Ensom Mor

[Gjest e4aa3...03f]

Hei!

Tenkte å gå rett på sak egentlig, og håper å få noen råd fra kanskje noen eldre personer, eller andre med lignende erfaringer.

Min mor er ensom, og jeg merker at det tærer mer på henne enn det hun vil innrømme. Jeg er en 25 år gammel mann som studerer i en annen by enn den jeg er oppvokst i og ser dermed henne relativt lite nå til dags. Vi har ikke god råd heller så per dags dato ser vi hverandre kanskje 4 ganger i året. Jeg synes det er trist for min del også, men jeg har et sosialt liv utenom med mange gode kompiser og hobbyer som holder fritiden min gående, men jeg merker jeg blir trist på å tenke på min mamma som sitter alene.

Hun er i midten av 50-årene og har egentlig ikke så mange venner eller mann, og jobber også lite. Ingen av oss prater noe særlig om det, og prøver å ha det så koselig som vi kan når vi først ser hverandre, men jeg skulle så inderlig ønske at hun også hadde sosiale aktiviteter på fritiden, og venninner hun kunne være med. 

Jeg lurer som sagt om noen har råd til hvordan gå fram og foreslå diverse arenaer hun kan prøve? 

Anonymous poster hash: e4aa3...03f

[Milhouse85]

Har hun en hobby, eller noe hun har lyst å begynne med? For eksempel et håndarbeid, noe innen biledkunst, matlagning, kor/sang, musikk, turgåing eller noe slikt? Norge er litt sær når det gjelder sosial omgang, da folk oftes møter hverandre i organiserte settinger, fremfor "uhøytidelige" anledninger. Derfor er nok løsningen å gjøre noe man liker, tilby sine evner og/eller fremme sine interesseområder. 

Her er noen forslag:
De fleste kommuner har en Frivilligsentral det ymse aktiviteter, og en "stue" man bare kan ta seg en kopp kaffe.
Skravlekopp er et artig lite prosjekt, der du setter deg ned på en kafe og er åpen for å skravle litt....
Se her: https://skravlekopp.no/her-finner-du-skravlekopp/skravlekafeer
På frivillig.no kan man finne hundrevis av aktiviteter man kan engasjere seg i. 
Liker hun å gå tur, kan dere kanskje sammen melde dere som frivllige i DNT?
Det å begynne på et kurs er også en fin anledning til å få nye interesser som er i ferd med å få seg en ny hobby.
Kjæledyr, slik som hunder - er også en veldig fin, men dessverre kostbar, inngangspunkt.
Sport og trening er også sunt, både for hode og kropp. Det finnes ganske mange senior-treningsgrupper. 50+ er ingen alder i dag. Så det gjør godt både for hode og sjel. Sosialt er det også. Hva med orienteringsløp? Artig "liten" hobby alle kan gjøre. 

Du må nok hjelpe henne litt i gang. Det er mye stigma og kan oppleves både flaut og nedlatende å innrømme at man er ensom. Selv om det er et ganske velkjent problem, kanskje spesielt her i Norge. 

Når man er sosial og omgås andre, er det fordi de man omgås tilfører noe til deg som person. Men dette må være gjensidig. Det må være en likevekt mellom det å tilføre seg selv stimuli, samtidig som man gir stimuli. Så derfor må man ha noe til felles, eller noe man kan "gi" - samtidig som man får tilbake. En felles interesse, et felles utgangspunkt eller et felles mål - er alltid en god start. Men den sosiale nerven er en muskel som må holdes vedlike.... så har man sittet for mye hjemme alene, er det ganske vanskelig å "varme opp" det sosiale igjen. Så da kan man virke litt fjollete og klønete i sosiale settinger til å begynne med. Da kan det være godt med en god støttespiller på veien. 

Kjekt å se at du bryr deg om din mor. På tross av stor avstand osv..