Gå til innhold

Kan man velge hva man tror på?


Anbefalte innlegg

HvemFormetMeningeneDine skrev (4 minutter siden):

Igjen, du må svare for deg selv. Jeg har aldri hevdet det du setter frem. 

@afterall sier ikke noe om at du hevder dette (bortsett fra havfruer som du sa du ikke tror på). Hen prøver bare å få klarhet i hva du egentlig mener ved å stille detaljerte, konkrete spørsmål.

Sitat

4. Ja

5. Ja 

4. er jo noe du allerede gjør.

Når det gjelder 5: Sier du virkelig at du her og nå, kan slutte å tro på den kristne gud, bare ved å velge det? 

Endret av Capitan Fracassa
  • Liker 2
Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...
Videoannonse
Annonse
Capitan Fracassa skrev (På 27.7.2023 den 10.43):

Om vi selv kan velge hva vi tror på eller ikke, er etter min mening, et veldig interessant spørsmål, så jeg trekker denne debatten ut av Er protestantismen den eneste riktige religionen?, hvor @Aiven og @Romeren kom med interessante betraktninger.

Først en avklaring:

Jeg definerer "tro" som å være overbevist om at noe er sant. Det trenger ikke å være en sterk overbevisning, men må i det minste være over 50%. Hvis du er veldig sterkt overbevist, kan troen også kalles viten, at du ikke bare tror, men mener å vite at noe er sant. Men det er "tro" jeg fokuserer på her.

Jeg starter med å gjenta en post jeg skrev i protestantisme-tråden:

Jeg mener nok at tro kan være et øyeblikks innskytelse av mange ting, kanskje på en vei som skal komme i ditt distrikt. Den er gitt klarsignal om å begynne å bygges. Anleggsmaskinene kommer og veien har begynt å bygges, men så stopper plutselig veibyggingen opp i mangel på bevilgninger, og troen på at veien skal bli ferdig før man dør blir mer og mer borte. Så jeg mener at tro også kan sammenlignes med forhåpninger eller håp på noe. Det behøver ikke å skje. Man kan tro at man skal få penger av noen man har solgt noe til, det heller behøver ikke skje.

Siden dette innlegget er underlagt religion kan man kanskje legge inn et sitat fra nettopp det mange tror på kan være et håp?

Matt.12.21: Til hans navn skal folkeslagene sette sitt håp.  -

Hvordan vet de som har skrevet dette det? Jeg tenker da på at dette er skrevet flere tusen år før trykkerier fikk fart på tekstede eksemplarer på alle språk, men de ble først predikert på latin, og enda fyltes kirkene opp uten å forstå et kvekk, kan du begripe det? Ikke jeg heller! Skulle nesten tro disse var Abrahams folk!

Rom.4.18: Selv om alt håp var ute, holdt Abraham fast på håpet og trodde, og derfor ble han far til mange folkeslag, som det var sagt ham: Så tallrik skal ætten din bli.

Men der er en hemsko ved alt håp, 1.Kor.15.19: Hvis vårt håp til Kristus gjelder bare for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker.

Derfor tror jeg at det er omtrent slik som Gal.5.5 uttrykker det: 

Men vi venter i Ånden, ved tro, på den rettferdigheten som er vårt håp.  

For det er da mye urettferdighet i verden syns nå jeg da, så jeg håper og tror jo at dette en gang vil bli virkelighet! Så ja, man velger selv hva man vil tro på eller forkaste, men det er ikke så farlig religiøst sett. (I følge Joh.12.44-47)

Lenke til kommentar
Wall Dorf skrev (På 21.8.2023 den 23.12):

Jeg mener nok at tro kan være et øyeblikks innskytelse av mange ting, kanskje på en vei som skal komme i ditt distrikt. Den er gitt klarsignal om å begynne å bygges. Anleggsmaskinene kommer og veien har begynt å bygges, men så stopper plutselig veibyggingen opp i mangel på bevilgninger, og troen på at veien skal bli ferdig før man dør blir mer og mer borte. Så jeg mener at tro også kan sammenlignes med forhåpninger eller håp på noe. Det behøver ikke å skje. Man kan tro at man skal få penger av noen man har solgt noe til, det heller behøver ikke skje.

