Gå til innhold

Presidentvalget i USA 2024


Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp

Anbefalte innlegg

Delvis skrev (6 minutter siden):

Et spørsmål littegrann på siden her:
Ser at Demokratene i USA blir referert til som "venstresiden". 
Er det egentlig riktig å kalle dem det? Kan forstå det sålangt, at de er til venstre for Trump og Replublikanerne også.
Men står de for det vi vil kalle en politisk venstreside?
Mang en gang har det blitt nevnt, at den politikken Demokratene i USA står for, er mer på linje med det Frp står for i Norge, mer enn hva venstresiden her i Norge er.
Om det er helt riktig er jeg ikke sikker på, men tror jeg skjønner hva man mener med det.  

Demokratene er en bred koalisjon så du finner noendemokrater som passer fint i venstresiden i Norge men også noen som passer bedre i FrP så, det gjør det vanskelig å sammenligne. 

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 3
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Tussi skrev (11 timer siden):

Tror vi er nødt å innse at Trump spiller på rasistiske toner i samfunnet, det er en skam. Og som @JK22 påpekte, han tar for seg et republikansk område der innvandrere har fått det til å blomstre. 

Noe så ufattelig tåpelig og idiotisk. At ikke republikanerne har klart å komme opp med noe bedre er ufattelig 

Da jeg lest dagens Aftenposten blir jeg veldig sint da jeg lest om hvordan prester og frivillige trakasseres av lokalpolitikere og enkeltpersoner bare fordi de hjelper hjemløse, endog disse som er fastboende med arbeid i byer som vi nå vet er i sterk behov for arbeidskraft, som er nødt til å overnatte i campingvogner og bobiler fordi kommunene som disse bor i, rett og slett ignorere dem. Dette minner meg om noe jeg hatet meget intenst da jeg var barn. Den gang lest jeg mye eventyr, men helt til den dag i dag har jeg et meget intenst hat mot dansken Hans Christian Andersens eventyrer. For selv om noen av hans eventyrene var egnet for barn og voksne, var et par meget spesielt preget av politiske baktanker som med eventyret om havfruen som fikk en meget tragisk - og traumatisk - slutt, og om Piken med svovelstikkene som var ignorert og etterlatt til en grufull frysedød, bare avfeiet som søppel mens folk hadde feiret like utenfor vinduet der hun satt. Spesielt dette eventyret gjort meg veldig sint og oppbrakt allerede den gang. 

Dette er "Piken med svovelstikkene" om igjen hvor samfunnet villig ignorere nærkjærlighet, solidaritetsbehov og medmenneskelighet for selvgodhet, egoisme og selvopptatthet der man gladelig tolerere andres lidelser og tragedier, folk som så at hun var død, nektet å realisere at det var deres skyld, for hun hadde lidd i fattigdom, sosial nød og dødd mens disse spist, drakk, feiret og kostet seg i varmen mens hun satt like utenfor uten å bli enset, fordi hun levd i redsel for å bli skamslått, hundset og jaget bort. Dette på mange steder er begynnelsen på sosialistiske tenkning for yngre som vokser opp, og selv om jeg er høyrevridd, er jeg langt mer purplefarget, mer en sentrumsvelger opptatt av menneskeverd. For meg er sosialisme strengt nødvendig for å unngå slike tragedier. 

Dette er ikke USA. Dette er ikke noe fortidens amerikanerne kunne hente sin stolthet av, naboer har fritt kunne angripe vergeløse og utsatte folk uten konsekvenser i de siste tiårene som et resultat av "den falske konservatismen"; i 1950-tallet var det ikke uvanlig at man yte hjelp for folk i nød, selv om slumbyer og sterk fattigdom var et stort problem i større byer - her er det snakk om den rurale USA hvor tradisjonene HADDE vært meget forskjellig. Naboene bryr seg ikke, det vil ikke være overraskende om de vil se de hjemløse dør av sult, sykdom og kulde og akket seg og beklaget, for deretter å smile, vel vitende om at de ikke lenge trenger å bry seg om "problemet". Det amerikanske samfunnet blir kaldere og kaldere, folk har mistet den grunnleggende tilliten mot hverandre i tillegg til den voksende mistro mot stat, hvor det er sett at hele 37 % vil ha samme system som Putins i Russland - et stenderdelt tyrannstyre.

Nå er det slikt at naboer har blitt fremmede for hverandre. 

