Er dobbel renteheving riktig medisin ?

[Herr Brun]

Det er fordi du har et annuitetslån, dvs et lån som skal betales ned med like terminbeløp hver måned. Det gjør det enklere å budsjettere. Men siden renten beregnes på en stadig lavere hovedstol (fordi du betaler ned lånet) vil det bli lavere rentebeløp hver måned. For at samlet terminbeløp hver måned skal forbli likt, må du betale mer og mer avdrag for hver måned. Derfor er ikke avdragsbeløpet likt over tid  

 

[Baranladion]

Herr Brun skrev (10 minutter siden):

Det er fordi du har et annuitetslån, dvs et lån som skal betales ned med like terminbeløp hver måned. Det gjør det enklere å budsjettere. Men siden renten beregnes på en stadig lavere hovedstol (fordi du betaler ned lånet) vil det bli lavere rentebeløp hver måned. For at samlet terminbeløp hver måned skal forbli likt, må du betale mer og mer avdrag for hver måned. Derfor er ikke avdragsbeløpet likt over tid  

 

Skjønner. Dette vil vel ikke gå dersom renta øker? 

 

[Herr Brun]

Baranladion skrev (47 minutter siden):

Skjønner. Dette vil vel ikke gå dersom renta øker? 

 

Jo, men da blir forholdet mellom avdrag og renter et litt annet. Ved lav rente betaler du relativt sett mer avdrag i starten, ved høy rente betaler eu veldig lite avdrag i starten og relativt sett mer senere. 

[Baranladion]

Herr Brun skrev (5 minutter siden):

Jo, men da blir forholdet mellom avdrag og renter et litt annet. Ved lav rente betaler du relativt sett mer avdrag i starten, ved høy rente betaler eu veldig lite avdrag i starten og relativt sett mer senere. 

Hvis terminbeløpet skal være likt, hvorfor er det da problematisk med økte renter? 

Endret 12. juli 2023 av Baranladion

[Herr Brun]

Baranladion skrev (3 minutter siden):

Hvis terminbeløpet skal være likt, hvorfor er det da problematisk med økte renter? 

Terminbeløpet er likt over nedbetalingsplanen gitt samme rentenivå, ikke med endrede renter. Beklager uklarheten. Med serielån er avdraget likt men rentebetalingen synkende slik at terminbeløpet synker gitt samme rentenivå.

Med annuitetslån øker terminbeløpet mindre for samme renteøkning enn med serielån. 

[Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp]

Baranladion skrev (8 timer siden):

Hvis terminbeløpet skal være likt, hvorfor er det da problematisk med økte renter? 

Det er problematisk fordi totalkostnaden for lånet blir større og fordi du forblir gjeldsslave lenger.

Dagens rentegalopp skaper større forskjell mellom «A-laget» og «B-laget» .

[Baranladion]

Inspector skrev (3 minutter siden):

Det er problematisk fordi totalkostnaden for lånet blir større og fordi du forblir gjeldsslave lenger.

Dagens rentegalopp skaper større forskjell mellom «A-laget» og «B-laget» .

Beklager rotet, det var en annen diskusjon/misforståelse som førte til det spørsmålet. 

[kremt]

Dette er nok ikke akkurat allmenn kunnskap. Hvis du spurte 100 på gata om akkurat dette tviler jeg på mer enn 1 hadde visst svaret. Men det er greit å vite om det. Folk ser bare på beløpet og sier "jaja, det økte da ikke så mye". Men de skjønner ikke at de utsetter betaling til senere og at de i mange år betaler rente på et større belølp enn de egentlig skulle.

Avdragsfrihet, rammelån og 30-40 års nedbetalingstid blir nok mer og mer vanlig fremover. Samtidig er det skapt så mye gjeld i verden at det er helt urealistisk å skulle betale tilbake alt dette. Vi betaler gjeld med gjeld. Refinansiering er et hot ord.

[HW1]

kremt skrev (1 time siden):

Dette er nok ikke akkurat allmenn kunnskap. Hvis du spurte 100 på gata om akkurat dette tviler jeg på mer enn 1 hadde visst svaret. Men det er greit å vite om det. Folk ser bare på beløpet og sier "jaja, det økte da ikke så mye". Men de skjønner ikke at de utsetter betaling til senere og at de i mange år betaler rente på et større belølp enn de egentlig skulle.

Avdragsfrihet, rammelån og 30-40 års nedbetalingstid blir nok mer og mer vanlig fremover. Samtidig er det skapt så mye gjeld i verden at det er helt urealistisk å skulle betale tilbake alt dette. Vi betaler gjeld med gjeld. Refinansiering er et hot ord.

