Ekstremværet "Hans" på Østlandet

[Simen1]

nebrewfoz skrev (4 timer siden):

Jeg finner ingenting om samtidighet av værfenomener for disse målestasjonene. Det må regne lenge og mye på flere steder enn dette for at Drammenselva skal gå flomstor.

Jeg tipper det er NVE sitt felt. Tidsforsinkelse fra nedbør sted X i nedslagsfeltet til drammensvassdraget til det renner ut i Drammen. Denne tidsforsinkelsen vil selvsagt variere med vannstanden ulike steder i vassdraget. Men det å regne på samtidighet for nedbør vs tidsforsinkelse nedover i vassdraget vil nok kunne estimere vannstanden nedover i vassdraget. NVE trenger selvsagt innput fra værstasjonene og eventuelt værmeldinger for å gjøre disse beregningene.

[skaftetryne32]

Er det bare meg som føler at denne værstat siden har noen røde flagg ? Virker som den er skrevet av såkalte "klimarealister" eller lignende.

[sk0yern]

skaftetryne32 skrev (På 6.9.2023 den 8:49 AM):

Er det bare meg som føler at denne værstat siden har noen røde flagg ? Virker som den er skrevet av såkalte "klimarealister" eller lignende.

Synes den er forfriskende jeg.
VG hadde en stor sak om Jan Mayen forrige helg, med mange interessante poenger.
Men så kan det se ut som VG gikk i den fellen, at de var litt vel kreative med å bruke statistikken slik at ting ser ekstra ille ut:

Sitat

Mens temperaturen i Tromsø har økt med 1,6 grader de siste 40 årene, er tallet for Jan Mayen 2,8 grader.

Mens ser man på en lengre periode:

Er det dette som kalles kirsebærplukking?

[skaftetryne32]

sk0yern skrev (2 minutter siden):

Synes den er forfriskende jeg.

Informasjon tolket av amatører kan bli ganske friskt, men ikke nødvendigvis troverdig.

[sk0yern]

skaftetryne32 skrev (4 minutter siden):

Informasjon tolket av amatører kan bli ganske friskt, men ikke nødvendigvis troverdig.

Det er selvfølgelig sant. 
Har du noen indikasjoner på at det er slik her?

[skaftetryne32]

sk0yern skrev (1 minutt siden):

Har du noen indikasjoner på at det er slik her?

Nope, men jeg tror jeg holder meg til folk som ikke er redde for MAIN STREAM MEDIA. 

[sk0yern]

skaftetryne32 skrev (8 minutter siden):

Nope, men jeg tror jeg holder meg til folk som ikke er redde for MAIN STREAM MEDIA. 

Jeg har ikke fått inntrykk av mannen bak verstat er redd for main stream media.
Hvordan har du fått det inntrykket?
 

[skaftetryne32]

sk0yern skrev (1 minutt siden):

Hvordan har du fått det inntrykket?

innsikt om været og kritisk blikk på mediedekning

[sk0yern]

skaftetryne32 skrev (4 minutter siden):

innsikt om været og kritisk blikk på mediedekning

Ok, så man bør altså ikke være kritisk til det man leser i MSM?
Da kan vel like gjerne faktisk.no også legge ned da?
 

[nebrewfoz]

6 minutes ago, sk0yern said:

Ok, så man bør altså ikke være kritisk til det man leser i MSM?
Da kan vel like gjerne faktisk.no også legge ned da?
 

Når man skriver at man har et "kritisk blikk på mediedekningen" betyr det at man ikke er enig i det som står i mediene. Akkurat som når man skriver at man "ikke har tatt stilling til om klimaendringene er menneskeskapte", så betyr det at man ikke tror at klimaendringene er menneskeskapte. (Det siste sitatet kommer fra INP.)

[sk0yern]

nebrewfoz skrev (18 minutter siden):

Når man skriver at man har et "kritisk blikk på mediedekningen" betyr det at man ikke er enig i det som står i mediene.

