Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Anbefalte innlegg

Dette er noe de aller fleste har vært igjennom MINST en gang i livet og gjerne flere også. Av seriøse forhold har jeg ett samlivsbrudd på nakken for mangfoldige år siden. 

Nå hadde ikke vi barn, å da blir et brudd litt enklere å håndtere da det ikke er noe som tvinger en viss kontakt. Men å bo sammen som "gode venner" etter et brudd er bare fjas spør du meg. For meg er dte et slags desperat forsøk på og få til noe som ikke funker i fremtiden. 

Det at hun trolig har funnet seg en annen gjør jo deg bare til en "dott" som hjelper til med ungene mens hun er ute å har seg. Litt cowboy å si det på en slik måte, men jeg synes du burde komme deg ut av huset (eller evt. hun) og skape ditt eget liv. Få ting litt på avstand og skaff deg noe å gjøre som holder deg opptatt. 

Du trenger ikke gå til lege for å takle et samlivsbrudd. Prat med noen du stoler på eller gå til psykolog. 

Ja, det er rart og ensomt i førsten etter et brudd. Man når du ikke har ungene så er det DIN tur til å ha det gøy. Kom deg ut på fest (hvis du vil det) og snakk med andre jenter. Kanskje finner du ei jente du liker. 

Uansett hva du finner på å gjøre, så finn på noe gøy eler noe du har lyst til. Etter noen få uker vil du gradvis begynne å bli vant til en ny tilværelse og til slutt vil du like den. 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest 4a6a6...471

Jeg tror ikke du har noe å vinne på å klandre henne for å muligens ha fått et godt øye til noen andre, som du selv sier har dere slitt lenge, og det virker jo som forholdet har vært avsluttet lenge før det har vært snakk om noe mer seriøst mellom de to andre.
At du skulle ta dette så tungt, er kanskje også årsaken til manglende åpenhet, at partneren din kjenner deg godt nok til å vite at dette er noe som ville vært vanskelig for deg, og dermed valgt den letteste utveien som er hemmelighold. Hun har vel heller ingen forpliktelser til å fortelle deg om sine ønsker for sitt eget videre kjærlighetsliv, selv om åpenhet selvsagt er et svært nyttig redskap om dere skal ha et godt forhold videre.

Det er veldig lett å sitte fast i seg selv, tro at ens egenskaper er ufravirkelige, slik som du sier du er dårlig til å være i eget selskap, det er ikke gitt at det er en egenskap som trenger å forbli helt lik som du kjenner den nå, uten å påstå at alle har anlegg for å endre seg fullstendig, eller at det i det hele tatt er ønskelig, så har man mye å vinne på å være åpen for endring, det er første skritt, så må man lete etter opplevelser, erfaringer og øvelser som kan hjelpe deg til endring, og dersom man forsøker å endre på egenskaper ved seg selv som virker nokså fastgrodde kan det være nyttig å tenke på at øvelsene som kan bidra kanskje trenger å være et godt stykke unna komfortsonen, eller for å si det på en annen måte: De erfaringene og opplevelsene som bidro til at du utviklet deg slik i utgangspunktet.
Lykke til, livet er hva som helst!

Anonymous poster hash: 4a6a6...471

Lenke til kommentar

Ok, BS-meteret mitt er langt over på rødt. Selvfølgelig har hun ligget med fyren, mange ganger. Hun har truffet han mange ganger, og har brukt tid på å koke sammen situasjoner der hun kan møte han i lengre perioder om gangen. Denne turen var neppe den første.

Jeg ser to muligheter. Hun har bestemt seg for lenge siden, og det praktiske og barnet er trolig eneste grunn til at dere har vært sammen så lenge som dere var, men også potensielt at et steg videre kanskje ikke var i hans bok.

Eller hun har bestemt seg for at sekslivet deres ikke tilfredsstiller henne nok, og hun er innstilt på å ha noen på siden, utroskap i større omfang altså. Det betyr ikke at du har prestert dårlig, men at hun er av de som stadig søker spenningen dette innebærer.