Hvis du snakker om hvordan annuitetslån endrer avdrag ved endring av rente så vil jeg påstå at dette er ganske nærme allmennkunnskap 

Jeg gjetter på at det at avdrag endrer seg på annuitetslån ved endring av rente (dempeeffekten) er noe 30-60% vet hva er.  

Jeg husker at vi lærte om serielån og annuitetslån på barneskolen. (Jeg husker det spesielt fordi læreren feilaktig(etter min mening) fremstilte det som om serielån var bedre (billigere) enn annuitetslån) (jeg er usikker på om jeg lærte om dempeeffekten av annuitetslån på det tidspunktet)

[Ano__Nym]

HW1 skrev (På 7.7.2023 den 13.58):

Bedrifter sikter normalt ikke etter "samme overskudd", bedrifter ønsker naturligvis høyest mulig overskudd.   

Hvis man selger noe så ønsker man naturligvis høyest mulig pris, store bedrifter er rasjonelle og selger ikke billig bare fordi de ikke trenger mer penger.

Det tar lang tid før renteøkninger slår inn i prisvekst i konsummarkedet.  (rentekostnader/indirekte kostnader får effekt, men det tar lang tid)

Rart. De bedriftene jeg har jobbet i og de jeg kjenner som driver bedrift ser på kostnadene sine direkte i regnskapet. Justerer kostnadene direkte og viderefører de til sine utsalgspriser. Men det er sikkert noen som er late og lar det skure å gå til det ikke går mer. 

[ihavequestions]

Den Ukjente skrev (På 24.6.2023 den 13.24):

Ja, det å øke renta er riktig medisin. I realiteten har ikke Norges Bank noe annet valg. Norge lå, fram til nå, bak rentenivået i Europa (Den Europeiske sentralbanken har hatt 3,75% rente siden starten av mars. Det var det vi økte til nå.)

Inflasjonen er alt for høy, og krona er rekordsvak. Hovedårsaken til dette er todelt, på tross av at begge deler er staten/regjeringen sin skyld. Regjeringen la i fjor høst frem det de kalte ett «rekordstramt» statsbudsjett. I virkeligheten var økningen av statsbudsjettet 10% sammenlignet med fjorårets budsjett. Hvis ikke jeg tar helt feil har revidert statsbudsjett økt enda mer, uten at jeg har tall på det. Det at staten bruker penger som fulle sjømenn bidrar til at inflasjonen stiger, og Norges Bank må gjøre det de kan for å dempe inflasjonen, og det er å sørge for at landet bruker mindre penger = høyere styringsrente.

Når det kommer til rekordsvak krone (På tross av relativt god oljepris), så kommer dette av regjeringens uforutsigbare, næringsfientlige politikk, som gjør at investorer og andre med mye kapital skyr Norge, og legger investeringene sine til andre land. Det hjelper heller ikke med den ustabile verdenssituasjonen, hvor investorer også søker tryggere havner (USD og EUR feks) enn i stabile og gode tider.

Ved å fortsette mantraet med å skulle «ta de rike» vil dette bare føre til enda større forskjeller, og til syvende og sist er det den store middelklassen som vil sitte igjen uten mat på bordet, da det i realiteten er dyktige gründere og andre med mye penger som sørger for mat på bordet til de aller fleste.

 

 

 

Må ikke glemme at en høy oljepris fører til at oljeselskapene/Norge AS har høy inntekt, som igjen fører til salg av NOK for å plassere overskuddet i Statens Pensjonsfond Utland. Det er ikke slik at Norge bare kan stoppe å selge NOK, ikke med det oppsettet vi har i dag. Å si at svak krone kommer av kun en næringsfiendtlig politikk blir feil. 

Innbetalingen fra oljeselskapene til Norge AS i for av skatten er basert på inntekten fra 2022, som var et veldig bra år. Den høye inntekten gjør at Norges Bank må selge NOK for å plassere likviditeten. Man kan være uenig eller enig i mengden NOK som blir solgt, men NOK må selges for å få det plassert. 

En mer usikkert næringspolitikk er en ting, men uromoment internasjonalt, størrelsen på NOK og høye inntekter fra olje og gass forklarer nok den svake norske kronen på en bedre måte. 

Når det gjelder rentehevning er det nødvendig, uten tvil. Det som burde bli diskutert er tempoet og størrelsen på rentehevningen når mye av inflasjonen er importert - hjelper det å gi nordmenn mindre penger å rutte med når det ikke påvirker inflasjonen nevneverdig? Jeg tror ja. Den tidligere ideen om at fordi inflasjonen er importert så kan sentralbanken se bort fra det og holde renten lav fungerer ikke. 

