Gå til innhold

Vanlige folk har ikke råd til bolig i Oslo


Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp

Anbefalte innlegg

Hvem har egentlig incentiver til å fremstille det sånn at single er på jakt etter boliger i alle pris- og størrelse-klasser?

Hva med familiepolitikken? Bør ikke store boliger med mange soverom være "forbeholdt" familier, eller i det minste ikke regnes som aktuelle boliger for single?

Boliger i Oslo sortert etter totalpris høy-lav. Her kan man se noen av boligene som det vinkles negativt at single personer på sykepleierlønn ikke har råd til... så kan man lure på hvorfor det skulle være et problem? Bør alle ha råd til sånne boliger? Hvilke boliger er egnet for single?

Endret av Simen1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det handler vel ikke om bare single personer som er sykepleiere og hvilke boliger de har råd til, det er bare slik at sykepleierindeksen har noen kriterier som gir en pekepinn på hvor dyr inngangsbilletten på boligmarkedet er. At sykepleiere brukes er vel fordi det er en lite konjunkturavhengig lønn, som anses som normalt god.

Endret av Snikpellik
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Indeksen handler kun om single, i betydningen én inntekt. Dersom sykepleieren eller den med tilsvarende lønn har en partner, så har jo den også en inntekt som må slåes sammen med sykepleierinntekten og da får de straks råd til en hel del flere boliger. To inntekter betyr ikke bare mer inntekt enn én, men også større plassbehov. Da er det også naturlig at de kan velge større boliger.

Klart man kan sette det på spissen med aleneforeldre med en drøss med unger men det er jo en hel del støtteordninger i forbindelse med både barn og aleneforeldreskap som da muliggjør et dyrere boligkjøp enn single uten barn, men da begynner vi å dreie diskusjonen over på aleneforeldre-politikk, i stedet for å holde den til en ren enkeltinntekts-debatt. Jeg foreslår derfor at vi holder barnepolitikken i andre tråder og konsentrerer oss om single som skal kjøpe bolig på sykepleierlønn og om de har godt eller dårlig utvalg av boliger i sitt prissjikt, for sin livssituasjon.

Det er jo ganske spesifikt og vi kunne godt utvidet diskusjonen til f.eks single som har f.eks 30% mindre, eller 30% mer enn sykepleierlønn, par som har til sammen 1,5, 2 eller 3 sykepleierlønner, uføre/pensjonister etc etc. Men for igjen å trekke meg tilbake til trådens tema, single sykepleiere, så kan jeg ikke se at de har mye dårligere utvalg av egnede boliger enn mange av de andre gruppene jeg nevner. Jeg synes det virvles opp en storm i et vannglass når single sykepleiere ikke har råd til store boliger i høye prisklasser i Oslo. Store boliger bør fortrinnsvis bebos av folk som har behov for det.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar
Mannen med ljåen skrev (På 24.8.2023 den 21.23):

Om det bare bor rike mennesker i disse byene

En del arver boligen og "blir rike". Særlig enebarn. Mulig at jeg ikke trenger å sette rike i gåsetegn. Kjenner enkelte som har fått en bolig i fanget. Da er problemet heller frustrasjon over skatten ved utleie av sekundærbolig. Man leier ut boligen istedenfor å selge for å sikre alderdommen, samtidig som boligen øker i verdi. Det kan virke som prisen alltid holder seg høy i den riktige delen av byen.

Men også de som kjøpte bolig i Oslo på 90-tallet, som snart har nedbetalt lånet, har fått glede av "rentefesten" med lav boligrente i en årrekke. De som har gått jevnt og trutt på jobb hver dag, lån i banken, trukket av boligrentene på selvangivelsen og fått litt mindre skatt.

De unge som skal etablere seg nå får det vanskeligere. I hvert fall hvis de ikke har foreldre til å kausjonere for seg.

Arver man en toroms i byen, kan man enkelt selge og kjøpe et helt hus litt utenfor byen. Eller bli kvitt boliggjelden sin med et pennestrøk. Man kan si at "noen er født med en sølvskje i munnen", samtidig som klasseskillene øker.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

@Subara Det finnes en balanse mellom boligpriser og leiepriser. Det vil også alltid være et behov for begge deler. Til sammen danner dette en priselastisitet. Det kan godt hende at leieprisene er for høye i forhold til å eie, men på den andre siden så har man en del utgifter og risiko, samt bundet kapital dersom man eier og leier ut. Man kan jo ikke forvente at etterspørselen etter leieboliger skal bli møtt dersom det blir for lite å hente på det økonomisk, for høy risiko osv.