Man kan da ha et kritisk blikk på ting, uten at man er uenig?
Her tillegger du en person meninger du ikke vet om han har.

Fra SNL: 

Sitat

Kritisk tenkning er det å analysere og vurdere informasjon om et saksforhold med tanke på å danne seg en velbegrunnet og korrekt oppfatning, ofte som grunnlag for handling.

Tilbake til saken, det er altså galt å rette et kritisk blikk mot hvilken periode VG benytter når de beskriver temperaturutviklingen på Jan Mayen?

[skaftetryne32]

sk0yern skrev (40 minutter siden):

Ok, så man bør altså ikke være kritisk til det man leser i MSM?

Jeg tror de fleste får et inntrykk av hva som menes med kritisk blikk på mediedekning, om man leser mellom linjene, det gjør sikkert du også, men altså jeg sa aldri noe annet enn at det er røde flagg her, hvordan hen velger å ordlegge seg osv, lite seriøst å en del kirsebærplukking er mitt inntrykk. 

[Dikedis]

On 5.9.2023 at 2:30 PM, Snikpellik said:

Meteorologisk Institutts månedsrapport er klar.

Det ble satt over 100 nye nedbørsrekorder i august, og over 50 varmerekorder.

August 2023 vil bli husket for ekstremværet som rammet Sør-Norge
https://www.met.no/nyhetsarkiv/august-2023-vil-bli-husket-for-ekstremvaeret-som-rammet-sor-norge

Global oppvarming fører til mer regn i Norge
https://www.met.no/nyhetsarkiv/global-oppvarming-forer-til-mer-regn-i-norge

 

Men når begynte de å måle regn og temperatur? Når?

Dette er det man før alltid pleide å kalle flom eller storflom. Ikke "ekstremvær".

https://www.yr.no/artikkel/de-storste-flommene-i-norge-1.6233304

 

De største flommene i Norge

I juli 1789 ble Norge rammet av Storofsen som er den verste flomkatastrofen vi vet om.

 

Storflommen i Glomma i 1995 er siden kalt Vesleofsen.

FOTO: NRK

 

Asle Hella

Kilde: NVE/NRK

Publisert 25. sep. 2008 kl. 10:24

 

Artikkelen er flere år gammel.

 

Del på Facebook Del på Twitter Del på epost

Over 200 år senere, i 1995, kom flommen som seinere har fått navnet Vesleofsen. Hvorfor ble det flom og hvor hardt rammet disse?

Hovedteksten i denne artikkelen er skrevet av Lars Andreas Roald ved Seksjon for hydrologisk modellering hos NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat).

Kalde vintre i årene før Storofsen

Hva er en ofse?

I følge bokmålsordboka har en ofse tre ulike betydninger:

1. Overdrivelse, voldsomhet
2. Overveldende mengde
3. Uvær, storm

Fra 1773 til vinteren 1788/89 var det kaldt vær og aller kaldest var det i 1784 som følge av et gigantisk vulkanutbrudd på Island.

Store mengder av gasser i atmosfæren førte til en nedkjøling som igjen resulterte i langvarig islegging i mange europeiske elver.

Når isen smeltet steg vannet med 10 meter i Mosel og satte rekorder i mange elver i Europa.

Storofsen i 1789

Vinteren 1788/89 startet med tørt vær og frost, og på senvinteren kom det en god del snø.

Ut på våren satte det inn med varmt og fuktig vær fra sørøst. Utover forsommeren så det ut til at det skulle bli et kronår på Østlandet, men 21. juli satte det inn med kraftige tordenvær og varme.

Storofsen varte fra 21. til 23. juli og rammet særlig Glomma, øvre deler av Drammenselva, Numedalslågen, Driva, Orkla og midtre deler av Gaula.

Over 60 mennesker døde

Det var flom til og med Otra på Sørlandet. Uværet utløste uttallige jordskred, og hendelsen er også kalt «Skriusommaren».

Offisielle statistikker forteller om 61 omkomne, men andre kilder tyder på at kanskje 80 omkom.