 

[Nedward]

ihavequestions skrev (16 timer siden):

 

Når det gjelder rentehevning er det nødvendig, uten tvil. Det som burde bli diskutert er tempoet og størrelsen på rentehevningen når mye av inflasjonen er importert - hjelper det å gi nordmenn mindre penger å rutte med når det ikke påvirker inflasjonen nevneverdig? Jeg tror ja. Den tidligere ideen om at fordi inflasjonen er importert så kan sentralbanken se bort fra det og holde renten lav fungerer ikke. 

 

Tyrkia er jo et godt eksempel på hva som kan skje dersom man holder renta unødvendig lav over lang tid. Forsåvidt også Norge, Sverige, Canada og flere. Sett tilbake på det, var det svært lite som tilsa at vi trengte nullrente så lenge. Det fyrte opp eiendomsmarkedet ganske hardt over hele linja. Oslo er jo i en særposisjon med kunstig lav utbygging, men i hele resten av landet har det også vært prisbonanza. 

[afterall]

Når en først trekker inn andre land å sammenligne med, kan noen forklare for meg hvordan Sveits slipper unna med lav rente, lav inflasjon og tilsynelatende sterk valutakurs? 

[ihavequestions]

afterall skrev (1 time siden):

Når en først trekker inn andre land å sammenligne med, kan noen forklare for meg hvordan Sveits slipper unna med lav rente, lav inflasjon og tilsynelatende sterk valutakurs? 

Sveits har en lite sårbar økonomi, en av de sterkeste i verden, kjøpekraften påvirkes i liten grad. Det er stor forutsigbarhet i økonomien, mye fordi de ikke tar så stor del i alt utenfor sine egne grenser. En sterk valuta som mange søker til i urolige tider og stabil tilgang til energi gjør at lite påvirkes utenfra og at de kan gjøre små grep for å justere inflasjonen opp/ned. De har høye tariffer på importvarer, noe som gjør at de konsumerer mye av egenproduserte varer. De er heller ikke avhengig av olje og gass fra Russland, i motsetning store deler av Europa. 

Hvorfor det er en "trygg havn"? Stabilitet, som kommer av alt jeg nevnte ovenfor, pluss mye mer. 

[ihavequestions]

Nedward skrev (1 time siden):

Tyrkia er jo et godt eksempel på hva som kan skje dersom man holder renta unødvendig lav over lang tid. Forsåvidt også Norge, Sverige, Canada og flere. Sett tilbake på det, var det svært lite som tilsa at vi trengte nullrente så lenge. Det fyrte opp eiendomsmarkedet ganske hardt over hele linja. Oslo er jo i en særposisjon med kunstig lav utbygging, men i hele resten av landet har det også vært prisbonanza. 

Veldig enig. Jeg mener vi har hatt det for godt i Norge (og mange andre steder) litt for lenge. Lav rente, høy prisstigning i boligmarkedet og generelt godt driv i økonomien har gitt mange mye større kjøpekraft enn tidligere. Man finner alltid noen som faller utenfor, men den gjennomsnittlige nordmann hadde det nok veldig fint i tiden før, under og like etter pandemien. De blir spennende å se fremover, men når nybil har blitt allemannseie er noe galt.  

[Nedward]

ihavequestions skrev (48 minutter siden):

Veldig enig. Jeg mener vi har hatt det for godt i Norge (og mange andre steder) litt for lenge. Lav rente, høy prisstigning i boligmarkedet og generelt godt driv i økonomien har gitt mange mye større kjøpekraft enn tidligere. Man finner alltid noen som faller utenfor, men den gjennomsnittlige nordmann hadde det nok veldig fint i tiden før, under og like etter pandemien. De blir spennende å se fremover, men når nybil har blitt allemannseie er noe galt.  

Helt klart. Jeg så i en kvartalsrapport fra en regional Sparebank, der var det en graf jeg synes var interessant. Utnyttelsesgraden av varelagerfinansieringen til bilforhandlere. Den sto på 86% ved utgangen av 1. kvartal, opp fra 67% i siste del av 2022. Bilforhandlere og importører har allerede tatt en del av konsekvensene ved å gi relativt store prisavslag på nye biler som kjøpes fra lager. Audi har vel satt ned prisen på en modell med 200 000, Tesla og Volkswagen har også justert ned prisen med et tresiffret beløp på enkelte modeller. Det selges knapt elbiler fra Kina nå. De samme bilene som ikke kunne leveres fort nok i 2021/22.Sagt med andre ord, så tror jeg at smellen har begynt. Det er i alle fall tydelig at noen ting blir mindre viktig. Sannsynligvis har noen aktører fått hastverk med å ta ned bruken av kreditten i takt med økende kostnad.

