Gå til innhold

Uviktig med matvareprisene, sier visst velgerne?...


Anbefalte innlegg

I "statuttene" for Oppslagstavlen her kan man lese at bl.a. "propaganda" er akseptabelt.  Vel, kanskje følgende går inn under denne kategorien, men uansett, det er jo noe merkelig at man ikke leser heller følgende uttrykk om FrP som man ser ofte vedr. Høyre om dagen, nemlig oppslag som;  "Høyre fosser frem" (altså på meningsmålingene).  Det fremstilles jo i media som at "folk flest" nå er veldig bekymret for prisøkningen på mat, og at folk som intervjues sier de må spare inn på matvare-innkjøpene osv.  

Men såå bekymret for matvareprisene er de tydeligvis ikke at mange flere da signaliserer bekymringen  ved å uttrykk sin støtte til FrP (i gallupene) som vel er det eneste parti som  vil HALVERE MATMOMSEN...   

PS - selv ikke medlem av noe parti...

Endret av Skeptikus
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det er ikkje berre FrP som vil gjere noko med matvareprisane. KrF vil kutte momsen heilt på frukt og grønt, så kvifor støtter ikkje fleire KrF? 

SV har kanskje den beste planen for å få ned matvareprisane, nemmeleg ved å bruke pristiltakslova til å lovfeste makspris. 

Høgre vil i kjent stil hjelpe folk som opplever høge matvareprisar ved å kutte i skatt og avgifter slik at folk beheld mest mogleg av inntekta si. 

 

Litt av grunnen til at det ikkje har vært stort fokus på matvareprisane er nok også at det i år er kommune og fylkeskommune valg. Dei lokale kommunestyra vil uansett ikkje kunne gjere så mykje med matvareprisane uavhengig av kva parti den nye ordføraren tilhøyrer. 

  • Liker 4
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Skeptikus skrev (18 timer siden):

Men såå bekymret for matvareprisene er de tydeligvis ikke at mange flere da signaliserer bekymringen  ved å uttrykk sin støtte til FrP (i gallupene) som vel er det eneste parti som  vil HALVERE MATMOMSEN... 

Altså.

Stem på MEG og jeg skal halvere MATPRISEN..!

Det er lett å love noe når man er populist og egentlig ikke bryr seg så mye om kvaliteten på samfunnet, fori ens parti tjener, politisk, på at landet går dårligere fordi desto dårligere landet går, desto flere mennesker som havner utenfor sfæren hvor man er opplyst og nøktern nok til å ikke falle for lavverdig populisme.

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar

Om momsen på matvarer forblir på 15% som i dag, eller blir halvert til 7,5% utgjer ikkje så stor forskjell.

Oppdatert referansebudsjett for 2023 viser at ei eksempelfamilie må rekne med å bruke 12 920 kr i året på mat og drikke.
Hadde matvarer vært momsfritt så hadde årsforbruket på matvarer for ei familie kosta 10 982. Med halv moms på 7,5% hadde prisen blitt 11 064 kr.

FrP sitt forslag betyr at ei eksempelfamilie beståande av mor, far og to barn på 5 og 11 år vil betale 1856 kr mindre i året for matvarene. For dei som har lite så er ikkje dette berre småpengar, men når heile referansebudsjettet for denne familien har blitt 35 676 kr høgare målt mot same periode i fjor så er det nok ikkje heil eller halv matmoms som velter lasset. Nå skal det seiast at sjølv om det ikkje framgår av referansebudsjettet så har sjølvsagt eksempelfamilien også fått litt meir inntekt det siste året, men med ein gjennomsnittleg lønnsvekst på 4,4% og ein prisvekst på 5,8% så gjekk dei aller fleste ganske mykje ned i kjøpekraft.

 

Det er også viktig at ein les valgflesket i konktekst. Når eit parti lover redusert skatt og avgift så bør oppfølgingsspørsmålet være; kva er det som skal bli dyrare? Eventuelt kva er det som skal bli dårlegare?

Det skal særdeles mykje til at den regjeringa som kutter i avgiftene samtidig har funnet eit revolusjonerande effektiviseringstiltak som ingen andre har tenkt på og som gjer at ein både kan kutte i avgifter samtidig som ingen andre avgifter aukar eller at tenestetilbodet blir dårlegare.

Det som vanlegvis skjer er at ein politisk vedtek å flytte avgiftsbelastninga, f.eks. ved å gjere barnehageplassane billegare samtidig som ein aukar formueskatten. Eller at ein reduserer formueskatten samtidig men sparer inn disse tapte inntektene ved å kutte 1 time opningstid i barnehagane.

  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
The Avatar skrev (13 minutter siden):

Om momsen på matvarer forblir på 15% som i dag, eller blir halvert til 7,5% utgjer ikkje så stor forskjell.

