Vanlige folk har ikke råd til bolig i Oslo

[wampster]

Salvesen. skrev (5 minutter siden):

Nei altså mener ikke at det skal være slik, men fatter ikke hvordan det går opp. Folk bor der jo. 

Nå har jeg jo sett utenfor sentrum, og prisene der er hinsides. Lett over 10 mill for ett rekkehus med 4 soverom. 

3.5 for 2 soverom er ikke akkurat billig tenker jeg, også gammelt og trenger oppgraderinger. og 7k i felles 😅

Men ja, er ikke for alle er jo likt i andre storbyer også men Oslo virker litt ekstremt. 

Det er litt mer komplekst enn som så. Det er ingen som kjøper rekkehus for 10MNOK++ som ikke har hatt leilighet/mindre rekkehus og vært med på prisoppgangen siste 5-10 år og dermed bygget opp mye EK i form av økt boligpris på nåværende bolig og sparing i form av avdrag på lån.

For folk som kommer fra steder hvor det er billig blir det nok/føles det nok ekstremt, men 3,5MNOK for 100kvm + 16kvm terrasse og parkeringsplass er gibort pris.

Til sammenligning så solgte jeg nettopp en 27ish kvm i sentrum for 3,7MNOK uten garasjeplass eller balkong. Oslo er vel som alle andre hovedsteder de siste 10 årene

Endret lørdag kl 21:14 av wampster

[Red Frostraven]

Snikpellik skrev (37 minutter siden):

Å ha studiegjeld gjør naturligvis ikke at man ikke kan ha spart opp egenkapital. Dette er ikke motsetninger.

Det er generelt avhengig av foreldrene.
Og av deres klasse.
Det er ekstremt forskjell mellom klassene, og mellom 'barn' som får gaver og arv, og barn som ikke får gaver eller arv, hva formuen deres er ut av studier.

https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1504-7989-2018-04-04

De fleste som kjøper bolig tidlig er nok subsidierte.

 

wampster skrev (25 minutter siden):

Er vel ikke meningen at unge single skal kjøpe 70kvm++ leiligheter midt i en hovedstad heller?
Du får mye litt mindre sentralt i Oslo til meget overkommelige priser.

edit: Som et eksempel, https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=384600009&ci=16
100kvm + 16 kvm balkong + garasjeplass til 3.5MNOK

Billig !

Med bare 7000 kroner ekstra utgifter til felleskostnader på toppen av prisen.

Endret lørdag kl 21:28 av Red Frostraven

[wampster]

Snikpellik skrev (35 minutter siden):

Å ha studiegjeld gjør naturligvis ikke at man ikke kan ha spart opp egenkapital. Dette er ikke motsetninger.

Hvis du har Spart opp 378.000 i EK og har gjennomsnittlig lån etter studietiden sitter du med 0 (NULL) i EK. 
Det er meget usansynlig at noen sparer opp mer enn 400.000 kroner i løpet av studietiden (arv eller gaver er ikke å spare)

[wampster]

Red Frostraven skrev (1 minutt siden):

Det er generelt avhengig av foreldrene.
Og av deres klasse.
Det er ekstremt forskjell mellom klassene, og mellom 'barn' som får gaver og arv, og barn som ikke får gaver eller arv, hva formuen deres er ut av studier.

https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1504-7989-2018-04-04

De fleste som kjøper bolig tidlig er nok subsidierte.

 

Med bare 7000 kroner ekstra utgifter til felleskostnader på toppen av prisen.

7000 kr (ink fellesgjeld på 200.000) i mnd for internett/tv, varmtvann oppvarming, kommunale avgifter på en 100kvm bolig som har 16kvm terrasse og garasjeplass.. BILLIG !!

[Salvesen.]

wampster skrev (2 minutter siden):

7000 kr (ink fellesgjeld på 200.000) i mnd for internett/tv, varmtvann oppvarming, kommunale avgifter på en 100kvm bolig som har 16kvm terrasse og garasjeplass.. BILLIG !!

Er vell på grunn av så gammelt bygg og vedlikehold. Lånet + oppvarming bør en kunne dekke for 2-2500 kroner. 

Men vedlikehold koster vell en del ekstra på østlandet også. 

Skal betale 3000 ca for helt ny bolig nå, større enn denne. Men den er ny, går nok litt opp etterhvert som det skal males nytt strøk og spare opp til vedlikehold etc. 

[Camlon]

57 minutes ago, Salvesen. said:

Ble litt trigget av dette i dag, da jeg har kjøpt meg ny bolig som skal bygges neste år. Sjekket tilsvarende priser i Oslo(valgt Oslo på finn) og prisene var over 2x stort sett. Hvordan i alle dager får single folk mulighet til å kjøpe noe som helst foruten bøttekott der borte? 

Har en del kollegaer fra Østlandet og har ikke inntrykk av at de har dobbel lønn ift meg. Og jeg "sliter" allerede med 5x kravet samt budsjett for å kjøpe enebolig/større rekkehus her på vestlandet. 

Hva er hemmeligheten? Hvordan blir prosjektene solgt? 

Hemmeligheten er at de allerede kjøpt en bolig når det var billigere og kan derfor betale 50% egenkapital. De som ikke eier en bolig må leie eller kjøpe dårlige leiligheter.

Det er et sykt system, men det har bred politisk støtte så problemet blir bare verre og verre.

[Salvesen.]

Camlon skrev (1 minutt siden):

Hemmeligheten er at de allerede kjøpt en bolig når det var billigere og kan derfor betale 50% egenkapital. De som ikke eier en bolig må leie eller kjøpe dårlige leiligheter.

Det er et sykt system, men det har bred politisk støtte så problemet blir bare verre og verre.

Ja jeg føler også litt på boble tilstander når en sier det slikt. Veksten kan jo ikke gå inn i evgheten på en måte? 

[Camlon]

26 minutes ago, Salvesen. said:

Ja jeg føler også litt på boble tilstander når en sier det slikt. Veksten kan jo ikke gå inn i evgheten på en måte? 

Det er en boble, men bak denne boblen ligger det ekte etterspørsel som holder den i live, og det kan føre til at prisene stiger enda mer de neste årene.

Hvor lenge dette varer, avhenger av utviklingen i den norske økonomien. Med så høye boligpriser og utfasingen av oljeindustrien, tror jeg Norge vil bli et mindre attraktivt land for innvandring, og nordmenn generelt vil bli mindre rike. Uten konstant ny etterspørsel så forsvinner grunnlaget for boligprisene og de vil begynne å falle.

Norge er ihvertfall ikke verst i klassen. Om du vil se et land hvor det har gått riktig ille, så er det bare å se på Kanada.

[wampster]

Camlon skrev (2 timer siden):

Hemmeligheten er at de allerede kjøpt en bolig når det var billigere og kan derfor betale 50% egenkapital. De som ikke eier en bolig må leie eller kjøpe dårlige leiligheter.

Det er et sykt system, men det har bred politisk støtte så problemet blir bare verre og verre.

Akkurat nå er det (betraktelig) billigere å leie enn å eie/kjøpe i Oslo, så det er ikke så trist for leietakere.

[Krig og fred]

8 hours ago, Simen1 said:

En byarkitekt vil nok hevde at kolonihagene må erstattes med parker for å få tilsvarende åpne og trivelige byrom. Parker koster i likhet med kolonihager, penger å vedlikeholde. Forskjellen er at det er kommunen som må betale. Kolonihager er billigere for kommunen enn parker. De kan til og med dra inn eiendomsavgift på det.

Personlig mener jeg det burde være tillatt å med permanent opphold i hyttene der, altså fast bostedsadresse. Så fremt det ikke går ut over kolonihagens funksjon ellers. Litt som barne-tv serien Portveien 2.

Men kolonihagene er ikke et parkområde som andre kan benytte seg av, så det er ingen ting å erstatte. Det er mer som et lite boligfelt. Jeg er for øvrig veldig tilhenger av parker. 

[Cascada81]

North Pole skrev (På 11.12.2024 den 11:11 PM):

Javel?

Eksempel:

Et nyutdannet par, la oss si en sykepleier og en lærer, skal kjøpe sin første bolig ifm. at de har fått sin første ordentlige jobb. (Som sykepleier og lærer er det en ganske overkommelig oppgave å finne en relevant jobb allerede som nyutdannet)

Samlet inntekt er 1,1 million. 

De finner en enebolig til 4 millioner kroner.

Hvor tror du skoen trykker her? Er det på det høyst overkommelige inntektskravet, eller er det kravet om at de måtte spare opp 600 000 kroner i egenkapital i løpet av studietiden sin?

Det går selvfølgelig raskere å spare opp 400 000 enn 600 000, men det gjelder jo for alle. En bieffekt av at egenkapitalkravet senkes, er at det trolig vil presse boligprisene opp i områder som allerede er presset. "Alle" får redusert krav til egenkapital, og for boliger som er innenfor rekkevidden for førstegangskjøpere, er det lett å tenke seg at det går inn i budrunden.

Det blir jo ikke flere boliger av at enda flere har råd til å by på de billigste boligene. Det kan selvfølgelig påvirke utbyggere eller initiere bytte til dyrere bolig for enkelte, men flaskehalsen er andre steder enn folk som ønsker seg egen bolig.

[kremt]

9 hours ago, Red Frostraven said:

Med bare 7000 kroner ekstra utgifter til felleskostnader på toppen av prisen.

En større, nyere selveier på kanskje 80 m2 har gjerne 4000-4500 i månedlige felleskostnader. Da er det ingen fellesgjeld og kommunal avgift kommer utenom, gjerne 15-20 tusen per år bare der. Som regel er internett/tv og fjernvarme inkludert. 

[Simen1]

wampster skrev (18 timer siden):

Ingen som har studielån eller annen gjeld...?

https://lanekassen.no/nb-NO/statistikk-og-analyse/innsikt-og-analyse/utdanningsstotten-2022---tall-og-fakta/
"I 2021 var gjennomsnittsgjelden for studenter i Norge og utlandet samlet etter endt utdanning på 378 000 kroner"

Så nei de starter ofte ikke helt på 0, mange starter på minus.

Studielån er det beste lånet man kan ha, så det er naturlig at de aller fleste maksimerer dette, selv om de i praksis bare legger pengene til side på høyrentekonto, fond etc, fordi de fleste studenter har jobb ved siden av studiene. Noen legger seg opp EK i løpet av studiet.

Hvis jeg ikke misforstår lånekassen helt her, så er 378k gjennomsnittlig lånekasselån blant lånekundene. Dvs. at de få som ikke tar opp studielån heller ikke telles med i snittet. Det vil også være noen som kjøper bolig under studietiden eller kjøpte bolig før studietiden (f.eks ved utdannelse litt opp i alder). Disse har incentiv til å "flytte" gjeld fra vanlig bank til lånekassen ved å betale ned på boliglånet med studielånet. I det hele tatt, man må lese "bakomhistorien" til disse tallene.

[Salvesen.]

Simen1 skrev (6 minutter siden):

Studielån er det beste lånet man kan ha, så det er naturlig at de aller fleste maksimerer dette, selv om de i praksis bare legger pengene til side på høyrentekonto, fond etc, fordi de fleste studenter har jobb ved siden av studiene. Noen legger seg opp EK i løpet av studiet.

Hvis jeg ikke misforstår lånekassen helt her, så er 378k gjennomsnittlig lånekasselån blant lånekundene. Dvs. at de få som ikke tar opp studielån heller ikke telles med i snittet. Det vil også være noen som kjøper bolig under studietiden eller kjøpte bolig før studietiden (f.eks ved utdannelse litt opp i alder). Disse har incentiv til å "flytte" gjeld fra vanlig bank til lånekassen ved å betale ned på boliglånet med studielånet. I det hele tatt, man må lese "bakomhistorien" til disse tallene.

Jeg prøver å ha minst 10sp per semester slik at jeg kan fortsette å hente ut studielån. Gir meg ikke før jeg ikke får mer. Brukes til å betale ned andre lån eller sparing. 

[wampster]

Simen1 skrev (5 minutter siden):

Studielån er det beste lånet man kan ha, så det er naturlig at de aller fleste maksimerer dette, selv om de i praksis bare legger pengene til side på høyrentekonto, fond etc, fordi de fleste studenter har jobb ved siden av studiene. Noen legger seg opp EK i løpet av studiet.

