Spørsmål om statsforvalterens dekning av godtgjøring og utgifter til verge

[Skandinav]

Jeg trenger hjelp til å forstå § 19 i forskrift til vergemålsloven. https://lovdata.no/forskrift/2013-02-15-201/§19

Case:
En vergehaver får endret sin uføretrygd fra 2,xx G ned til minsteytelse som er 2.48 G.
Fra å i månedene januar til april ha betalt godtgjøring og utgiftsdekning fra egen inntekt, søkes det i mai om at Statsforvalteren skal dekke godtgjøring og utgiftsdekning for resten av året. Det gis avslag på søknaden med begrunnelsen at den årlige inntekten for 2023 vil være over minsteytelse.

Imidlertid lurer jeg på om Statsforvalteren tolker nevnte bestemmelse riktig. Ordlyden sier ikke noe om at det er den årlige ytelsen som skal representere beregningsgrunnlaget, det står i bokstav a: "har en bruttoinntekt som er lik eller lavere enn minstepensjonen etter folketrygdloven § 3-4 annet ledd". (som jo er 2,48 G).

Årsaken til at jeg reiser spørsmålet er at Statsforvalteren er svært opptatt av at en vergehaver f.eks i et inneværende kalenderår straks skal dekke godtgjøring og utgiftsdekning når de ved fylte 20 år får sin uføretrygd økt fra 2,48 G til 2,91 G. Likeledes om en vergehaver har over kr. 50 000,- i kontante midler.

[krikkert]

Begrepet "minstepensjon" i vergemålsforskriften § 19 første ledd bokstav a er en årlig utbetaling (det sier du jo selv - den er 2,48G per år), og vergegodtgjørelsen etter § 16 er også en årlig godtgjøring. Det ligger da i sammenhengen i regelverket at beløpsgrensen gjelder per år. Minstepensjonen er jo ikke 2,48G per måned. 

Dersom inntekten går opp i løpet av året vil klienten selv måtte dekke godtgjørelsen dersom inntekten på årsbasis vil overskride minstepensjon. Dersom inntekten går ned i løpet av året vil klienten fortsatt måtte dekke godtgjørelsen dersom inntekten på årsbasis fortsatt vil overstige minstepensjon. 

[Skandinav]

Takk for svar.

Jeg tenkte ikke på at godtgjøring og utgiftsdekning er en årlig ytelse, selv om den utbetales månedlig av noen Statsforvaltere, eller vedtas skal dekkes av vergehaver månedlig.
Da henger det sammen med at Statsforvalteren også vurderer inntekt årlig, ikke ved et månedlig øyeblikksbilde.

[Ståle Nordlie]

Slik jeg forstår førsteposten mener Statsforvalteren inntekten for vergemålsforskriften § 19 skal beregnes for hele kalenderår. Det virker ikke korrekt.

Litt kilder:

Vergemålsloven § 30:

Quote

 

§ 30.Godtgjøring for vergeoppdraget og dekning av utgifter
Vergen har krav på godtgjøring for arbeidet som verge og har rett til å få dekket nødvendige utgifter i forbindelse med vergeoppdraget. Er vergen forelder til, barn av eller ektefelle eller samboer til den som er under vergemål, kan det bare gis godtgjøring for arbeidet hvis særlige grunner taler for det. Godtgjøring og utgifter etter første og annet punktum dekkes av den som er under vergemål. Har han eller hun en inntekt og formue som er lavere enn de grenser som fastsettes av Kongen i forskrift, skal godtgjøringen og utgiftene likevel dekkes av statsforvalteren.

Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om satser for godtgjøring og utgiftsdekning etter første ledd og kan også fastsette hva som skal anses som særlige grunner etter første ledd annet punktum.

https://lovdata.no/lov/2010-03-26-9/§30

 

Vergemålsforskriften § 19:

Quote

 

§ 19.Inntekts- og formuesgrensen for dekning av vergens godtgjøring og utgifter
Statsforvalteren skal dekke godtgjøringen og utgiftene til vergen etter § 16 til § 18 dersom personen under vergemål

a.    har en bruttoinntekt som er lik eller lavere enn minstepensjonen etter folketrygdloven § 3-4 annet ledd, tillagt renteinntekt av formuen, jf. bokstav b, og
b.    har en formue på kr 50 000 eller mindre.
Er personen under vergemål gift eller lever sammen med og har felles økonomi med en annen person, skal statsforvalteren dekke godtgjøringen og utgiftene til vergen dersom disse personene til sammen

a.    har en bruttoinntekt som er lik eller lavere enn minstepensjon for ektefeller etter folketrygdloven § 3-4 tredje ledd, tillagt renteinntekt av formuen, jf. bokstav b, og
b.    har en formue på kr 75 000 eller mindre.
Ved vurderingen av formuen etter første og annet ledd skal nettoformuen legges til grunn. Formue som består i personens bolig, skal normalt ses bort fra.

Dersom statsforvalteren etter første og annet ledd ikke har plikt til å dekke godtgjørelsen, kan statsforvalteren når hensynet til personens betalingsevne tilsier det, likevel beslutte at hele eller deler av godtgjøringen skal dekkes eller forskutteres. Om statsforvalteren beslutter å forskuttere et beløp, kan dette beløpet motregnes dersom personen senere får bedret sin betalingsevne eller i særlige tilfeller fremmes som krav mot dødsboet.

https://lovdata.no/forskrift/2013-02-15-201/§19

Rundskriv 1 - 2014 - Utgiftsdekning og godtgjøring til verger og representanter fra Statens Sivilrettsforvaltning - punkt 3.6.4:
 

Quote

 

3.6.4 Dokumentasjon av inntekt og formue til personen med verge
Den enkelte person med verge har rett til å betale i henhold til oppdatert informasjon
om inntekt og formue. For de fleste vil likevel likningen for personen med verge gi et
greit grunnlag for fylkesmannen til å treffe en beslutning etter vergemålsloven [skal vel være
vergemålsforskriften - SN] § 19.

Vi har som nevnt to hovedgrupper i forhold til hvem som skal dekke godtgjøring og
utgiftsdekning (1 og 2) og en liten særgruppe (3):

1. Personer med inntekt og formue som er lavere enn grensen – skal alltid ha vergens
godtgjøring og utgifter dekket.
2. Personer med inntekt og/eller formue høyere enn grensen - skal betale selv.
3. Personer over grensen, men med særskilt lav betalingsevne - delbetaling eller
forskuttering med motregning.

Der det ikke er problematisk å plassere personen med verge i et av disse alternativene,
er det normalt ikke nødvendig å pålegge vergen å dokumentere noe særskilt.

Dokumentasjon fra vergen vil være nødvendig der vergen eller fylkesmannen ser at
inntekt eller formue som er registrert på personen med verge ikke er korrekt, eller at
personen har endret inntekt, formue eller betalingsevne, slik at han/hun er berettiget til
å skifte gruppe. Vergen bør opplyse om det senest i forbindelse med at kravet om
godtgjøring og utgiftsdekning settes fram.

Gruppe 3 er mer en ad hoc-gruppe, som krever mer kontakt med vergen og kanskje litt
skreddersøm enten fra gang til gang eller fra person til person. 

https://www.statsforvalteren.no/contentassets/cd8e129a9fdf4b75816273714e7445b8/srf---rundskriv-nr.-1-2014---utgiftsdekning-og-godtgjoring----140114.pdf [pdf] (s. 25)

 

I følge rundskrivet har altså vergehaver "rett til å betale i henhold til oppdatert informasjon" og en endring i inntekt kan føre til at vergehaver er "berettiget til å skifte gruppe".

Jeg mener den mest naturlige tolkningen av rundskrivet er at dagens månedsinntekt skal legges til grunn for vurderingen. Hvis månedsinntekten er lik eller under årlig minstepensjon delt på 12 er vilkåret oppfylt. Tidligere inntekt, selv i samme kalenderår, er da ikke relevant. Hvis "bruttoinntekt" alltid skulle beregnes per kalenderår ville det være naturlig å nevne det i rundskrivet, og også ta opp konsekvensene ved drøftelsen av "hensynet til personens betalingsevne" etter vergemålsforskriften § 19 siste ledd (i punkt 3.6.2).

Når formålet med regelen er å dekke utgifter for "vergetrengende som ikke har midler" (jf. forarbeidene
Ot.prp.nr.110 (2008-2009) punkt 6.5.4 [Lovdata Pro] ) så ville det lett gi urimelige resultater om tidligere inntekt (eller hypotetisk fremtidig inntekt) skulle være avgjørende. Særlig siden formue også tas i betraktning.

Jeg ser ikke noe problem med at man må gjøre enkle regnestykker for å gjøre om årsinntekt til månedsinntekt og omvendt. Dette gjøres blant annet i forbindelse med fri rettshjelp (jf. Rundskriv om fri rettshjelp punkt 4.2 [pdf] ). Det er også uproblematisk å dele opp vergens "årlige" godtgjørelse.

Jeg har kikket litt i klagesaker avgjort av Statens sivilrettsforvaltning (fra Lovdata) og jeg finner ikke noe som krystallklart støtter den ene eller andre løsningen.

Det beste jeg kan finne er saken i VMM-2015-3 [Lovdata Pro]. I oppsummeringen står det at klager "mottar uføretrygd, som på søknadstidspunktet utgjorde kr 14.208 pr. måned" og betaler "månedlig husleie på kr 6000, samt kr 284 i skatt." Ved den senere vurderingen skriver så Statens sivilrettsforvaltning at personen har "en bruttoinntekt på kr 170.496 pr. år" [dvs nøyaktig kr 14.208 ganget med 12] og at dette "tilsvarer minstepensjonen på tidspunktet for søknaden om godtgjøring". Statens sivilrettsforvaltning regnet altså ut "bruttoinntekt" basert på månedsinntekten på søknadstidspunktet.

 

Husk, selv om Statsforvalteren skulle ha rett kan man fortsatt prøve seg med vergemålsforskriften § 19 siste ledd og "hensynet til personens betalingsevne". Hvis vergehaver har samme formue og månedsinntekt som noen som er omfattet av første ledd burde det etter min mening tale sterkt for at "hensynet til personens betalingsevne" tilsier at godtgjørelsen dekkes.

[Skandinav]

Takk for svar.
Din drøfting er også mitt utgangspunkt.
I denne saken konkret hører det til at vergehavers betalingsevne er god.
Etter husleie og vergemål er betalt, har vergehaver fremdeles over statlig livsoppholdssats i beholdning. Det er derfor begrenset hvor mye skjønn som kan brukes etter prinsippet om "hensynet til personens betalingsevne".
Hadde vergehaver kommet under nevnte sats, hadde det ikke vært tvil om at statsforvalteren hadde vurdert saken annerledes.
Uansett vil vergehaver fra neste kalenderår få vergegodtgjørelse og utgiftsdekning dekket av statsforvalteren.