Presidentvalget i USA - Rasisme funker (dagbladet.no)

Denne artikkelen gjør det meget klart at rasismen er på fremmarsj i USA, men det er ikke BARE omkring hudfarge, det har også blitt utvidet til å gjelde tro og spesielt sosialøkonomisk rang - det har oppstått et rangesystem som gikk rett under teppet på de fleste, en retur til stendersamfunnstenkningen fra 1800-tallet slik at svakstilte, fattige og hjemløse utsettes for bevisste rasistiske handlinger uansett om disse er hvite, gule, røde, svarte, brune og blå (ja, det finnes blåhudede mennesker...). Det er dessuten blitt meget tydelig at den hvite befolkningen har et meget stort erkjenningsproblem, og dette finnes mest i middelklassen og arbeidsklassen - som har blitt holdt i livet gjennom "den falske konservatismen" som gikk ut på ekskludering og selvsabotasje. Men det er ikke bare hos de hvite, latinos har også et stort problem fordi det er sett at hudfarge og sosial rang er mer gjennomgripende enn ventet. Selv hos de "gule" som asiaamerikanerne har det blitt oppdaget en hyperarroganse og sterkt nedlatende syn på alt utenfor dem selv, inkludert hvite og fargede. 

Amerikanere har løyet om fortiden, og nå har løgnen innhentet landet i det mange omtaler som et skjebnevalg når det gjelder USAs vei videre.

Jeg har studert den amerikanske innenrikshistorien i mange år, og deretter fordypet meg i wikipedia - hvor det kom fram at amerikanerne har et meget seriøst historiefremvisningsproblem som hadde vært altfor mye basert på falskhet, løgn, propaganda, hjernevasking og sosial ensretting for å fostre fram en kunstig nasjonalidentitet som egentlig ikke kunne dekke faktumet om at USA er en immigrantnasjon med markante kulturelle og mentale forskjeller i historiske regioner - som kompliseres av problemet med at begrepet "amerikaner" er mer lik araberbegrepet enn mange realisere. For en araber i Libanon er svært ulik en araber i Egypt og likedan med en araber i Emiratene. Dette amerikanerbegrepet måtte opprettes med løgn, da åpenhet og sannhet motarbeides og ignoreres av mektige krefter som vil ikke tillatt erkjenning og aksept. 

Dermed blir det meget lett for amerikanerne å komme med løgn etter den andre rekonstruksjonen, spesielt etter kontrarevolusjonære krefter begynte å manifestere seg i Nixon-årene. Det var allikevel først da Reagan kom til makten i 1981, den kontrarevolusjonære bevegelsen begynte å bevege og styrke seg i de neste tiårene - som gjør at Trump hadde kunne bli president i 2017. Da hadde USA sin første fargede president, og hva hendt? Republikanerne kunne sabotere konstitusjonen uten å straffes, dette krystalliseres at rasismen er på vei tilbake. 

Hvordan kan så mange velgere i et multikulturelt land som USA stemme på en rasist 16 år etter at en bred koalisjon av velgere valgte Barack Obama som president? Det er ubegripelig også for mange av dem som stemmer på Trump, i den forstand at så mange amerikanere er uvitende også om landets historie, ikke bare nåtid.

Eller de fornekter den.

Valgresultatene viser at et flertall av hvite velgere konsekvent stemmer på republikanerne (i nyere tid, etter at de to partiene byttet side), uavhengig av sosial posisjon og inntekt. Fattige hvite stemmer sammen med hvite milliardærer. I særlig grad hvite menn, men også et flertall hvite kvinner stemte på Trump fremfor Hillary Clinton.

Dette er i klar konflikt med politisk vitenskap, til tross for meget ekstreme motsetninger, sterke holdninger som gjør at man ikke kunne gå sammen som sett med hvite fattige som lider pga. hvite milliardærer og hvor det er sett at man virker blind og døv for data som opplysning for hvordan republikansk politikk skade dem, er det sett at mange valgt å stemme på et parti som "alle" visst er i klar kollisjonskurs med amerikanske fellesidealer som er essensielt for USAs eksistens. Da kunne det ikke forklares på annet måte enn at det er rasistiske undertanker som er dominerende, og dette er ikke bare om hudfarge, det er også om å ekskludere enhver som ikke passe inn som sett i eventyret om Piken med svovelstikkene, hun hadde blitt ekskludert av de andre fordi hun stank, var dårlig kledt, fattig og dermed en "kasteløs" bokstavelig talt, som ingen følte solidaritet og medfølelse med. Det er hva "den falske konservatismen" gjør. 

USA er på det samme nivået som Europa i året 1910. Selv om den sosialliberalistiske velferdspolitikken i 1930-1970 hadde gjort underverk, har man ikke skapt den samme grunnkjernen som i europeiske land - og dermed er hele hundre år bak oss i det mentale stedet. Fravær på sosialistisk politikk som har hendt i 99 % av verdens demokratene over hele verden siden 1910, Tyskland hadde sosialdemokratisk regjering i 1914 - har fulgt til en meget alvorlig strukturell ubalanse, som settes på spiss av den uansvarlige nyliberalistiske politikken. 

