Jarmo Skrevet 29. juni 2023 Del Skrevet 29. juni 2023 https://e24.no/internasjonal-oekonomi/i/zEz2xw/stenger-europas-stoerste-gassfelt-et-underskudd-som-maa-dekkes Lenke til kommentar
Jarmo Skrevet 29. juni 2023 Del Skrevet 29. juni 2023 Selv om Europa har strupt importen av russisk gass, vil den finne veien andre land i løpet av få år. https://www.nrk.no/nordland/kraftanalytiker-tror-pa-dyre-strompriser-ogsa-denne-vinteren-1.16464555 Lenke til kommentar
Zepticon Skrevet 30. juni 2023 Del Skrevet 30. juni 2023 Selfuniverse skrev (21 timer siden): Vitenskapen og øynene våre ser at det går generelt veldig bra med oss selv om det er en økning av plantemat i lufta. Gjør det egentlig det? Kanskje her i norge, men resten av verden sliter med stadig mer ekstremt vær, insektdød, generell naturdød. Andelen ville dyr er redusert med 70% de siste 50 årene. Det er et ganske klart faresignal og indikator på at det kun går bra med oss om man sitter med hodet i sanden 2 Lenke til kommentar
Selfuniverse Skrevet 30. juni 2023 Del Skrevet 30. juni 2023 28 minutes ago, Zepticon said: Andelen ville dyr er redusert med 70% de siste 50 årene. Det er et ganske klart faresignal og indikator på at det kun går bra med oss om man sitter med hodet i sanden Det er en del å ta tak i. Men at det må være en doktrinering til folk og barn om at plantemat kommer til å lede til planetens dommedag er ikke behjelpelig. Plastikkforurensningen er ett ekte økologisk problem som får kanskje rundt 5% av den oppmerksomheten klimaideologien får. 3 Lenke til kommentar
Tronhjem Skrevet 30. juni 2023 Del Skrevet 30. juni 2023 Zepticon skrev (På 29.6.2023 den 14.51): Helt feil. Søksmålet er både berettiget og nødvendig. Det er de politiske hønsehuene som må saksøkes, da de setter gjenvalg fremfor den upopulære prioriteringen som er nødvendig for å sikre at våre barn og barnebarn har et levelig miljø. All vitenskapelig kunnskap vi har om klima sier at det er HELT NØDVENDIG å sette menneskeheten tilbake til førindustriell tid mtp klimautslipp. Vi handler i direkte konflikt med menneskerettighetene. Det er jeg enig i. Det er forstemmende å se i en tid hvor dårlige klimarelaterte nyheter står i kø og det er åpenbart at Norge ikke kommer til å nå sine forpliktelser til klimautslippsreduksjoner at regjeringens fagstatsråd på energi jubler over at regjeringen har godkjent nye utvinningskonsesjoner for 200 milliarder kroner bare uker etter at en annen runde med konsesjoner for 165 milliarder kroner ble godkjent. Her skal det investeres i utvinning av olje og gass som aldri før og hentes opp gudene vet hvor mange millioner tonn med hydrokarboner som ender opp som CO2 i atmosfæren og forsterker drivhuseffekten ytterligere og forverrer havforsuringsproblemet. Når regjeringen og Stortinget har så liten innsikt i, eller gir blaffen i, hva denne fastlåsingen til fossil energi kan bety for dagens unge, er det nødvendig å satse på at grunnlovens bestemmelser om at det er en menneskerett å beholde en levelig jordklode og ivareta naturen i et generasjonsperspektiv kan sette en stopper for uansvarligheten til de politiske myndighetene. Jeg er derfor spent på hva utfallet av dette søksmålet blir. Forrige klimasøksmål ga noen interessante rettspraksisføringer jeg tror kan overraske mange. I motsetning til hvordan det første søksmålet ofte fremstilles i media så var det ikke et totalt nederlag for miljøorganisasjonene. Høyesterett bestemte blant annet at grunnlovens § 112 er det jurister omtaler som en rettslig skranke - det betyr at grunnloven anses å