lovbrudd i andre land. Må man sone i det andre landet, eller kan man sendes til hjem-landet?

[Gjest 34d01...da9]

 

Hvis en nordmann er på ferie til for eksempel Spania / Hellas / Portugal eller what ever, og så blir man slått ned av en annen nordmann som også er på ferie til det samme området. Eller man blir kjørt ned på grunn av en fyllekjører, eller man blir frastjålet eiendeler av en annen nordmann, som tilfeldigvis er i det samme området. 

Kan man bli dømt til fengsel i dette landet de er i på ferie? eller kommer man til å få rettssak og straff i Norge, ettersom begge parter er nordmenn? hva om gjerningspersonen kommer fra noen andre land, som Sverige / Storbritannia eller what ever. Kommer man fremdeles til å bli dømt, og sone i fengsel, i ferie-landet - uavhengig av hvor de egentlig  kommer fra?? hvor stor er sannsynligheten for for at man blir sendt tilbake til hjem-landet, og eventuelt sone straffen der? Hvis det finnes noen utleveringsavtaler, kan landet som forbrytelsene ble begått nekte å etterkomme denne avtalen - hvis det for eksempel er snakk om veldig alvorlige lovbrudd? 

 

Anonymous poster hash: 34d01...da9

[germanwhip]

er nok helt avhengig av land vil  jeg tro.

Første jeg tenker er Kongo-saken, ble ikke mye overføring til norske fengsler der

 

https://snl.no/Kongo-saken

[The Avatar]

Det landet som lovbrotet er utført i har rett til å arrestere, holde rettssak og fengsle utanlandske borgarar i samsvar med lokal lover.

Staten kan be om å få sine borgarar utlevert, vilkåra for slik utlevering er avhengig av eksisterande avtalar eventuelt forhandlingar mellom statane.
Det mest vanlege er nok at ein har tillit til at landet der lovbrotet har skjedd køyrer ei rettssak i samsvar med sine lover, men at heimlandet til lovbrytaren ber om å få lovbrytaren utlevert mot at ein lover å fengsle lovbrytaren i eit norskt fengsel i samsvar med den straffa vedkommande har blitt idømt. Men det vil også være mogleg å få lovbrytaren utlevert før ein rettssak, vanlegvis då mot løfte om at det blir gjennomført ei rettssak og straffereaksjon i Norge.

Staten der lovbrotet har skjedd kan nekte utlevering om ein ikkje på førehand har forplikta seg til utlevering gjennom utleveringsavtalar.

Mellom statar som har tillit til kvarandre sine rettssystem så vil det være enklare å få til ei utlevering kanskje også før rettssaka enn der statane ikkje har tillit til kvarandre.

[Leo_]

Litt på sidelinja, men man kan bli straffet i Norge for noe man har gjort i utlandet, som heller ikke er ulovlig i det landet. Jeg aner ikke hvordan jusen fungerer på dette, men f.eks kan man dømmes for sexkjøp i land som tillater dette.

[The Avatar]

Leo_ skrev (50 minutter siden):

Litt på sidelinja, men man kan bli straffet i Norge for noe man har gjort i utlandet, som heller ikke er ulovlig i det landet. Jeg aner ikke hvordan jusen fungerer på dette, men f.eks kan man dømmes for sexkjøp i land som tillater dette.

Ja. Den norske straffeloven opner for å straffe nordmenn som bryt norsk lov i utlandet. Dette gjeld då lovbrot som er ansett som så alvorlege at det av allmennpreventive omsyn er nødvendig å hindre nordmenn i å utnytte andre statars manglande lovverk til å begå alvorleg kriminalitet.

Det er då snakk om alvorleg kriminalitet slik som folkemord, barneekteskap, kjønnslemlesting, terror, menneskehandel, og seksuallovbrot (som også innkluderer sexkjøp).
Den delen som går på sexkjøp frå vaksne i eit land der sexkjøp er lov er kanskje den paragrafen som er mest omdiskutert, men ettersom sexkjøp er ansett som å være eit ledd i menneskehandel og ofte er rein utnytting av personar som av ulike grunnar har blitt tvungne til å selge sex så er dette ansett som så alvorleg kriminalitet at det er forbode for nordmenn å kjøpe sex uavhengig av lokal lovgiving.

 

Aktuell paragraf frå straffelova:

Sitat

§ 5.Straffelovgivningens anvendelse på handlinger i utlandet

Utenfor virkeområdet etter § 4 gjelder straffelovgivningen for handlinger foretatt

a.	av en norsk statsborger,

b.	av en person med bosted i Norge, eller

c.	på vegne av et foretak registrert i Norge,

når handlingene:

1.	er straffbare også etter loven i landet der de er foretatt,

2.	anses som krigsforbrytelse, folkemord eller forbrytelse mot menneskeheten,

3.	anses som brudd på krigens folkerett,

4.	anses som barneekteskap eller tvangsekteskap,

5.	anses som kjønnslemlestelse,

6.	er rettet mot den norske stat eller norsk statsmyndighet, eller rammes av §§ 120 a eller 127 jf. 120 a,

7.	er foretatt utenfor området for noen stats høyhetsrett og kan straffes med fengsel,

8.	anses som omsorgsunndragelse,

9.	rammes av §§ 257, 291-296, 299-306 eller §§ 309-316,

10.	anses som terror- eller terrorrelatert handling etter straffeloven kapittel 18, eller rammes av §§ 145 eller 146,

11.	anses som oppfordring til en straffbar handling etter straffeloven § 183 eller innebærer fremsettelse av en hatefull ytring etter straffeloven § 185,

12.	anses som korrupsjon eller påvirkningshandel etter §§ 387 til 389, eller

13.	rammes av sanksjonsloven § 4.

Første ledd gjelder tilsvarende for handlinger foretatt

a.	av en person som etter handlingstidspunktet er blitt norsk statsborger eller har fått bosted i Norge,

b.	av en person som er eller etter handlingen er blitt statsborger i eller bosatt i et annet nordisk land, og som oppholder seg i Norge, eller

c.	på vegne av et utenlandsk foretak som etter handlingstidspunktet har overført sin samlede virksomhet til et foretak registrert i Norge.

Første ledd nr. 1, 2, 3, 6, 7, 8, 10 med unntak av § 145, 11 og 12 gjelder tilsvarende for handlinger foretatt av andre personer enn dem som omfattes av første og annet ledd, når personen oppholder seg i Norge, og handlingen har en lengstestraff på fengsel i mer enn 1 år.

For handlinger som nevnt i første ledd nr. 2 gjelder annet og tredje ledd bare dersom handlingen etter folkeretten anses som folkemord, forbrytelse mot menneskeheten eller krigsforbrytelse.

Straffelovgivningen gjelder også for handlinger som er foretatt i utlandet av andre personer enn dem som omfattes av første til fjerde ledd, dersom handlingen har en lengstestraff på fengsel i 6 år eller mer og er rettet mot noen som er norsk statsborger eller er bosatt i Norge, eller har en lengstestraff på fengsel i 3 år eller mer og er foretatt på vegne av et foretak som nevnt i første ledd bokstav c eller annet ledd bokstav c.

Ved strafforfølgning etter denne paragraf kan straffen ikke overstige høyeste lovbestemte straff for tilsvarende handling i det landet der den er foretatt.

Påtale etter denne paragraf reises bare når allmenne hensyn tilsier det.