Siden dette innlegget er underlagt religion kan man kanskje legge inn et sitat fra nettopp det mange tror på kan være et håp?

Matt.12.21: Til hans navn skal folkeslagene sette sitt håp.  -

Hvordan vet de som har skrevet dette det? Jeg tenker da på at dette er skrevet flere tusen år før trykkerier fikk fart på tekstede eksemplarer på alle språk, men de ble først predikert på latin, og enda fyltes kirkene opp uten å forstå et kvekk, kan du begripe det? Ikke jeg heller! Skulle nesten tro disse var Abrahams folk!

Rom.4.18: Selv om alt håp var ute, holdt Abraham fast på håpet og trodde, og derfor ble han far til mange folkeslag, som det var sagt ham: Så tallrik skal ætten din bli.

Men der er en hemsko ved alt håp, 1.Kor.15.19: Hvis vårt håp til Kristus gjelder bare for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker.

Derfor tror jeg at det er omtrent slik som Gal.5.5 uttrykker det: 

Men vi venter i Ånden, ved tro, på den rettferdigheten som er vårt håp.  

For det er da mye urettferdighet i verden syns nå jeg da, så jeg håper og tror jo at dette en gang vil bli virkelighet! Så ja, man velger selv hva man vil tro på eller forkaste, men det er ikke så farlig religiøst sett. (I følge Joh.12.44-47)

Hmm, kan du forklare dette tydeligere og mer konkret? 

Hva skal til for at jeg i dag skal kunne tro på (og faktisk være overbevist om) at det finnes en gud? Hvordan tenker du fremgangsmåten er her for at jeg skal kunne velge å tro på en gud? 

Lenke til kommentar

Å tro, i den religiøse forstanden, er åpenbart et valg. Du velger et eventyr fremfor logikk, fornuft og bevis. Å være religiøs er å gi slipp på å være et frittenkende og opplyst menneske og det er et valg alle på sett og vis tar.

Dessverre finnes for mange en del fjell man må klatre før man kan fri seg fra årevis med indoktrinering og religiøs dogma. Vi burde ikke undervurdere hvor vanskelig det er å evaluere noe du er oppvokst med og indoktrinert i med en kritisk og objektiv innfallsvinkel. Dette er, etter min mening, en av de største overgrepene religiøse mennesker er ansvarlig for. Man oppdrar barn inn i en tradisjon som er i direkte konflikt med kritisk og individuell tenkning, kanskje det viktigste aspekt av å være et fritt menneske.

Jeg har forlengst sluttet å diskutere med mennesker som tror på eventyr skrevet ned i en bok med oldtidens forståelse. Jeg har ingen interesse av å konvertere noen, men jeg skulle kanskje ønske at irrasjonelle ider fra religiøse mørkemenn ikke skulle ha så stor innvirkning på samfunnet. Heldigvis går det rett vei og jeg er optimistisk for fremtiden.

Jeg forstår at det ikke er lett, men alle har et valg. Alle kan velge å basere seg på rasjonalitet og ta konsekvensene av det valget. Å kjøpe inn i, og bidra, til at man selv blir bedratt er et valg. Vær ærlig nok til å innrømme at du har forsaket fornuft og stå for det du tror på, men ærlighet og ansvar er ikke akkurat karaktertrekk av den religiøse.

Det høres kanskje nedsettende ut, men du spurte.

 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Jeg synes det fortsatt ser ut som om de religiøse definerer tro som en sterk grad av tiltro og tillit (gudetro/faith) mens ateistene definerer tro som en avgjørende grad av overbevisning, mens man ekskluderer gudetro som en vei til overbevisning. (noe jeg er enig i, men det må frem i lyset)
Tiltroen og tilliten som i større eller mindre grad er et aktivt valg utgjør overbevisningen til de religiøse, i motsetning til muligheten til å observere noe eller logisk konkludere seg frem til som man ellers bruker som et underbevist system for å definere graden av overbevisning man har til gitt ting. 