sette en grense for hvor miljøødeleggende politikk politikerne kan vedta. Dette er etter hva jeg forstår et brudd med tidligere rettspraksis hvor norske domstoler har vært forsiktige med å dømme i saker og forhold som "hører til" politikken. Staten ved regjeringsadvokaten la derfor stor vekt i sin prosedyre på at domstolen burde avvise klimasøksmålet på et rent formelt grunnlag fordi hvilken oljepolitikk landet skal føre er et rent politisk spørsmål. Her tapte staten. Høyesterett bestemte i dommen at myndigheten er pliktige i å vurdere klimaeffekten av oljepolitikken som vedtas og at den må tilpasses innenfor de klimaforpliktelser Norge har påtatt seg og hva FNs Klimapanel sier er forsvarlig. Høyesterett bestemte dessuten at denne vurderingen skal gjøres i et globalt perspektiv. Det holder ikke slik politikere og oljeindustrien lenge har argumentert, at Norge kun står ansvarlig for utslippene innenlands og så må de land som kjøper oljen og gassen vår ta ansvaret for de utslipp det medfører. Høyesteretten forstod at vi har bare en atmosfære. Også på dette punktet tapte staten. Så selv om Høyesteretten la en så høy skranke for når grunnlovens miljøparagraf skal anses krenket at miljøorganisasjonene (dessverre) mislyktes med å få kjent 20. konsesjonsrunde ulovlig, så tror jeg og håper at de rettspraksisføringer som ble nedlagt i forrige klimasøksmål kommer til å bli problematisk for petroleumsinteressene og politikere/norske myndigheter som logrer ukritisk til ethvert ønske derfra. Jo mer verden varmes opp og jo tydeligere det blir at denne varmen er farlig og ødeleggende for natur, mennesker og samfunn, desto klarere blir det at den oljepolitikk Norge har ført på ingen måte er forsvarlig i et miljøperspektiv og bevaring av naturen for etterslekten, og desto mer øker risikoen for at grunnlovens miljøparagraf blir en svært ubehagelig boomerang for petroleumsindustrien og den norske staten. Derfor er jeg spent på hva utfallet av denne runden med klimasøksmål ender i. 1 Lenke til kommentar
Tronhjem Skrevet 22. januar Del Skrevet 22. januar Nå er dommen falt i Oslo Tingrett. Den ble slik jeg håpte den skulle bli: https://rett24.no/articles/klimasoksmal-forte-frem-miljoorganisasjoner-fikk-oljevedtak-for-barentshavet-kjent-ugyldig Som nevnt i forrige innlegg i denne tråden mener jeg at Høyesterettsdommen i forrige klimasøksmål slett ikke er den fulle seieren til staten som mange fremstiller den som. Det er to føringer i dommen jeg mener vil kunne få stor betydning for oljepolitikken som kan lovlig fattes av stortinget/regjeringen. Den første er at dommen slår fast at oljepolitikken er ikke kun et politisk spørsmål som domstolen skal holde seg unna å uttale seg om. Statsadvokaten prosederte på dette synet og la ned påstand om at Høyesteretten skal fastlegge dette som gjeldende rettspraksis. Høyesteretten sa nei og bestemte i stedet at grunnlovens miljøparagraf er en reell verneparagraf som setter grenser for hvor miljøødeleggende politikk som kan vedtas av politiske myndigheter. De har en lovpålagt plikt (ifølge grunnloven) å ta vare på naturen og levemiljøet for etterslekten. Den andre føringen er at staten/politiske myndigheter skal konsekvensutrede klima- og miljøkonsekvensene ov oljen og gassen som tas opp i et global perspektiv før det kan gis konsesjon/tillatelse til å sette et felt i produksjon. Statsadvokaten prosederte på at norske myndigheter skal svare for norske utslipp og kun utrede utslippene knyttet til produksjonen av oljen og gassen. Noe som ville vært beleilig fordi 97-98% av