For eller imot aktiv dødshjelp?

[Danielx91]

Tussi skrev (Akkurat nå):

Hvilke psykiske lidelser er det du mener det ikke finnes en kur for, eller som ikke kan bli bedre hvis samfunnet er villig til å bruke ressurser på folk?

Autisme feks.

[skaftetryne32]

Tussi skrev (2 minutter siden):

gjen, ønsker det på bakgrunn av hva? Er du klar over hvor jævlige følelser kan være samtidig som du kan være såkalt samtykkekompetent? Hvor god prognose du kan ha, selv om du ikke ser selv at det er mullig å overleve neste uke?

Jeg har hele tiden vært veldig klar på at det er innenfor visse grenser, en influensa eller en kortvarig depresjon er kjip, men ingen god grunn til å ta livet av seg, og heller ingen grunn til å gi dødshjelp, det bør være åpenbart for de aller aller fleste. For de som er syke der alt allerede er prøvd, og det er ingen bedring så ser jeg ikke aktiv dødshjelp som et problem, tvert i mot og nekte den hjelpen er ren ondskap i mine øyne.  

[Tussi]

skaftetryne32 skrev (9 minutter siden):

Jeg har hele tiden vært veldig klar på at det er innenfor visse grenser, en influensa eller en kortvarig depresjon er kjip, men ingen god grunn til å ta livet av seg, og heller ingen grunn til å gi dødshjelp, det bør være åpenbart for de aller aller fleste. For de som er syke der alt allerede er prøvd, og det er ingen bedring så ser jeg ikke aktiv dødshjelp som et problem, tvert i mot og nekte den hjelpen er ren ondskap i mine øyne.  

Ok, jeg vet at med min opprinnelige diagnose var det ingen som trodde jeg ville bli bedre, idag, med nyere forskning, vet man at de aller fleste vil bli betydelig bedre og mange vil bli kvitt hele "dritten". Jeg hadde selvmordsforsøk i en periode på totalt 10 år, idag har jeg kun en mildere diagnose jeg lever fint med. Det er ekte mennesker man snakker om, mennesker som med rett hjelp kan få et godt liv hvis man lever lenge nok til å ha nytte av behanldingen, og samfunnet velger å bruke ressurser nok på dem. Mennesker som, kanskje ikke jeg, fordi jeg er veldig pro-life og ville kanskje ikke utsatt meg for en slik avvisning, men kanskje jeg ville gjort det i desperasjon, ville ønske å få dø. Jeg ba til Gud om å få dø. Å hjelpe meg å ta livet mitt fordi man da trodde jeg ikke ville bli bedre, det ville vært ondskapsfullt, for hvis det er noen som fortjener sjansen til et godt liv, så er det de som har hatt det ræva.

Helt "greit" at man mener mennesker skal ha rett til å velge å dø, men vi er også ekte mennesker som lever idag fordi noen brydde seg nok til å hjelpe oss da vi selv ikke så en løsning. Og det er ikke indskapsfullt å ønske at andre som lider psykisk skal få oppleve den samme gleden ved livet som en selv gjør. 

Nå er jeg mer perosnlig enn man skal være på et forum, og som sagt, dødshjelp er noe annet enn abort, man velger døden for seg selv, men når man snakker om å tillate dødshjelp for mennesker som lever i et totalt følelsesmessig kaos, da er det skremmende

Og når man tar livet av nyfødte syke barn og kaller det dødshjelp, som i Belgia, da er veien kort til bestemor med demens

Endret 2 timer siden av Tussi

[skaftetryne32]

Tussi skrev (58 minutter siden):

jeg vet at med min opprinnelige diagnose var det ingen som trodde jeg ville bli bedre, idag, med nyere forskning, vet man at de aller fleste vil bli betydelig bedre og mange vil bli kvitt hele "dritten". Jeg hadde selvmordsforsøk i en periode på totalt 10 år, idag har jeg kun en mildere diagnose jeg lever fint med. Det er ekte mennesker man snakker om, mennesker som med rett hjelp kan få et godt liv hvis man lever lenge nok til å ha nytte av behanldingen, og samfunnet velger å bruke ressurser nok på dem.

Man kan ikke behandle alderdom og dens konsekvenser, jeg tror man skal være veldig forsiktig med å bruke aktiv dødshjelp i psykiatrien, men som sagt dette er en aller siste utvei for hovedsakelig de med fysiske sykdommer, mennesker som har allerede levd et langt liv og som ikke trenger å leve 1 år til i total lidelse bare fordi vi har kunnskapen til å forlenge den lidelsen, det er ikke noen slippery slope der vi plutselig avliver mennesker med periodisk vondt i følelsene sine.

Og jeg kjenner ikke til din sak så jeg kan ikke si det ene eller det andre med noe i nærheten av sikkerhet, men generelt sett så tror jeg ikke flere hadde vært døde om det plutselig var sånn at vi faktisk hadde aktiv dødshjelp, og det ble innvilget for den minste lille ting(ikke at det var en liten ting), for jeg tror ikke så mange ville gjort det, har noen prøvd å ta livet sitt i 10 år så hadde man lyktes med det, det er ikke så komplisert, det mange gjør er å rope om hjelp via sine handlinger, synd at en må gjøre sånne ting for å virkelig få hjelp, men sånn er det dessverre noen ganger, sånne rop om hjelp er dessverre ikke helt uvanlig, spesielt blant kvinner, for menn blir det første forsøket mye oftere det siste, sånn sett er kvinner mye flinkere fra et litt beksvart perspektiv.