Skilles som venner. Ja, ok. For barnet. Ja det hadde hun nok likt. Fint for hennes samvittighet det. For all del, sier ikke at dere skal gjøre det værre en det er, men for Guds skyld.

Spør deg selv dette. 

Ser du noen som helst sjanse for at dere kan bli sammen igjen?

Hvis ikke, flytt fra hverandre nå, kom dere videre, det blir ikke lettere.

Faktisk, begynn å gå ut og treff damer. Gå på date. Si hva du skal, at du må begynne å komme deg videre så du skal treffe noen. Om du ikke fikser noen date, si du skal på date, og sitt tre timer i parken i finstasen før du rufser håret og går hjem. Etter en fire fem dater, hvis hun fremdeles er der, overnatt til din ekte eller oppdiktede date. Ta inn på hotell alene om nødvendig. Dette er en fin måte å stille si FØKK U på, og gi av samme mynt. Dere er jo ikke sammen, hun kan ikke kreve at du skal leve i sølibat for hennes skyld. Om hun spør, aldri si mer enn at du dater en jente du liker, men ikke helt vet om det blir noe enda, kanskje vil du utvide horisonten litt før du binder seg opp igjen. Om hun fremdels bor der da, begynn å hinte om at hun/du kanskje bør finne et nytt sted å bo, si dere kan ha jenta 50/50, aldri mindre enn det.

Om du tenker at det er en mulighet for å fikse forholdet, ikke gjør det bare for barnet, men for dere også. Men spør deg da følgende, vil du klare å stole på henne igjen? Vil du stole på at når hun drar på jentetur på hotell, så er det jentetur på hotell? Klarer du å stole på henne, eller vil du sitte hjemme og gruble og gruble. Er dette hva du ønsker resten av livet, selv om dere kan få det fint når dere er sammen og du ser henne?

Vær klar med henne på at tillit kun kan kreves en eneste gang, når den er brutt, så er den brutt. Du vil trolig aldri stole 100% på henne igjen. Hun kan aldri igjen innta en arrogant holdning med "stoler du ikke på meg"? Nei, du gjør ikke det. Å si noe annet er tull.

Det betyr ikke at dere ikke kan få det fint sammen, bare et noe i forholdet for alltid vil være ødelagt. Hvor godt man lykkes med å fortsette sammen varierer veldig. Men du må være ærlig med deg selv og henne.

Nei, det finnes ikke noen piller, kur eller annet som fikser dette på kort eller lang sikt. Du må bestemme deg for å jobbe mot utfall A eller B, og så ta styringen mot det utfallet, etabler selvtillit i hennes øyne for det ene eller andre. Og at du dater eller faker en date kan også åpne for at hu kjenner på følelser ovenfor deg hun hadde glemt, om ditt mål er B. Men om målet er B, sørg i det miste for å prøve å få en ekte date før dere blir sammen igjen. 

  • Liker 4
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Det hjelper sikker å prate, men løser ikke det underliggende problemet. Å leve i en limbotilværelse tror ikke jeg er bra.

For all del, det kan funke for noen, en kompis levde i samme hus som eksen i årevis, og de ble sammen igjen, men, det var et helvete og jeg tror ikke det funker for de fleste. 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Er sykemeldt 2 uker. Skal reise inn til feriehuset til min mor og besøke hun i løpet av helga. Samboeren min kjører meg inn. Legen mente det var en god ide. Da får me vært ifra hverandre og eg kan samle meg litt. Og så får me ta og se når takstmann på hus kommer  og fordeling av barn og slikt. Skal leie ifra 1 oktober. Så skal ordne mest mulig nå før det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hei.

Ville berre spørre nedt om noe her.

Eg og eksn min har bestilt time til mekling. Me har og hadt takst på huset. Advokat ordner me senere. Eg skal bo i huset ut september. Er sykemeldt 2 uker, og er på besøk hjå min mor for å få tankene litt bort og prøve å komme meg opp av dritten. 