utslippene kommer når oljen og gassen brennes. Også her tapte stgaten. Høyesterett bestmte at staten/politiske myndigheter må utrede de fulle miljø- og klimakonsekvense av oljen og gassen som planlegges tatt opp av et felt før det kan gis driftstillatelse. Dette siste punktet ser det ut til at statsadvokaten, olje og oljedepartementet og statsråden ikke helt har tatt innover seg fordi statadvokaten prosederte nok en gang overfor retten at staten har kun plikt til å konsekvensutrede utslippene fra utbygging og drift av feltet som kan ses fra dette utklippet av dommen: «Utslipp fra den andelen av norskeksportert petroleum som senere ender opp med å forbrennes, står i en faktisk årsakssammenheng med utbygging og drift i Norge. Rettslig sett er imidlertid ikke slike utslipp «indirect effects of a project» etter prosjektdirektivet. Dette er ikke virkninger av selve utbyggingsprosjektet i Norge, herunder produksjon og drift i Norge, men senere virkninger som følge av sluttbrukeres eventuelle forbrenning av de produktene de kjøper. At direktivet ikke omfatter denne typen avledete virkninger, følger etter statens syn av en naturlig og kontekstuell tolkning av direktivet, jf. også petroleumsforskriften og PUD-veilederen kapittel 4.» Oslo Tingrett var uenig: "Domstolene skal ikke foreta de politiske avveiningene, og at det derfor (sic) utfordrende å spekulere i hvordan departementet, og eventuelt Stortinget, ville ha vurdert faktagrunnlaget dersom forbrenningsutslipp og klimavirkninger hadde blitt konsekvensutredet. Det er også utfordrende å spekulere i resultatet av konsekvensutredningene før dette er gjennomført. Det er imidlertid helt på det rene at konsekvensutredning av forbrenningsutslipp ville sikret at det hadde vært gjennomført høringer med rimelige tidsfrister, og at høringsinnspill hadde blitt vurdert, kommentert og avveid. Beslutningsgrunnlaget ville blitt opplyst, etterprøvbart, tilgjengelig og balansert.» Det tingretten sier her er at domstolen skal ikke legge seg opp i de politiske avveiningene, men at staten/politiske myndigheter har en plikt å få alle fakta opp på bordet og gjennomføre høringer med rimelige tidsfrister for å sikre et etterprøvbart, tilgjengelig og balansert beslutningsgrunnlag. Dette tolker jeg som en meget ram kritikk av olje og oljedepartementets saksbehandlingspraksis. Staten prosederte også på at grunnet de store samfunnsmessige interessene på spill i denne saken, utbyggingen av feltene har kostet 140 milliarder kroner, bes retten om å avvise påstanden fra saksøker om midlertidig forføyning (øyeblikkelig stans av driften av feltene til at endelig dom er fastlagt). Også dette sa tingretten nei til, og uttrykte forunding over at staten ikke har tatt hensyn til føringene fra Høyesterttsdommen om plikten til å få alle fakta på bordet før beslutningen tas og må derfor bære ansvaret selv: «I tillegg ser retten grunn til å bemerke at både staten og selskapene som er rettighetshavere og operatører har hatt kunnskap om Høyesteretts plenumsdom i HR-2020-2472-P siden desember 2020. Samtlige vedtak i denne saken er fattet etter denne dommen. Etter rettens syn tilsier dette at staten og begunstiget tredjepart selv må bære risikoen for at rettsreglene om konsekvensutredning av forbrenningsutslipp ikke er overholdt.» Olje og oljeminister Aasland uttrykker forundring over dommen og mener staten har utført en korrekt saksbehandling: "Vi mener at saksbehandlingen har vært i tråd med regelverket. Vi er uenige i dommen og kjennelsen om midlertidig forføyning. Basert på dette