Gå til innhold

Molboaktige videre renteøkninger nå.


Anbefalte innlegg

wampster skrev (1 time siden):

Du må ta med forrskjellen i skattestystemet, hva som kan trekkes fra, forskjellen på beregning av formuesverdi på primærbolig, forskjellen i kostnaden av kommunale avgifter +++
Det er ikke så enkelt som å bare si at renta er lavere og det er det....

Antall år nedbetaling er også dramatisk endret. 10% rente på en bolig belånt over 15 år er vondt, men 10% rente over 30 år blir fort verre! 

Prisene på eiendom har gått opp, og noen (68'erne?) driver å trekker stigen opp etter seg. Atter en gang. 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Med annuitetslån og stadige refinansieringer starter man stadig vekk nedbetalingen på nytt og man betaler omtrent bare rente de første 10 årene. Det er ikke før etter 12-13 år at man virkelig betaler ned på selve lånet og ikke bare betaler rente. I tillegg kjøper man sydenferie på boliglånet, låner opp for oppussing, ny bil, campingvogn, campingbil etc etc etc. Sannheten er at de fleste ikke har råd til å betale ned sitt lån noen gang, kun betjene renter. Og selv det kan bli hardt fremover. 

Lenke til kommentar
sk0yern skrev (21 minutter siden):

Verdt å lese:

image.thumb.png.a8958789b1fdb021472fa82885f528c1.png

Joda, er sikkert en god del sant i dette. Biter meg i at hun ønsker å fjerne bedriftsskatt. Det kan jeg forstå. Å fjerne skatt ønsker vel i grunn de fleste? Meeeen...

Vil ikke fjerning av skatt mot bedrifter, føre til økt inntektsskatt fra oss "vanlig dødelige"? 

Noen må jo tross alt betale for veier, tog, sykehus, skoler, barnehage, stortingsgarasjer, stupetårn og stygge kunstverk! Skal ikke bedrifter lenger være med på spleiselaget, så faller alt på arbeidstaker. 

Såklart; vi lever i en global verden, så vi må se oss rundt. Kanskje samtlige EU-/EØS-land kunne ha forhandlet frem en felles løsning om ~5% skatt eller noe sånt, slik at reglene var mer koforme? 

 

Screenshot2023-10-30at12_35_58.png.08cfd75607ce0c6e205c1c6bafa92d59.png

Det største personlige problemet jeg opplever med personlige skatter og avgifter, er vel også at de direkte griper inn på hvordan jeg kan benytte min egen kapital?! Er dette noe særlig godt argument for/mot en konkret type skatt?

Selvfølgelig vil skatt man tvinges til å betale, påvirke ens egen lommebok. Slik er det bare! Det finnes ikke skatter og avgifter man kan trylle frem, uten at det påvirker noens lommebok!

 

 ---

Dersom vi klarer å kutte i antall årsverk i offentlig forvaltning, vil det utgjøre mye. Staten har vokst og est noe grusomt! Det finnes mange flotte folk og mennesker i det offentlige, men systemet er tunggrodd og til tider svært ineffektivt. 

Det sløses også mye med penger og midler grunnet inkompetanse. Stupetårnet eller garasjen jeg var innom over var bare noen små eksempler. Ser man på alle penger som brukes på dårlig forvaltede IT-reformer, får jeg bare lyst til å legge meg ned å gråte! Jeg forstår at det offentlige ikke har nok mannskap til å kunne ta alle IT-grep inhouse. Men at folk blottet for enhver forståelse får vide nok rettigheter til å sløse bort milliarder av kroner på elendige helseplattformer, er meg en stor gåte! 

Prosjektet var ALT for stort og omfattende til å ha noen som helst sannsynlighetsovervekt til å klare seg! I tillegg valgte man å se bort fra alle kritiske røster, og ikke minst personlig erfaring fra andre land. Advarslene stod i kø. Norge kjørte på ... 😢 Først hvis vi får gjort noe med slikt kontinuerlig sløseri, kan vi klare en skattereduksjon. Kanskje? 

Endret av qualbeen
  • Liker 3
Lenke til kommentar
6 minutes ago, qualbeen said:

Det største personlige problemet jeg opplever med personlige skatter og avgifter, er vel også at de direkte griper inn på hvordan jeg kan benytte min egen kapital?! Er dette noe særlig godt argument for/mot en konkret type skatt?

Selvfølgelig vil skatt man tvinges til å betale, påvirke ens egen lommebok. Slik er det bare! Det finnes ikke skatter og avgifter man kan trylle frem, uten at det påvirker noens lommebok!