Gikk i kjelleren når hun innrømte at den gode vennen hennes var ein ho hadde fått følelser for. Og at det var gjensidig. Samboeren hans har også gått fra han. Dei er berre venner nå. Men er vel i startfasen.

Eg har sagt til eksn min at nå må hun tenke på barnet vores og sette hun foran alt. Og at hun må vente med å eventuelt introdusere han for henne. Ivertfall til eg har flytta ut og alt er ordnet. Og kanskje ei stund etter dette.

MEN så ringer hun meg idag. Hun sier at hun har lovt meg å være ærlig heretter. Hun sier at vennen hennes spurte om hun og vår datter vil besøke han i helga. Hun spurte vår datter, og hun sa at hun ikke hadde lyst men at hun kunne vere med. Hun ringte meg for å spørre om det var greit.

Eg blei utrolig opprørt. Eg sa tydelig NEI. Og at dette var dumt av ho. Og dårlig gjort. Hun tenker på seg selv og ikke dattera vår. Hun ble til slutt enig og sa det var dumt. Eg sa at dette spørsmålet hadde ikke dattera vår treng å fått i en tøff tid. Er ikkje så lenge siden me fortalte dattera vår at det var slutt. . Eg sa at dattera vår er viktigst nå. Alt annet får vente. Og at me må få ordnet alt oss imellom .

Er eg på bærtur, eller burde eksn min vente med å ta dattera mi med hjem til en "venn". Synest hun tenker med hodet nå og ikke hjertet. Og går for fort fram.

Endret av gertost36
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
gertost36 skrev (29 minutter siden):

Hun spurte vår datter, og hun sa at hun ikke hadde lyst men at hun kunne vere med. Hun ringte meg for å spørre om det var greit.

Barn er lojale mot foreldrene sine. Her burde mor definitivt ha tatt signalene fra barnet og utsatt dette besøket. 

En gang er det nok riktig å introdusere for ny partner, men gjerne ikke før den andre har flyttet ut, eller? Det er også greit å være nogenlunde trygg på at det nye forholdet kommer til å vare, før man blander barna inn i det. 

Du har min medfølelse, ts. Et brudd er aldri noe ålreit, men dette syns jeg eksen din håndterer dårlig. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
gertost36 skrev (31 minutter siden):

Hei.

Ville berre spørre nedt om noe her.

Eg og eksn min har bestilt time til mekling. Me har og hadt takst på huset. Advokat ordner me senere. Eg skal bo i huset ut september. Er sykemeldt 2 uker, og er på besøk hjå min mor for å få tankene litt bort og prøve å komme meg opp av dritten. 

Gikk i kjelleren når hun innrømte at den gode vennen hennes var ein ho hadde fått følelser for. Og at det var gjensidig. Samboeren hans har også gått fra han. Dei er berre venner nå. Men er vel i startfasen.

Eg har sagt til eksn min at nå må hun tenke på barnet vores og sette hun foran alt. Og at hun må vente med å eventuelt introdusere han for henne. Ivertfall til eg har flytta ut og alt er ordnet. Og kanskje ei stund etter dette.

MEN så ringer hun meg idag. Hun sier at hun har lovt meg å være ærlig heretter. Hun sier at vennen hennes spurte om hun og vår datter vil besøke han i helga. Hun spurte vår datter, og hun sa at hun ikke hadde lyst men at hun kunne vere med. Hun ringte meg for å spørre om det var greit.

Eg blei utrolig opprørt. Eg sa tydelig NEI. Og at dette var dumt av ho. Og dårlig gjort. Hun tenker på seg selv og ikke dattera vår. Hun ble til slutt enig og sa det var dumt. Eg sa at dette spørsmålet hadde ikke dattera vår treng å fått i en tøff tid. Er ikkje så lenge siden me fortalte dattera vår at det var slutt. . Eg sa at dattera vår er viktigst nå. Alt annet får vente. Og at me må få ordnet alt oss imellom .

