For eller imot aktiv dødshjelp?

[Danielx91]

Tussi skrev (Akkurat nå):

Hvilke psykiske lidelser er det du mener det ikke finnes en kur for, eller som ikke kan bli bedre hvis samfunnet er villig til å bruke ressurser på folk?

Autisme feks.

[skaftetryne32]

Tussi skrev (2 minutter siden):

gjen, ønsker det på bakgrunn av hva? Er du klar over hvor jævlige følelser kan være samtidig som du kan være såkalt samtykkekompetent? Hvor god prognose du kan ha, selv om du ikke ser selv at det er mullig å overleve neste uke?

Jeg har hele tiden vært veldig klar på at det er innenfor visse grenser, en influensa eller en kortvarig depresjon er kjip, men ingen god grunn til å ta livet av seg, og heller ingen grunn til å gi dødshjelp, det bør være åpenbart for de aller aller fleste. For de som er syke der alt allerede er prøvd, og det er ingen bedring så ser jeg ikke aktiv dødshjelp som et problem, tvert i mot og nekte den hjelpen er ren ondskap i mine øyne.  

[Tussi]

skaftetryne32 skrev (9 minutter siden):

Jeg har hele tiden vært veldig klar på at det er innenfor visse grenser, en influensa eller en kortvarig depresjon er kjip, men ingen god grunn til å ta livet av seg, og heller ingen grunn til å gi dødshjelp, det bør være åpenbart for de aller aller fleste. For de som er syke der alt allerede er prøvd, og det er ingen bedring så ser jeg ikke aktiv dødshjelp som et problem, tvert i mot og nekte den hjelpen er ren ondskap i mine øyne.  

Ok, jeg vet at med min opprinnelige diagnose var det ingen som trodde jeg ville bli bedre, idag, med nyere forskning, vet man at de aller fleste vil bli betydelig bedre og mange vil bli kvitt hele "dritten". Jeg hadde selvmordsforsøk i en periode på totalt 10 år, idag har jeg kun en mildere diagnose jeg lever fint med. Det er ekte mennesker man snakker om, mennesker som med rett hjelp kan få et godt liv hvis man lever lenge nok til å ha nytte av behanldingen, og samfunnet velger å bruke ressurser nok på dem. Mennesker som, kanskje ikke jeg, fordi jeg er veldig pro-life og ville kanskje ikke utsatt meg for en slik avvisning, men kanskje jeg ville gjort det i desperasjon, ville ønske å få dø. Jeg ba til Gud om å få dø. Å hjelpe meg å ta livet mitt fordi man da trodde jeg ikke ville bli bedre, det ville vært ondskapsfullt, for hvis det er noen som fortjener sjansen til et godt liv, så er det de som har hatt det ræva.

Helt "greit" at man mener mennesker skal ha rett til å velge å dø, men vi er også ekte mennesker som lever idag fordi noen brydde seg nok til å hjelpe oss da vi selv ikke så en løsning. Og det er ikke indskapsfullt å ønske at andre som lider psykisk skal få oppleve den samme gleden ved livet som en selv gjør. 

Nå er jeg mer perosnlig enn man skal være på et forum, og som sagt, dødshjelp er noe annet enn abort, man velger døden for seg selv, men når man snakker om å tillate dødshjelp for mennesker som lever i et totalt følelsesmessig kaos, da er det skremmende

Og når man tar livet av nyfødte syke barn og kaller det dødshjelp, som i Belgia, da er veien kort til bestemor med demens

Endret 2. oktober av Tussi

[skaftetryne32]

Tussi skrev (58 minutter siden):

jeg vet at med min opprinnelige diagnose var det ingen som trodde jeg ville bli bedre, idag, med nyere forskning, vet man at de aller fleste vil bli betydelig bedre og mange vil bli kvitt hele "dritten". Jeg hadde selvmordsforsøk i en periode på totalt 10 år, idag har jeg kun en mildere diagnose jeg lever fint med. Det er ekte mennesker man snakker om, mennesker som med rett hjelp kan få et godt liv hvis man lever lenge nok til å ha nytte av behanldingen, og samfunnet velger å bruke ressurser nok på dem.

Man kan ikke behandle alderdom og dens konsekvenser, jeg tror man skal være veldig forsiktig med å bruke aktiv dødshjelp i psykiatrien, men som sagt dette er en aller siste utvei for hovedsakelig de med fysiske sykdommer, mennesker som har allerede levd et langt liv og som ikke trenger å leve 1 år til i total lidelse bare fordi vi har kunnskapen til å forlenge den lidelsen, det er ikke noen slippery slope der vi plutselig avliver mennesker med periodisk vondt i følelsene sine.

Og jeg kjenner ikke til din sak så jeg kan ikke si det ene eller det andre med noe i nærheten av sikkerhet, men generelt sett så tror jeg ikke flere hadde vært døde om det plutselig var sånn at vi faktisk hadde aktiv dødshjelp, og det ble innvilget for den minste lille ting(ikke at det var en liten ting), for jeg tror ikke så mange ville gjort det, har noen prøvd å ta livet sitt i 10 år så hadde man lyktes med det, det er ikke så komplisert, det mange gjør er å rope om hjelp via sine handlinger, synd at en må gjøre sånne ting for å virkelig få hjelp, men sånn er det dessverre noen ganger, sånne rop om hjelp er dessverre ikke helt uvanlig, spesielt blant kvinner, for menn blir det første forsøket mye oftere det siste, sånn sett er kvinner mye flinkere fra et litt beksvart perspektiv.

Lovlig aktiv dødshjelp via helsevesenet er ikke et rop om hjelp, det er en erkjennelse av man har fått nok, og at man ikke orker mer, synd at et kanskje ungt menneske skulle føle det sånn pga mental sykdom, argumentene din om fremtidig hjelp via ny forskning, ny teknologi er meget god og bør definitivt brukes i en eller annen form om mulig, men når alt kommer til alt så bør selvråderetten stå sterkere. Så kan en kanskje argumentere for at unge sterke mennesker med psykisk sykdom for faen må ha evnen til å ta selvmord selv, jeg nevner det igjen siden jeg hovedsakelig har tenkt på de som har levd ett liv og som har intet håp om å kunne kurere sin sykdom, gamle mennesker som er sengeliggende, men vet du hva jeg synes ikke det er så trivelig heller, kanskje det er relativt unge mennesker med alvorlig psykisk eller fysisk sykdom som vil dø, og som kanskje vil ha et lite ritual eller seremoni, et siste farvel med venner og/eller familie før de får en død der man sovner inn, og ikke en voldelig kjip selvpåført død som legger igjen et lik noen må finne, det finnes kanskje en veldig liten andel av mennesker med ekstremt alvorlig psykisk/fysisk sykdom der assistert selvmord kan være et alternativ, hvorfor nekte noen en lovlig å en verdig slutt på livet ?

Jeg har aldri argumentert for selvmordsbokser som tjener på impulser, aktiv dødshjelp bør være en aller siste utvei når alt annet er utprøvd og det er ingen hjelp å se i horisonten.  

[barfoo]

9 hours ago, Tussi said:

Nei, jeg sier at man ikke skal drepe mennesker som med hjelp kan fp et bedre liv

Veldig mange kan ikkje få eit betre liv. Kva med t.d. demenspasient? Dei kan gjerne leve i ti år etter at dei har mista kontakt med realiteter. Er det menneskeverd?

[Tussi]

skaftetryne32 skrev (1 minutt siden):

mennesker som har allerede levd et langt liv og som ikke trenger å leve 1 år til i total lidelse bare fordi vi har kunnskapen til å forlenge den lidelsen

Jeg forstår det du skriver, og jeg er delvis enig, selv om vi ikke er enig i løsningen, men dette må jeg kommentere. Er ikke problemet her at vi holder mennesker i live fordi vi kan? Vi forlenger syke menneskers liv fordi vi kan? Fordi det forventes?

Fra helsedirektoratet om palliasjon

• Lindrer smerte og andre plagsomme symptomer;
• Anerkjenner døden som en naturlig del av livet;
• Har verken til hensikt å fremskynde eller utsette døden;

Er ikke det vi burde fokusere på, eller noe av det vi burde fokusere på, å ikke forlenge et liv med åpenbart store plager, f eks ved å behandle en lungebetennelse hos en pasient med svært angstpreget demens? Mitt inntrykk er at folk forventer og nærmest forlanger behandling for infeksjoner t.d. hos pasienter med svært dårlig livskvalitet. Hvorfor gjør vi dette? Vil ikke å avstå fra slik behandling avhjelpe noe av den lidelsen og uverdigheten og autonomitapet som mange vil søke dødshjelp for på slutten av livet?

[Tussi]

barfoo skrev (2 minutter siden):

Veldig mange kan ikkje få eit betre liv. Kva med t.d. demenspasient? Dei kan gjerne leve i ti år etter at dei har mista kontakt med realiteter. Er det menneskeverd?

Jo, og da mener jeg at man f eks kan skrive et livstestamente om at man ikke ønsker livsforlengende behandling, noe jeg selv skal gjøre, og som jeg har sagt til min nærmeste pårørende hva jeg ønsker. Men hvem skal avgjøre om en dement pasient skal dø? Hvis pasienten ikke er samtykkekompetent snakker vi om overlagt drap, selv om intensjonen er god

Misforstå meg rett, jeg tviler ikke på at intensjonen til de som ønsker dødshjelp er god, jeg er bare uenig i konklusjonen.

Endret 2. oktober av Tussi

[barfoo]

3 minutes ago, Tussi said:

Jo, og da mener jeg at man f eks kan skrive et livstestamente om at man ikke ønsker livsforlengende behandling, noe jeg selv skal gjøre, og som jeg har sagt til min nærmeste pårørende hva jeg ønsker. Men hvem skal avgjøre om en dement pasient skal dø?

Pasienten. Skal ikkje eg få lov til å be om å døy i eit livstestament? Sånn prinsipielt greier ikkje eg å sjå den store forskjellen på å ikkje gi livreddande behandling og å gi ein overdose morfin.

[Tussi]

barfoo skrev (5 minutter siden):

Pasienten. Skal ikkje eg få lov til å be om å døy i eit livstestament? Sånn prinsipielt greier ikkje eg å sjå den store forskjellen på å ikkje gi livreddande behandling og å gi ein overdose morfin.

Du ser ikke forskjellen på å la et menneske dø av sin sykdom og det å aktivt ta liv?

[Tussi]

barfoo skrev (10 minutter siden):

Pasienten. Skal ikkje eg få lov til å be om å døy i eit livstestament? Sånn prinsipielt greier ikkje eg å sjå den store forskjellen på å ikkje gi livreddande behandling og å gi ein overdose morfin.

Men ok, pasienten, da kan vi få en situasjon som i nederland der en kvinne med demns hadde sagt hun ønsket dødshjelp når livet ikke lengre var verdt å leve. Da legen vurderte at tiden var inne ble den demente damen holdt fast av familie mens legen satte den dødelige injeksjonen fordi kvinnen ikke forsto hva som skjedde. 

https://www.theguardian.com/world/2018/jul/25/doctor-netherlands-asked-family-hold-down-euthanasia-patient

Legen ble forøvrig frikjent pga  hennes livstestamente

[barfoo]

13 minutes ago, Tussi said:

Men ok, pasienten, da kan vi få en situasjon som i nederland der en kvinne med demns hadde sagt hun ønsket dødshjelp når livet ikke lengre var verdt å leve. Da legen vurderte at tiden var inne ble den demente damen holdt fast av familie mens legen satte den dødelige injeksjonen fordi kvinnen ikke forsto hva som skjedde. 

https://www.theguardian.com/world/2018/jul/25/doctor-netherlands-asked-family-hold-down-euthanasia-patient

Legen ble forøvrig frikjent pga  hennes livstestamente

Du tenker at ein dement person vil nyte lungebetennelsen som du ikkje vil gi antibiotika mot, ettersom det er livsforlengande behandling?

[Tussi]

barfoo skrev (6 minutter siden):

Du tenker at ein dement person vil nyte lungebetennelsen som du ikkje vil gi antibiotika mot, ettersom det er livsforlengande behandling?

Så du mener at v skal behandle og behanlel, helt til livskvaliteten er så dårlig at man bare ønkskr å dø, istedetfor å gi lindrende behandlingg mot en infeksjon som gjør at pasienten slipper å komme til det punkt at man vil dø? En lungebetnnelse er faktisk ikke ille å dø av med god lkindrende omsorg. Hvis jeg får en alvorlig skade der jeg ikke kan få et verdig liv vil jeg gjerne dø på den måten, absolutt

[barfoo]

Just now, Tussi said:

Så du mener at v skal behandle og behanlel, helt til livskvaliteten er så dårlig at man bare ønkskr å dø, istedetfor å gi lindrende behandlingg mot en infeksjon som gjør at pasienten slipper å komme til det punkt at man vil dø?

Nei. Dette er ein skriftleg diskusjon, og det er ganske lett å sjå kva eg har skreve:

37 minutes ago, barfoo said:

asienten. Skal ikkje eg få lov til å be om å døy i eit livstestament? Sånn prinsipielt greier ikkje eg å sjå den store forskjellen på å ikkje gi livreddande behandling og å gi ein overdose morfin.

Det er ganske åpenbart at eg meiner at personen sjølv bør få velje å døy - på eit tidlegare tidspunkt enn naturleg død, kva det no enn er no til dags.

[Tussi]

barfoo skrev (17 minutter siden):

Nei. Dette er ein skriftleg diskusjon, og det er ganske lett å sjå kva eg har skreve:

Det er ganske åpenbart at eg meiner at personen sjølv bør få velje å døy - på eit tidlegare tidspunkt enn naturleg død, kva det no enn er no til dags.

Og da spør jeg, igjen, skal en pasient med et livstestamente utsettes for det samme som jeg linket til? Eller skal de avlives i et tidlig stadium av demens? 

Det finnes sikkert noen helsepersonell som vil gjøre dette, kanskje  man får egne eutanasiavdelinger slik som med abortavdelinger på gyn. For jeg, som jobber på sykehjem, mister heller jobben enn å bli pålagt å drepe en pasient, selv om de ber om det...

Jeg mener løsningen på lidelse er å unnlate å behandle visse ting når pasientene er dårlige, og god palliasjon. Jeg kan aldri akseptere at vi som helsepersonell skal drepe, selv på pasientens forespørsel.

Men jeg tror det vil bli tillatt. Visste du forresten at aktiv dødshjelp skjer med samme medikamenter som advokater kaller tortur ved dødsstraff? 

Det er ikke nødvendigvis fredfullt og smertefritt og raskt

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC9270985/

 

 

Endret 2. oktober av Tussi

[Tussi]

Og denne døden, er den så fredfull som den ser ut?

https://www.medpagetoday.com/opinion/unchartedterritory/91214

Skrevet av en anestesilege imot dødsstraff som så forferdelige likheter mellom dødsstraff med gift og metoden man bruker ved aktiv dødshjelp.

Så man kan gjerne argumentere med at man har rett til å dø, men å hevde det er som å sovne rolig inn er trolig misinformasjon som kan medføre store lidelser man ikke kan se fordi pasienten er lammet av medikamentene 

Endret 2. oktober av Tussi

[Trene Arnholdt]

Det er mange gode poenger i begge leire her. 

Jeg er for, så er det sagt. 

Man kan ikke være anonym på denne jævla sida her ser jeg, men jeg skal dele litt personlig allikevel. 

Jeg har vært deprimert i større og mindre grad i rundt 40 år. Hvis jeg er uheldig, så er jeg bare halveis i livet nå. Depresjonen er en del av meg, for sånn er jeg skrudd sammen. Jeg holder det meste skjult for omverden, men noen få gode venner vet mer enn de fleste andre. Jeg har forsøkt behandling gjennom fastlege, dps og div lykkepiller. Har også hatt en lengere periode der jeg forsøkte selvmedisinering på div drugs for en del år siden. 

Jeg har alltid vært i jobb og har hatt lederroller i flere år. Noen ville gått så langt som å si at jeg virker oppegående. 

Men jeg kommer ikke utenom dette helvete jeg lever med i mitt eget hode. Jeg har hatt vondter der ikke engang morfin hjelper på smertene, men ingenting slår den følelsen man har når man er deprimert år inn og år ut og det i tillegg ser ut som man må leve sånn resten av livet. 

Hadde det vært en måte å få slippe dette via helsevesenet, sånn at man kan gå ut med litt verdighet, så hadde jeg grepet mulighet med åpne armer. 

Jeg ønsker jo ingen så vondt at de skal finne meg etter å ha spist en 357 heller. 

Dette ble litt mer personlig enn først tenkt, men la stå! 

[Tussi]

Trene Arnholdt skrev (9 minutter siden):

Det er mange gode poenger i begge leire her. 

Jeg er for, så er det sagt. 

Man kan ikke være anonym på denne jævla sida her ser jeg, men jeg skal dele litt personlig allikevel. 

Jeg har vært deprimert i større og mindre grad i rundt 40 år. Hvis jeg er uheldig, så er jeg bare halveis i livet nå. Depresjonen er en del av meg, for sånn er jeg skrudd sammen. Jeg holder det meste skjult for omverden, men noen få gode venner vet mer enn de fleste andre. Jeg har forsøkt behandling gjennom fastlege, dps og div lykkepiller. Har også hatt en lengere periode der jeg forsøkte selvmedisinering på div drugs for en del år siden. 

Jeg har alltid vært i jobb og har hatt lederroller i flere år. Noen ville gått så langt som å si at jeg virker oppegående. 

Men jeg kommer ikke utenom dette helvete jeg lever med i mitt eget hode. Jeg har hatt vondter der ikke engang morfin hjelper på smertene, men ingenting slår den følelsen man har når man er deprimert år inn og år ut og det i tillegg ser ut som man må leve sånn resten av livet. 

Hadde det vært en måte å få slippe dette via helsevesenet, sånn at man kan gå ut med litt verdighet, så hadde jeg grepet mulighet med åpne armer. 

Jeg ønsker jo ingen så vondt at de skal finne meg etter å ha spist en 357 heller. 

Dette ble litt mer personlig enn først tenkt, men la stå! 

Jeg setter pris på at du deler, det står respekt av det ❤️

Men jeg har noen spørsmål, hvis det er greit

Har du fått den hjelpen du trengte, av spesialister?

Hadde du opplevd dødshjelp som udelt positivt eller ville du følt det som en bekreftelse på at livet ikke var verdt å leve?

Og ville du ønsket at naboen eller kameraten din, under de samme forholdene, også skulle få hjelp til å dø?

Jeg er jo ute etter ærlige svar da. Jeg er jo åpenbart imot, men jeg kan ikke late som om det ikke er et ekte dilemma 

[Trene Arnholdt]

15 minutes ago, Tussi said:

Jeg setter pris på at du deler, det står respekt av det ❤️

Men jeg har noen spørsmål, hvis det er greit

Har du fått den hjelpen du trengte, av spesialister?

Hadde du opplevd dødshjelp som udelt positivt eller ville du følt det som en bekreftelse på at livet ikke var verdt å leve?

Og ville du ønsket at naboen eller kameraten din, under de samme forholdene, også skulle få hjelp til å dø?

Jeg er jo ute etter ærlige svar da. Jeg er jo åpenbart imot, men jeg kan ikke late som om det ikke er et ekte dilemma 

Takk.

Quote

Har du fått den hjelpen du trengte, av spesialister?

Leger og psykologer har vel gjort det de kan. Div medikamenter gjorde det egentlig bare værre med alle bivirkninger og lite til ingen endring på depresjon. Virket litt som medisinene skulle hjelpe psykolog mer enn meg, ved at det skulle få meg til å åpne mer opp under samtaleterapi. 

Quote

Hadde du opplevd dødshjelp som udelt positivt eller ville du følt det som en bekreftelse på at livet ikke var verdt å leve?

Jeg tenker egentlig ikke sånn på det. Livet føles ikke verdt å leve uansett. I tilfeller som mitt, så ville det sikkert blitt en lang prosess for å forsikre seg mest mulig om at dette er noe pasienten virkelig ønsker. En del kan sikkert hjelpes inn på en vei der de kanskje kan få hjelp til å finne livsglede igjen under denne prosessen og dermed får man både noen som får avslag og noen blir luket ut da det fortsatt er andre løsninger. 

Quote

Og ville du ønsket at naboen eller kameraten din, under de samme forholdene, også skulle få hjelp til å dø?

Her har jeg bias, siden jeg står oppe i det selv. Men ja, har man det helt jævlig med seg selv og det ikke ser ut som noen vei ut. Da måtte det vært bedre med en slik løsning enn diverse måter å dø på der helt tilfeldig ukjente mennesker kan finne en. Jeg tenker at det ville vært forferdelig om barn skulle finne noen som har hengt eller skutt seg. 

[skaftetryne32]

Tussi skrev (2 timer siden):

Er ikke problemet her at vi holder mennesker i live fordi vi kan?

De aller fleste vil holdes i live, det er bra at de gjør det, for de aller fleste vil leve. Vi har den retten og vi får den hjelpen vi har rett til. 

[Martelè]

Jeg stemmer for det. Om det å havne i et ekstremt komfortabelt fengsel betyr å ha gitt noen fred ved å ha trukket ut ledningen, så sier jeg ja til det