Det sagt så mener jeg at både leieprisene og boligprisene er for høye for tida. Begge deler mener jeg skyldes for lite boligbygging - som igjen har en rekke årsaker jeg var inne på tidligere i tråden.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar
45 minutes ago, Subara said:

En del arver boligen og "blir rike". Særlig enebarn. Mulig at jeg ikke trenger å sette rike i gåsetegn. Kjenner enkelte som har fått en bolig i fanget. Da er problemet heller frustrasjon over skatten ved utleie av sekundærbolig. Man leier ut boligen istedenfor å selge for å sikre alderdommen, samtidig som boligen øker i verdi. Det kan virke som prisen alltid holder seg høy i den riktige delen av byen.

Men også de som kjøpte bolig i Oslo på 90-tallet, som snart har nedbetalt lånet, har fått glede av "rentefesten" med lav boligrente i en årrekke. De som har gått jevnt og trutt på jobb hver dag, lån i banken, trukket av boligrentene på selvangivelsen og fått litt mindre skatt.

De unge som skal etablere seg nå får det vanskeligere. I hvert fall hvis de ikke har foreldre til å kausjonere for seg.

Arver man en toroms i byen, kan man enkelt selge og kjøpe et helt hus litt utenfor byen. Eller bli kvitt boliggjelden sin med et pennestrøk. Man kan si at "noen er født med en sølvskje i munnen", samtidig som klasseskillene øker.

At familier ikke evner å bygge opp verdier over generasjoner, er deres eget resultat. Det er ikke en hemmelighet at langsiktighet bærer frukter. Folk flest forbruker i takt med det som kommer inn og gjerne noen kreditter i tillegg. Slikt blir det ikke velstand av. Man må holde personlig forbruk nede, investeringer og "gaver som fortsetter å gi" oppe. En gave som fortsetter å gi kan for eksempel være en sykkel man kjøper for å leie ut, ikke for å bruke selv. Folk flest tenker på hva de skal bruke selv og så gjør de ikke noe enn det. Altså å jobbe for timesbetaling og bruke lønna til levekostnader og forbruk. Sett at man kjøper/bygger en hjemmekino, kjekt å ha det. Problemet er at det genererer ikke noe inntekt og siden man har brukt hundretusener på dette, må man bruke mye tid på å nyte denne herligheten. Tid man kunne ha brukt konstruktivt i stedet. Eller sett at man har kjøpt et RTX 4090 til 20-25k. Da må man spille ekstra mye, ikke sant.

Folk betaler ikke bare med sine penger, men med tida si også. Dobbelt, først bruke tid på å jobbe og så bruke tid på å bruke forbruksartiklene de har kjøpt for pengene. Om litt under en måned slippes iPhone 15. Da vil mange bruke lønna, sparepengene på den, eller nedbetale gjennom mobilabonnementet eller bruke sine kreditter. Som de sier i en ganske kjent film "Stupid is as stupid does". Nå snakker jeg om folk som kjøper telefon for luksus, ikke om de som trenger den i sitt virke. Det er ikke negativt å kjøpe verktøy man bruker konstruktivt.



Hamster-wheel-featured.jpg

Elendighet går i arv. Typisk for hvermansen i Norge er at de tror og mener at folk skal ha mer enn de har og at de som lykkes med å opparbeide verdier enten selv eller i familen, ikke fortjener disse. Det man har er det en fortjener og vil man ha mer eller noe annet, da må man endre seg.

Jobbe, forbruke/kaste bort tid, sove, gjenta. Det er slik folk flest lever, så ikke skyld på de som har noe. De tenker og gjør annerledes.

Endret av BadCat
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (24 minutter siden):

@Subara Det finnes en balanse mellom boligpriser og leiepriser. Det vil også alltid være et behov for begge deler. Til sammen danner dette en priselastisitet. Det kan godt hende at leieprisene er for høye i forhold til å eie, men på den andre siden så har man en del utgifter og risiko, samt bundet kapital dersom man eier og leier ut. Man kan jo ikke forvente at etterspørselen etter leieboliger skal bli møtt dersom det blir for lite å hente på det økonomisk, for høy risiko osv.

Det sagt så mener jeg at både leieprisene og boligprisene er for høye for tida. Begge deler mener jeg skyldes for lite boligbygging - som igjen har en rekke årsaker jeg var inne på tidligere i tråden.

Ja, det er alltid en risiko. Men barn som er vokst opp på den riktige delen av byen kan vente på arven, hvis de gjør en dårlig investering eller lever av vanlig lønn.

På byggefeltet i nærheten av meg, går det litt i rykk og napp med utbyggingen.