vil vi vurdere å anke, sier Aasland til NTB." https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2024/01/18/klimaorganisasjoner-vant-soksmal-mot-staten-om-tre-oljetillatelser/ Jeg regner med at dommen vil ankes. Siste ord er nok ikke sakt på en stund enda. Men alle bør merke seg at Oslo Tingrett sier så tydelig at Høyesterett har nedfelt som rettspraksis at staten har en lovpålagt plikt til å legge frem en full konsekvensanalyse i et globalt perspektiv av å hente opp oljen og gassen i et felt og gjennomføre reelle høringsrunder før staten lovlig kan gi en tillatelse til å sette et felt i drift. Dette gir rett nok politikerne muligheten til å allikevel beslutte å bygge ut så mange felt de vil, retten sier politikerne bestemmer, men de kan ikke lengre gjøre det uten å legge alle miljø- og klimakonsekvenser som følger av opptaket av denne fossile oljen og gassen på bordet og la alle som vil komme med høringsutspill. Dette tror jeg kommer til å bli vanskelig for norsk petrolumsnæring og statlige petroleumsmyndigheter fremover fordi som året 2023 viste så tydelig, er den globale oppvarmingen verken en spøk eller en bløff/overdrivelse fra uærlige klimaforskere, men en høyst reell endring av værmønstrene som påfører liv og eiendom skader. Å få opp i dagen hvor mye skader oljen og gassen som tas opp på norsk sokkel forventes å gi er ikke bare politisk og omdømmemessig vanskelig for norske oljeinteresser, det gjør det også langt lettere for ofre for klimarelatrete skafder å saksøke norske selskaper/staten og holde de ansvarlig for disse skadene. 4 Lenke til kommentar
Krig og fred Skrevet 22. januar Del Skrevet 22. januar Hvis det er noen som sitter på gjerdet, hvis det er noen som kjeder seg og trenger noe å se på, så se denne. Den forklarer litt om hva slags problemer vi står ovenfor. 1 1 Lenke til kommentar
sk0yern Skrevet 22. januar Del Skrevet 22. januar Er nok en dommer som kanskje er litt aktivistisk? Artig med noen av ekspertuttalelsene: Sitat Ifølge sakkyndig erklæring fra professor Drange vil maksimalutslippet fra Yggdrasil forventes å gi en global oppvarming på 0,00018 grader celsius. Eller Hessen: Sitat Sakkyndig vitne, professor Hessen, forklarte også i detalj om hvordan klimaendringer allerede påvirker norsk natur, infrastruktur og samfunn på mange måter, i all hovedsak på en negativ måte. Han forklarte at et hvert ekstrabidrag vil forverre situasjonen og øke risikoen for langvarige og til dels irreversible skadeeffekter. Han konkluderte med at maksimalutslippene fra Yggdrasil og Tyrving vil gi vesentlige bidrag til skade. Professor Hessens forklaring og presentasjon under hovedforhandlingen underbygger etter rettens syn at forbrenningsutslippene fra Yggdrasil og Tyrving vil føre til vesentlige og konkrete skader på miljøet i Norge. Tenk om det på en dag som dette var 0,00018 grader varmere da dere? DA hadde vi hatt problemer. 1 1 Lenke til kommentar
Zepticon Skrevet 22. januar Del Skrevet 22. januar sk0yern skrev (15 minutter siden): Tenk om det på en dag som dette var 0,00018 grader varmere da dere? DA hadde vi hatt problemer. Hvordan si at du ikke har peiling uten å si at du ikke har peiling 😛 7 Lenke til kommentar