Endret 2. august 2023 av Nedward

[afterall]

ihavequestions skrev (1 time siden):

Sveits har en lite sårbar økonomi, en av de sterkeste i verden, kjøpekraften påvirkes i liten grad. Det er stor forutsigbarhet i økonomien, mye fordi de ikke tar så stor del i alt utenfor sine egne grenser. En sterk valuta som mange søker til i urolige tider og stabil tilgang til energi gjør at lite påvirkes utenfra og at de kan gjøre små grep for å justere inflasjonen opp/ned. De har høye tariffer på importvarer, noe som gjør at de konsumerer mye av egenproduserte varer. De er heller ikke avhengig av olje og gass fra Russland, i motsetning store deler av Europa. 

Hvorfor det er en "trygg havn"? Stabilitet, som kommer av alt jeg nevnte ovenfor, pluss mye mer. 

Det gir mening, men som ufaglært tenker jeg jo også flere av disse punktene gjelder Norge? Eller? 

[ihavequestions]

afterall skrev (14 minutter siden):

Det gir mening, men som ufaglært tenker jeg jo også flere av disse punktene gjelder Norge? Eller? 

Dessverre, mener i hvert fall mange. Jeg nevnte det i en kommentar litt lenger oppe. Norge har en liten valuta, vi har mye penger som land, men valutaen vår er ikke stor. Det er ingen som kommer til oss i urolige tider. Dette fører til at det er lite kjøp av NOK (kronen svekker seg). Norge er i tillegg satt opp slik at staten mottar inntekt fra oljeselskapene gjennom skatt. Skatten betales i NOK, og dette beløpet plasseres i utlandet. Da må NOK selges, noe som fører til en enda svakere krone. 

Norge har normalt sett blitt sett på som en stabil økonomi, og man skulle tro at det var attraktivt å ha penger her, men viktighet av størrelsen på økonomi overgår stabiliteten, og når regjeringen i tillegg har vært litt for aggressiv, har denne stabiliteten blitt mindre. 

På energisiden er vi knyttet til resten av Europa og påvirkes derfor av krigen og endring i energisituasjonen. Norge har nok inngått noen avtaler som aldri skulle vært signert. Vi er også avhengig av import fra Europa og resten av verden og står ikke på egne bein. 

Man skulle nok ønske at Norge klarte seg selv, men det gjør vi dessverre ikke, i hvert fall ikke slik oppsettet til Norge AS er i dag. 

[AlpakkaMafakka]

afterall skrev (19 minutter siden):

Det gir mening, men som ufaglært tenker jeg jo også flere av disse punktene gjelder Norge? Eller? 

 Noen av punktene kan gjelde, men hele vår økonomiske stabilitet per i dag avhenger av eksporten av olje. Det er et ganske usikkert grunnlag når verden må bevege seg i en grønnere retning. Norge er da ikke en forutsigbar makt. Transportkostnader i Europa har blitt mye dyrere, og det koster for oss også.

Og nordmenn tjener godt, gjennomsnittlig. Det er et arbeidtakers marked nå og i store bransjer, som IT kan de presse lønnen sin opp og ha mer til overs. Vi ender da opp med å bruke mer penger, handle på nett og slikt (transportkostnader av varer) som kan føre til økt inflasjon (mer penger i omløp, mindre verdi på pengene). 

Norge stimulerte også økonomien under pandemien, satte ned styringsrenten og ga folk mer penger. Dette kommer tilbake nå.

[Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp]

Inspector skrev (På 24.6.2023 den 11:46 AM):

Sentralbanken driver aggressiv rentepolitikk for å få bukt med inflasjonen:  https://www.nrk.no/nyheter/renter-og-sparing-1.11090602

Er dette riktig medisin ?

For meg fremstår denne medisinen som utdatert fordi den nå rammer svært usosialt og skjevt.

Den økonomiske politikken har i mange år skapt større forskjeller mellom fattig og rik. Investorer og kapitaleiere vernes, mens arbeidstagere må betale med skyhøye renter og arbeidsledighet.

A- og B-laget i Norge har fått fotfeste, også under AP-styre…

Ny renteheving midt i julehandelen var det ikke mange som ventet seg:

https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/norges-bank-hever-renta/16303292/

De som trodde på null-endring var nok mer preget av juleønsker enn av realiteter.

Hva dette gjør for resten av julehandelen og boligmarkedet etter nyttår gjenstår å se.