Vanlige folk har ikke råd til bolig i Oslo

[wampster]

Simen1 skrev (7 minutter siden):

Ok, så den samlede forbruksgjelden i Norge er på 173,6 milliarder i følge den første linken din (norsk gjeldsinformasjon), mens tidligere i år hadde aldersgruppen 18-24 år en samlet forbruksgjeld på 2,5 milliarder (den andre linken, til NTB). Altså 1,44% av alle aldersgrupper(18-ca100). Regnet per årskull så utgjør dette 0,206%. Det viser først og fremst at aldersgruppen 18-24 har mye lavere forbruksgjeld enn aldersgruppen 25+.

No fucking shit? Har folk som har hatt muligheten til å ta opp lån i 0 - 5 år i snitt mindre lån enn folk som har hatt muligheten til å ta opp lån i 7-12 år? Color me very surprised. Den så jeg ikke komme....

Det neste sjokkerende er vel at folk i 30 årene har mer boliglån i snitt enn folk som er 18-24? Like sjokkerende

Du kan jo finne frem lønnstallene for 18-24 og sammenligne dem med lønnstallene fra f.eks 30+.
Det er også sært å dra årskull opp til 100, men whatever floats your boat

Å ha forbruksgjeld i en alder av 18-24 er spinnvilt (Nominell rente "Forbrukslån" - Gjennomsnitt, 13,79 %)
Du glanset helt over at forbruksgjelden for alderen 18-24 har økt med 500mrd på et år, dvs en økning på 25% på et år

Dette er sjokkerende tall for alle som forstår gjeld/renter

[Simen1]

Jeg så økningen og ser det er stor prosentvis økning, men fra hvilket nivå? Fra et lavt nivå til et ikke fullt så lavt. Tallene er veldig tydelige på at forbruksgjeld er et mye større problem i andre aldersgrupper.

Det har lite å gjøre med hvor lang tid de har hatt mulighet til å ta opp lån. Forbruksgjeld er i hovedsak kortsiktige lån.

Aldersgruppen 18-24 kan heller ikke knyttes direkte til studier, da mange ikke studerer. Det blir bare spekulasjoner å antyde at forbrukslån i den aldersgruppa er spesielt knyttet til studenter.

[North Pole]

Simen1 skrev (På 13.12.2024 den 8:49 PM):

EK er normalt ikke noe man legger opp i studietiden, men i tiden etter man får sin første skikkelige jobb. Med 1,1 mill i inntekt burde dette paret klare EK-kravet allerede etter 1 år jobb. Med leiebolig og normale utgifter ellers.

Mulig jeg misforstår deg nå, men mener du at et par som tjener 1,1 millioner i året (før skatt) skal klare å bygge en egenkapital på 675 000 kroner på ett år? Det er i så fall en helt sinnssyk påstand. 

[Simen1]

North Pole skrev (13 timer siden):

Mulig jeg misforstår deg nå, men mener du at et par som tjener 1,1 millioner i året (før skatt) skal klare å bygge en egenkapital på 675 000 kroner på ett år? Det er i så fall en helt sinnssyk påstand. 

Du misforstår. EK-kravet er 10%. 10% av 4 mill er 400 000 kr. Det var dette scenariet du skisserte, som jeg svarte på.

SIFO referansebudsjett for et nylig ferdigstudert par mellom 20 og 30 år som bor sammen, er ugifte, uten graviditet, barn og bil er 20674 kr/mnd, samlet. Pr år blir det 248k, til sammen. Når de tjener til sammen 1,1 mill (likt fordelt), så vil de betale ca 266k i skatt, og ikke minst 59k i avdrag og renter på studielånet (antatt Lånekasse-medianen på 350k hver). Det vil bety at de sitter igjen med et overskudd på 526k per år.

Nå kan man selvsagt legge til grunn verre forutsetninger enn SIFO med de tallene jeg brukte, men på den andre siden kan man selvsagt også legge til bedre forutsetninger enn SFIO med de tallene jeg brukte. SIFO er median tall for hva folk faktisk bruker.

[ParadiseCity]

Simen1 skrev (2 timer siden):

Du misforstår. EK-kravet er 10%. 10% av 4 mill er 400 000 kr. Det var dette scenariet du skisserte, som jeg svarte på.

SIFO referansebudsjett for et nylig ferdigstudert par mellom 20 og 30 år som bor sammen, er ugifte, uten graviditet, barn og bil er 20674 kr/mnd, samlet. Pr år blir det 248k, til sammen. Når de tjener til sammen 1,1 mill (likt fordelt), så vil de betale ca 266k i skatt, og ikke minst 59k i avdrag og renter på studielånet (antatt Lånekasse-medianen på 350k hver). Det vil bety at de sitter igjen med et overskudd på 526k per år.

Nå kan man selvsagt legge til grunn verre forutsetninger enn SIFO med de tallene jeg brukte, men på den andre siden kan man selvsagt også legge til bedre forutsetninger enn SFIO med de tallene jeg brukte. SIFO er median tall for hva folk faktisk bruker.

Det budsjettet der hørtes jævlig rart ut og helt urealistisk. Tar det der i betraktning leie? Leie alene blir jo fort 20k i måneden hvis man er to, og skal leie et sted som er sentralt nok til at man ikke trenger bil OG er nærme nok en arbeidsplass der man får brukt utdannelsen sin. 