Hvis jeg ikke misforstår lånekassen helt her, så er 378k gjennomsnittlig lånekasselån blant lånekundene. Dvs. at de få som ikke tar opp studielån heller ikke telles med i snittet. Det vil også være noen som kjøper bolig under studietiden eller kjøpte bolig før studietiden (f.eks ved utdannelse litt opp i alder). Disse har incentiv til å "flytte" gjeld fra vanlig bank til lånekassen ved å betale ned på boliglånet med studielånet. I det hele tatt, man må lese "bakomhistorien" til disse tallene.

Fra artikkelen linket over:
"I 2021 var gjennomsnittsgjelden for studenter i Norge og utlandet samlet etter endt utdanning på 378 000 kroner. De som tar en grad i utlandet, ender i snitt med høyere studiegjeld enn de som studerer i Norge. Flere ender med over 1 million kroner i gjeld. Omtrent 900 kunder hadde over 1 million i gjeld da de startet nedbetalingen sin i 2021. 

Fra: https://www.norskgjeld.no/artikkel/fortsatt-vekst-i-forbruksgjelden-de4ec8527051/
"Forbruksgjelden økte med 2,2 mrd. siste måned og har steget med 13,2 mrd. hittil i år. Den totale forbruksgjelden utgjør nå 173,6 mrd., som er det høyeste siden januar 2020." (NB! Her er ikke boliglån)

 

Men ja vi kan sikkert fantasere om at den gjennomsnittlige student ved endt studietid har opparbeidet seg (PS. ikke fått i gave/arv) mengder med EK. Hvordan de skal klare det med matpriser/leiepriser/studiekostnader/reiser som de fleste tar flere ganger pr år/uteliv/klær/mobil/laptop/etc kan du jo forklare.  

[Simen1]

wampster skrev (5 timer siden):

Fra artikkelen linket over:
"I 2021 var gjennomsnittsgjelden for studenter i Norge og utlandet samlet etter endt utdanning på 378 000 kroner. De som tar en grad i utlandet, ender i snitt med høyere studiegjeld enn de som studerer i Norge. Flere ender med over 1 million kroner i gjeld. Omtrent 900 kunder hadde over 1 million i gjeld da de startet nedbetalingen sin i 2021. 

Fra: https://www.norskgjeld.no/artikkel/fortsatt-vekst-i-forbruksgjelden-de4ec8527051/
"Forbruksgjelden økte med 2,2 mrd. siste måned og har steget med 13,2 mrd. hittil i år. Den totale forbruksgjelden utgjør nå 173,6 mrd., som er det høyeste siden januar 2020." (NB! Her er ikke boliglån)

 

Men ja vi kan sikkert fantasere om at den gjennomsnittlige student ved endt studietid har opparbeidet seg (PS. ikke fått i gave/arv) mengder med EK. Hvordan de skal klare det med matpriser/leiepriser/studiekostnader/reiser som de fleste tar flere ganger pr år/uteliv/klær/mobil/laptop/etc kan du jo forklare.  

Hvorfor ser du bort fra gave/arv? Det er jo mange som får nettopp det. Foreldre som hjelper barna med forskudd på arv / gave for så de skal komme seg inn på boligmarkedet og eie gjennom studietida i stedet for å leie. Å se bort fra realiteten for en viss andel studenter gir deg en viss andel tunnelsyn.

Forbruksgjeld gjelder ikke spesifikt for studenter. Total forbruksgjeld sier ikke noe om det er flere mennesker eller økt gjeldsgrad per menneske, eller en kombinasjon. Forbruksgjeld er heller ikke jevnt fordelt utover befolkninga. Det gjelder en viss andel.

Hva er det du egentlig vil fram til?

[wampster]

Simen1 skrev (33 minutter siden):

Hva er det du egentlig vil fram til?

Den gjennomsnittlige student har studielån når de akkurat er ferdige med utdanningen 

Den gjennomsnittlige student har kredittkortgjeld når de akkurat er ferdige med utdanningen 

Den gjennomsnittlige student får ikke store summer arv/gave når de akkurat er ferdige med utdanningen 

Den gjennomsnittlige student kan ikke regne med å kunne kjøpe bolig i Oslo sentrum i det de er ferdig utdannet. 

Slik har det alltid vært...

[Simen1]

wampster skrev (29 minutter siden):

Den gjennomsnittlige student har studielån når de akkurat er ferdige med utdanningen

Det stemmer. I følge Lånekassen tar de aller fleste studenter opp studielån. Blant de som har det, så er det gjennomsnittlige studielånet 378k. Blant alle (de med og uten studielån) er det nødvendigvis noe lavere, men beløp er ukjent.

wampster skrev (29 minutter siden):

Den gjennomsnittlige student har kredittkortgjeld når de akkurat er ferdige med utdanningen

Kilde? Mener du at over 50% av studentene har kredittkortgjeld ved utgang av studiet eller mener du at samlet kredittkortgjeld blant studenter ved utgang av studiet, fordelt på totalt antall studenter er >0kr? Sånn at hvis 1 av 1000 studenter har 1000 kr i kredittkortgjeld, mens resten har 0, så er gjennomsnittet per student 1 kr i kredittkortgjeld?

wampster skrev (29 minutter siden):

Den gjennomsnittlige student får ikke store summer arv/gave når de akkurat er ferdige med utdanningen

Det stemmer, men er gjennomsnitt interessant i denne sammenhengen? En del studenter får faktisk det. Mange foreldre hjelper barna sine økonomisk under studiet. Noen mer enn andre. Noen med store beløp i forskudd på arv i forbindelse med boligkjøp. Andre med mindre gaver nå og da. Andre studenter er selvhjulpen med jobb eller studielån, eller har foreldre som ikke kan eller vil bidra med gaver eller forskudd på arv.

wampster skrev (29 minutter siden):

Den gjennomsnittlige student kan ikke regne med å kunne kjøpe bolig i Oslo sentrum i det de er ferdig utdannet.

Det stemmer. Her trenger du ikke kilde, for dette er nokså innlysende.

[wampster]

Simen1 skrev (3 timer siden):

Kilde? Mener du at over 50% av studentene har kredittkortgjeld ved utgang av studiet eller mener du at samlet kredittkortgjeld blant studenter ved utgang av studiet, fordelt på totalt antall studenter er >0kr? Sånn at hvis 1 av 1000 studenter har 1000 kr i kredittkortgjeld, mens resten har 0, så er gjennomsnittet per student 1 kr i kredittkortgjeld?

Kilde på hva da forbrukslån/kredittkortgjeld?

"Tidligere i år la Norsk Gjeldsinformasjon fram nye gjeldstall. De viste at unge mellom 18 og 24 år har en samlet forbruksgjeld på 2,5 milliarder kroner. Det er en halv milliard mer enn året før. - Det er bekymringsfullt, for dette er en ekstremt dyr gjeld hvis du ikke har kontroll." Kilde

Mellom 18 og 24 er de færreste ferdig med utdanningen sin, endel har såvidt begynt, så dette er mens de fortsatt studerer
https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/norske-studenter-blant-de-eldste-i-europa

Så kan man jo tenke seg frem til hvordan det er i starten av 30 årene når de fleste p.d.d. er ferdigstudert

Min mening (basert på statistikken som underbygger det): Det er mange som har gjeld med høy rente fra de er unge (18 år) og den er raskt voksende. Hadde du giddet å google/bruke ssb/e.l. ville det vært ganske åpenlyst for deg og

[Simen1]

Ok, så den samlede forbruksgjelden i Norge er på 173,6 milliarder i følge den første linken din (norsk gjeldsinformasjon), mens tidligere i år hadde aldersgruppen 18-24 år en samlet forbruksgjeld på 2,5 milliarder (den andre linken, til NTB). Altså 1,44% av alle aldersgrupper(18-ca100). Regnet per årskull så utgjør dette 0,206%. Det viser først og fremst at aldersgruppen 18-24 har mye lavere forbruksgjeld enn aldersgruppen 25+.

En annen stor svakhet i framstillingen din er antagelsen om at alle under 30 år er studenter. Det er langt fra sannheten. Jeg fant ikke andel av befolkningen som studerer fordelt på årskull hos SSB, men jeg vil anta at det er flere 25-åringer som jobber enn som 25-åringer som studerer. Så kan man lure, tror du forbruksgjelda er likt fordelt mellom 25-åringer som studerer og 25-åringer som jobber? Jeg tror ikke det. Jeg tror studenter er mer varsomme med pengebruken enn de som jobber og dermed at størstedelen av de 2,5 milliardene forbruksgjeld i aldersgruppa 18-25 befinner seg blant de som ikke studerer.

Endret søndag kl 23:27 av Simen1