Utleie av verdigjenstander

[Gjest d478a...5cd]

Hei

 

Ønsker å prøve å sikre litt ekstra inntekt i disse harde tidene, og har derfor tenkt å leie ut verdigjenstander.

Jeg har en gjenstand til en verdi av nesten 50.000kr som jeg tenker å leie ut til en person.

Leietaker får ikke lønn før om noen dager og kan dermed ikke betale depositumet før lønningen, men ønsker å leie nå.

Jeg har sett på dette med å sende faktura. Det finnes flere nettsider som Conta og Debet som lar deg sende fakturaer og inkasso til privatpersoner.

Kan faktura være en trygg løsning i dette tilfellet, der forfall er lønningsdag.

Men hva skjer dersom det ikke betales? Fungerer inkassokrav på samme måte som om jeg skulle fått inkassokrav fra for eksempel Klarna?

Og dersom ikke leietaker betaler inn sendes det til namsfogden? 
 

Det høres ut som faktura er veldig trygt valg å bruke og garanterer at man får betalt, eller?

Er det noen som vet hvordan dette fungerer i praksis?

Jeg finner ingen andre løsninger når leietaker ikke har mulighet til å betale deposit før lønn. Og mange løsninger som depositumkonto osv gjelder for leie bolig.

 

på forhånd takk for svar 

Anonymous poster hash: d478a...5cd

[Gjest a6152...542]

Innkreving som dette kan ta tid, du sitter på risikoen og med depositum sitter du tryggere.

Forliksråd kan være alternativ i begge tilfeller, men du slipper å vente på tvangsinndrivning. Ville også stilt spørsmål ved om vedkommende kan legge ut 50000 fra neste lønning.

Anonymous poster hash: a6152...542

[The Avatar]

Faktura gir deg ingen garanti ettersom den kan kanselerast av betalar eller bli avvist området det ikkje er pengar på konto. 

Her tar du sjølvsagt ein risiko, større om du ikkje får delar av beløpet på forskot som eit slags depositum. 

Beste løysinga her er nok at han som vil leige ber sinnarbeidsgjevar om forskot på lønn, eventuelt låner pengar til å betale deg. 

Risikoen kan du ikkje unngå, men du kan spare deg litt tid ved eventuell tvagsinnkreving ved å avtale at du kan gå rett til utleggsbegjæring ved forfall, om ikkje må du gå vegen om å sende varsel med svarfrist før du kan gå til namsmann. Sjølv med hjelp frå namsmannen så må skuldnaren ha pengar, om vedkommande ikkje ein gong har pengar til å betale depositumet så vil det nok uansett ta lang tid å i verste fall kreve inn pengar til å erstatte denne gjenstanden. 

[krikkert]

Kreditt er alltid en risiko. Denne risikoen kommer i tre grupper - skyldners betalingsevne, skyldners betalingsvilje, og uforutsette omstendigheter. Risiko for betalingsevne betyr at du ikke får betalt hvis skyldneren ikke kan betale (fordi han ikke tjener nok, f.eks.). Risiko for betalingsvilje betyr at du ikke får betalt hvis skyldneren ikke vil betale (han har penger, men prioriterer andre utgifter). Risiko for uforutsette omstendigheter betyr at selv om skyldneren både kan og vil betale, så er han forhindret fra det. 

Den eneste måten å forhindre disse risikoene på er å ta fullt ut forskuddsbetalt. Risikoene kan reduseres ved f.eks. å kreve depositum eller delvis forskuddsbetaling, eller ved å ta pant. 

Det er ikke adgang til å avtale at man kan gå "rett til utleggsbegjæring ved forfall", tvangsfullbyrdelsesloven § 1-3 bestemmer at loven ikke kan fravikes før kravet er misligholdt, og § 4-18 bestemmer at varsel ikke kan frafalles på forhånd.