Gå til innhold

Molboaktige videre renteøkninger nå.


Anbefalte innlegg

qualbeen skrev (På 30.10.2023 den 12:39 PM):

 

Dersom vi klarer å kutte i antall årsverk i offentlig forvaltning, vil det utgjøre mye. Staten har vokst og est noe grusomt! Det finnes mange flotte folk og mennesker i det offentlige, men systemet er tunggrodd og til tider svært ineffektivt. 

Det sløses også mye med penger og midler grunnet inkompetanse. Stupetårnet eller garasjen jeg var innom over var bare noen små eksempler. Ser man på alle penger som brukes på dårlig forvaltede IT-reformer, får jeg bare lyst til å legge meg ned å gråte! Jeg forstår at det offentlige ikke har nok mannskap til å kunne ta alle IT-grep inhouse. Men at folk blottet for enhver forståelse får vide nok rettigheter til å sløse bort milliarder av kroner på elendige helseplattformer, er meg en stor gåte! 

Prosjektet var ALT for stort og omfattende til å ha noen som helst sannsynlighetsovervekt til å klare seg! I tillegg valgte man å se bort fra alle kritiske røster, og ikke minst personlig erfaring fra andre land. Advarslene stod i kø. Norge kjørte på ... 😢 Først hvis vi får gjort noe med slikt kontinuerlig sløseri, kan vi klare en skattereduksjon. Kanskje? 

Vi har vel alt for lenge hatt en ukultur i Norge hvor vi tenker at "vi kan gjøre det annerledes enn andre land fordi vi har oljepenger"; blant annet nettopp som du så helt korrekt skriver; vanvittig med sløsing i offentlig sektor; en redselsfullt stor offentlig sektor som kan mer enn halveres. Da coronapandemien kom våren 2020 var det litt snakk om at det var på tide å kutte i såkalte "bullshitjobber" som egentlig ikke utgjorde noen nødvendig ressurs for samfunnet; men jeg ser ikke at det har skjedd, tvert imot utlyses det fortsatt meningsløse "bullshitjobber" som ikke skaper verdier, men er utgiftsposter på statsbudsjettet. Bærekraftig kan man uansett ikke si at slikt er. Jan Tore Sanner lovte å "slanke" byråkratiet for 10 år siden; det var visst oppgaven hans i Ernas første regjering; vi kan trygt si at det ikke skjedde men at det var snarere det motsatte som skjedde. Før eller tiden må det bli gjort noe med denne vanvittige sløsingen i Nord-Europas største byråkrati.

 

qualbeen skrev (På 30.10.2023 den 11:09 PM):

Vi burde hatt mer formueskatt, og sporenstreks innført skatt på arv. Det er helt håpløst at det ikke er skatt på arv. Spesielt siden vi i 99% av tilfellene arver på skattefrie boligsalg, som foreldrene strengt tatt betjente via skatteletter (fratrekk av skatt på gjeldsrenter). I dag er ikke bare salget av boligen fritatt for skatt. Også arveoppgjøret som kommer er det. Og på toppen av det hele kommer gjeldsrenter inn og sukrer pillen! :p 

De fattigste av oss hadde ikke kommet dårlige ut om det kom skatt på arv.

Enig i det aller meste du skrivet untatt det. Arv har vært redningen for mange som har vært mellom barken og veden.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Morromann skrev (10 timer siden):

Enig i det aller meste du skrivet untatt det. Arv har vært redningen for mange som har vært mellom barken og veden.

Joda, det har sikkert vært redningen for noen. Det er samtidig en god katalysator til å forsterke forskjeller. 

Barn av rike foreldre er i dag i en annen liga, enn oss vanlige dødelige. 

Forøvrig; det er lov å sette et ganske generøst tak, før en skatt kicker inn. 

For eksempel kunne det være fritatt skatt på all arv som tilsvarer inntil en gjennomsnittlig fire-roms i Oslo i pris? (7-8 mill?)

(Dersom vi skal ha eiendomsskatt, skulle den vært 100% fritatt på eiendom med takst lavere enn en gjennomsnittlig 3-roms, spør du meg. Om ikke enda, enda høyere!)

Jeg er ikke veldig glad i skatt, selv om jeg taler for at arv burde hatt skatt. Men det handler om at arv faktisk bør skattes:

Jeg kan arve huset mine foreldre kjøpte for ~300k på 80-tallet. Denne boligen er i dag verdt flere millioner. Med dagens politikk er alle disse millionene helt skattefrie! 🫣🤯

I tillegg har mine foreldre fått skattelette for gjeldsrenter. Ganske generøse skatteletter, som sådan (100% skattelette i starten). Så min arv er bygget opp med negativ skatt, egentlig. 