Oppdatert referansebudsjett for 2023 viser at ei eksempelfamilie må rekne med å bruke 12 920 kr i året på mat og drikke.
Hadde matvarer vært momsfritt så hadde årsforbruket på matvarer for ei familie kosta 10 982. Med halv moms på 7,5% hadde prisen blitt 11 064 kr.

FrP sitt forslag betyr at ei eksempelfamilie beståande av mor, far og to barn på 5 og 11 år vil betale 1856 kr mindre i året for matvarene. For dei som har lite så er ikkje dette berre småpengar, men når heile referansebudsjettet for denne familien har blitt 35 676 kr høgare målt mot same periode i fjor så er det nok ikkje heil eller halv matmoms som velter lasset. Nå skal det seiast at sjølv om det ikkje framgår av referansebudsjettet så har sjølvsagt eksempelfamilien også fått litt meir inntekt det siste året, men med ein gjennomsnittleg lønnsvekst på 4,4% og ein prisvekst på 5,8% så gjekk dei aller fleste ganske mykje ned i kjøpekraft.

 

Det er også viktig at ein les valgflesket i konktekst. Når eit parti lover redusert skatt og avgift så bør oppfølgingsspørsmålet være; kva er det som skal bli dyrare? Eventuelt kva er det som skal bli dårlegare?

Det skal særdeles mykje til at den regjeringa som kutter i avgiftene samtidig har funnet eit revolusjonerande effektiviseringstiltak som ingen andre har tenkt på og som gjer at ein både kan kutte i avgifter samtidig som ingen andre avgifter aukar eller at tenestetilbodet blir dårlegare.

Det som vanlegvis skjer er at ein politisk vedtek å flytte avgiftsbelastninga, f.eks. ved å gjere barnehageplassane billegare samtidig som ein aukar formueskatten. Eller at ein reduserer formueskatten samtidig men sparer inn disse tapte inntektene ved å kutte 1 time opningstid i barnehagane.

Til info så er det noe feil med tallene/beregningene dine. (jeg er enig i det du skriver ellers, jeg personlig synes ikke mat er dyrt)

12920 fra 15% til 0% mva = 12920/1,15=11 235

12920 fra 15% til 7,5% mva = 12920/1,15*1,075= 12 077

Videre så går jeg utifra at 12 920 kr er feil årspris på mat. Det ser ut som om du har skrevet årspris men ment månedspris. (12920 er altfor lavt på årsbasis, men ser ut til å være noe høyt på månedsbasis) 

 

 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
The Avatar skrev (2 timer siden):

Oppdatert referansebudsjett for 2023 viser at ei eksempelfamilie må rekne med å bruke 12 920 kr i året på mat og drikke.

Jeg tror du mener måneden eller glemte en null, eller regner per person hos en famile som baker brød selv og har hønsegård og frukt og grønnsakshage.
129 200 er mer realistisk.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
On 7/12/2023 at 9:06 AM, The Avatar said:

Om momsen på matvarer forblir på 15% som i dag, eller blir halvert til 7,5% utgjer ikkje så stor forskjell.

Oppdatert referansebudsjett for 2023 viser at ei eksempelfamilie må rekne med å bruke 12 920 kr i året på mat og drikke.

12 920 kr i året? Det er ikke mulig. Det tilsvarer 35 kr per dag for mat og drikke til en familie. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Jeg forstår ikke hvorfor matprisene i Norge enda er så høye, spesielt på oljer som er en basisvare.

Hovedgrunnen for at inflasjonen totalt enda er på 6% virker å være lønnsøkingene i 2022 og 2023.
Slik jeg har forstått det så er Norges Bank missfornøyd med politikere og LO/NHO for disse lønnsøkingene.
Hovedmålet med rentehevinger er vel å gi folk dårligere råd?

image-png-Mar-17-2023-12-16-20-8393-PM.webp

image_2023-07-18_135935278.png

Lenke til kommentar
Nasjonalisten skrev (39 minutter siden):

Jeg forstår ikke hvorfor matprisene i Norge enda er så høye, spesielt på oljer som er en basisvare.

Hovedgrunnen for at inflasjonen totalt enda er på 6% virker å være lønnsøkingene i 2022 og 2023.
Slik jeg har forstått det så er Norges Bank missfornøyd med politikere og LO/NHO for disse lønnsøkingene.
Hovedmålet med rentehevinger er vel å gi folk dårligere råd?

 

At lønnsøkninger gir inflasjon synes jeg er en bakvendt tankegang, Inflasjon gir lønnsøkning mener jeg er mer normal måte å se det på.

Videre så har norske kroner falt masse i verdi i det siste, (litt opp igjen nå, men fremdeles masse ned), Når alt vi importerer fra utlandet går opp 20% ekstra pga av valutaendring så er det ikke rart at vi får 5% ekstra inflasjon. 

Effekten av renteøkninger/nedganger er vanskelig. 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...