Det er nå meget klart at den store flesteparten av den hvite befolkningen, som aktiv kommer med bortforklaringer, unnskyldninger, løgn og så mye annet fordi rasistiske holdninger skulle skjules, har ikke mistet sine rasistiske fordommer siden etterkrigstiden, de bare hadde blitt mye flinkere til å skjule disse ved å bruke "den falske konservatismen" som Potemkin-kulisser - og det hadde i de siste tretti år blitt utvidet til å gjelde enhver som "falt ut". Inkludert "hvit søppel", "hvit nerd" og fattige som hjemløse. Naboene i Aftenposten-artikkelen har blitt rasister mot hjemløse selv om disse deler den samme hudfarge. 

De hvite - og dessverre mange andre - er rasister i dag. Ved å utvide rasistbegrepet inn i den sosialøkonomiske dimensjonen er det nå omfattende diskriminering mot kriminelle som behandles nedlatende, mot fattige som uønskede elementer, mot hjemløse som undermennesker etc. - nå er det slik at fargede kan utvikle rasistiske fordommer mot andre fargede som sett med latinos mot andre latinos. Dette ødelegge det amerikanske fellessamfunnet fra innsiden, og det hadde hendt fordi det er en omfattende fordumming sammen med sterk voksende mistillit mot det politiske systemet som har kjørt seg fast og blitt et katastrofeområde. 

USA blir MER rasistisk, ikke mindre. Dessverre er det ikke lenge bare om hudfarge. 

  • Liker 4
Lenke til kommentar

'Remigration': Trump continues attacks on immigrants with new vow of forced deportations (msn.com)

REMIGRATION. Dette er et europeisk ord med opprinnelse i AfDs partiprogram som hadde vært hemmeligholdt inntil det avsløres gjennom en lekkasje, men istedenfor å vekke fordømmelse fulgt dette til økt omslutning. I flere europeiske land deriblant Sverige er det nå et meget stort problem med integreringsfiendtlige fremmedkulturelle innvandringsgrupper, som har vist seg så fremmedfiendtlig og aggressiv at disse endog er blitt meget sterkt uønsket i sine hjemlandene. Her er det snakk om islamistiskpåvirkede muslimer som jeg vil ikke ha noe problem med å se fjernet og kastet ut av EU/EØS, samtidig som man må stanse all islamistisk aktivitet med ekstrem stor brutalitet. Det er dette AfD og andre ønsker, men det er oppdaget at det ikke bare er om islamistene, men også andre innvandrere - selv disse som er integreringsegnede. 

USA har et meget liten, nærmest umerket, problem med integreringsfiendtlige migranter fordi disse filtreres og selv illegale migranter holdt seg lav i horisonten - fordi i kontrast til EU/EØS er så mye som 80 til 90 % av migrantene i USA aktuelt nærkulturelt med samme felleseuropeisk kulturbakgrunn hvor hovedforskjellene egentlig bare ligger i tro og språk - og dermed kan integreres, en fjerdedel av dagens USA var opprinnelig meksikanskkontrollert - Texas og California var latino land i 1830. I kontrast til europeisk praksis finnes det ikke et nasjonalspråk - det er hele 430 forskjellige språk - i de amerikanske delstatene hvor man kan undervise barn i engelsk, spansk, og fransk, 78 % snakker engelsk. USA er en immigrasjonsnasjon. Dette vet alle, selv amerikanerne. 

Det gjør ikke rasistene. De vil ikke erkjenne dette. 

Donald Trump is continuing to target immigrants, and focusing his attacks on swing states in which he is struggling in the polls – and he's getting support for his efforts from some top names in the GOP. Five days after his lie migrants from Haiti are "eating the dogs" and "eating the cats" of the residents of Springfield, Ohio, Trump, apparently for the first time, invoked language used by the far-right in Europe to vow he will forcibly deport millions of immigrants from those swing states and the rest of the country if elected President in November.

Saturday night Trump called for "remigration," the forceful deportation of immigrants, including those in the U.S. under lawful and unlawful circumstances. He vowed to "end the migrant invasion of America," and falsely characterized some programs that allow legal entry to the U.S. under law.

"As President I will immediately end the migrant invasion of America," Trump posted on his Truth Social website. "We will stop all migrant flights, end all illegal entries, terminate the Kamala phone app for smuggling illegals (CBP One App), revoke deportation immunity, suspend refugee resettlement, and return Kamala’s illegal migrants to their home countries (also known as remigration)."

He also promised to "save our cities and towns in Minnesota, Wisconsin, Michigan, Pennsylvania, North Carolina, and all across America."

Trump is losing in four of those five battleground states, according to FiveThirtyEight's current polling average: Minnesota (Harris +6.2%), Wisconsin (Harris +2.6%), Michigan (Harris +1.5%), Pennsylvania (Harris +0.6%), and North Carolina (Trump +0.5%).

Remigration is advocated by some in the European far-right, nationalist, and fascist movements.

Marine Le Pen, the French far-right nationalist who promotes anti-immigration and anti-Islam positions, viewed remigration as so extreme she broke with her allies over it. Earlier this year Politico Europe reported Le Pen said "that she was in 'total disagreement' with the reported discussions on 'remigration.'" Those discussions included the forced deportation of some French citizens, who were described as "unassimilated citizens."

Le Pen is supported by Hungarian prime minister Viktor Orbán, a far-right Christian nationalist and extremist. Trump frequently praises Orbán, and during last week's presidential debate held him up as a top supporter.

Trump's use of the term "remigration" caught the eye of experts, including attorney Aaron Reichlin-Melnick, a senior fellow at the American Immigration Council.

Pointing to the ex-president's use of the phrase "remigration," Reichlin-Melnick writes: "Wikipedia describes it as a 'far-right and Identitarian political concept' largely used to describe the mass deportation of non-white immigrants and their descendants from Europe."

Noted professor of history Ruth Ben-Ghiat, an expert on authoritarians, fascism, and propaganda, responded that Trump "knows what he is doing. He chooses his words carefully."

Trump's call for "remigration" also caught the eye of some top Republicans.

“I think his immigration policies to repatriate the illegals and close the border will also help because that’s going to make it less likely that those folks will be able to vote,” Florida Governor Ron DeSantis told Fox News on Sunday, as Florida Politics reported.

And Trump's architect of migrant child separation, Stephen Miller, hailed his former boss's "remigration" vision

Trump hadde selv sagt det er 21 millioner "illegale" migranter som må ut, men i det siste virker det som at han akter å kaste ut alle migranter uten unntak - det er 20 % av den amerikanske befolkningen på til sammen 50,6 millioner! 

Dessuten har flere av Trumps allierte tatt til orde for å fjerne statsborgerskapsretten gjennom fødsel på amerikansk grunn, dette er hva som kalles jus soli, som selvsagt er en naturlighet i en immigrasjonsnasjon - men i land med langvarige samfunn som Norge har vi Jus sanguinis knyttet til identitet, etnisitet og statstilhørighet. Jeg mente bestemte at europeerne hadde vært altfor liberalt med å gi statsborgerskap til innvandrere som etter min mening burde ha langvarig opphold med stueren rullebånd, integreringsvillighet og at forbudet mot dobbelt statsborgerskap burde gjeninnføres. Det er heldigvis voksende interesse for dette i EU/EØS. 

Men i USA er det helt uaktuelt fordi dette landets natur og karakter gjør det utenkelig. Så hvis Trump skulle få hans vilje gjennom - vil tallet da vokser til 90 til 100 millioner. Den totale befolkningen i USA er på 335 mill. - og den årlige veksten skyldes ikke fødselstallene som er sterkt fallende, spesielt hos de hvite, men immigrasjonen. 

  • Liker 4
  • Innsiktsfullt 3
Lenke til kommentar

Ohio sheriff suggests residents keep a list of homes with Harris yard signs (msn.com)

Sheriff Bruce Zuchowski fra Portage County bruker helt presist samme retorikk som de storserbiske massemorderne fra den jugoslaviske oppløsningen. 

‘Make Every Shot Count’: White Nationalist Online Terror Group Published Hit List and Instructions to Take Out Enemies of Their Race, Including Federal Officials (msn.com)

Terroristene i USA er i ferd med å komme ut i det åpne. 

Turmoil erupts in Pennsylvania town after Trump spreads false claims about Haitians there (msn.com)

Det er nå tre byer som har blitt rammet - Springfield i Ohio, Aurora i Colorado og Charleroi i Philadelphia. Det har oppstått store spenninger og følelse av terror i atmosfæren, migrantene har begynte med å flytte. Dette kan være begynnelsen. 

Det blir verre og verre for hver dag, situasjonen er i ferd med å komme utenfor kontroll. 

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar

The Judges Who Serve at Trump’s Pleasure (msn.com)

In December 1761, King George III dispatched an order to the American colonies. In a recent defiance of convention, some American colonial judges had been appointed for life, the same tenure that British judges enjoyed. Now the king intended to make it clear that all colonial judges were to serve only “at the pleasure of the crown.”

A wave of protest engulfed the colonies. In North Carolina, opponents of the decision spurned the order right up until the outbreak of the Revolution. In New Jersey, the governor disobeyed it and was promptly removed from office. In New York, the colonial assembly continued to argue that judges on its colony’s supreme court should have lifetime tenure.

New York’s acting governor, Cadwallader Colden, who was sympathetic to the king, developed a grudge against the assembly that turned into what one historian called “almost psychopathic rage,” ending with him accusing the legislators of seeking to “obtain a most extensive power over the Minds of the rest of Mankind.”

Four years later, a mob angered by unfair taxes, another symbol of arbitrary rule, hanged Governor Colden in effigy, smashed up his coaches, and threw the bits of wood into a huge bonfire on Bowling Green.

Where did these intense feelings about judicial independence come from? A few colonists knew the work of the British political philosopher John Locke or the French essayist Montesquieu, especially their writings on the theory of separation of powers, which gives different branches of government the ability to check and balance one another, preventing any from accruing too much authority.

But most people, probably including the mob that burned Governor Colden’s carriages on Bowling Green, wanted independent judges for the same reason they wanted a revolution: instinctive resentment of distant, arbitrary, illegitimate royal power.

That instinct stayed with them. In 1776, the Declaration of Independence accused the king of having “made Judges dependent on his Will alone, for the tenure of their offices, and the amount and payment of their salaries.” A decade later, delegates to the Constitutional Convention of 1787, although bitterly divided about many things, stayed unified on the need for independent federal judges.

One South Carolina delegate to the convention thought judges’ salaries should be high, to attract “men of the first talents.” James Madison worried that if legislators could raise and lower salaries at will, then judges might be hesitant to rule against members of Congress. To solve this problem, he suggested pegging judicial salaries to the price of wheat “or some other thing of permanent value.”

Eventually, the Framers of the Constitution arrived at the system we have today. To preserve their independence, federal judges are nominated by the president but must be approved by the Senate. Members of Congress set judicial salaries, which cannot be reduced. Judges have lifetime tenure, so they don’t fear that they will be removed for any particular decision. They can be impeached by Congress for misconduct, but this is rare—only 15 federal judges have been impeached since 1789, all but five of them before 1937.

But in practice, they are also constrained by norms and conventions. Since the early 20th century, for instance, Congress has not dissolved federal courts whose judges displease it—which did happen in the more distant past. The idea of court packing has been considered out of bounds ever since Franklin D. Roosevelt tried and failed to reshape the Supreme Court in the 1930s by proposing to appoint up to six additional justices.

Since 1957, when Dwight Eisenhower sent federal troops to Little Rock, Arkansas, to enforce Brown v. Board of Education, powerful politicians have mostly agreed to honor and enforce the decisions of the Supreme Court, a convention that had been flagrantly defied by several southern governors of that era. (It had been defied earlier, too, by President Andrew Jackson, who, when Chief Justice John Marshall ruled in 1832 that treaties made with the Cherokees must be respected, was alleged to have said, “Let him enforce it”; that quote is apocryphal, but Jackson’s sentiment was not.)

Ultimately, judicial independence has a more important protection: the character of the judges themselves. They have to avoid political influence. They have to base their arguments in the law. They have to at least try not to do the bidding of a president or governor. This might be the most important convention of all.

Although fears of a politicized U.S. judiciary date back to the fights between the Federalists and the Jeffersonian Republicans in the very early days of the republic—and although they have reemerged at just about every important moment of social or political change—Americans in the modern era have generally assumed that judges appointed to the highest courts will act in good faith.

The political philosophers of the early republic, the authors of the Constitution, and the law-school professors of the present day have all mostly assumed that federal judges will strive, in the words of Alexander Hamilton, to “unite the requisite integrity with the requisite knowledge.

At least in recent times, few have imagined that federal judges who are well paid, unafraid of dismissal, and under no financial, legal, or political pressure of any kind would nevertheless seek to alter the law in egregiously partisan ways, not merely in support of conservative or progressive ideas, but in support of particular politicians, or in aid of their own careers.

A recent Supreme Court decision on presidential immunity that appears designed to assist former (and possibly future) President Donald Trump; a Trump-appointed district-court judge who went against decades of legal precedent to shield the 45th president from the law—these must be taken seriously as signs that the independence of our courts is cracking, not because judges aren’t protected but because some judges are quite happy to serve “at the pleasure of the crown.”

Before I go further, let me make clear that I am not a legal scholar, a historian of the Constitution, or even a historian of the United States. I became interested in the origins of the independent judiciary because in 2015 I was living in Poland, where my husband is involved in national politics. (He is the foreign minister in the administration of Donald Tusk, a member of the Civic Platform party.)

That year, a government with a legitimate, democratically elected parliamentary majority decided, with the cooperation of the equally legitimate president, to bring judicial independence to an end. Unexpectedly, this turned out to be extremely easy.

The political party that carried out this judicial coup is called Law and Justice (many noted the irony at the time), and its assault on the constitution had several elements. Among other things, the ruling party passed legislation in Parliament that forced older high-court judges into immediate retirement, a move that eventually gave Law and Justice the ability to appoint a large number of new judges (not unlike FDR’s plan to pack the U.S. Supreme Court).

Law and Justice legislators created a new, unconstitutional body that had the power to investigate and sanction judges whose rulings displeased the government.

When the Constitutional Tribunal (the Polish equivalent of the American Supreme Court) overruled one of the government’s laws, the prime minister refused to publish the ruling in an official court journal. In other words, she simply ignored it. And that was that: Nobody could force the prime minister or the governing party to obey the ruling.

The result was both confusion about the legitimacy of judges appointed under the new rules and a sharp rise in judicial partisanship. After a few years, it became common for anyone with a court case in Warsaw to assess their likelihood of winning not on legal grounds but according to which kind of judge was presiding. One of the “neo-judges,” illegitimately appointed by Law and Justice, might rule differently from one of the judges appointed according to the more neutral system that had been in place for the previous quarter century.

Some were shocked by the change. The strongest objections came from older people who had lived in Poland under Communism. Paulina Kieszkowska, one of the leaders of Free Courts—a group that organized protests, lobbied vigorously, and filed lawsuits in European Union courts against the so-called judicial reform—told me recently that the older protesters remembered “the concept of Stalinist and Communist judges, of verdicts which were totally politically driven, of heroic people being sentenced to death,” and they didn’t want that era back. Kieszkowska is the granddaughter of a Polish judge who resigned for political reasons.

Like the American colonists, she and her colleagues had direct experience of living under rule by law—meaning the law is whatever the ruling party, the dictator, or the monarch says it is—as opposed to rule of law, when the law is enforced by courts loyal to the constitution, not to whoever happens to be in power.

But not everyone was attuned to the danger. I went to some of the first, spontaneous marches in favor of an independent judiciary and was struck by how few young people were there. The threat of a politicized judiciary didn’t, at first, seem to affect elections, or to move opinion polls very much either.

Although the legal campaign led by groups such as Free Courts did have some success—EU courts found that Poland was in violation of European law—the truth is that the decline of the judiciary remained a distant, theoretical problem to the majority of Poles. Separation of powers was an abstraction that they just didn’t worry about.

Eventually, the politicized courts produced legal changes that affected people in real ways. In October 2020, the Constitutional Tribunal, which by then had been packed with highly partisan judges who had close ties to Law and Justice, narrowed Poland’s already strict abortion laws to a near-total ban. Following that ruling, doctors began refusing to give women abortions, even when their lives were in danger. Several women died.

Only then did younger people, especially younger women, react. They marched, they organized—and eventually they voted, in atypically high numbers, to oust the Law and Justice government. They were almost too late. The judicial system remains a tangled mess. Hundreds of neo-judges remain in place, their loyalties unclear, maybe even to themselves. Are they meant just to interpret the law, neutrally? Or are they there to express the will of the political party that appointed them? The Polish courts will be tainted by illegitimacy and treated with suspicion for years to come.

In the United States, even a dedicated, malevolent president and a venomous Congress would find it difficult to replicate the Polish experience. Life tenure for judges is written into the Constitution. No president could easily replace dozens of judges all at once, or establish an extraconstitutional body to exert control over them.

Even making bipartisan compromises is no simple matter: President Joe Biden has proposed Supreme Court reforms, including possible term limits for judges, that are intended to be acceptable to everyone. But because this could require a constitutional amendment, or at least serious support from the Republican Party, the gesture will probably turn out to be symbolic.

But one element of the Polish experience might be relevant: the speed with which norms and conventions can shift, and the depth of the disorientation that can follow. Consider what we have seen or learned in just the past few months and years. 

Two Supreme Court justices were accepting large, undisclosed gifts from people who might have had an interest in their jurisprudence; the wife of one of those justices played a role in seeking to overturn the results of the 2020 election; more than one justice misled Congress during confirmation hearings about their intentions to overturn Roe v. Wade ; money and lobbyists have played an enormous role in the transformation of the Court; the Republican Senate leader Mitch McConnell broke convention to block one nomination and then enable another; and now that Republican-dominated Court has extended immunity to a Republican ex-president who has broken the law—all of this has had a cumulative and damaging effect.

The Supreme Court and all other federal courts now appear to both halves of the polarized political spectrum to be weaker, more political, easier to manipulate, less bound to the Constitution.

A Gallup poll conducted in July showed that a yawning gap has emerged between the 15 percent of Democrats who still approve of the Court and the 66 percent of Republicans who do. Overall, respect for the courts is at historic lows.

The peculiar case of Aileen Cannon might be a harbinger. The minimally qualified (per the American Bar Association) Judge Cannon, of the Southern District of Florida, has made a series of unprecedented and legally questionable decisions that seemed deliberately designed to help Trump, the president who’d appointed her, evade legal consequences for criminal acts.

In mid-July, she dismissed Special Prosecutor Jack Smith’s case against Trump for sequestering sensitive national-security documents at Mar-a-Lago and lying about it to the FBI—a violation of the Espionage Act.

Mainstream legal scholars consider Cannon’s ruling to rest on highly dubious grounds: that Smith should never have been appointed by Attorney General Merrick Garland in the first place, and that Smith was exercising authority he “did not lawfully possess.”

After this decision, Joëlle Anne Moreno, a legal scholar at Florida International University, told The New York Times that Cannon had “single-handedly upended three decades of established law historically used fairly and in a bipartisan manner.” Laurence Tribe, one of America’s preeminent constitutional scholars, wrote that Cannon’s decision amounted to “dropping a sledgehammer on the rule of law.”

Cannon’s previous rulings had already earned her a harsh and unusual rebuke from the Eleventh Circuit Court of Appeals, and two of her more experienced colleagues—including the chief judge, a Republican appointee—on the Southern District bench had suggested that she hand off the Trump case.

Now imagine a second Trump presidency, during which dozens more Aileen Cannons are appointed to the courts—dozens more minimally qualified people who believe their role is to defend the president or avenge his enemies, not to defend the rule of law. Then imagine another president, a Democrat, elected in 2028, who feels no obligation to adhere to the decisions made by these highly partisan courts.

Or imagine a contested 2028 election in which Vice President J. D. Vance backs insurrectionists attempting to prevent the lawful transfer of power, as he has said he would have done in 2020—when courts rejected dozens of claims from Trump’s legal advisers who sought to overturn the result. What if, in 2028 and 2029, courts were to rule in the opposite direction, with the intention of helping install an unelected president?

These are very small leaps of the imagination—in fact, they are hardly leaps at all. We are already living in a country very different from the one we inhabited a decade ago: An insurrectionist ex-president with multiple indictments now leads the Republican ticket, and much of the American public seems indifferent to the threat.

The colonists of the revolutionary era had been ruled by a king and were determined not to be ever again, and some Poles remembered Communist justice and so fought to prevent its return.

Americans today have no experience living with a federal judiciary whose rulings are based on allegiance to a particular politician or political party. Perhaps this has lulled us into a comforting it-can’t-happen-here quiescence.

But as Tribe has said, we face the real possibility of “an imperial judiciary walking arm in arm with an imperial executive”: a new political order, one in which the laws and norms that have insulated America from dictatorship slowly degrade.

Artikkelen gjort det klart at folkets ignoranse for alvorlige trusler mot folkestyret og legitime styreform i seg selv er et meget alvorlig problem som mer eller mindre har satt demokratismen meget sterkt tilbake i de siste tjue år, man begynte å reagere så snart man merke følgene, men da kunne være for sent. Da kolonisatorene raste mot George 3.s avgjørelse (som forresten vekte irritasjon i parlamentet i London) var det fordi legalismen den gang var essensielt for samfunnsstyring i et strengt sosialt stendersamfunn hvor dommeren inneha en meget vektig betydning (i Norge var lovkjenneren derimot langt mer vektlagt, ved at lovskjennskap var essensielt fremfor dommeravgjørelse). 

Vance tar sikte på å stjele til seg USA i fremtiden etter Trump, som i dag er en halvveis dement og rabiat mann som nå mer og mer tjene som en trojansk hest for antidemokratiske krefter fremfor som en selvstående politiker. Til dette har han et parti med seg og falskkonservative krefter som tar sikte på å annullere den progressive USA - de vil gjenreise det hvitdominerte apartheidssamfunnet og kristenkonservative samfunnsprinsipper som Europa for lengst hadde oppgitt. 

De amerikanske grunnlovsfedrene ment ikke at domstolene skulle ha så mye makt som de har i dag, dessverre hadde de i likhet med saken omkring stemmerett og demokratirettigheter valgt å ignorere det i en tro om at borgerlige idealer og intim samkvem mellom presidentembetet, kongressen og domstolene som kom ut av den samme bakgrunnen i 1789-1950, skulle være nok. De var idioter som nektet å legge ut konstitusjonelle bestemmelser omkring partipolitiske realitetene. 

Men i bunn og grunn; det er folket selv som må ta ansvaret for demokratiets død. 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar

Mer fra den republikanske guvernøren i Ohio, Mike DeWine, om MAGAs rasistiske konspirasjonsteorier som har rammet Springfield og befolkningen der:

Sitat

Ohio Gov. Mike DeWine offered one of the most vociferous defenses of Haitian immigrants in Springfield yet from a Republican as their presence in the city becomes a chief point of criticism from former President Donald Trump.

Speaking to "This Week" co-anchor Martha Raddatz, DeWine repeatedly noted that the immigrants are in Ohio legally and praised their work ethic, stridently swatting away claims that they are eating neighbors' pets -- unsubstantiated conspiracy theories promoted by Trump and his allies.

"I think it's unfortunate that this came up. Let me tell you what we do know, though. What we know is that the Haitians who are in Springfield are legal. They came to Springfield to work. Ohio is on the move, and Springfield has really made a great resurgence with a lot of companies coming in. These Haitians came in to work for these companies," DeWine said.

"What the companies tell us is that they are very good workers. They're very happy to have them there, and frankly, that's helped the economy. Now, are there problems connected? Well, sure. When you go from a population of 58,000 and add 15,000 people onto that, you're going to have some challenges and some problems. And we're addressing those," he added.