sk0yern Skrevet 29. januar Del Skrevet 29. januar https://e24.no/energi-og-klima/i/rlw4lK/byttet-side-og-vant Kanskje roe ned feiringen til man har en rettskraftig dom. Sitat – Så du er personlig, på en måte, engasjert i klimasaken? – Jeg er dypt engasjert i de vitenskapelige innsiktene som forteller oss om risiko for vippepunkter, for eksempel. Om havstigningen som kan bli opptil fem meter i langs deler av norskekysten. Minerva har en litt annen vinkling: https://www.minerva.no/spaltist/en-aktivistisk-klimadom/439496 Sitat Oslo tingrett dømte torsdag tre utvinningstillatelser på norsk sokkel som ugyldige. Dommen har store svakheter og blir neppe stående. Men den avslører også at Stortinget ikke tar Grunnloven seriøst nok. 1 Lenke til kommentar
sk0yern Skrevet 21. mars Del Skrevet 21. mars Ikke spesielt overraskende: https://e24.no/energi-og-klima/i/O8L2jE/retten-setter-oljeforbud-paa-pause 1 Lenke til kommentar
Tronhjem Skrevet 9. april Del Skrevet 9. april I dag falt dommen i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMK) i tre saker hvor privatpersoner hadde saksøkt stater for å ikke gjøre nok for å løse klimaproblemet. To avs akene ble avist behandlet på formelle grunner, men den ene ble tatt opp til vurdering. En aksjonistgruppe av eldre kvinner i Sveits hadde saksøkt Sveits regjering for ikke gjøre nok for å løse klimakrisen. Damene begrunnet søksmålet med at de stadig sterkere hetebølgene er en trussel mot deres liv og helse siden eldre mennesker er av de mest utsatte gruppene. Aksjonistene tapte i alle tre rettsinstanser i Sveits, men EMK-domstolen kom til et annet resultat. Den fastslår for (første gang) at klimaendringene er en alvorlig trussel mot retten til å leve op pålegger stater å ha en tilstrekkelig klimalovgivning, karbonbudsjett og tilstrekkelige klimatiltak til å nå satte klimamål. https://www.nrk.no/urix/eldre-kvinner-frykter-de-vil-do-i-hetebolger-_-fikk-historisk-seier-i-retten-1.16836216 Dette er en gledens dag fordi denne dommen etablerer at stater/politiske myndigheter har et ansvar for å stanse klimaendringene og kan stilles til ansvar for skader som folk påføres dersom staten ikke har gode nok ordninger for å få ned klimagassutslippene (her vil jeg tro dette gjelder i forhold til hva Parisavtalen bestemte er nødvendige kutt, men dette er kun en gjetning fra min side). Dette er en dom som kan få stor betydning for den norske stat og hvilken oljepolitikk den fører. Blant annet ved at EMK har også det norske klimasøksmålet som staten "vant" oppe til vurdering og at det pågår et andre søksmål mor norsk oljepolitikk. Dette øker risikoen for norske myndigheter og operatørene i norsk petroleumssektor ved at denne dommen er med på å etablere en rettspraksis hvor myndigheter og selskaper kan ansvaliggjøres for de skader den globale oppvarmingen påfører folk og samfunn. Dommen sier at det er en menneskerettighet å leve uten trusselen fra den globale oppvarmingen. Fornuften er i ferd med å vinne. 4 Lenke til kommentar
sk0yern Skrevet 9. april Del Skrevet 9. april Jeg har ikke lest dommen, men mener domstolen at Sveits er skyld i høyere temperatur? Altså, at sveitsiske klimagassutslipp påvirker klimaet i Sveits? For mars hadde Sveits et utslipp på 61 gCO₂eq/kWh, noe av det laveste i Europa. Til sammenligning hadde Tyskland 376, og vindkraftlandet Danmark 152. Skal Norge saksøkes fordi verden skriker etter energien vi eksporterer? Blir verden bedre hvis de heller må importere fra Russland, Saudia-Arabia, Iran osv? 1 1 Lenke til kommentar