Så snakker man forbi hverandre.

En religiøs har tiltro og tillit til at doktrinen og guden deres er sann, det kan ha vært et bevisst valg en gang i livet eller en gradvis indoktrinering fra ung alder eller av andre grunner.
Uansett så er det ikke en overbevisning som man ikke kan styre selv, som man aktivt kan gå vekk ifra ved å miste tilliten og tiltroen til at doktrinen og guden deres er sann.


Kort så kan det oppsummeres til:

-Jeg tror på gud.
-Hvorfor tror du på gud? Det er ikke rasjonelt. (Du tror på noe du ikke har muligheten til å vite at er sant)
-Jo det er rasjonelt.
-Nei. Å tro på gud er bare rasjonelt om du har nok bevis for gud. Disse bevisene er ikke til dags dato oppdaget/eksisterende.
-Ja men, vi har bevis A, bevis B og Bevis C.
-Disse er ikke beviser. Dette er logiske feilslutninger, falske premisser og personlige anekdoter.
-Ja men, man trenger ikke VITENSKAPELIGE bevis for å tro på en gud.
-Greit men da er ikke det du tror på rasjonelt. Det er en personlig overbevisning. Et ønske om en sannhet, da kan du bytte ut gud med tannfeen og være like troverdig i argumentene dine.
Altså, når man ikke kan sette påstanden opp mot samme standard som man gjør med alt annet man tror på så havner påstanden i samme bunke som alle andre påstander som ikke når minstestandarden. I fabeldyr bunken.


Så hvorfor holdes ikke troen på Gud til en bevisstandard som tilsvarer all annen tro?
Hvorfor må man gjøre logiske unntak når det kommer til gud?
Hvorfor skal man gjøre unntak når det kommer til viten eller kunnskapen det er mulig å erkjenne når det kommer til gud?
Hvorfor må det alltid ha kommet noe før noe annet med unntak av gud?

Hvorfor må man være intellektuelt uærlig når man argumenterer for en gud.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Flin skrev (54 minutter siden):

Å tro, i den religiøse forstanden, er åpenbart et valg.

Er det? Hvorfor klarer ikke de som påstår dette å komme med ett eneste konkret eksempel på at man faktisk kan velge å tro noe annet enn det man nå gjør?

Jeg utfordrer deg til å ikke bare komme med denne påstanden helt uten begrunnelse, men komme med minst ett eksempel som kan verifisere påstanden.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Noxhaven skrev (39 minutter siden):

Jeg synes det fortsatt ser ut som om de religiøse definerer tro som en sterk grad av tiltro og tillit (gudetro/faith) mens ateistene definerer tro som en avgjørende grad av overbevisning, mens man ekskluderer gudetro som en vei til overbevisning. (noe jeg er enig i, men det må frem i lyset)

Jeg er åpen for andre definisjoner på tro enn den jeg kommer med, men jeg klarer ikke helt å se forskjellen i det du nevner. Kan du ha en religiøs tro uten å i det hele tatt være overbevist om at den er sann? Kan noen ha en religiøs tro på noe de er overbevist om at ikke er sant?

Det er viktig å få fram at "overbevisning" ikke er enten eller, men grader. Du kan godt være bare 51% overbevist om det du tror. 

Sitat

En religiøs har tiltro og tillit til at doktrinen og guden deres er sann, det kan ha vært et bevisst valg en gang i livet eller en gradvis indoktrinering fra ung alder eller av andre grunner.
Uansett så er det ikke en overbevisning som man ikke kan styre selv, som man aktivt kan gå vekk ifra ved å miste tilliten og tiltroen til at doktrinen og guden deres er sann.

 Her mener jeg du til dels motsier deg selv. Du sier det kan ha vært et bevisst valg å begynne å tro, men man kan ikke aktivt velge å tro noe annet? Jeg klarer ikke å se forskjellen du ønsker å få fram.

