Sønnen min prøvde å drepe noen...

[Gjest 991b7...545]

Jeg er en mamma i dyp, dyp, dyp sorg her... I forrige uke fikk jeg en telefon fra politiet om at min sønn på 25 år er satt i varetekt for drapsforsøk på en 9 år gammel jente. Jentas mor som var vitne til det hele fortalte politiet om alt min sønn gjorde mot datteren hennes, og politiet fortalte dette videre til meg. De var på en mor og datter tur til byen for å shoppe. De hadde det veldig koselig, og jenta var storfornøyd med den nye shortsen sin mens hun smilte fra øre til øre. Plutselig dukket en helt ukjent mann opp (min sønn) og løp mot jenta. Han tok tak rundt halsen hennes og slang henne ned på bakken. Jentas mor prøvde desperat å stoppe min sønn, men han var altfor sterk for henne. Min sønn satt oppå jenta sånn at hun ikke klarte å komme seg unna. Han en speiderkniv opp fra lomma og pekte den rett mot ansiktet til jenta mens han brølte til henne at han skulle stikke henne i hjel og drepe henne. Jenta var livredd, hun gråt helt hysterisk og hylskrek ting som "hjelp" og "mamma". Så hevet sønnen min kniven opp i været, klar til å stikke henne i hjel. Heldigvis gikk det to vektere forbi som stoppet min sønn før han rakk å stikke jenta. De la han ned på bakken og satte på han håndjern mens de konfiskerte speiderkniven. Min sønn ble brakt inn på vaktsentralen i kjøpesenteret hvor han ble hentet av politiet og satt i varetekt. Huff, jeg kjenner jeg er fryktelig, fryktelig, fryktelig lei meg nå... Min egen sønn... En psykopat... Forsøkte å drepe et barn... Et helt tilfeldig barn... Hvordan kunne han gjøre noe sånt...? Hva var motivet for dette...? Jeg har grått konstant helt siden jeg fikk denne forferdelige telefonen fra politiet, og jeg gråter fortsatt... Jeg har heldigvis fått vite fra politiet etter hvert at både mor og datter har det bra i dag og at jenta ikke har noen form for fysiske skader etter denne skrekkopplevelsen. Men jeg derimot har falt inn i en forferdelig, skrekkelig, mørk, grusom, dyp depresjon etter dette her... Sønnen min har ADHD og har slitt med mye sinneproblemer hjemme, og han har blitt tatt tidligere for narkotikamisbruk. Men at han kunne gjøre noe så grusomt... Min egen sønn... Forsøke å drepe et 9 år gammelt barn... Det er helt utilgivelig! Dette er noe av det verste en mor kan oppleve... At sønnen blir en gal psykopat og forsøker å bli en morder... Selv om han ikke lyktes med å drepe jenta, er tanken på at han har forsøkt å drepe nesten like ille som hvis han hadde greid å drepe... Jeg er helt nede i kjelleren nå... Helt nede på bunn... Jeg har faktisk fått selvmordstanker, så ille har jeg det nå... Jeg har bestilt time hos fastlegen for å få resept på sovetabletter og antidepressiva, men de pillene tror jeg funker svært lite nå når jeg vet hva min egen sønn har gjort... Jeg tror aldri jeg noensinne kommer til å bli glad igjen... Noen her som kan komme med støttende og trøstende ord til en sjeleknust, deprimert og sørgende mamma? 😢

Anonymous poster hash: 991b7...545

[Gjest Slettet-7QKwQIfm]

Dette er utenfor din kontroll, og det må du godta. Forferdelig situasjon for alle parter.

Du skriver at dette var i forrige uke. Har du hatt noen profesjonelle å snakke med? Kriseteam?

Om ikke, kopier det du har skrevet her inne, ring 113 og les opp det du har skrevet her.

Endret 20. august 2023 av Slettet-7QKwQIfm

[qualbeen]

Dette høres aldeles forferdelig ut! Du må være i en grusom situasjon nå.

Hvis ikke dette er rett tidspunkt for å kontakte fagfolk, så vet ikke jeg! Jeg hadde fått fatt i en psykolog. Asap!

Slike dramaer bør man virkelig ikke stå i alene!

Kanskje kommune, politi eller fastlege kan henvise til psykolog? Eventuelt er det bare å google deg frem..?

Lykke til! Ønsker deg alt det beste!

 

Edit: kriseteam fra myndighetene høres enda bedre ut! Gjør som @Bugle nevner over. Godt tips, synes jeg!

Endret 20. august 2023 av qualbeen

[Gjest d195d...47b]

Så forferdelig trist å høre. 

Men, dette er ikke et sted å ta dette på. Svarene du kanskje får her, kan gjøre situasjonen vondt verre for deg. Du står ovenfor en krise i livet som jeg mener du må snakke med helsepersonell om. En god del mennesker har iboende empati og forståelse for andres kriser, men ikke alle - og på et anonymt internettforum kan alt skje. Kontakt fagfolk. Ikke fremmede på internett. Du vet ikke hvem som sitter bak skjermen. Situasjonen din kan vekke følelser i mennesker uten filter og empati. Snakk med kompetente mennesker. De vil være der for deg. 

Du har fått gode svar foreløpig. Gjør som @Bugle skriver. 

Anonymous poster hash: d195d...47b

[aklla]

Gjennom dialog med SSFF, Seksjon for selvmordsforskning og forebygging, har vi fått råd om hvordan vi skal behandle innlegg fra forumbrukere som vurderer selvmord.

Tråden blir derfor stengt og vi henviser den eller de som måtte ha reelle tanker om dette, til profesjonell hjelp. Forumbrukerne her inne har ikke nødvendigvis nok kunnskap og forutsetning til å takle en situasjon som dette.

Det finnes dyktige folk der ute som kan hjelpe deg med den slags tanker. Vi oppfordrer deg på det sterkeste til å ta kontakt med en av disse for en prat. Du kan også ta kontakt anonymt på nettet gjennom nettsidene til Kirkens SOS.

Kriseinformasjon i nødstilfelle

• Krisetelefonen til  Kirkens SOS i Norge : 815 33 300 (Teksttelefonen for døve tlf. 55 32 56 97)
• Kirkens SOS Chat (åpningstid mandag til fredag 18:30-22:30
• Akutt selvmordsfare? Ring 113
• Legevakt: 116 117
• Krisetelefon for barn og unge: 116 111
• Giftinformasjon: 22 59 13 00

Om noen har spørsmål eller kommentarer så ta gjerne kontakt med meg, eller andre i moderatorlaget til Diskusjon.no, over personlig melding.