Tronhjem Skrevet 10. april Del Skrevet 10. april sk0yern skrev (10 timer siden): Jeg har ikke lest dommen, men mener domstolen at Sveits er skyld i høyere temperatur? Altså, at sveitsiske klimagassutslipp påvirker klimaet i Sveits? For mars hadde Sveits et utslipp på 61 gCO₂eq/kWh, noe av det laveste i Europa. Til sammenligning hadde Tyskland 376, og vindkraftlandet Danmark 152. Skal Norge saksøkes fordi verden skriker etter energien vi eksporterer? Blir verden bedre hvis de heller må importere fra Russland, Saudia-Arabia, Iran osv? Jeg har heller ikke lest dommene, men slik jeg oppfatter nyhetsoppslagene har en gruppe eldre kvinner i Sveits saksøkt sin egen stat for manglende oppfølging av klimapolitikken (henger etter med å nå klimamålene) med begrunnelsen at eldre folks rett til å leve og ha et privatliv trues av hetebølgene som følger med den den globale oppvarmingen. Eldre mennesker med redusert helse tåler den varmen dårlig. Det søksmålet tapte de i alle tre rettsinstanser i Sveits. Disse kvinnene brakte derfor søksmålet inn for Den europeiske menneskerettighetsdomtolen. Gårsdagens dom ga kvinnene medhold i at det er en menneskerettighet å få leve i fred for mennskeskapte klimakatastrofer og dømte Sveits for mangfelfull oppfølging av landets klimapolitikk. Dommen pålegger dermed nasjoner å innføre og følge opp en effektiv klimapolitikk for å kutte egne klimagassutslipp - hvis ikke bryter de menneskerettighetenes bestemmelser om retten til liv. Det som gjør denne dommen så viktig er at den kommer fra domstolen til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) som er en internasjonal avtale inngått av samtlige 46 medlemsland i Europarådet, der statene forplikter seg overfor hverandre til å sikre individenes friheter og rettigheter. https://snl.no/Den_europeiske_menneskerettskonvensjonen Norge, og jeg tror det gjelder de fleste av medlemslandene har innlemmet EMK i grunnloven for å sikre at disse rettighetene til landets innbyggere ikke kan fires på av politiske myndigheter (uten et absolutt flertall som trengs for å endre landets grunnlov). Bestemmelsen i denne dommene er med andre ord ikke noe Norge og de andre landenes myndigheter kan overse. Dette er bindende jus landenes myndigheter må ta hensyn til og følge opp. Jeg har forstått at det for mange er fryktelig vanskelig å forstå logikken bak kravet om at Norge må rydde opp i våre klimagassutslipp siden vi er et lite land, så jeg kommer ikke til å gidde diskuetere dette, men kun gi en illustrasjon av logikken bak denne dommen: Premiss 1: Det er en menneskerettighet å få leve, dvs. unngå å bli drept (uansett årsak) Premiss 2: Menneskerettigehtskonvensjonen pålegger derfor medlemslandene å gjøre alt innen rimelighetenes grenser for å sikre at retten til liv respekteres. Premiss 3: Utslipp av klimagasser til atmosfæren skaper en global oppvarming som truer folks liv og helse. Den eneste logisk gyldige slutningen av disse tre premissene er at hvert enkelt land må ta ansvar for å redusere sine egne klimgassutslipp til sikre nivåer. Hvis ikke gjør ikke dette/disse landene alt innen rimelighetens grenser for å sikre sine innbyggeres rett til liv og bryter dermed denne meneskerettigheten. 2 1 Lenke til kommentar
sk0yern Skrevet 10. april Del Skrevet 10. april Spørsmålet mitt er hva Sveits faktisk skal gjøre her. Eldre menneskene i Sveits tåler varme dårlig, hva skal Sveits gjøre for at varmen skal gå ned? Vil dette skje selv om Sveits kutter sine utslipp til null? Altså, hvordan kan Sveits trygge klimaet i Sveits? Grafen er vel illustrerende: Hvor går egentlig grensene her, skal jeg saksøke nabofamilien som flyr til Australia, siden skiføret i Oslomarka da blir borte 0,000001 sekunder tidligere neste år? 1 Lenke til kommentar
