Gå til innhold

Nytt klimasøksmål mot staten !


Anbefalte innlegg

https://www.bbc.com/news/articles/cl55ggjqvx7o

Sitat

Climate activists had hoped it would send a signal to other governments that human rights law could be used to defend citizens who believe their health is being harmed by worsening environmental factors.

However Switzerland’s parliament voted on Wednesday to reject the ECHR’s ruling, suggesting it was not "ignoring" it, as some critics have claimed, but rather that Switzerland did not need to react as it already had an effective climate change strategy.

jaja..

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
sk0yern skrev (På 9.6.2024 den 5:22 PM):

Bra kronikk av Gjems-Onstad, tilsvarende som i Sunday Telegraph. 

https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/dRmngB/klimadom-legger-press-paa-demokratiet

 

Dette er et merkelig argument fra en jusprofessor. 

Et grunnleggende trekk ved den demokratiske styreformen er at man deler opp statsmakten i tre uavhengige institusjoner som gjensidig kontrollerer hverandre for å hindre maktmisbruk fra staten/myndighetene. 

https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Storting-og-regjering/Fordeling-av-makt/

 

Den lovgivende statsmakten (Stortinget/Odelstinget) er den som ene og alene bestemmer hvilke lover og regler som skal gjelde i kongeriket Norge. Stortinget står fritt til å lage de lover de vil. For å hindre at dette skal føre til misbruk/tilraning av makt/statskupp fra et stortingsflertall er det lagt inn en "sikkerhetsventil" i form av en grunnlov som bestemmer den politiske forfatningen kongeriket Norge skal ha, grunnleggende rettigheter som landets statsborgere skal ha, etc.

Maktfordelingsprinsippet sier at den dømmende statsmakten (domstolen) er suveren i å bestemme hvordan lovens bokstav, herunder grunnloven, skal tolkes/forstås og praktiseres i de enkelte tvistemål/straffesaker. Det er m.a.o. kun domstolen, og den alene, som kan bestemme hvor går grensen for hva den norske loven sier skal være tillatt eller ikke tillatt å gjøre. Ingen andre, inkludert politiske myndigheter, har anledning til å instruere hvordan domstolen skal praktisere norsk lov. 

Menneskerettighetene slik de oppfattes av FNs tvisteorgan (EMD) ble om jeg husker riktig innført i grunnloven ved revideringen til 200-årsjubileet i 2014. Det var et bredt tverrpolitisk flertall som gikk inn for dette. Stortinget har m.a.o. vedtatt at EMDs avgjørelser skal være gjeldende for norsk lovanvendelse/rettspraksis. 

Jeg finner det derfor utrolig at en av landets mest profilerte jusprofessorer går ut i media og forsøker stemple en dom fra EMD som politikk. Jeg forventer at en jusprofessor skal forstå og respektere at dersom han er uenig i hvordan lovens bokstav forstås av domstolen, at han henvender seg til den lovgivende statsmakten og forsøker å få den til å endre loven. 

Det er selvsagt legitimt å være uenig i en dom dersom man mener domstolen har feilvurdert faktagrunnlaget eller brukt feil lovanvendelse. Det er derimot alt annet enn greit å angripe domstolens integritet ved å hevde at domstolen har dømt ut i fra politiske føringer og ikke etter lovens bokstav. Slike beskyldninger angriper integriteten og uavhengigheten til den dømmende statsmakten og er dermed et angrep på demokratiet. Dette er hva jeg forventer av typer som Donald Trump.

Jeg har vanskelig for å tro at professor Gjems-Onstad beskyldning om at EMD-domstolen utøver politikk, ikke jus, er ment som et angrep på domstolens integritet. Jeg velger derfor å tolke dette utspillet som et klønete ordvalg, dvs. at Gjems-Onstad egentlig mener at EMD-domstolen har feilvurdert faktagrunnlaget den dømte ut i fra.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 3 måneder senere...

