Er det feil å leve isolert og på ufør? Hikikomori

[Gouldfan]

Adecco og Manpower skapte mange uføre, ellers hadde de bare fått sykemelding og fortsatt å jobbe når de ble friske igjen.

Tragisk at det var Jens Stoltenberg i Aps regjering som godkjente EUs vikarbyrådirektiv.

Kameraten min som jobbet i Manpower fikk 2tonn last på foten sin. Mistet jobben, det normale i fast jobb hadde vært sykmelding rehab og tilbake i jobb.

Endret 23. juli 2023 av Gouldfan

[Theo343]

Men litt tilbake til TS.

Det er ingen skam å være ufør. Ønsker du å gå den veien og har grunnlag for det er det en helt ok vei å gå - men ikke undervurder utfordringen. Ei heller bør du undervurder din egen verdi i arbeidslivet. Man sliter ofte med å se egen verdi fordi man føler på at man ikke "er bra nok". 

Når det gjelder angst/depresjon kan den i perioder være så ille at man ikke klarer å gå i butikken eller til postkassa. Dorstokkmila kan være enorm, men små skritt får deg videre.

Endret 23. juli 2023 av Theo343

[Gouldfan]

Jeg foreslår at trådstarter er ærlig både for psykolog og andre faginstanser altså slik som det er i tråden++, jeg vet ikke hvilke kvalifikasjoner du har. Sikkert mulig noe kan komme til nytte, spør psykolog og fastlege om råd.

Om du kan ta en utdannelse skal du også få råd om, det kan være utfordrende med sterk sosial angst.

Det var fastlege som bestemte at jeg skulle ta ufør, jeg ville egentlig jobbe, men ingen ville ansette meg pga sykdom osv.

Endret 23. juli 2023 av Gouldfan

[Colin.]

4 hours ago, Theo343 said:

Jeg har også på alle arbeidsplasser vært talsmann for å la folk som står utenfor arbeidslivet få prøve seg og tilbudt meg å være den som følger de opp. I 9 av 10 tilfeller har det ført til at folk som urettmessig blir diskriminert kommer seg inn i arbeidslivet og blir verdsatt for sine bidrag.

Kjempe flott å høre, skulle vært flere som deg! 🙂

3 hours ago, Gouldfan said:

Det var fastlege som bestemte at jeg skulle ta ufør, jeg ville egentlig jobbe, men ingen ville ansette meg pga sykdom osv.

Vil tro det aller fleste har et ønske om jobb når alt kommer til alt. 👍Tiden jeg var under arbeidsutprøving, var den tiden jeg følte meg best mtp mestring. Etter å ha gått igjennom flere runder med flere arbeidsgivere som skulle gi meg "sjansen til jobb" og skrøt fælt av hvor god jeg var osv. til tross for min sykdom, viste seg aldri å sette handling bak sine ord. Samme leksa om at og om at, jeg var god men allikevel akkurat ikke god nok til noe tilbud om lønnet jobb.

Det er som det er. Som uføretrygdet nekter jeg å skamme meg for at jeg er den jeg er. Hvis noen ikke skulle respektere meg fordi jeg har en sykdom som holder seg ute av arbeidslivet, så er det igjen noen jeg heller ikke vil respektere.