For personskatt er det ikke et godt argument. Men bedriftsskatt / formueskatt er noe helt annet. 

Tenk et firma, la oss kalle det Firma A, som driver med prouksjon av varer i et åpent marked. Her konkurrerer de blant annet med Firma B, som leverer tilsvarende varer. 

Firma A er eid av Ole Nordmann, som er bosatt i Norge. 
Firma B er eid av Sverre Sveitser, som er bosatt i Sveits. 

Begge firmaene går i utgangspunktet like bra.

I 2022 oppnådde begge firmaer et resulat før skatt på 10 million kroner. 
Firma A betale ut 70% av overskuddet som utbytte. Dette besluttet Ole Nordmann som eneier, da han måtte betale formueskatt for sitt eierskap i firmaet.  

Firma B beholdt pengene i firmaet. 

I 2023 må begge firmaer investere 10 millioner kroner for å oppgradere maskinparken. 

FIrma A bruker de 3 millionene som gjenstår fra fjorårets resultat. De resterende 7 millionene må de låne i banken. 
Firma B bruker de 10 millionene fra fjorårets overskudd. 

FIrma A vil da i 2023 sitte igjen med høyere kostnader enn Firma B. Gjenta dette over noen år, så vil dette gi Firma B en betydelig konkurransefordel. 

Og jada, det er ikke sånn så Sverre Sveitser bare gir bort pengene gratis til firmaet - han vil jo forvente en avkastning på de 10 millionene. Men den vil sannsynligvis være beydelig lavere enn den renten en bank vil kreve for å låne ut penger til Firma A.


Dette er hva Røkke og co prøver å fortelle - at de flytter til Sveits, ikke bare for å slipp skatt, men for at firmaene de eier kan opprettholde konkurransekraften sin,  og ta valg basert på hva som er best for bedriften. 

  • Liker 6
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
dundersalt123 skrev (9 timer siden):

For personskatt er det ikke et godt argument. Men bedriftsskatt / formueskatt er noe helt annet. 

Tenk et firma …

Noe helt annet? Nei! Eneste grunnen til at vi kan differansiere på personskatt mellom landene, er vel at folk p.t. stort sett oppholder og skatter til det landet man jobber i. 

Tenk deg en annen struktur, og to personer Ola og Per. Begge har identisk utdanning, og jobber med akkurat de samme oppgavene i det samme firmaet. Begge var like dårlige på å forhandle om lønn, så de har faktisk eksakt samme lønn også. Alt likt. Eneste forskjellen er at mens Ola pendler inn til kontoret i Oslo hver morgen, jobber Per remotly fra et sted i Europa. 

Og så lenge skatt skal betales til det landet man bor i, betyr det at inntektsskatt er helt forskjellig. 

 ---

Det er kun den kunstige barrieren med at ansatte normalt sett er bofast i samme nasjon som de andre arbeidstakere, og dermed skattes likt, som hindrer scenarioet ovenfra å spille seg ut. I svært mange bransjer er det egentlig slik som jeg skisserer. Bare litt mer ekstremt; i stedet for å jobbe remotly fra Bangladesh, må du jobbe fysisk i Bangladesh. Hvorfor? Jo, fordi vi flyttet den lokale hjørnesteisbedriften fra den norske bygda til et lavkostland. Ville ikke de ansatte være med på flyttelasset? Å nei, så leit da ... «Da finner vi noen lokale og gir de en slikk og ingenting for å jobbe på fabrikken vår!»

 

Store forskjeller på tvers av landegrenser har blitt et problem. Både for bedrifter, men også for privatpersoner. Vi har et åpent market i EU, så unionsmedlemmer kan fritt søke lykken hvor som helst. Dersom Finland tilbyr ekstremt mer skattegunstige forhold, vil det på sikt påvirke arbeidsstrømmen. Akkurat samme argumentasjon som ovenfor bedriftene. Derfor tok jeg vel egentlig opp dette også i innlegget mitt: 

qualbeen skrev (10 timer siden):

Såklart; vi lever i en global verden, så vi må se oss rundt. Kanskje samtlige EU-/EØS-land kunne ha forhandlet frem en felles løsning om ~5% skatt eller noe sånt, slik at reglene var mer koforme?

