Religion og diktatur hånd i hånd? Koranbrenning som konfliktmiddel.

[plankeby]

Når en iraner i Sverige skal brenne Koranen gang på gang blir det idiotisk og meningsløst. 

Samtidig kommer en utfordring: Muslimske land driter lang vei i frihet, demokrati  og rett til kritikk. Bruken av Islam handler om å underkaste seg, ikke stille spørsmål og være lite tolerant for andre. Grovt og kort sagt. 

Når terrorland skal diktere verden om at å brenne Koranen skal gi fengsel eller helst halshugging, har vi en utfordring. 

Jeg mener koranbrenning er idiotisk. Gjentatt slik av samme person bør også gi konsekvens, fordi man bare provoserer sterkt gang på gang. Ikke at man brenner en gjenstand. 

Å gjøre det ulovlig og straffbart å brenne noe man kan kjøpe i enormt opplag i butikken, nei takk. 

Vi er i en skummel utvikling i verden, diktaturer/radikal islam får mer og mer feste. Verdier om demokrati og åpenhet, samt mulighet for å stille spørsmål/kritikk, er truet av det økende ønske om diktatur i andre deler av verden. 

Jeg kan se at diktatur/islam er fint for mange. Demokrati og for mye frihet kan være skremmende og for mye ansvar for mange. Å bare adlyde, ikke stille spørsmål og underkaste seg, kan gi en mening og lettelse for mange. 

Islamsk utvikling siste 40 år har gått en vei som har økt avstanden mellom islam og demokrati i kraftig negativ retning.

Islamske land har prøvd noe demokrati og åpenhet før, dette ønsker de til helvete nå. 

Uansett skal vi ikke brenne Koranen og symboler gang på gang. Konspiratorisk skulle man undre om iraneren har en dobbelt agenda, å få koranbrenning ulovlig ved å brenne Koranen nok ganger i Europa... 

Endret 31. juli 2023 av plankeby

[for EIN]

Problemet er ikke det som står i Kuranen. Den er imot idoldyrkning noe som de fleste vel synes er avlegs og fornuft. Den vil bare ha tilbedelsen av den ene reele guddom, og oppfordrer følgeren å resonnere over den slik at man vil forstå at den er rett. 
Det er om å leve i harmoni med realitet. Ofte oversatt som "underkastelse".

Problemet er at ekstremister sett i media som har forskrekket mange, følger en dårlig tolkning, hvor f.eks det velkjente "hijab" ikke engang er et ord for hodeplagg. 

Det er en kognitiv dissonans vi snakker om. At sekter tolker Koranen til å være andre skrifter, såkalte "hadith"-samlinger. Hvor typisk følgeren vil si "Muhammad sa" og komme med sitater derfra.

I tillegg mener mange av de at kun de tidligste generasjonene skal høres på mht. til Islam, og disse er også bare i lignende skrifter.

Jeg vokste selv opp i Norge på 90tallet og trodde Islam var mye slik sekter definerer den, fra bilder i media, mye NRK, hvor folk som påsto seg kristne, hadde ordnet de "nyhetene".

Man sier hjernevask ikke pågår i Norge, det er et utviklet land, men det er med kristen bias. Så fort det er Islam, så er det sekter, uro, maskingevær, og jihadister. De sier lite om storparten muslimer som lever i fred.

Jeg leste Koranen i det nye millennium, og ble overrasket over hvor høy moral den hadde. Ingenting stemte med det jeg hadde blitt fortalt. Så bra var den at jeg ble muslim.

At andre fremdeles er der hvor hjernevasken var, det er nok tilfelle. Og mange vil jo ikke tro uansett, men følge popkultur og mediabilder uansett.

Problemet er jo nettopp dette. Popkultur vil aldri bli om intelligens og høyt nivå. Og det å forstå at sektene har et pseudo-Islam og en pseudo-Muhammad, med pseudovenner, i tekster utenfor Kuranen, som er problemet.

Det er altså ikke reelt Islam de følger. Al-Qaida er tilogmed en bøyning av det persiske ordet "Khuda", hvor guddomen er alt, altså panteisme som hinduisme. Dette har ingenting med den kuraniske guddom å gjøre. Abu Bakr al-Baghdadi (IS) var også panteist.

Så dette er like mye til bekymring for meg, som mange andre.

Og Kuran-brenning hjelper lite på dette.

Fred.