Lagmannsretten ryddet heldigvis opp.
Mye styr en litt aktivistisk dommer i tingretten klarte å lage?

https://www.nrk.no/norge/klimasoksmal_-miljoorganisasjonene-vant-ikke-frem-i-lagmannsretten-1.17079500
Ellers er denne relevant i dag:

https://www.dn.no/innlegg/klima/jus/emd/det-er-ikke-domstolene-som-skal-holde-politikere-ansvarlige-for-gjennomforing-av-politikk/2-1-1719752

Sitat

Matheson og Brænden mener at de som innvender at dette er uheldig rettsliggjøring av politikken, ikke har skjønt at rettsliggjøring kun er ansvarliggjøring av politikerne, hvor domstolene holder politikerne ansvarlige for sine løfter. Men dette er å strekke rettsliggjøring som ansvarliggjøring for langt, hvor veldig mye juridisk aktivisme blir «ansvarliggjøring». Det er ikke domstolene som skal holde politikere ansvarlige for gjennomføring av politikk. Det er det velgerne som skal gjøre.

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 3 måneder senere...
sk0yern skrev (På 15.10.2024 den 8.52):

Du selger skinnet før bjørnen er skutt. Borgarting lagmansrett har kun avsagt dom i spørsmålet om midlertidig forføyning.

Lagmanretten har ikke vurdert hovedspørsmålet - om disse tre konsesjonene er gyldige eller ei. Den tapende part kan dessuten anke til høyesterett som hvis de tar opp anken til behandling, vil bety at det kan bli noen år til før endelig dom i dette spørsmålet er avsagt. 

Jeg synes å se en holdningsendring rundt omkring. Det pågår mange klimasøksmål rundt omkring i verden og slett ikke alle blir avvist  på formelt grunnlag som f.eks. at domstolen skal være avholden med å blande seg opp i politiske spørsmål slik professor i rettsvitenskap Morten Kinander skriver i kronikken du lenket opp.

Nylig kom en dom i skotsk høyesterett som sier at konsesjonen som Equinor har på Rosebank-feltet er for dårlig utredet når det gjelder miljø- og klimakonsekvensene og dermed kjent ugyldig.

https://e24.no/energi-og-klima/i/pPxLMV/klimaaktivister-vant-mot-equinor-britisk-oljefelt-erklaert-ulovlig

Equinor sier seg fornøyd med dommen (men holdt ut til siste rettsinstans) fordi det ble heller ikke der innført en midlertidig forføyning slik at Equinor kan fortsette driften  mens de venter på en ny konsesjon. Jeg vile ikke vært så rolig. Om jeg skjønner det riktig, er disse konsesjonene kjent ugyldige fordi de ikke grundig nok påviser og tallfester bidraget som dette feltet vil gi til den globale oppvarmingen. Om jeg husker riktig er det noe av det samme som gjelder i dette norske søksmålet også.

Dessuten, norsk høyesterett dannet en ny rettspraksis i det første klimasøkmålet "alle" sier miljøorganisajonene tapte på alle punkt. Høyesterett uttalte at grunnlovens miljøparagraf er en såkalt skrankeparagraf - som betyr at det går en grense for miljøødeleggende politiske beslutninger kan være. Høyesterett bestemte i tillegg at miljø- og klimakonsekvensene skal vurderes globalt og ikke bare innenfor Norges grenser slik praksis var før. 

Dette kan derfor vise seg å bli en pyrhosseier for norske petroleumsinteresser. Nå må det opp på bordet og tallfestes hvor mye et oljen og gassen som hentes opp vil bidra til den globale oppvarmingen uavhengig av om den svis av i Norge eller  i utlandet. Dette kan bli meget fine beviser for de som i fremtiden går til sak mot Norge eller et oljesslskap for å få erstattet klimarelaterte tap på liv og eiendom. Dem kan det bli mange av og tapene de vil ha erstattet kan bli mer enn astronomiske om vi skal tro klimavitenskapens prediksjoner av ekstremvær fremover. 

Endret av Tronhjem
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...