Zepticon Skrevet 10. april Del Skrevet 10. april (endret) sk0yern skrev (12 minutter siden): Spørsmålet mitt er hva Sveits faktisk skal gjøre her. Eldre menneskene i Sveits tåler varme dårlig, hva skal Sveits gjøre for at varmen skal gå ned? Vil dette skje selv om Sveits kutter sine utslipp til null? Altså, hvordan kan Sveits trygge klimaet i Sveits? Grafen er vel illustrerende: Hvor går egentlig grensene her, skal jeg saksøke nabofamilien som flyr til Australia, siden skiføret i Oslomarka da blir borte 0,000001 sekunder tidligere neste år? Det stoppes med å få lovgiving på plass som gjør at vi alle er ansvarlige for utslippene våre. Både de direkte, og de indirekte. Vi i norge (og sveits) eksporterer utslippene våre fra oljen (ikke sveits da) til europa, og vi eksporterer forbruksutslippene våre til kina. I grafen over så regner jeg med at poenget ditt er kina. Men kinas utslipp øker fordi de produserer ALT vi forbruker i vesten. Endret 10. april av Zepticon 3 Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 10. april Del Skrevet 10. april Vi eksporterer ikke utslipp. Vi eksporterer olje og gass. Det er kjøperen som velger å brenne den. Det skulle tatt seg ut om vi brant all oljen selv, og eksportere ballonger fulle med eksos til utlandet for å slippe det ut der. Land som kjøper oljen vår for å brenne den får ta ansvar for det selv. 3 Lenke til kommentar
sk0yern Skrevet 10. april Del Skrevet 10. april Zepticon skrev (23 minutter siden): Det stoppes med å få lovgiving på plass som gjør at vi alle er ansvarlige for utslippene våre. Både de direkte, og de indirekte. Vi i norge (og sveits) eksporterer utslippene våre fra oljen (ikke sveits da) til europa, og vi eksporterer forbruksutslippene våre til kina. I grafen over så regner jeg med at poenget ditt er kina. Men kinas utslipp øker fordi de produserer ALT vi forbruker i vesten. Poenget mitt var vel å sammenligne utslipp fra Sveits med andre, og forsøke å understreke hvor umulig det er for Sveits å gjøre sommeren bedre for disse eldre innbyggerne. Hvis lovgivningen kommer på plass, hva skal Sveits konkret gjøre? De har en av de reneste strømproduksjonene i Europa. Skal de legge ned industri? Eller flytte den andre steder? Men det hjelper vel ikke på sommervarmen i Sveits? En digresjon er vel at det dør veldig mange fler av kulde i Sveits enn av varme, men det er en annen historie... 1 Lenke til kommentar
Abigor Skrevet 10. april Del Skrevet 10. april Samme med våpensalg og eksport da eller? Lenke til kommentar
Tronhjem Skrevet 10. april Del Skrevet 10. april (endret) sk0yern skrev (36 minutter siden): Spørsmålet mitt er hva Sveits faktisk skal gjøre her. Jeg vet ikke om du har så tungt for det som du gir inntrykk av eller er ute etter å trolle. Det gjentagne spørsmålet ditt er uansett komplett irrelevant og tullete fordi EMK-domstolens dom er ikke utelukkende knyttet til Sveits. Dommen har en generell virkning og betyr at ALLE land som har ratifisert mennskerettighetskonvensjonen må innføre og sørge for å gjennomføre en effektiv klimapolitikk som får ned alle disse landenes klimagassutslipp. Hvis ikke vil de stå i fare for å bli dømt for å bryte den mest grunnleggende menneskerettigheten av alle - folks rett til liv. Til sammen er dette en så stor andel av verdens rike befolkning - som er de som i all hovedsak skaper klimaproblemet med sitt levestett - at det kommer til å gi et merkbart bidrag til å løse klimaproblemet dersom dommen følges opp. Både målt i direkte klimagassutslipp og ikke minst i endrede markedsutsikter/muligheter for "skitne produkter". EMK-landenes befolkning utgjør en enorm kjøpekraft på verdensmarkedene. Endret 10. april av Tronhjem 2 1 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå