Gå til innhold

Tester ut seil på lasteskip


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
9 minutes ago, frohmage said:

Vi hadde jo nylig besøk i Oslofjorden av et atomdrevet hangarskip, og stadig vekk legger amerikanske (og andres?) atomubåter til langs norskekysten.

Når DSA( Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet)må gjøre vurdering av slik i hvert enkelt tilfelle, er det ikke bare bare å komme med atomdrevne fartøyer i norsk farvann. 

https://www.nrk.no/norge/verdas-storste-krigsskip-har-ankra-i-oslo-1.16419622

Lenke til kommentar
Minus skrev (12 minutter siden):

Når DSA( Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet)må gjøre vurdering av slik i hvert enkelt tilfelle, er det ikke bare bare å komme med atomdrevne fartøyer i norsk farvann. 

Med 150 ansatte har de sikkert ikke vondt av litt mer å gjøre.

Lenke til kommentar
58 minutes ago, trikola said:

Neida, det er NÅ at vi har funnet den helt feilfrie teknologien 🙄.

Vel, Fukushima gikk stortsett veldig bra. Samanlikna med dødsfall grunna fossile brennstoff er kjernekraft relativt uskuldig, for å sei det pent.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
43 minutes ago, trikola said:

Vi trenger ikke feilfri teknologi når konsekvens av feilen er lav.

https://en.wikipedia.org/wiki/Exxon_Valdez_oil_spill

https://en.wikipedia.org/wiki/Deepwater_Horizon

https://en.wikipedia.org/wiki/Ixtoc_I_oil_spill

https://en.wikipedia.org/wiki/Prestige_oil_spill

I tillegg har du ganske mange dødsfall som følgje av forbrenninga av fossile drivstoff. Konsekvensane av fossile drivstoff er dødelege, men dei er ikkje spektakulære. Det kjem ikkje på forsida av VG at folk døyr tjue år før tida av astma-komplikasjoner.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
barfoo skrev (3 minutter siden):

I tillegg har du ganske mange dødsfall som følgje av forbrenninga av fossile drivstoff. Konsekvensane av fossile drivstoff er dødelege, men dei er ikkje spektakulære. Det kjem ikkje på forsida av VG at folk døyr tjue år før tida av astma-komplikasjoner.

Korrekt, om 365 mennesker dør på engang så er det en katastrofe som må skrives om, men om ett menneske dør hver dag i et år så er det naturens gang, men resultatet er det samme. 

Lenke til kommentar
RRhoads skrev (4 timer siden):

Kjapt googlesøk gir meg 2,32kg CO2 på bensin, 2,66 kg på diesel. 

Vektøkningen skjer fordi oksygen slår seg sammen med karbon, og jeg tipper det ikke har så mye å si om motoren sitter på en båt eller bil. 

Mange påståere her inne som påstår de har googlet frem svaret, men ingen av dem oppgir kilde slik god kutyme for debatter er, og dermed blir det like mange forskjellige svar som det er påståere.
For å få den endelige fasiten så tar vi heller frem kjemi-kunnskapene fra videregående, dvs at massene for C, H og O er hhv 12,01 og 1,01 og 16 g/mol. 

Generell kjemisk formel for bensin er C7H16 som har masse 100,23 g/mol.
1 kg bensin inneholder derfor 1000 g/100.23 g/mol = 9.98 mol bensinmolekyler.
Av formelen ser vi at hvert av molekylene inneholder 7 karbonatomer, og vil derfor ved forbrenning gi 7 mol CO2 for hvert mol bensinmolekyler etter følgende kjemiske reaksjon:

C7H16 + 11O2 --> 7CO2 + 8H2O    

Det betyr at antall mol CO2 produsert ved forbrenning blir 7 x 9.98 mol = 69.8 mol.
Massen til CO2 er 44.01 g/mol, slik at total masse CO2 produsert ved forbrenningen av 1 kg bensin er 69.8 mol x 44.01 g/mol = 3072 g = 3,07 kg.
En liter bensin veier 0,743 kg, som ved forbrenning derfor vil produsere 0,743 x 3.07 kg  = 2,28 kg CO2.

Vi kan gjøre tilsvarende regnestykke for diesel som har generell kjemisk formel C7,25H13 med masse 100,20 g/mol. 
1 kg diesel inneholder 9,98 mol dieselmolekyler, som ved forbrenning gir 72,4 mol CO2, som utregnet har masse 3,18 kg.
En liter diesel veier 0,85 kg, som ved forbrenning vil produsere  2,71 kg CO2.

Dette betyr at tallene dine stemmer.

Vi ser at 1 liter diesel produserer mer CO2 enn 1 liter bensin, men interessant nok skal vi nedenfor se at dieselmotoren likevel slipper ut mindre CO2 enn bensinmotoren pr mil, fordi kompresjonen, og dermed termodynamisk virkningsgrad, er forskjellig for de to motortypene.
Virkningsgraden er generelt hhv 0,4 og 0,3 for f.eks diesel- og bensinbilmotorer, og forteller hvor mye av energien i brennstoffet som brukes til å drive kjøretøyet forover og hvor mye som blir ubrukelig varme.
F.eks dieselens virkningsgrad =0,4 tilsier at 40% av energien går til fremdrift, mens 60% blir til varme.
Energi-innholdet i en liter diesel og en liter bensin er hhv 35,2 MJoule og 33,2 MJoule (jepp, dette betyr at siden man betaler pr liter ved pumpen, så betaler dieselbil-eieren mindre for samme energimengde enn bensinbil-eieren gjør).
Anta så at vi har to biler, D og B, som er utstyrt med hhv diesel- og bensinmotor, men som ellers er helt like mht luftmotstand og indre mekanisk friksjon, m.a.o like mht hvor mye energi som kreves for å rulle dem 1 mil i samme fart, dvs la oss si at begge trenger 7 MJoule pr mil for å overvinne luftmotstand og friksjon.
Vi fyller så 1 liter på begge bilers tanker og ser hvor langt de ruller.
Bil D med dieselmotor vil kunne bruke 40% av energien i literen med diesel til fremdrift, og vil rulle 0,4x35,2MJoule/7MJoule/mil = 2,0 mil.
Bil B med bensinmotor vil kunne bruke 30% av energien i literen med bensin til fremdrift, og vil rulle 0,3x33,2MJoule/7MJoule/mil = 1,4 mil.
Bil B må m.a.o fylles med 1,4 liter bensin for å kunne rulle like langt som bil D ruller med kun 1 liter diesel.
Men 1,4 liter bensin i bil B produserer 1,4 x 2,28 kg CO2 = 3,19 kg CO2.
Til sammenligning produserte bil D kun 2,71 kg CO2 på samme strekningen, som er 15% mindre CO2.
Ergo: diselmotoren slipper ut mindre CO2 enn bensinmotoren.

Det er også slik at dess større dieselmotoren er, dess større blir virkningsgraden.
Høyere temperatur i eksplosjonsgassene gir større gassutvidelse og større virkningsgrad, men de relativt kjølige metallveggene inni sylinderen kjøler ned gassen når den kommer i kontakt med veggen og hindrer utvidelse (termostaten i en forbrenningsmotor sørger for at dens kjølevann holder metallgodset på rundt 93°C, mens eksplosjonsgassene kan nå 2500°C).
Gjøres motoren større, så øker sylindervolumet mer enn det indre sylinderearealet gjør.
Er sylinderen så stor at dens midte er langt fra veggen, så er det mindre sannsynlighet for at gassene i midten kommer i kontakt med veggen, og dermed mindre av uønsket avkjøling.
De største motorene på skip kan derfor ha en virkningsgrad på over 0,5, men da snakker vi om motorer så store som hus.

Endret av RadonReady
Lenke til kommentar
trikola skrev (5 timer siden):

1.5 ton hver dag!? Hvis 1.5 ton tilsvarer 30% CO2 reduksjon skulle det tilsvare et normalforbruk 5 ton brensel pr dag. Tviler ...

Videoen sa 1,5 tonn drivstoff spart hver dag pr seil.
Skipet hadde 2 seil.
Det blir 3 tonn drivstoff spart hver dag, som tilsvarer et normalforbruk på 10 tonn drivstoff pr dag. 

Lenke til kommentar
31 minutes ago, barfoo said:

Vel, Fukushima gikk stortsett veldig bra. Samanlikna med dødsfall grunna fossile brennstoff er kjernekraft relativt uskuldig, for å sei det pent.

Jeg vet det - én død direkte, 2000 pga evakuering som man i etterpåklokskapens lys kan kalle nokså unødvendig, 18xxx pga selve tsunamien.

 

28 minutes ago, barfoo said:

https://en.wikipedia.org/wiki/Exxon_Valdez_oil_spill

https://en.wikipedia.org/wiki/Deepwater_Horizon

https://en.wikipedia.org/wiki/Ixtoc_I_oil_spill

https://en.wikipedia.org/wiki/Prestige_oil_spill

I tillegg har du ganske mange dødsfall som følgje av forbrenninga av fossile drivstoff. Konsekvensane av fossile drivstoff er dødelege, men dei er ikkje spektakulære. Det kjem ikkje på forsida av VG at folk døyr tjue år før tida av astma-komplikasjoner.

Atomenergi har lavere dødsrate enn vannkraft pga konsekvensene av ett dambrudd (kina eller søramerika). Kullkraftverk sprer rundt seg 365/24 med radioaktive sporstoffer i avgassen.

Og å ikke ha tømt vanntankene i Fukushima i havet jevnt og trutt er bare hysterisk.

Men dagens kraftverks(sikkerhets)teknologi er for kompleks for min smak.

Jeg

  • heier på fremtidens selvregulerende og selvslukkende saltsmeltereaktorer, gjerne i skip,
  • elsker alle radioisotoptermogeneratorer RTG som har virket i årtier uten tilsyn i verdensrommet
  • er spent på det planlagte aggregat for månestasjonen (tror det er basert på Stirling-prinsippet), som skal levere 30 kW varme og 10 kW strøm i 10 år uten tilsyn, og
  • sier kanskje ja takk om du leverer en RTG basert på Pu238 til privat bruk til meg for å varme huset og lade elbilen (men du betaler).

Men dagens monster i landskapet bare for å mate panelovner trenger vi ikke.

Endret av trikola
Lenke til kommentar
9 hours ago, barfoo said:

Ja, det virker lågt.

1kWh er litt grovt rekna 250g fuel på mange motorer. Ifølgje marinetraffic.com har dei 8800kW installert effekt:

Om vi antar at dei går på ~75% på normal transit, så er det 6600kW. Med 250g/kWh og 24 timer i døgnet vert det 1650kg i timen, eller  omlag 40 tonn i døgnet. 5 tonn i døgnet er urimeleg lite for såpass stort skip. Legg vi 200g/kWh til grunn kjem vi ut med 30 tonn per døgn...

Trur nokk du er ganske nerme ja. Hadde 38m3/24t på en maskin på 8000kW/80% (fra hukomelsen), men litt annerledes konstruksjon.  Så på PYXIS OCEAN så kansje mer rundt 30m3 ja

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp
Inspector skrev (20 timer siden):

Godt tiltak.

Ikke umulig at dette blir påbudt om noen år for båter som reiser over lange åpne havstrekninger.
Ville vært interessant å se lønnsomhetsregnestykket.

Med dagens bunkerspriser og mange seilingsdøgn kan man investere mye i seil:  https://shipandbunker.com/prices

Lenke til kommentar

Ingen land tillater private/firmaer å eie atomdrevne skip.

Det nærmeste vi kommer er Russland, som eier atomdrevne isbrytere, men leier de ut til firmaer.

Så har vi det som er nevnt, de vil ikke få legge til kai noen plass. 

Militærskip får som regel unntak, men de fikk ikke ha atomvåpen ombord. 
Om de fulgte det får vi aldri vite, men det er liten grunn til å ha atomvåpen ombord når de blir eskortert av en ubåt med atomvåpen. 

Lenke til kommentar
  • 4 måneder senere...

Som Just2user skriver: SC Connector som går langs norskekysten har hatt en lignende løsning lenge. På bildet er seilene delvis senket, ved normal drift står de rett opp.

Foto: Marius Vassnes

spacer.png

Endret av Vasmar1
Mer informasjon om bildet.
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...