Vel 1500 gårdsbruk fikk nedsatt skatten som følge av skadene, og samlet skade er anslått til 563 500 riksdaler.

Bakgrunnen til Storfsen

Årsaken var et lavtrykk som kom opp fra sørøst. De varme luftmassene skrev seg fra det sentrale Atlanterhavet og hadde tatt opp mer varme og fuktighet fra Middelhavet før det svingte mot nordvest øst for Alpene.

Dette er den farligste lavtrykksbanen som gir storflom i Europa og var årsak til flomkatastrofene i Oder i 1997 og i Elben og Donau i august 2002. Den siste flommen førte til skader for 25 milliarder Euro.

Vesleofsen i 1995

I slutten av april 1995 var snømagasinet i Glomma 130-150 prosent av normalen. Det falt mer snø utover i mai til 22. mai da temperaturen steg 10 grader over seks døgn.

Video - Under flommen Vesleofsen var det ingen steder i Gudbrandsdalen hvor det ble gjort større skade på hus og eiendom enn på Tretten:

 

Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig.Kontakt oss dersom du har spørsmål.

Bakgrunnen til Vesleofsen

Snøsmelting startet for alvor opp til 1000 meters høyde.

Fra slutten av mai satte det inn med nedbør fra sør som pendlet fram og tilbake over Glommas nedbørfelt. Dette førte til storflommen i Glomma som siden er kalt Vesleofsen og som nådde toppen mellom 2. og 10. juni.

Over 1800 gårder rammet

Flommen var stor både i Østerdalen og i Gudbrandsdalen. Flomverk ble åpnet i Glåmdalen med store skader på jordbruksmark. Samlet skade var 1,8 milliard kroner, og en person omkom.

I alt ble det meldt om skader på 1 833 gårdsbruk.

Video - Slik gravde flommen i 1995 ut nytt land:

 

Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig.Kontakt oss dersom du har spørsmål.

Video - Og noen fikk en helt ny fiskeelv:

 

Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig.Kontakt oss dersom du har spørsmål.

Ulike årsaker og skadeomfang

De to flommene hadde ulike meteorologiske årsaker og rammet ulikt i området som ble skadet.

• Storofsen hadde størst flomutløsning i Gudbrandsdalen.
• Vesleofsen var derimot mest intens i Østerdalsgrenen fordi elvene fra Jotunheimen bidro lite til flommen dette året som i flomåret 1967 siden snøsmeltingen ikke var kommet i gang i høyfjellet.

Flomstørrelsen i 1995 ser ut til å ha vært større enn i 1789 dersom det korrigeres for flomdempningen i magasinene i Østerdalen (Lundquist, 1996).

Skadene på jordbruksmark der flomverkene ble overtoppet i 1995 er svært like skadene som er beskrevet i skaderapportene etter Storofsen i Østerdalen.

Andre «ofser»

To andre flommer er også kalt ofser; Digerofsen som skal ha rammet Vågåmo i 1340-årene og Ofseneller Storflaumen som rammet Øst-Norge og Årdals- og Lærdalselva i juni 1860. Den siste skyldtes kombinasjon av ekstreme snømengder og kraftig regnvær fra sør.

Kilde: D. Lundquist (1996) in “The 1995 flood in the Glomma and Lågen river basin”. Appendix to the Annual Report of Glommen og Laagens Brukseierforening 1995.

Publisert 25. sep. 2008 kl. 10:24

 

 

 

[nebrewfoz]

19 hours ago, Dikedis said:

Dette er det man før alltid pleide å kalle flom eller storflom. Ikke "ekstremvær".

Det kalles fortsatt flom eller storflom.

Forskjellen er at ekstremvær ikke alltid fører til flom. Det avhenger av hvor været treffer. Hvis ekstremværet fører til mye nedbør på det sentrale østlandet, så er risikoen for storflom tilstede, men ikke hvis det blir ekstremvær i Lofoten, f.eks.