 

OBS OBS: Jeg ønsker meg ikke høyest mulig skattetrykk, på ingen måte. Men jeg forstår ikke hvorfor det er arbeidsstokken som skal bære 100% av belastningen for å få Norge AS til å gå rundt. Jeg synes virkelig at bedriftene også kan bidra litt her! Utfordringen er å få til like regler, som vil gjelde likt for alle bedrifter. Altså at Facebook og andre internasjonale aktører som tjener gress med penger på Norsk jord, også må bidra til Norge AS. 

Og videre: offentlig forvaltning bør slankes, og det generelle skattetrykket burde vært noe lavere. Vi burde hatt mer formueskatt, og sporenstreks innført skatt på arv. Det er helt håpløst at det ikke er skatt på arv. Spesielt siden vi i 99% av tilfellene arver på skattefrie boligsalg, som foreldrene strengt tatt betjente via skatteletter (fratrekk av skatt på gjeldsrenter). I dag er ikke bare salget av boligen fritatt for skatt. Også arveoppgjøret som kommer er det. Og på toppen av det hele kommer gjeldsrenter inn og sukrer pillen! :p 

De fattigste av oss hadde ikke kommet dårlige ut om det kom skatt på arv. Derimot ville det sikkert blitt ramaskrik i mange-millionær-klubben. Men hvorfor skal vi hele tiden la mange-millionærende styre kursen?

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Dagens renteoppgang innføres for å stagge økonomien. Vi bruker det som nødvendig medisin for å få bukt med inflasjon. 

Er dette den beste medisin? 

Hvordan rammer medisinen?
Treffer den likt, eller er det muligens skjevfordeling inne i bildet? 

  • Hvordan rammes de 5% fattigste i Norge?
  • Hvordan rammes de 15% fattigste?
  • Hvordan rammer nevnte medisin de som ennå ikke er på markedet, men som (normalt sett) ville ha kjøpt om en 3-5 års tid?
  • Hvordan rammes de som kjøpte sin aller første bolig for 2-3 år siden?
  • Hvordan rammes barnefamilier?
  • Hvordan rammes de som er halvveis ferdig med å nedbetale lånet sitt?
  • Hvordan rammes de som kun har igjen 5 år nedbetaling av boliglånet?
  • Hvordan rammes pensjonister med gjeld?
  • Hvordan rammes pensjonister med formue (og ingen gjeld)?
  • Hvordan rammes de 15% rikeste i Norge?
  • Hvordan rammes de 5% rikeste, da? 

 

For meg er det åpenbart at medisinen rammer nesten vilkårlig. Neida, ikke vilkårlig. Den rammer strengt tatt de med mest gjeld hardest. Typisk de som kom seg inn på markedet for kort tid siden – eller som har vært på markedet i noen år, men kjøpte seg opp og økte sin gjeld, for få år siden. Eksempelvis en drøss med barnefamilier. Og andre helt normale mennesker. Ja, også rammer det jo de som hadde minst fra før. Var man derimot gjeldsfri (68-erne: jeg ser på dere!), så har økte renter null innflytelse. Eller; faktisk en lav ødeleggende effekt. Innskuddsrenten går jo også opp, så da blir det jo mer penger til forbruk og økt handel. Som jo altså er problemet man prøver å stagge. 

Lenke til kommentar
qualbeen skrev (30 minutter siden):

De fattigste av oss hadde ikke kommet dårlige ut om det kom skatt på arv. Derimot ville det sikkert blitt ramaskrik i mange-millionær-klubben. Men hvorfor skal vi hele tiden la mange-millionærende styre kursen?

La meg komme med et spørsmål fra perspektivet av en som "ikke er av de fattigste av oss"
Hvorfor mener du at man ikke skal se til de som er vellykket/har fått det til når det kommer til å styre kursen?
Mener du det hadde vært bedre om man fant en umotivert sofasliter som ikke har noe å vise til?

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
wampster skrev (10 minutter siden):

La meg komme med et spørsmål fra perspektivet av en som "ikke er av de fattigste av oss"
Hvorfor mener du at man ikke skal se til de som er vellykket/har fått det til når det kommer til å styre kursen?
Mener du det hadde vært bedre om man fant en umotivert sofasliter som ikke har noe å vise til?

Reality check: De fleste rikinger er ikke rike fordi de har lykkes med noen verdens ting. De er rike fordi de arvet rikdommen. Kun derfor. 

Joda, så har de riktignok klart å forvalte formuen på en fornuftig måte. Men det kunne nesten enhver umotivert sofagris klart.

Sitat

Norges 300 rikeste: To av tre er arvinger

Et mindretall av landets største formuer er eid av folk som bygget dem selv. Til sammen forvalter de rikeste arvingene over 200 milliarder kroner.