Ønsket at boligpolitikken var slik at man kunne velge mellom å eie og leie, dvs. leie med en husleie som står litt mer i stil til de som har vanlig inntekt. Vi har bla. arbeidstakere som ikke har rett til banklån fordi de ikke får fast jobb.

Jeg vil si det er en menneskerettighet å ha et sted å bo, men ikke å eie sin egen bolig. Derfor ja til et gunstigere leiemarked. Obos har et prosjekt med å eie uten fortjeneste ved salg. Flere kreative løsninger ønskes.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
BadCat skrev (18 minutter siden):

At familier ikke evner å bygge opp verdier over generasjoner, er deres eget resultat. Det er ikke en hemmelighet at langsiktighet bærer frukter. Folk flest forbruker i takt med det som kommer inn og gjerne noen kreditter i tillegg. Slikt blir det ikke velstand av. Man må holde personlig forbruk nede, investeringer og "gaver som fortsetter å gi" oppe. En gave som fortsetter å gi kan for eksempel være en sykkel man kjøper for å leie ut, ikke for å bruke selv. Folk flest tenker på hva de skal bruke selv og så gjør de ikke noe enn det. Altså å jobbe for timesbetaling og bruke lønna til levekostnader og forbruk. Sett at man kjøper/bygger en hjemmekino, kjekt å ha det. Problemet er at det genererer ikke noe inntekt og siden man har brukt hundretusener på dette, må man bruke mye tid på å nyte denne herligheten. Tid man kunne ha brukt konstruktivt i stedet. Eller sett at man har kjøpt et RTX 4090 til 20-25k. Da må man spille ekstra mye, ikke sant. Folk betaler ikke bare med sine penger, men med tida si også

Elendighet går i arv. Typisk for hvermansen i Norge er at de tror og mener at folk skal ha mer enn de har og at de som lykkes med å opparbeide verdier enten selv eller i familen, ikke fortjener disse. Det man har er det en fortjener og vil man ha mer eller noe annet, da må man endre seg.

Ingen tvil om at langsiktighet og utholdenhet er smart. Både fattigdom og rikdom ser ut til å gå i arv.

Når man hører fattige fortelle, virker det som de har få muligheter ut av elendigheten. Mange gjør dårlige valg eller er uheldige, eller en kombinasjon av begge deler.

Lavere priser på leie av bolig (ev. kommunalt uten fuktskade m.m.) ville hjulpet en god del. Norge har gått fra å være et sosialdemokrati til et demokrati, har jeg inntrykk av.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Subara skrev (14 minutter siden):

Men barn som er vokst opp på den riktige delen av byen kan vente på arven

Tja, gjennomsnittlig levealder for kvinner er ca 82 år og gjennomsnittlig alder for mor ved fødsel er 32 år, så da blir arvingene i snitt rundt 50 år før de arver. Da er jo deres barn igjen i gjennomsnitt 18 år.

En annen ting er at boligprisene på vestsiden "alltid" har vært høye, mens østsiden har kommet etter de siste ~20 årene. Det betyr jo egentlig at verdiøkningen i prosent har vært høyere på østkanten enn i vest.

Lenke til kommentar

Det er ikke så smart å lære å mestre livet av foreldre som ikke har gjort det.  Så skal man adlyde sine foreldre til man bli 16-18 år, selv om de er fjotter. At man ikke skal ta imot råd/kunnskap fra foreldre, slekt og venner som ikke har lykkes, kommer høyt oppe på lista over det man ikke må gjøre. Hvis man verken lærer å skape penger eller å bruke de fornuftig, da blir det vanskelig.

Rikdom handler ikke om penger eller ikke penger, men hva man gjør. Penger kan brukes opp og det følger som regel med upkeep i form av tid og penger på det man kjøper. Man blir ikke automatisk rik av å få penger, hvis man forbruker disse eller har skaffet seg ekstra faste utgifter så  vet man fremdeles ikke hvordan man skaper verdi og da går det ikke på sikt.

Lenke til kommentar
Simen1 skrev (4 minutter siden):

En annen ting er at boligprisene på vestsiden "alltid" har vært høye, mens østsiden har kommet etter de siste ~20 årene. Det betyr jo egentlig at verdiøkningen i prosent har vært høyere på østkanten enn i vest.

Ja, det er sant. Grunerløkka og Grønland i Oslo var før østkanten og arbeiderstrøk, men det er høye priser også her.

Lenke til kommentar
16 minutes ago, VifteKopp said:

 

Det er like mye, om ikke mer, et resultat av tilfeldigheter. 

De aller fleste kan bruke mindre enn de får inn og videreføre noen verdier til neste generasjon. Selv noen tusenlapper i året blir mye etter et liv levd. De fleste kan kaste bort noe mindre tid og penger enn det de gjør.