Er eg på bærtur, eller burde eksn min vente med å ta dattera mi med hjem til en "venn". Synest hun tenker med hodet nå og ikke hjertet. Og går for fort fram.

Man kan ikke kontrollere folk. Men en kan be om forståelse for at dette ikke er ok og be om at en viser forståelse. 

Men bruk det for alt det er verdt i mekling, for å få mest mulig samvær. Kanskje 100% til den andre parten oppfører seg normalt. Dette er ikke bra for barnet. 

Lenke til kommentar

Takk for svarene. Ja eg synest ikke dette er greit. Me har hele tiden sagt at me vil beholde vennskapet. Og at dattera vår kommer først. Men når hun begynner slik, så tenker hun kun på seg selv. 

Ja, det er slutt. Ja, hun kommer til å få ny partner. Heilt greit. Det forstår eg. Men å begynne å blande inn dattera vores nå, er jo bare helt feil. Kommer til å ta det opp på meklinga.

Gudene må vite kva vennen hennes tenkte, som foreslo og møttes hjemme hjå han med barn. 🤔

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
gertost36 skrev (29 minutter siden):

Takk for svarene. Ja eg synest ikke dette er greit. Me har hele tiden sagt at me vil beholde vennskapet. Og at dattera vår kommer først. Men når hun begynner slik, så tenker hun kun på seg selv. 

Ja, det er slutt. Ja, hun kommer til å få ny partner. Heilt greit. Det forstår eg. Men å begynne å blande inn dattera vores nå, er jo bare helt feil. Kommer til å ta det opp på meklinga.

Gudene må vite kva vennen hennes tenkte, som foreslo og møttes hjemme hjå han med barn. 🤔

Begge driter i deg. Og eksen din er en løgnhals. Ikke noe vits i å kaste bort mer tid på å reflektere over det. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
gertost36 skrev (På 15.8.2023 den 14.57):

Hei.

Er igjennom eit samlivsbrudd. Hun har gjort det slutt med meg for noen måneder siden. Men bor fortsatt ilag. Har 1 barn sammen. 

Vil ikkje brette ut alle detaljer her. Men er det noen som har tips til å td klare å sove, matlyst og ikkje minst få bort vonde tanker? Er utrolig langt nede for tiden.

Me har lyst til å skilles som venner, og det har eg og. Men har og kommet opp ting som har gjort det verre.

Gå til lege, og få henvisning til psykolog. Lege skriver også ut antidepressiva som hjelper deg med å sove. 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Forstår godt at du reagerer, og jeg er helt enig med deg @gertost36. Eksen farer for fort frem her.

Dette er dog ikke unikt/sjeldent. Tvert imot! Svært ofte ved samlivsbrudd, er den ene parten mye mye fortere klar for å gå videre, introdusere nye flammer for barn/venner/familie, etc. 

Nå skal jeg gjette litt. Godt mulig jeg bommer. Så ta det med en klype salt. Men kanskje var din eks mentalt ferdig med forholdet for en god tid siden, bare uten å fortelle deg det? Dersom vedkommende har kvernet og tenkt på dette i et helt års tid mer enn deg, så er også vedkommende klar for å introdusere nye folk mye, mye raskere enn hva du - og deres barn - kan tåle.

Jeg har selv vært dette barnet, hvor forelder X var mentalt ferdig med forholdet (uten å informere noen) årevis(!!) uten at den andre forelder ante noe. Så; plutselig; slippes bomben. Mine foreldre skiller seg, og mens vi sitter igjen i sjokk og sorg, er X etter ekstremt kort tid på allerede klar for å turnere rundt med sin nye flamme.. Det gikk alt for fort for oss. Men jeg vet jo i dag at min forelder begynte prosessen ovenfor seg selv mange år forut bruddet ... 🤦🤐

Din eks burde ha tenkt seg om. Hen burde innsett at de rundt trenger mer tid. Dessverre er ikke vi mennesker alltid så flinke til å tenkes oss om. Hvertfall ikke når man tror man har gode nyheter. Din eks hadde sikkert håpt på glede og positiv feedback fra barn? «JA! Så bra for deg!» trodde kanskje vedkommende at unge og eks unisont skulle stemme i? 🤣

Neeei ... folk ass!?! 

