Gå til innhold

Vil MDG, faa hjelp av "Hans"


Anbefalte innlegg

Bugle skrev (6 minutter siden):

Den skal resirkuleres som papir, ut fra bildet ditt.

Resirkulering av eget avfall, inkludert det man mottar i "postkassa", har vært normen i flere år nå.

Selv mine foreldre på 70 år vet hvordan man resirkulere avfall.

Er du fulstendig hjernedød på trass?

Edit: Eller bare hjernedød?

Dette er spesialavfall 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest Slettet-7QKwQIfm
Maskinfører skrev (8 minutter siden):

Dette er spesialavfall 

Hehe, godt svar på et innlegg du ikke evner å ta innover deg ;)

Men vil likevel påstå at man må være hjernedød om man ikke klarer å resirkulere eget avfall i 2023.

Lenke til kommentar
Entern skrev (På 9.8.2023 den 6.22):

 

Korrekt.

MDG er et grunnleggende autoritært, ekstremt parti. Heldigvis ønsker ikke vettuge folk å la seg styre av slike.

Mellomledere på Grünerløkka og overklasseraddiser på vestkanten liker dem fordi de da kan være raddiser og «redde verden» uten å måtte late som de bryr seg om vanlige folk og vanskeligstilte.

Ja det er Autoritært parti husker Hansson kom med sine tirader om Dieselbilen hvor sannheten kom frem om hans egen RAV 4 :D en uskikkelig journalist eller noe hadde spionert og tok han på fersken jada han syklet jo da poenget var jo at vedkommende gjorde noe annet enn hva han sa og stod for (Dieselbil) hele partiet er fullstendig useriøst bare videoen på Youtube mellom Anders Magnus tror jeg det er og Lan Marie Berg sier alt Magnus vant denne diskusjonen etter min mening og oppfatning  :D 

 

 

 

 

 

  • Liker 2
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Bugle skrev (10 timer siden):

Hehe, godt svar på et innlegg du ikke evner å ta innover deg ;)

Men vil likevel påstå at man må være hjernedød om man ikke klarer å resirkulere eget avfall i 2023.

Gå på google å skriv, "Hva er en spøk", trykk enter.

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
sk0yern skrev (På 10.8.2023 den 15.11):

Det er jo helt supert om man kan produsere kunstgjødsel uten massiv bruk av gass, tror knapt noen er i mot det.
Poenget er at det er helt urealistisk på nåværende tidspunkt.

Naturgassen er slett ikke uvurderlig i ammoniakkproduksjonen, den er kun en hendig og bedriftsøkonomisk gunstig kilde til hydrogen. Enhver annen kilde til hydrogen vil kjemisk sett fungere akkurat like godt.

Industrien har tradisjonelt valgt å bruke naturgass som hydrogenkilde fordi den fikk lov til å ventilere avgassene uten rensing ut i atmosfæren og fordi det trengs vesentlig mindre energi å produsere hydrogen fra naturgass enn fra vann. Dette har vært det billigste alternativet. Men hvis den pålegges karbonfangst og lagring, noe som vil komme og som vil kreve vesentlig energi, og kostprisen på variabel fornybar kraft fortsetter å falle, vil jeg anta, jeg vet ikke, at prisbildet vil endres vesentlig i favør av å bruke elektrolytisk spalting av vann som hydrogenkilde. 

Uansett, det er ikke riktig at man må bruke naturgass for å lage kunstgjødsel. Norsk Hydro ble grunnlagt med en prosess der nitrogenet ble fiksert til oksygen og dannet nitrogenoksid som ble omdannet til salpetersyre som ga nitratgjødsler. Det var først rundt 20 år senere at Haber-Bosch-prosessen kom som er den som brukes i dag til å lage ammoniakk.

Endret av Tronhjem
  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
On 8/10/2023 at 11:22 PM, Fustasjeopphengsforkobling said:

Hvorfor er den merkelig? Har du noe grunnlag for å si det? Den er uten særlig kildehenvisninger ja, men det lå faktisk en der under "Litteratur" som viser til: Samfunnsgeografi: En innføring (med en rekke fagpersoner som forfattere). Ifølge HTML-utgave som er tilgjengelig kan vi lese at de skisserer "Hovedretninger og vendinger i moderne samfunnsgeografi" slik:

Altså, nå var samfunnsgeografi et nytt begrep for meg, og sikkert for deg også i måten du uttrykker deg på:

Quote

Hva er en samfunnsgeograf? Et kjapt søk viser deler innenfor samfunnsgeografi som absolutt ikke styrker tilliten (for å si det pent): 

Faget er inndelt i flere underdisipliner, slik som økonomisk geografi, befolkningsgeografi, politisk geografi, bygeografi, utviklingsgeografi og miljøgeografi. Arbeidene innenfor disse subdisiplinene baserer seg også på forskjellige vitenskapsteoretiske perspektiver, hvor noen av de mest sentrale er behaviorisme, marxisme, feminisme, empirisisme, fenomenologi og poststrukturalisme.

Om jeg skal være enig med deg her er det marxisme og feminisme som jeg reagerer mest på, og som nevnt i tidligere innlegg så fant jeg ikke ut hvor dette passet inn.

Svaret ditt er interessant nok, men jeg syns fortsatt det du skrev først er misvisende. Fra det jeg leser virker det mer som at geografi og samfunnsgeografi har tatt inspirasjon fra andre disipliner for å utvikle egne fagfelt. Det blir noen annet å "basere seg på". Jeg vet heller ikke hvor viktig eller dominerende denne delen er for dagens samfunnsgeografi, det er jo noe som var i vinden på 70-tallet.

Vi kan gjerne avslutte diskusjonen her. Interessant nok å lære om noe fagfelt, men nyskjerrigheten min stopper her. Eventuelt kan du forklare hvorfor du syns det er riktig å snakke ned folk som velger en studieretning og karriere basert på "et kjapt søk".

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Feynman skrev (1 time siden):

Altså, nå var samfunnsgeografi et nytt begrep for meg, og sikkert for deg også i måten du uttrykker deg på:

Om jeg skal være enig med deg her er det marxisme og feminisme som jeg reagerer mest på, og som nevnt i tidligere innlegg så fant jeg ikke ut hvor dette passet inn.

Svaret ditt er interessant nok, men jeg syns fortsatt det du skrev først er misvisende. Fra det jeg leser virker det mer som at geografi og samfunnsgeografi har tatt inspirasjon fra andre disipliner for å utvikle egne fagfelt. Det blir noen annet å "basere seg på". Jeg vet heller ikke hvor viktig eller dominerende denne delen er for dagens samfunnsgeografi, det er jo noe som var i vinden på 70-tallet.

Vi kan gjerne avslutte diskusjonen her. Interessant nok å lære om noe fagfelt, men nyskjerrigheten min stopper her. Eventuelt kan du forklare hvorfor du syns det er riktig å snakke ned folk som velger en studieretning og karriere basert på "et kjapt søk".

Først. Det er evt ikke jeg som er misvisende, men evt norsk wikipedia. Jeg er skeptisk til samfunnsfag som lefler med marxisme, feminisme og poststrukturalisme. Dette er listet opp som hovedretninger (i tillegg til 2 andre) innen samfunnsgeografi i lenken du fikk. Jeg synes det er fasinerende at du går i et slags forsvar og mener det er misvisende og bare til inspirasjon når du samtidig sier du egentlig ikke vet, og virker mest interessert i å ekvivokere mellom ordene "inspirasjon" og det å "basere seg på" i en slags motte- and bailey-manøver.

Her fra nevnte opplistning (som du også fikk full lenke til sist):

Marxistisk geografi var en dominerende retning i samfunnsgeografi på 1970- og 80-tallet (altså ikke bare 70-tallet). Denne tilnærmingen var kjennetegnet av en vektlegging på hvordan økonomiske, sosiale og politiske strukturer i samfunnet skaper geografiske ulikheter, for eksempel mellom sentrum og periferi innenfor et land eller mellom nord og sør internasjonalt. Marxister var i likhet med kvantitative geografer mer opptatt av rom enn sted, men vektla i motsetning til disse at romlige mønstre måtte forstås relasjonelt som uttrykk for bakenforliggende strukturer (Harvey 1982, Smith 1984).

Poststrukturalistisk geografi, som ble toneangivende i samfunnsgeografi på 1990-tallet, fremmet en kritikk av allmenne sannheter og økonomisk strukturalisme. Dette førte til en vektlegging på lokale steder, på aktører og på kultur. Hvordan geografien konstrueres gjennom språk og hvordan dette er en form for makt ble spesielt sentralt innenfor denne retningen (Soja 1989).

En femte tradisjon, som ikke er inkludert i Figur 2.3 er feministisk geografi. Dette er ikke en ensartet retning og har ikke hatt en dominerende plass i faget i noen periode. Men skiftende feministiske perspektiver har vært viktige i faget siden 1970-tallet. En første periode av feministisk geografi var da opptatt av empirisk dokumentasjon av ulikheter mellom menn og kvinner. Dernest vokste det fram en radikal feministisk geografi som var opptatt av å avdekke strukturelle kjønnsrelasjoner og deres romlighet. De to siste tiårene har særlig vært preget av poststrukturalistisk feministisk geografi som har fokusert på den diskursive konstruksjonen av kjønn og geografi (Rose 1993).

I en gjennomgang av den historiske utviklingen av samfunnsgeografi kommer vi ikke utenom tre store vendinger i faghistorien (Figur 2.3). For det første skjedde det en overgang fra deskriptiv regionalgeografi til kvantitativ geografi på 1950- og 60-tallet som gjorde samfunnsgeografi til en analytisk romlig vitenskap (Johnston og Sidaway 2015). For det andre var det en radikal vending fra begynnelsen av 1970-tallet, bort fra kvantitativ geografi til å bli en kritisk samfunnsvitenskap med sterkt innslag av marxistisk politisk økonomi (Peet 1998). Og for det tredje gjennomgikk faget en kulturell vending fra slutten av 1980-tallet, da postmodernisme kritiserte den radikale tradisjonen i faget for sitt overdrevne fokus på politisk økonomiske strukturer og troen på universelle teorier og sannheter (Nayak og Jeffrey 2011). Denne kritikken åpnet for en revitalisering av kulturstudier og for en generell pluralisering av tema, tilnærminger og teorier innenfor samfunnsgeografi. Faget har selvsagt vært formet av et større mangfold av tilnærminger enn dette, men disse tre vendingene har definert de store linjene i samfunnsgeografiens utvikling som moderne samfunnsvitenskap.