Sitat

Så hvorfor holdes ikke troen på Gud til en bevisstandard som tilsvarer all annen tro?
Hvorfor må man gjøre logiske unntak når det kommer til gud?
Hvorfor skal man gjøre unntak når det kommer til viten eller kunnskapen det er mulig å erkjenne når det kommer til gud?
Hvorfor må det alltid ha kommet noe før noe annet med unntak av gud?

Dette lurer jeg også på, men det er en helt annen diskusjon igjen 🙂

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Capitan Fracassa skrev (3 minutter siden):

Er det? Hvorfor klarer ikke de som påstår dette å komme med ett eneste konkret eksempel på at man faktisk kan velge å tro noe annet enn det man nå gjør?

Jeg utfordrer deg til å ikke bare komme med denne påstanden helt uten begrunnelse, men komme med minst ett eksempel som kan verifisere påstanden.

Jeg kan komme med et veldig konkret eksempel, meg selv. Jeg fikk i en kristen barnehage og der ble vi foret med Jesus. Jeg har et klart minne av at jeg fortalte min mor at hvis hun hadde lyst på noe så måtte hun bare be til Jesus. Etter som jeg ble eldre og istand til å tenke mer for meg selv innså jeg ganske raskt at dette jeg hadde lært i barndommen bare er tull.

Jeg skulle forresten ikke forvente at det er dette du henger deg opp i. Det er vel ganske dagligdags at folk endrer mening og forandrer hva de tror basert på ny informasjon. Det finnes haugevis av eksempler med religiøse mennesker som har vendt vekk fra region.

Lenke til kommentar
Flin skrev (2 minutter siden):

Jeg kan komme med et veldig konkret eksempel, meg selv. Jeg fikk i en kristen barnehage og der ble vi foret med Jesus. Jeg har et klart minne av at jeg fortalte min mor at hvis hun hadde lyst på noe så måtte hun bare be til Jesus. Etter som jeg ble eldre og istand til å tenke mer for meg selv innså jeg ganske raskt at dette jeg hadde lært i barndommen bare er tull.

Ja, du innså det, fordi du fikk ny kunnskap, og fordi du hadde utviklet og endret deg som person. Men dette betyr da ikke at du med din nye kunnskap og endrede personlighet kunne bare valgt å beholde troen, eller å tro på noe helt annet. Ser du forskjellen?

Sitat

Jeg skulle forresten ikke forvente at det er dette du henger deg opp i. Det er vel ganske dagligdags at folk endrer mening og forandrer hva de tror basert på ny informasjon.

Stikkordet her er "basert på ny informasjon". Selvsagt endrer vi hva vi er overbevist om når vi får ny informasjon. Men jeg mener du misforstår hele problemstillingen. Kan du endre hva du tror bare ved å velge det?

Sitat

Det finnes haugevis av eksempler med religiøse mennesker som har vendt vekk fra region.

Selvsagt, men jeg tror altså ikke at noen av dem bare uten videre bestemte seg for å slutte å tro, uten å ha fått ny informasjon, endret livssituasjon eller blitt endret som menneske. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Valg er noe man tar basert på hvilken situasjon man befinner seg i og med den informasjonen man har tilgjengelig. Et valg representerer en endring. Du kan selvfølgelig endre mening basert på samme informasjon, fordi du tenker over situasjonen og innser at din originale evaluering var feilaktig. Det er vel også en ganske dagligdags ting?

Men det representer vel en endring og utvikling som person. Du har igrunn en litt rar oppfatting av hva et valg er. Hvordan kan man ta et valg hverken en selv eller informasjonen man har forandrer seg. Kan en stein falle fra et fjell uten å bevege seg? Hvis den bare ligger på stedet hvil.

Lenke til kommentar
Capitan Fracassa skrev (21 minutter siden):

Er det? Hvorfor klarer ikke de som påstår dette å komme med ett eneste konkret eksempel på at man faktisk kan velge å tro noe annet enn det man nå gjør?

Hvordan ser du egentlig for deg noe konkret eksempel? 

