Begynner å få et dårlig forhold til mat tror jeg

[Gjest e2f91...0a5]

Er skrubbsulten, har brødskive og pålegg tilgjengelig, har også en enkel middag jeg kan slenge sammen, men jeg orker ikke. 

Jeg vet egentlig ikke hva som skjer. Jeg er en person som har slitt med både trøstespising og overspising i en årrekke, men det siste halvåret har dette forandret seg veldig. Blir egentlig bare deppa av å tenke på matlaging og spising, det er ingenting som frister, det er seriøst ingenting som smaker godt. Kostholdet mitt har alltid vært dårlig så når jeg først spiser er det noe kjapt og usunt, men likevel går jeg ned i vekt og fikk sjokk når jeg så at jeg veier under 90 kg, noe jeg ikke har gjort på flere år. Som dere ser har jeg mye å gå på så dette er ikke krise, men det går sterkt utover energinivået. Vet ikke hvor mange kilo jeg har gått ned men er iallefall snakk om 15 på kort tid. Sukkerinntaket mitt er ekstremt høyt da jeg drikker en del sukkerholdig drikke. En skulle trodd vekta økte når man så på hva jeg spiste, men mengdene er nok ikke så store som jeg vil ha det til. 

Sliter virkelig med å ha ork og lyst til å gjøre noe med dette, prøver å la meg inspirere av oppskrifter og sånne matinfluensere men jeg tenker bare "meh". Du tenker kanskje at jeg har diabetes, det har jeg også tenkt og kjøpte inn blodsukkerapparat og har målt blodsukkeret daglig fastende i ca. 3 måneder. Det er aldri over 5 fastende. Noen ganger målt etter å ha drukket og spist mat med mye fett og sukker, maks har vært 7 da. Langtidsblodsukker ble målt for ett år siden hos fastlege, det var plettfritt. De eneste gangene jeg spiser ordentlig mat er på jobb, da spiser jeg en liten porsjon middag. Favoritter jeg har hatt er f.eks kjøttkaker, seibiff og sånne enkle middagsretter, men jeg spiser bare litt og tenker æsj, dette var jo ikke noe godt egentlig. Kan spise sjokolade, som jeg egentlig liker, og tenke etterpå at nei, dette var ikke godt.

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre. klarer ikke sitte å tvinge i meg mat heller. Ender bare opp med at jeg spytter det ut og kaster det. Kan f.eks lage taco og glede meg til det, spise halve lefsa og så kjenne at nei, fysj. Så tar jeg meg en skål potetgull i stedet. Jeg blir raskt mett, men raskt sulten igjen, men så ignorerer jeg bare sulten fordi ja, orker ikke spise. 

Hva er dette? Som sagt, alltid vært en overspiser, en som har slitt med å begrense seg, trøstespist osv. Jeg har mange grunner til å trøstespise as we speak men jeg ORKER ikke. Det er jo fint at jeg har sluttet med det men nå er det andre ting som går ille føler jeg. Orker egentlig ikke dra til legen for han skylder bare på depresjonen min og de psykiske plagene jeg har, jeg tror ikke det er noe galt med kroppen min. Er veldig overrasket over at jeg ikke har diabetes da, det er faktisk sykt med tanke på det høye sukkerinntaket jeg har hatt i alle de år. Mat er ikke lenger glede, det er ikke junk og sjokolade heller men jeg spiser det likevel.. Er frustrert og lei. Løsningen er jo enkel, bare gå å smør den brødskiva og spis den. Men det floker seg bare sammen i hodet av å tenke på mat og spising. Det føles som at jeg kommer til et veikryss og ikke vet hvilken vei jeg skal kjøre så jeg bare snur og kjører tilbake. Dårlig metafor men eneste beskrivelsen av hvordan det oppleves jeg kan gi. Det får meg til å tenke at mye sitter i hodet og at ingenting er galt med kroppen. 
 

Anonymous poster hash: e2f91...0a5

[Kakkelfant]

Kanskje du kunne teste en ren praktisk tilnærming til mat? Altså mat som drivstoff for å se om dette kan fungere for å skille mat og følelser?

Det kan kanskje tenkes å være slik at om følelser og mat er ganske tett sammenbundet, og du har en periode hvor du distanserer deg fra noe følelsesmessig så følger matbiten med i samme slengen?

Jeg spiser kanskje ett eller to "cheat meals" i uka (som regel hamburger eller pizza), eller spiser jeg kun for å få i meg karbohydrater, proteiner of fett i tilmålte mengder.

Prøv om du kan lage ett "science prosjekt" rundt det med mat.

 

En ting er viktig å ha i bakhodet - om det viser seg å være noe følelsesmessig som styrer dette kan du få en negativ reaksjon når du begynner å ta tak i matbiten.

Om det skjer skal du rådføre deg med fastlegen for å være helt sikker på at det går bra.

Har du forresten tenkt på å bytte fastlege for å begynne med nogenlunde blanke ark? Kan være greit hvis du opplever at fastlegen din har hengt seg opp i sin subjektive oppfatning av deg.

 

[tommyb]

Ved raske vekttap må du snakke med fastlegen.

[Gjest e2f91...0a5]

Kakkelfant skrev (32 minutter siden):

Kanskje du kunne teste en ren praktisk tilnærming til mat? Altså mat som drivstoff for å se om dette kan fungere for å skille mat og følelser?