Conspiracy theories about the immigrants spread online have made their way to national politics, breaking through when Trump claimed in his debate with Democratic opponent Vice President Kamala Harris on Tuesday that Haitians in Springfield were eating neighbors' dogs and cats.

“Look, there’s a lot of garbage on the internet and, you know, this is a piece of garbage that was simply not true. There’s no evidence of this at all,” DeWine said on “This Week.”

The fallout spread beyond politics over the past week as bomb threats and other threats of violence were reported in Springfield -- prompting a strong rebuke from DeWine.

"There are hate groups coming into Springfield. We don't need these hate groups. I saw a piece of literature yesterday that the mayor told me about from purportedly the KKK. Look, Springfield is a good city. They are good people. They are welcoming people. We have challenges every day. We are working on those challenges," DeWine said.

https://abcnews.go.com/Politics/gop-gov-dewine-defends-haitian-immigrants-springfield-work/story?id=113690058

JD Vance forsvarer spredningen av falske nyheter med en innrømmelse av at han bare finner på historier "for å lede oppmerksomheten til det amerikanske folks lidelser":

"If I have to create stories so that the American media actually pays attention to the suffering of the American people, then that's what I'm going to do."

https://www.npr.org/2024/09/15/nx-s1-5113140/vance-false-claims-haitian-migrants-pets

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 4
Lenke til kommentar

Stor sjans for at Russland melker problema i USA og splitter landet enda meir i håp om at det bryter ut borgerkrig. Retorikken fra både Trump og Biden har spissa seg siste året og vil bidra til større sjans for terroranslag mot Harris og Trump. Tvilsomt at nokon velger å gå etter Biden, men alt er vel snart mulig. USA kan ende opp med at folk må ta større ansvar for egen sikkerhet viss mange nok av ulovlige innvandrere tyr til våpen og vold. Om di som styrer ikkje er sitt ansvar bevisst kan vi oppleve at USA ender i borgerkrig uannsett korleis valget ender. 

Lenke til kommentar
Maabren skrev (10 minutter siden):

 USA kan ende opp med at folk må ta større ansvar for egen sikkerhet viss mange nok av ulovlige innvandrere tyr til våpen og vold. Om di som styrer ikkje er sitt ansvar bevisst kan vi oppleve at USA ender i borgerkrig uannsett korleis valget ender. 

Ehh ? Hvilke ulovlige innvandrere er du snakker om som tyr til våpen og vold ? Problemet er vel, ihvertfall akkurat nå, trusler om vold og konspirasjonsteorier mot innvandrere, enten de er lovlige eller ulovlige. Dette kan imidlertid fort endre seg hvis DT vinner valget og setter i gang med å deportere 10 millioner innvandrere, slik han lover. Ikke alle vil gå frivillig...

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
18 minutes ago, Maabren said:

Stor sjans for at Russland melker problema i USA og splitter landet enda meir i håp om at det bryter ut borgerkrig. Retorikken fra både Trump og Biden har spissa seg siste året og vil bidra til større sjans for terroranslag mot Harris og Trump. Tvilsomt at nokon velger å gå etter Biden, men alt er vel snart mulig. USA kan ende opp med at folk må ta større ansvar for egen sikkerhet viss mange nok av ulovlige innvandrere tyr til våpen og vold. Om di som styrer ikkje er sitt ansvar bevisst kan vi oppleve at USA ender i borgerkrig uannsett korleis valget ender. 

Hva med å lære seg Norsk før du deltar i diskusjoner?

Lenke til kommentar

Konservative ser tilbake til Reagan som USAs topp, og det er mye sant i det. De evner dog ikke å se at grunnen til at det var toppen var at Reagan innførte en politikk som startet USAs fall. Ringvirkninger vi ser i dag, og som bare blir verre og verre.

Make America Great Again betyr å gå tilbake til slik ting var før Reagan ødela alt. Det er herlig ironisk.

  • Liker 8
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
1 hour ago, SilverShaded said:

Ehh ? Hvilke ulovlige innvandrere er du snakker om som tyr til våpen og vold ? Problemet er vel, ihvertfall akkurat nå, trusler om vold og konspirasjonsteorier mot innvandrere, enten de er lovlige eller ulovlige. Dette kan imidlertid fort endre seg hvis DT vinner valget og setter i gang med å deportere 10 millioner innvandrere, slik han lover. Ikke alle vil gå frivillig...

Problemet med ulovlig innvandring oppsto ikkje akkurat nå, er heller ei utvikling over tid der vold og våpenbruk er særdeles rå og vil utarte til at borgere av USA vil stå opp for seg og sitt. At di som da har ansvar for denne utviklinga ikkje er sitt ansvar bevisst, vil følgelig utarte til at mange innvandrere blir urettmessig uthengt som både det eine og det andre. Problemet forsvinner ikkje uannsett kven som vinner valget, men borgerkrig-faren auker viss problema går ut over borgere av USA. 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...