 

Ellers har jeg liten interesse av å snakke ned folk. Det burde du være istand til å se utifra den opprinnelige posten du kommenterer fra. Å kritisere fag, system, utdannelse, epistemologi etc - er ikke det samme som å snakke ned folk. Men interessant at du leser det slik, og vrir det mot å skulle handle om persondebatt igjen.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Feynman skrev (På 11.8.2023 den 17.48):

Mindre trafikk i gatene har gjort byen enda bedre å bo i.

 

VifteKopp skrev (På 11.8.2023 den 17.55):

Heldigvis har det blitt gjort masse for å returnere byene til sin fordums prakt, men endring tar tid og er ofte vondt for de som er blitt ofre for bilavhengigheten.

Veldig enig. Jeg solgte bilen min for 8 år siden, og har ikke savnet den siden. 

I min omgangskrets i Oslo er det flere som eier bil, men faktisk ingen av dem som bruker den daglig til/fra jobb, frakte unger til trening, eller liknende. Alle sykler eller bruker kollektivtransport til slike ting. Bilen brukes stort sett bare til langturer.

Sentrum er åpenbart mye mere trivelig å oppholde seg i når det er mindre biltrafikk der. For eksempel er tidligere bilvei nederst på Grunerløkka nå omgjort til sitteplasser for både resturantbesøkende og allmennheten. Trafikken der er redusert til et minimum, og en kan stort sett gå og sykle trygt over hele veien.

Jeg forstår at det kan være vanskelig å forholde seg til når man bor et sted der man bruker bilen til absolutt alle daglige gjøremål, men bysentrum blir betydelig bedre for de som bor der når det er færre biler på veiene.

I motsetning til @Theo343 håper jeg altså på flere "miljøgater" i sentrum. Det må selvfølgelig fortsatt være mulig å kjøre gjennom (under) byen, og det må finnes parkeringsmuligheter så man kan komme seg inn til sentrum i gangavstand eller via kollektivtransport.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
On 8/11/2023 at 5:48 PM, Feynman said:

Bor man i sentralt i Oslo trenger man som regel ikke bil. Jeg lever fint uten, og de gangen jeg har lyst til å bruke bil er det nok av bildelingstilbud. Mindre trafikk i gatene har gjort byen enda bedre å bo i. Eide bil i Oslo under blå-grønt styre og syns i grunnen det var noe dritt. Usikker på om jeg noen gang kommer til å eie en bil.

Det er nå uansett ganske så mange bileiere i Oslo som ikke er enig med deg.

Quote

Jeg forstår at det kan være vanskelig å forholde seg til når man bor et sted der man bruker bilen til absolutt alle daglige gjøremål, men bysentrum blir betydelig bedre for de som bor der når det er færre biler på veiene.

Som en som har syklet til jobb i over 10 år så forstår jeg ikke helt påstanden. Ellers er det langt mer enn bysentrum som har blitt bilfiendtlig og rammet av miljøgater.

Endret av Theo343
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
1 hour ago, Theo343 said:

Det er nå uansett ganske så mange bileiere i Oslo som ikke er enig med deg.

Jeg vet mange er uenige, men det betyr ikke at de har rett.

Nå var ikke poenget heller med innlegget at jeg har rett, men heller at det fins flere meninger enn det som kom frem i innlegget jeg svarte på.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
30 minutes ago, Feynman said:

Jeg vet mange er uenige, men det betyr ikke at de har rett.

Nå var ikke poenget heller med innlegget at jeg har rett, men heller at det fins flere meninger enn det som kom frem i innlegget jeg svarte på.

Og det er bra, at det finnes flere meninger. Men å ta politisk omveltende beslutninger for å øke livskvaliteten til et fåtall og forverre den for et flertall blir for meg helt feil.

Det var ikke "Oslo - for alle!" men "Oslo - for de som meg".

Endret av Theo343
  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Theo343 skrev (21 minutter siden):

Og det er bra, at det finnes flere meninger. Men å ta politisk omveltende beslutninger for å øke livskvaliteten til et fåtall og forverre den for et flertall blir for meg helt feil.

Det var ikke "Oslo - for alle!" men "Oslo - for de som meg".

Amen.

Det er det jeg misliker med dagens styre. De ønsker i praksis ikke mangfold, de ønsker at alle skal leve på den "riktige" måten. Ingen forståelse for at folk har ulike behov. Dette går særlig ut over de som har "avvikende behov".

"Nå er det VI som bestemmer" 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...