Fra min egen erfaring, så mener jeg det er et valg, men det er komplisert og kjedelig nok som alt annet ikke helt svart/hvitt. Jeg er oppvokst i kristen hjem og det er ganske tydelig fokus på å ta et valg etterhvert som voksen. Og i tro er det jo ikke et håndfast fasitsvar, så det vil kreve et valg der man er overbevist og sier at dette tror man på.

Jeg kan godt være et eksempel hvis du vil som i voksen alder har blitt ateist på min hals etter å ha vært veldig overbevist troende i mange år. Det vil alltid være gråsoner med tvil, og man overbeviser seg selv i retning valget man har tatt. Har man valgt å tro oppsøker man miljø, kultur og fyller seg med stoff i denne retningen så man igjen får en sterkere overbevisning i retning det valget man har tatt.

Det sagt, er det virkelig et valg man kan styre 100% selv? Nei, det er jo åpenbart påvirket av arv og miljø (Arv mest i form av at man blir født inn i en familie med ulike utgangspunkt.).

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Noxhaven skrev (1 time siden):

Hvorfor må man gjøre logiske unntak når det kommer til gud?

Ikke helt sikker på om du har forstått hva logikk er.

Logikk er en filosofisk disiplin som befatter seg med tenkningens «lover», opprinnelig med røtter i Aristoteles. https://snl.no/logikk
Når man forholder seg til en Skaper så er det helt logisk at han som har bestemt og satt naturlovene i system når som helst kan forandre disse lovene.

Men for en som tror med øynene  blir det tydeligvis ulogisk.

Endret av HvemFormetMeningeneDine
Lenke til kommentar
Nimrad skrev (7 minutter siden):

Hvordan ser du egentlig for deg noe konkret eksempel? 

At du velger deg en påstand du vet du ikke tror på nå, og så velger å tro den, og lykkes med det - uten å måtte søke ny kunnskap som overbeviser deg.

Hva den konkrete påstanden skal være, kan du velge selv, men her er noen eksempler:

  1. De Norrøne gudene eksisterer
  2. Julenissen bor på Nordpolen og besøker alle snille barn på julaften
  3. Bilen din er rosa (eller en annen farge du ikke nå tror den har)
  4. Jehovas Vitners påstand om dommedag er sann
  5. Universet er kun ett av uendelig mange
  6. osv.
Nimrad skrev (12 minutter siden):

Fra min egen erfaring, så mener jeg det er et valg, men det er komplisert og kjedelig nok som alt annet ikke helt svart/hvitt. Jeg er oppvokst i kristen hjem og det er ganske tydelig fokus på å ta et valg etterhvert som voksen. Og i tro er det jo ikke et håndfast fasitsvar, så det vil kreve et valg der man er overbevist og sier at dette tror man på.

Men kan du her og nå faktisk velge å bli overbevist om at den kristne læren er sann - eller begynne å tro at den kristne læren er sann (for meg er disse to ekvivalente)? Hvis du ikke faktisk kan velge noe annet, har du bare illusjonen av et valg.

 

Nimrad skrev (14 minutter siden):

Jeg kan godt være et eksempel hvis du vil som i voksen alder har blitt ateist på min hals etter å ha vært veldig overbevist troende i mange år. 

Men hva er du eksempel på? At man bare kan bestemme seg for å tro noe annet, eller at man endrer tro etter hvert som man får ny erfaring, ny kunnskap og endrer seg som person? Det første er et valg, det andre ikke.

 

Nimrad skrev (16 minutter siden):

Det sagt, er det virkelig et valg man kan styre 100% selv? Nei, det er jo åpenbart påvirket av arv og miljø (Arv mest i form av at man blir født inn i en familie med ulike utgangspunkt.).

Og her ser vi ut til å nærme hverandre i mening. Du kan velge selv (gitt fri vilje, som er en annen diskusjon) å oppsøke ny kunnskap, snakke med personer som har andre meninger osv, og dette vil påvirke hva du er overbevist om. Men når du så har blitt overbevist, er det ny kunnskap osv. igjen som får deg til å endre tro på nytt - ikke kun et valg.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Flin skrev (1 time siden):

Du velger et eventyr fremfor logikk, fornuft og bevis. Å være religiøs er å gi slipp på å være et frittenkende og opplyst menneske og det er et valg alle på sett og vis tar.