Kilde: https://www.dn.no/politikk/norges-300-rikeste-to-av-tre-er-arvinger/2-1-1463335

 

Men mitt spørsmål var nå hovedsakelig hvorfor én gruppe nordmenn skal måtte lide og slite fordi inflasjonen er ute av kontroll. Burde ikke alle bidra med å korrigere inflasjon? P.t. er det kun de med store lån som betaler for gildet.

Svært urettferdig!

Dersom det finnes beregnigner på hvor mye folk med gjeld samlet sett må betale ekstra, frem til renten når et "normal-nivå" på f.eks. rundt 3,25%, så kunne man prøvd å fordele denne summen på en mer rettferdig måte. Det er ikke tvil om at manglende kjøpekraft gjør det vrient å handle. Medisinen hjelper sikkert, på sett og vis. Men den rammer som sagt skjevt. Og den skaper økte forskjeller. Det er vi ikke tjent med på lengre sikt – ei heller de rikeste, som jo faktisk trenger en velfungerende og kjøpesterk middelklasse!

Endret av qualbeen
  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
1 hour ago, qualbeen said:

Reality check: De fleste rikinger er ikke rike fordi de har lykkes med noen verdens ting. De er rike fordi de arvet rikdommen. Kun derfor. 

Det er stikk motsatt.  I tillegg forsvinner denne rikdommen som regel etter allerede en generasjon da den generasjonen der kom lett til pengene ikke forstår å formidle de. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
tigerdyr skrev (25 minutter siden):

Det er stikk motsatt.  I tillegg forsvinner denne rikdommen som regel etter allerede en generasjon da den generasjonen der kom lett til pengene ikke forstår å formidle de. 

Hvordan klarte du å komme frem til denne konklusjonen, når jeg endatil la inn både sitat og link til artikkelen fra Dagens Næringsliv?

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det har vært harde tider før i Norge. Legg bort tanken at man fortjener gull og grønne skoger bare fordi at ens mor og far har pult.

Hvor beleilig det er å sende skylden videre og få andre til å betale. Skap noe selv for faen. Det har aldri vært enklere. Man kan kjøre et helt kringkastingssystem fra et soverom eller ei kjellerstue. For kun 30-år siden trengte man konsesjon og utstyr til millioner. Alt man trenger i dag er vilje og noen titusener i utstyr. Man kan selvpulsere musikkalbum, bøker, video, podcast og hva ikke. Det er utallige muligheter i dag og likevel forventer folk at noen rikinger skal betale eller skape. Få baken ut av sutresofaen og sett i gang.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
qualbeen skrev (8 timer siden):

Reality check: De fleste rikinger er ikke rike fordi de har lykkes med noen verdens ting. De er rike fordi de arvet rikdommen. Kun derfor. 

Joda, så har de riktignok klart å forvalte formuen på en fornuftig måte. Men det kunne nesten enhver umotivert sofagris klart.

 

De to utsagnene der bevitner at du 1, ikke har peiling på hva du snakker om og 2, er drevet av janteloven/misunnelse.
Lykke til videre i livet
 

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Mye av økte priser skyldes nok svak kronekurs. De sier at storbanker "vedder mot kronen", altså de selger kroner de ikke har for å svekke kursen, og kan kjøpe tilbake for en slikk og ingenting. En sjeføkonom på en podcast sa at norske kroner er lite likvide i valutamarkedet. Så ille faktisk at enkelte utenlandske storbanker ikke vil håndtere de. Man må veksle til Euro først. En annen fun fact: Man kan ikke veksle kroner til dollar, men må gå via Euro.

Jeg vil tro Euro kanskje er fremtiden for Norge hvis man ser 20-30 år frem i tid. Valutaen vi har i dag er jo svakere enn omtrent alt, inkludert tyrkisk og polsk valuta. Men det er jo fint for sjefene på oljefondet at de kan skryte av hvor mye fondet er verdt. Bare å svekke kronen litt hver dag så går "verdien" opp.

Lenke til kommentar
wampster skrev (9 timer siden):

De to utsagnene der bevitner at du 1, ikke har peiling på hva du snakker om og 2, er drevet av janteloven/misunnelse.
Lykke til videre i livet
 

Ok. Så kjekt å få brakt det på det rene. Det må jeg jo ta tak i! Thx!

Først, så lurer jeg mest på hva jeg skal gjøre med Dagens Næringsliv, og deres undersøkelse hvor de manuelt gikk igjennom bakgrunnen til landets 300 rikeste personer. 