[Simen1]

Beklager, min blunder der. Boutgifter kommer i tillegg, men utgifter til kollektivtransport er inkludert. Hvis paret leier bolig for 20k/mnd så må vi trekke fra 240k på sluttsummen så det blir 526 - 240 = 286k overskudd som kan brukes til sparing. Dvs. det tar 1 år og 5 mnd å spare opp 400k.

SIFO er statens institutt for forbruksforskning og beregner ikke et "sært" budsjett, men et helt normalt et, som gir normale levekår og aktivitetsnivå. Dette er nærmere spesifisert i linken jeg ga. SIFO brukes forresten også av bankene som rettesnor for normale utgifter når man skal søke lån. Man skal altså ha kapasitet til å leve med normalt SIFO-budsjett på siden av det å betale ned lån.

I en etableringsfase der man kjøper møbler etc så vil utgiftene være noe høyere, men på den andre siden, hvis man vil holde kostnadene nede for å øke EK raskere enn budsjettet legger til så fortsetter man bare et studentøkonomisk levesett til man oppnår EK eller har kjøpt bolig. Det kan frigi ganske mye mer enn det normale SIFO budsjettet legger opp til.

[ParadiseCity]

Jeg vet hva sifo er, synes bare det er jævlig rart å ekskludere boutgifter i et budsjett, som sifo gjør her. Gir absolutt ingen mening og gjør hele budsjettet fullstendig meningsløst.

[Camlon]

1 hour ago, ParadiseCity said:

Jeg vet hva sifo er, synes bare det er jævlig rart å ekskludere boutgifter i et budsjett, som sifo gjør her. Gir absolutt ingen mening og gjør hele budsjettet fullstendig meningsløst.

SIFO brukes til å beregne hvor mye man kan betale for bolig, og derfor er boutgifter ikke en del av regnestykket. Men det er riktig at hvis man skal bruke SIFO til å finne de totale kostnadene, må man inkludere boutgifter.

Simen1 anslo at et par uten barn kan spare 526 000 kroner i året uten boutgifter. Hvis vi antar at de har boutgifter på 200 000 kroner i året, vil de kunne spare 326 000 kroner årlig. Det betyr at det vil ta dem ca to år å spare opp 675 000 kroner.

[MrL]

Sifo budsjettet er for de som vil eksistere, ikke leve.

Mitt matbudsjett er fint det dobbelte, og de påløper masse ekstra kostnader i et normalt liv for folk flest.

Det er nok fint mulig å spare egenkapital for par som vil leve på sparebluss i noen år, men det er langt, langt verre for de som er alene som ikke kan dele utgiftene på to. 

Endret 2 timer siden av MrL

[Camlon]

38 minutes ago, MrL said:

Sifo budsjettet er for de som vil eksistere, ikke leve.

Mitt matbudsjett er fint det dobbelte, og de påløper masse ekstra kostnader i et normalt liv for folk flest.

Det er nok fint mulig å spare egenkapital for par som vil leve på sparebluss i noen år, men det er langt, langt verre for de som er alene som ikke kan dele utgiftene på to. 

Når jeg bodde sammen med min partner og hadde ingen barn så brukte vi mindre enn SIFOs referansebudsjett.

Og hvis du er alene så har man mulighet til å dele en bolig med en venn eller bo hjemme.

[Orion666]

JornHansen skrev (På 12.12.2024 den 1:16 AM):

Noen av oss har vokst opp i Oslo og føler stor tilhørighet her. 

Oh, the entitlement! 
 

[Orion666]

Camlon skrev (På 12.12.2024 den 11:54 AM):

Boligprisene falt på 90-tallet i Norge, i USA og Danmark under finanskrisen og i Hong Kong i 2022 - 2024. Det er en myte at boligprisene alltid stiger.

Dersom du bor i en by vil boligprisene alltid stige. Ja, det kan komme justeringer, men over tid vil de alltid stige. Årsaken er så enkel som at grunn er en knapphetsfaktor. De lager ikke mer areal. I Norge kan du legge til at egenkapital som ligger i egen bolig stort sett er skattefri, noe som bidrar til at bolig er et yndet investeringsobjekt.

[Camlon]

48 minutes ago, Orion666 said:

Dersom du bor i en by vil boligprisene alltid stige. Ja, det kan komme justeringer, men over tid vil de alltid stige. Årsaken er så enkel som at grunn er en knapphetsfaktor. De lager ikke mer areal. I Norge kan du legge til at egenkapital som ligger i egen bolig stort sett er skattefri, noe som bidrar til at bolig er et yndet investeringsobjekt.

Ifølge din logikk er ikke Hong Kong en by. Dette er heller ikke første gang, boligprisene i Hong Kong falt med nesten 70 % mellom 1997 og 2003.

I Oslo har vi gått fra å være en by med god plass til en by med stor knapphet, på grunn av dårlig boligpolitikk. Dette har bidratt til å presse boligprisene kraftig oppover. Når investorer satser alt fordi de tror at prisene bare kan gå opp, møter de til slutt bristepunktet.

Om renten faller, noe som er sannsynlig, så kommer det til å bli mye press på å myke opp utlånsforskriften, fordi man har råd til mer enn 5x inntekt hvis renten er lav. Det er allerede medier som snakker om det idag og det vil naturligvis bli mye flere om lånekostnadene blir halvert på grunn av lavere rente, spesielt siden utbyggerene sitter med en masse boliger de ikke får solgt. Da øker boligprisene ytterligere, og vi kan få en siste boligfest før markedet snur. Da faller boligprisene i Norge, akkurat som i Danmark og USA under finanskrisen og Hong Kong idag.

Endret 3 minutter siden av Camlon