Det er ikke riktig. Det er nok av logikk, fornuft og bevis som brukes av troende for å overbevise seg selv. Det er jo i mine øyne irrasjonelt, men hvis du tror at mennesker tar valg basert på all tilgjengelig informasjon og velger 100% rasjonelt så lurer du bare deg selv. Vi er alle produkter av våre omgivelser. Min erfaring er ikke at troende i særlig stor grad har manglende logisk sans eller fornuft. Jeg har også kjennskap til mange som tvert i mot er laaangt over snittet hva gjelder logisk tenkning, behov for bevis og å kunne forklare hva de tror og forklaringer til det de tror på som går i mot etablerte sannheter. Av den grunn finnes det mange fornuftige "bevis" på det at eksempelvis skapelsen/big bang har hatt involvering av en høyere makt. Men de søker andre kanaler enn etablerte tidsskrift typisk.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
HvemFormetMeningeneDine skrev (6 minutter siden):

Ikke helt sikker på om du har forstått hva logikk er.

Logikk er en filosofisk disiplin som befatter seg med tenkningens «lover», opprinnelig med røtter i Aristoteles. https://snl.no/logikk
Når man forholder seg til en Skaper så er det helt logisk at han som har bestemt og satt naturlovene i system kan når som helst forandre disse lovene.

Jeg er ikke helt sikker på om du har forstått hva logikk er heller. Kan du ved å bruke informasjonen om logikk som du lenker til, forklare på hvilken måte det er logisk med en skaper?

Du ser ikke ut til å bruke "logisk" verken i tradisjonell, klassisk eller moderne logisk betydning, men kun i betydningen "dette virker intuitivt riktig for meg" - og det er ikke logikk, bare synsing.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Capitan Fracassa skrev (3 minutter siden):

At du velger deg en påstand du vet du ikke tror på nå, og så velger å tro den, og lykkes med det - uten å måtte søke ny kunnskap som overbeviser deg.

Da legger du jo et umulig premiss til grunn som legger hele diskusjonen død. Du lurer på om du kan lure hjernen din til å tro noe som du ikke tror på uten å legge til noe som helst ny informasjon til hjernen. Det er jo praktisk talt umulig. 

Akkurat det spørsmålet mener jeg derfor er totalt uinteressant. Det er mer interessant å snakke om det er et valg eller ikke uten alle de andre premissene dine.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Nimrad skrev (1 minutt siden):

Da legger du jo et umulig premiss til grunn som legger hele diskusjonen død. Du lurer på om du kan lure hjernen din til å tro noe som du ikke tror på uten å legge til noe som helst ny informasjon til hjernen. Det er jo praktisk talt umulig. 

Men hva legger i så fall du i "å velge hva man tror"?  

Nimrad skrev (3 minutter siden):

Akkurat det spørsmålet mener jeg derfor er totalt uinteressant. Det er mer interessant å snakke om det er et valg eller ikke uten alle de andre premissene dine.

Nå tror jeg ikke jeg skjønner helt hva du mener. Alle er jo enige om at mennesker kan endre tro og bli overbevist om noe annet enn det de trodde på før, ved at de får ny kunnskap, ny erfaring eller endres som menneske. 

Hvis premisset skal være om vi kan endre tro etter at alt dette endres så er jo også spørsmålet helt uinteressant, da absolutt alle er enige. Da er jo spørsmålet kun om vi kaller dette et valg eller ikke.

Eller forsto jeg ikke hva du mente? 🤔

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Nimrad skrev (11 minutter siden):

Det er ikke riktig. Det er nok av logikk, fornuft og bevis som brukes av troende for å overbevise seg selv. Det er jo i mine øyne irrasjonelt, men hvis du tror at mennesker tar valg basert på all tilgjengelig informasjon og velger 100% rasjonelt så lurer du bare deg selv. Vi er alle produkter av våre omgivelser. Min erfaring er ikke at troende i særlig stor grad har manglende logisk sans eller fornuft. Jeg har også kjennskap til mange som tvert i mot er laaangt over snittet hva gjelder logisk tenkning, behov for bevis og å kunne forklare hva de tror og forklaringer til det de tror på som går i mot etablerte sannheter. Av den grunn finnes det mange fornuftige "bevis" på det at eksempelvis skapelsen/big bang har hatt involvering av en høyere makt. Men de søker andre kanaler enn etablerte tidsskrift typisk.