Lovlig aktiv dødshjelp via helsevesenet er ikke et rop om hjelp, det er en erkjennelse av man har fått nok, og at man ikke orker mer, synd at et kanskje ungt menneske skulle føle det sånn pga mental sykdom, argumentene din om fremtidig hjelp via ny forskning, ny teknologi er meget god og bør definitivt brukes i en eller annen form om mulig, men når alt kommer til alt så bør selvråderetten stå sterkere. Så kan en kanskje argumentere for at unge sterke mennesker med psykisk sykdom for faen må ha evnen til å ta selvmord selv, jeg nevner det igjen siden jeg hovedsakelig har tenkt på de som har levd ett liv og som har intet håp om å kunne kurere sin sykdom, gamle mennesker som er sengeliggende, men vet du hva jeg synes ikke det er så trivelig heller, kanskje det er relativt unge mennesker med alvorlig psykisk eller fysisk sykdom som vil dø, og som kanskje vil ha et lite ritual eller seremoni, et siste farvel med venner og/eller familie før de får en død der man sovner inn, og ikke en voldelig kjip selvpåført død som legger igjen et lik noen må finne, det finnes kanskje en veldig liten andel av mennesker med ekstremt alvorlig psykisk/fysisk sykdom der assistert selvmord kan være et alternativ, hvorfor nekte noen en lovlig å en verdig slutt på livet ?

Jeg har aldri argumentert for selvmordsbokser som tjener på impulser, aktiv dødshjelp bør være en aller siste utvei når alt annet er utprøvd og det er ingen hjelp å se i horisonten.  

[barfoo]

9 hours ago, Tussi said:

Nei, jeg sier at man ikke skal drepe mennesker som med hjelp kan fp et bedre liv

Veldig mange kan ikkje få eit betre liv. Kva med t.d. demenspasient? Dei kan gjerne leve i ti år etter at dei har mista kontakt med realiteter. Er det menneskeverd?

[Tussi]

skaftetryne32 skrev (1 minutt siden):

mennesker som har allerede levd et langt liv og som ikke trenger å leve 1 år til i total lidelse bare fordi vi har kunnskapen til å forlenge den lidelsen

Jeg forstår det du skriver, og jeg er delvis enig, selv om vi ikke er enig i løsningen, men dette må jeg kommentere. Er ikke problemet her at vi holder mennesker i live fordi vi kan? Vi forlenger syke menneskers liv fordi vi kan? Fordi det forventes?

Fra helsedirektoratet om palliasjon

• Lindrer smerte og andre plagsomme symptomer;
• Anerkjenner døden som en naturlig del av livet;
• Har verken til hensikt å fremskynde eller utsette døden;

Er ikke det vi burde fokusere på, eller noe av det vi burde fokusere på, å ikke forlenge et liv med åpenbart store plager, f eks ved å behandle en lungebetennelse hos en pasient med svært angstpreget demens? Mitt inntrykk er at folk forventer og nærmest forlanger behandling for infeksjoner t.d. hos pasienter med svært dårlig livskvalitet. Hvorfor gjør vi dette? Vil ikke å avstå fra slik behandling avhjelpe noe av den lidelsen og uverdigheten og autonomitapet som mange vil søke dødshjelp for på slutten av livet?

[Tussi]

barfoo skrev (2 minutter siden):

Veldig mange kan ikkje få eit betre liv. Kva med t.d. demenspasient? Dei kan gjerne leve i ti år etter at dei har mista kontakt med realiteter. Er det menneskeverd?

Jo, og da mener jeg at man f eks kan skrive et livstestamente om at man ikke ønsker livsforlengende behandling, noe jeg selv skal gjøre, og som jeg har sagt til min nærmeste pårørende hva jeg ønsker. Men hvem skal avgjøre om en dement pasient skal dø? Hvis pasienten ikke er samtykkekompetent snakker vi om overlagt drap, selv om intensjonen er god

Misforstå meg rett, jeg tviler ikke på at intensjonen til de som ønsker dødshjelp er god, jeg er bare uenig i konklusjonen.

Endret 20 minutter siden av Tussi

[barfoo]

3 minutes ago, Tussi said:

Jo, og da mener jeg at man f eks kan skrive et livstestamente om at man ikke ønsker livsforlengende behandling, noe jeg selv skal gjøre, og som jeg har sagt til min nærmeste pårørende hva jeg ønsker. Men hvem skal avgjøre om en dement pasient skal dø?

Pasienten. Skal ikkje eg få lov til å be om å døy i eit livstestament? Sånn prinsipielt greier ikkje eg å sjå den store forskjellen på å ikkje gi livreddande behandling og å gi ein overdose morfin.

[Tussi]

barfoo skrev (5 minutter siden):

Pasienten. Skal ikkje eg få lov til å be om å døy i eit livstestament? Sånn prinsipielt greier ikkje eg å sjå den store forskjellen på å ikkje gi livreddande behandling og å gi ein overdose morfin.

Du ser ikke forskjellen på å la et menneske dø av sin sykdom og det å aktivt ta liv?

[Tussi]

barfoo skrev (10 minutter siden):

Pasienten. Skal ikkje eg få lov til å be om å døy i eit livstestament? Sånn prinsipielt greier ikkje eg å sjå den store forskjellen på å ikkje gi livreddande behandling og å gi ein overdose morfin.

Men ok, pasienten, da kan vi få en situasjon som i nederland der en kvinne med demns hadde sagt hun ønsket dødshjelp når livet ikke lengre var verdt å leve. Da legen vurderte at tiden var inne ble den demente damen holdt fast av familie mens legen satte den dødelige injeksjonen fordi kvinnen ikke forsto hva som skjedde. 

https://www.theguardian.com/world/2018/jul/25/doctor-netherlands-asked-family-hold-down-euthanasia-patient

Legen ble forøvrig frikjent pga  hennes livstestamente