barnet ditt du.

[Bjerknez]

Stikkordet her tror jeg er umodenhet, dårlig selvtillitt og kanskje en dråpe angst. 

Selvtillitt fordi man ønsker oppmerksomhet hele tiden. Angst fordi man er redd for fremtiden og umodenhet fordi man ikke klarer å se konsekvenser av det man gjør. 

Kanskje en psykolog eller noen å prate med hadde vært tingen å begynt med?

De flest av oss skjønner at man ikke kan få i pose og sekk. Jeg ser at du allerede er middelaldrende mann ut fra hva du skriver selv. Det skremmer meg litt. For slike ting kommer som oftest fra den langt yngre generasjonen.

[bzzlink]

14 minutes ago, VifteKopp said:

Det er den mest skrudde logikken jeg har lest på en stund. Fokuser på det ene barnet ditt du.

Nei det er faktisk Ikke skrudd logikk.

Hvis man bekymrer seg alt for mye for deler av livet, så kan det være lurt å introdusere flere viktige ting i livet. Gir bedre perspektiv.

[Sovna]

Kanskje du skal ta frem kalkulatoren og sette opp antall +/- med dama di. Og hvis/når det viser seg at det er sterk overvekt av pluss bør du sannsynligvis få kjenne litt på angst/risiko for å miste henne. For det er jo en betydelig risiko hvis du fortsetter å holde på som nå.

Men kanskje er det nettopp risiko/adrenalin i seg selv du higer etter, eller hva vet jeg?

Men pokker ta, hvis du må ha et slikt utløp, kan du ikke heller hoppe litt i fallskjerm?

[VifteKopp]

bzzlink skrev (4 timer siden):

Nei det er faktisk Ikke skrudd logikk.

Hvis man bekymrer seg alt for mye for deler av livet, så kan det være lurt å introdusere flere viktige ting i livet. Gir bedre perspektiv.

Hvis man bekymrer seg for noe er det lureste å lære seg å håndtere den bekymringen, snarere enn å introdusere mer av det man allerede er bekymret for.

Stakkars barn. 

[Gjest 4e095...cf2]

Du kan runke tissen, men du kan ikke runke hjertet.

 

Vær forsiktig med å bytte ut den du elsker med en jente du kun tenker å bruke for midlertidig moro.

Anonymous poster hash: 4e095...cf2