Forstår at fakta ødelegger for narrativet ditt. Du kan allikevel ikke fornekte sannheten. Faktum viser at ca 200 av våre aller rikeste har arvet formuen. De har ikke brettet opp ermene, og skapt dette ut fra ingenting. De arvet. Den siste tredjedelen derimot, der har du folk med teft, pågangsmot og masse andre positive egenskaper. De har tross alt bygget opp formuen mer eller mindre på egenhånd! 🤩

Med mindre du har null tiltro til Dagens Næringsliv, og ser på de som ei sosialistblekke tuftet på løgn og jantelov, anbefaler jeg deg å sjekke ut artikkelen: https://www.dn.no/politikk/norges-300-rikeste-to-av-tre-er-arvinger/2-1-1463335.

PS: jeg har ikke prøvd å angripe de som har formue. Jeg prøver bare å bidra med litt mer fakta i debatten. (Samt at jeg ønsker arveavgift innført, mot at andre skatter og avgifter kan lettes/fjernes. Bompenger* og dokumentavgift f.eks - hva skal vi med det?! Omfordeling av beskatning, i praksis!)

*) Bompenger på innfartsårene til de aller største byen kan jeg til dels forstå, som et trafikkregulerende tiltak. Men det må ikke være for dyrt. Og pengene burde ikke være nødvendig for utvikling av transport. Bygging og drift må vi klare å ta via skattene!

 

Endret av qualbeen
  • Innsiktsfullt 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
qualbeen skrev (4 minutter siden):

Først, så lurer jeg mest på hva jeg skal gjøre med Dagens Næringsliv, og deres undersøkelse hvor de manuelt gikk igjennom bakgrunnen til landets 300 rikeste personer. 

Forstår at fakta ødelegger for narrativet ditt. Du kan allikevel ikke fornekte sannheten.

 

Jeg er fullstendig klar over Norges rikeste listen som Kapital gir ut hvert år og hvor mye misunnelse den får frem hos et fåtall av befolkningen. Du skjønner at de 300 rikeste = 0.005% av Norges befolkning?
Man kan ikke lage et skatte eller avgiftssystem basert på hverken de 0.005% rikeste eller de 0.005% fattigste.
Det må til og med du skjønne.

Det som også er moro (trist?) er at det alltid/uten unntak er skattene/avgiftene du betaler som skal lettes/fjernes men skattene som de andre (les de som har spart mer/gjort smartere investeringer/jobbet mer/osv) som skal økes. 

Fakta (eller de feilaktige konklusjonene du trekker av det) ødelegger ikke narrativet mitt i det hele tatt.
Poengene mine (at det du mener er drevet av misunnelse/janteloven) når du snakker om skatt/avgift står fjellstøtt


*Bompenger har ikke vært eller virket trafikkregulerende siden de ble innført, men det føyer seg bare inn i listen av poenger du presenterer som er totalt skivebom.
https://e24.no/naeringsliv/i/5BzLbz/bomtakstene-i-oslo-er-hevet-men-trafikken-oeker

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
sk0yern skrev (På 30.10.2023 den 12:25 PM):

Verdt å lese:

image.thumb.png.a8958789b1fdb021472fa82885f528c1.png

Det jeg aldri forstå er hvordan politikerne nekter å ta inn over seg nettopp det med strømpolitikken og den grunnleggende betydningen lave strømpriser har hatt for Norges konkurransefortrinn. Eller er sannheten at de er fullt klar over det og egentlig gir blaffen?

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Morromann skrev (2 timer siden):

Det jeg aldri forstå er hvordan politikerne nekter å ta inn over seg nettopp det med strømpolitikken og den grunnleggende betydningen lave strømpriser har hatt for Norges konkurransefortrinn. Eller er sannheten at de er fullt klar over det og egentlig gir blaffen?

 

Tror de har malt seg inn i et hjørne, uten reell mulighet for å gjøre en endring som monner?

Ringvirkningene av kraftige utenrikskabler var sannsynligvis ikke godt nok utredet, men nå er de nå engang bygget og satt i drift. 

Vi har hatt kabler mot utlandet i svært lang tid, men da med såpass lav maks-kapasitet at det ikke påvirket innenriks strømpris nevneverdig. De nye kablene derimot ...

Det hadde jo vært ufattelig trist om noe skulle hende disse kablene, men om ikke annet, er det ganske trolig at dagens politikere ikke like villig stemmer for å gjenbygge de ... 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...