 

Lykke til med mekling, m.m. Håper dere er/blir enige om det meste. Prøv å hold samtalene så saklige som mulig, selv om følelser sikkert alt for lett sniker seg innpå og kompliserer det hele!

Hvis jeg havner i en slik situasjon, så håper jeg at jeg makter å oppsøke psykolog, bare for å få hjelp til å sortere tankene mine. (Vi kan alle trenge litt sorteringshjelp innimellom!)

Endret av qualbeen
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Har ordnet med mekling,hus,bil,osv..Eg kommer dessverre tapende ut av det, med tanke på hus og bil. Sitter egentlig igjen med nesten ingenting økonomisk. Skal få 20 000 for bilen. Og litt penger for diverse ting hun vil beholde. Ellers deler me innbo 50/50. Leier leilighet, og rekner med å flytte helt ut neste uke. Hun har sagt at me må få heilt avstand til hverandre, og heller vere gode venner. Og så får hun sett kva hun føler. Men hun har sagt at hun må få treffe "vennen" sin, og finne ut av ting. Eg synest hun kunne ventet. Men det er no ein gong slikt at det er slutt. Så da kan eg ikkje seie noke.Har følt litt det samme som henne. Men ville egentlig ha prøvd en stund til. Kjipt å vite at ein har prøvd, og så var det ein annen inne i bildet. Da fekk eg egentlig aldri sjangsen til å prøve en siste gang. Uansett så håper eg at eg klarer å vere venner med hun. Har jo nesten 20 år sammen og eit barn sammen. Er fortsatt veldig glad i hun. Kvir meg til å flytte, samtidigt som eg gleder meg. Prøver å tenke positivt og ser fram til eit nytt kapitel i livet. 😊

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
On 8/16/2023 at 7:27 AM, gertost36 said:

Hadde og eit barn ikkje ville sove alene i over 10 år.

Jeg vil tro mange barn, hvis de får viljen sin, vil alltid at noen sover sammen med dem. 10 år virker helt skrekkelig å mate en slik avhengighet. Ja, det føles nok tryggere og enklere å sove. Men jeg mener slikt bør avvenes rolig og systematisk ganske raskt innen barnets første 4 leveår, mest for barnets egen skyld.

Selvfølgelig en stor mistenkt faktor i hvorfor ting ble som de ble, og akkurat derfor du nevner det. Tror faktisk ikke du trenger å fokusere på andre faktorer spesielt mye.

On 8/16/2023 at 8:18 AM, gertost36 said:

Ho seie ho angrer på den andre. Men når ho alikavel seie at ho vil møte den personen og finne ut av ting, så veit eg ikkje lengre 

Ekte anger og repeterende adferd kan tyde på at hun får noe dopamin kick.

On 8/16/2023 at 8:23 AM, gertost36 said:

Det som er tyngst nå er sviket og løgnene. 

Forstår hva du mener, men det virker som at dette venneforholdet hun har er mer en bieffekt av hvordan familielivet ble når ett barn har fått være konge/dronning i familien i lang tid. Har dette barnet kontrollert andre ting som skjer i dagliglivet? Hvis barnet bestemte seg for noe, ble det bestandig viljen til barnet som vant til slutt? Ikke bra i såfall. Hvis din tidligere partner, eller du, alltid har forsvart at barnet skal få sin vilje, så er det enda verre.

Fremdeles ett svik fra henne, men kan være greit å se situasjonen fra ett annet perspektiv som inkluderer fortiden.

Endret av Selfuniverse
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...