Det kan kanskje tenkes å være slik at om følelser og mat er ganske tett sammenbundet, og du har en periode hvor du distanserer deg fra noe følelsesmessig så følger matbiten med i samme slengen?

Jeg spiser kanskje ett eller to "cheat meals" i uka (som regel hamburger eller pizza), eller spiser jeg kun for å få i meg karbohydrater, proteiner of fett i tilmålte mengder.

Prøv om du kan lage ett "science prosjekt" rundt det med mat.

 

En ting er viktig å ha i bakhodet - om det viser seg å være noe følelsesmessig som styrer dette kan du få en negativ reaksjon når du begynner å ta tak i matbiten.

Om det skjer skal du rådføre deg med fastlegen for å være helt sikker på at det går bra.

Har du forresten tenkt på å bytte fastlege for å begynne med nogenlunde blanke ark? Kan være greit hvis du opplever at fastlegen din har hengt seg opp i sin subjektive oppfatning av deg.

 

Det er en interessant fremgangsmåte.. Kanskje jeg kan prøve å innstille meg på det. jeg er i stor grad styrt av lyst og følelser, så det gir mening at i en lang dårlig periode at jeg da ikke orker maten. Det er bare så ulikt hvordan det har vært før, men har vel bare forandret meg kanskje. Har du tips til middager? 

Ang fastlege er han svært dyktig og jeg liker han godt. Men sist jeg tok blodprøver fordi jeg slet med voldsom slapphet og null energi så var han rask med å bringe opp depresjonen etc. Noe som ga mening for blodprøvene var fine, så.. 

tommyb skrev (5 minutter siden):

Ved raske vekttap må du snakke med fastlegen.

Men så er jeg overvektig og at jeg går ned i vekt er jo bare bra. Tenker at vektnedgangen blir et problem om jeg fortsetter å rase ned. Har fortsatt 10+ kg å gå på før jeg er normalvektig så stresser ikke akkurat med det. Det er vel snarere en positiv ting at jeg går raskt ned i vekt, og kanskje det er litt av grunnen til at jeg vegrer meg for å spise annerledes.. Jeg går jo ned, vil jo ikke at det skal stoppe sånn egentlig. 

Anonymous poster hash: e2f91...0a5

[tommyb]

Ved raske vekttap må du snakke med fastlegen, selv om du har overskuddskilo å gå på. Det er et symptom på at noe ikke er som det skal være. Det er viktig å forsikre deg om at det ikke er en annen underliggende årsak til at du mister matlysten.

[Kakkelfant]

Enig med tommyb , best å få bekreftet at det ikke er noe skummelt før du går igang med andre tiltak.

 

Det med maten bygger på rutine og disiplin - selvfølgelig skal du avveie måltidene etter hvordan du har det, er du ikke spesielt sulten skal du ikke stappe i deg, men du kan kanskje spise litt bare for å bygge opp under rutinen.

Veldig viktig at du kutter ut raske og tomme karbohydrater (stort sett det meste av sukker).

Når du går ned i vekt slik du beskriver og samtidig spiser mye unyttig og dårlig mat kan dette ha en negativ innvirkning på humør og følelser.

En middag bør bestå av mye grønnsaker (du kan koke  kålrot og blomkål sammen i ca 6/7 minutter, for deretter å helle i gulrot og broccoli til slutt, la det stå 4 minutter av plata med lokk på så er alt al dente og klart), noen poteter og litt kjøtt.

Det går raskt hvis du kjøper småpoteter som er ferdigkokte på 10/15 minutter.

 

I dag spiste jeg potetmos med grønnsaker og kyllinglår til middag. Til frokost spiste jeg 3 skiver brød, 1 banan + multivitamin, kalsium tilskudd og 5 gram omega-3 olje. Til lunsj går det med 2 egg og noen brødskiver/frukt. Typisk kveldsmat er litt yoghurt og en skive brød. (Jeg trener mye så her må man tilpasse mengden sin egen kropp)

Spis sakte og drikk mye vann etter/mellom måltidene.

Det gjør ingenting om maten smaker godt, men jeg bryr meg egentlig ikke hva det smaker så lenge den inneholder de næringsstoffene jeg trenger. (om du forsøker 2 spiseskjeer med eple cider eddik som er godt for fordøyelsen, så forstår du hva jeg mener - det smaker forferdelig)

Noen morninger våkner jeg og er ikke sulten i det hele tatt, da tar jeg meg en brødskive og en banan + vitaminer, etc. Det aller viktigste er å holde rutinen i gang.

Om du klarer å stabilisere energi nivået i kroppen gjennom hva du spiser (sunne og trege karbohydrater) så vil du raskt merke forandringer i humøret.

Om du skulle forsøke dette og det ikke hjelper eller du føler deg dårligere, ikke nøl med å kontakte fastlegen.

[Gjest d9606...a7f]

Jeg tror at en bør ha litt plan og kontroll med hva en spiser. Det greieste er om en har en vane en følger. At en typisk spiser f.eks frokost, lunsj, middag og kvelds. Om en greier å følge planen for hva en skal ha til f.eks middag, og hvor mye en skal spise så er det lettere å ha kontroll.

Sukkerholdig drikk synes jeg en bør begrense.

Anonymous poster hash: d9606...a7f