Jeg har vel ikke påstått at mennesker er 100% rasjonelle, hadde vi vært det så hadde ikke religion vært en greie i det hele tatt. Det jeg sier er at gudstro er beviselig irrasjonelt. Tror man på gud er man irrasjonell, selv om man evner å tenke kritisk om andre aspekter av ens liv.

Det finnes ingen fornuftige bevis, bare en masse folk som forsøker å bevise påstanden de startet med og vil at skal stemme. En masse folk som bedrar seg selv. De som fremsetter bevis for gud eller ser gud i vitenskapen bedriver intellektuell-gymnastikk på et nivå man sjeldent ser andre steder.

Lenke til kommentar
Capitan Fracassa skrev (Akkurat nå):

Men hva legger i så fall du i "å velge hva man tror"?

Alle valg er basert på noe påvirkning fra omgivelser. Det er ikke så svart/hvitt at du kan separere valget fra alt annet rundt og si at dersom alt annet likt så kan du bare velge. Valget er en bevisst handling basert på en del andre ting som kunnskap, følelser, omgivelser, erfaring. Men du tar fortsatt et aktivt valg. Hvis du skal ta bort alt som heter kunnskap, følelser, omgivelser, erfaring fra valget blir det et helt tomt valg. Men i tro tar man et aktivt og selvstendig valg om å velge at dette tror jeg på. Selv om det er påvirket av ting utenfor.

Capitan Fracassa skrev (3 minutter siden):

Nå tror jeg ikke jeg skjønner helt hva du mener. Alle er jo enige om at mennesker kan endre tro og bli overbevist om noe annet enn det de trodde på før, ved at de får ny kunnskap, ny erfaring eller endres som menneske. 

 Jeg tolket deg i retning av om det var et valg i det hele tatt ref førsteposten din

Capitan Fracassa skrev (På 27.7.2023 den 10.43):

Om vi selv kan velge hva vi tror på eller ikke

Altså, om det er et reelt valg. Det er hvertfall sånn at alle jeg kjenner og kjente som er kristne beskriver at de har tatt et aktivt valg, og da velger man også bort noe. Noen velger at de tror alt som står i bibelen er sant. Da velger de som effekt av dette å undersøke med den presumpsjonen at hvis noe i bibelen skurrer prøver å finne logiske forklaringer på hvorfor det allikevel er sant.

 

Jeg vet ikke nøyaktig hva du mener, men jeg mener premisset om null ny kunnskap/informasjon til hjernen bare er å legge død hvertfall. Det blir praktisk umulig. Men hvis man ikke graver veldig dypt og filosofisk, men bare bruker ordet valg i sin vanlige forstand, så mener jeg jo definitivt man har et valg om hva man skal tro på eller ikke. Jeg har aldri hørt noen snakke om "jeg hadde ikke noe valg", tvert i mot.t

Lenke til kommentar
Flin skrev (2 timer siden):

Å tro, i den religiøse forstanden, er åpenbart et valg. Du velger et eventyr fremfor logikk, fornuft og bevis. Å være religiøs er å gi slipp på å være et frittenkende og opplyst

Flin skrev (1 time siden):

Jeg skulle forresten ikke forvente at det er dette du henger deg opp i.

 

Flin skrev (1 time siden):

Jeg kan komme med et veldig konkret eksempel, meg selv

Flin skrev (7 minutter siden):

Det jeg sier er at gudstro er beviselig irrasjonelt. Tror man på gud er man irrasjonell

Flin skrev (2 timer siden):

Jeg har forlengst sluttet å diskutere med mennesker som tror på eventyr

Bra du er prinsippfast👍🏼

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...