Det er ei stund siden føydalismen på 500-tallet.

På 80-tallet fikk man høre at brus og snop var en gang i uka. I dag er det ingen som rynker på nesa om noen stapper i seg hver dag. Slikt står nær kassaområdet i butikken, og det handler i vogna til folk, spesielt hvis det er kø. Folk kjøper boksvis av energibrus hver dag. Det må det da bli noen penger av hvis man kan kjøpe ei drikkeflaske til 200 kr og fylle denne i springen hver gang den er tom i stedet. Ungdomen hadde tydeligvis ingen problemer med å betale 150kr for ei importert energibrus. Det kan bli noen kroner det hvis de snur om på vanene. Så var det også en runde med sjokoladeboller som folk kjøpte i et voldsomt kvantum.

Det er ikke så tilfeldig at folk kommer i elendighet. Folk må lære å ta fornuftige valg (langsiktig) og folk må lære å si nei takk/beklager jeg har ingen anledning til å kjøpe eller bruke tid på dette.

Endret av BadCat
Lenke til kommentar
BadCat skrev (29 minutter siden):

De aller fleste kan bruke mindre enn de får inn og videreføre noen verdier til neste generasjon. Selv noen tusenlapper i året blir mye etter et liv levd. De fleste kan kaste bort noe mindre tid og penger enn det de gjør.

Jeg tror du undervurderer hvor mye flaks spiller inn i livets lotteri. Bare det å bli født i Norge er statistisk svært usannsynlig, og det å bli født i Norge i en velholden familie med smarte omsorgsfulle foreldre som kan lære deg gode verdier som økonomisk ansvarlighet og langsiktighet er ekstremt flaks at det nesten ikke kan understrekes nok. 

Ja, og så må man være intelligent selv, for å i det hele tatt kunne ta i mot denne kunnskapen, og det er det ikke gitt at man er, noen mennesker er født dumme og det får de ikke gjort så mye med, og denne dumskapen vil de bli straffet for igjen og igjen, helt til de får barn, som vil bli straffet for deres foreldres dumskap.

Så tilfeldigheter går i arv. 

 

Endret av VifteKopp
  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Når folk er født i Norge har de desto mindre grunn til å klage på boligprisene. Men du mener vel at Norge er enklere og vanskeligere samtidig. Hvis det finnes muligheter i Norge, følger det også med penger til å betale for seg.

Unnskyldninger. Folk er dumme, men de blir også holdt i hånda hele veien.

Dette er det første som kommer opp når man logger inn i nettbanken.
image.png.7765f0814bc13310b8fb1b3ae20dc23e.png

Folk kan lage så mange unnskyldninger de ønsker, men det hjelper ikke.

Som Jim Rohn sa. Hvis man har ei liste "reasons for not doing well" så bør en selv stå temmelig langt oppe på den lista.
 

 

Endret av BadCat
  • Liker 1
Lenke til kommentar
sedsberg skrev (11 minutter siden):

Det klassiske "lånetrikset" ja. Rike foreldre, sansynligvis. :D

Faktisk ikke i dette tilfellet, i motsetning til i alle andre sånne artikler.

Han stilte dog med sikkerhet i foreldrens bolig, selvsagt.

Men hva var "lånetrikset"? Han fikk en kompis til å skrive under en intensjonsavtale om å leie hos han.

Lenke til kommentar

Man trenger ikke rike foreldre, man kan ha sommerjobb fra man er 13 år og ha kapital selv. "Hæ, jobbe i ferien?  Spare pengene? Klart at jeg ikke skal jobbe og hvis jeg fått penger på ett eller annet vis skulle jeg straks ha brukt alt. Sparing er for tilfeldig, jeg vil ha det max gøy nå med det samme".

Konstruerte problemer.
Man må bo i Oslo hvis man ikke har råd og man må ha rike foreldre for å lykkes i livet.

Gjør noe. Ei gjerning, som verken innebærer å klage eller ønske at forholdene var annerledes.

Norge kunne ha kommet langt, hvis alle "årsverkene" som går til klaging og sutring ble brukt konstruktivt.

Endret av BadCat
  • Liker 1
Lenke til kommentar

I Kristiansand og Ålesund kan single personer med gjennomsnittlig sykepleierlønn kjøpe 48% av boligene som ligger til salgs. I Porsgrunn og Skien ligger det helt oppe på 57%. Er det ingen som ser noe problematisk ved det? Selges det kun små boliger disse stedene, eller betyr det at single kan velge og vrake blant svære boliger på 100+ kvadrat?

https://eiendomnorge.no/aktuelt/blogg/sykepleierindeksen-h1-2021

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...