Hvordan er samfunnet tjent med at jeg kan arve noen millioner helt skattefritt, mens andre nordmenn, som "valgte seg" feil foreldre, arver slikk og ingenting? 

Vi skal riktignok ikke stjele all arv. Jeg er jo ikke kommunist heller! 😂 Men når vi fra før aksepterer skatt på alle andre former for inntekt, så burde vi virkelig hatt skatt på (større) arv også! 

... Og maset om at arv allerede er skattet en gang før; det stemmer ikke. Arv knytter seg primært til fast eiendom, som stort sett ikke bare er skattefritt, men tilogmed er bygget opp på skattefritak!

  • Liker 4
Lenke til kommentar
qualbeen skrev (8 timer siden):

Joda, det har sikkert vært redningen for noen. Det er samtidig en god katalysator til å forsterke forskjeller. 

Barn av rike foreldre er i dag i en annen liga, enn oss vanlige dødelige. 

Forøvrig; det er lov å sette et ganske generøst tak, før en skatt kicker inn. 

For eksempel kunne det være fritatt skatt på all arv som tilsvarer inntil en gjennomsnittlig fire-roms i Oslo i pris? (7-8 mill?)

(Dersom vi skal ha eiendomsskatt, skulle den vært 100% fritatt på eiendom med takst lavere enn en gjennomsnittlig 3-roms, spør du meg. Om ikke enda, enda høyere!)

Jeg er ikke veldig glad i skatt, selv om jeg taler for at arv burde hatt skatt. Men det handler om at arv faktisk bør skattes:

Jeg kan arve huset mine foreldre kjøpte for ~300k på 80-tallet. Denne boligen er i dag verdt flere millioner. Med dagens politikk er alle disse millionene helt skattefrie! 🫣🤯

I tillegg har mine foreldre fått skattelette for gjeldsrenter. Ganske generøse skatteletter, som sådan (100% skattelette i starten). Så min arv er bygget opp med negativ skatt, egentlig. 

Hvordan er samfunnet tjent med at jeg kan arve noen millioner helt skattefritt, mens andre nordmenn, som "valgte seg" feil foreldre, arver slikk og ingenting? 

Vi skal riktignok ikke stjele all arv. Jeg er jo ikke kommunist heller! 😂 Men når vi fra før aksepterer skatt på alle andre former for inntekt, så burde vi virkelig hatt skatt på (større) arv også! 

... Og maset om at arv allerede er skattet en gang før; det stemmer ikke. Arv knytter seg primært til fast eiendom, som stort sett ikke bare er skattefritt, men tilogmed er bygget opp på skattefritak!

OK, jeg er enig i at det kan være et tak på arveavgift.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
19 hours ago, qualbeen said:

... Og maset om at arv allerede er skattet en gang før; det stemmer ikke. Arv knytter seg primært til fast eiendom, som stort sett ikke bare er skattefritt, men tilogmed er bygget opp på skattefritak!

Har det noen gang vært skattefradrag på avdrag, på vedlikeholdsutgifter?

Det fantes en gang for noen få (ti)år siden skatt på fordelen ved egen bolig.

Rentefradrag har vel alltid hatt sitt speilbilde i skatt på avkastning.

Sent tillegg: Renter og tilhørende fradrag er kostnader for finansiering, renter har ingenting direkte med å betale huset å gjøre. Har du pengene liggende eller nettopp solgt en gjeldfri eiendom så kan du betale boligen kontant og ingen gir deg noe fradrag.

Endret av trikola
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Mye tyder på at Norges Bank sin linje i seg selv kan bidra betydelig til økt inflasjon på litt sikt nå.  Det var en viss kartellkonferanse på Gol forleden (LO Stat), og der var det talere som nevnte de økte rentene i sin argumentasjon for at ved neste korsvei (lønnsoppgjøret), så burde nå lønnskravene økes ekstra...  Slik kan NB komme til å bidra noe unødvendig til at lønns- og prisspiralen for alvor dras i gang igjen (som på slutten av 80-tallet f.eks.). 

Man har dessuten hørt om norske bedrifter, gjerne ikke av de aller største heller, nå ikke ser annen mulighet for å berge bunnlinja enn å øke prisene på sine produkter/tjenester.  Fordi de har lån, og som da har medført betydelig økte renteutgifter, og dermed dårligere lønnsomhet.

Det er jo forresten merkelig at denne Norges Bank-sjefen er så veldig opptatt av nå i disse tider å "få ned forbruket".  Det var vel LO-sjefen som i sin kritiske holdning til NBs rente-politikk uttalte at prisstigningene (som mange nå bærer seg så ille over) de vil jo i seg selv nødvendigvis føre til mindre forbruk.  Det er et synspunkt jeg synes virker logisk nok.   Dessuten er det adskillig lettere å komme unna en prisstigning på diverse produkter, det er jo bare å unnlate å fortsette som før f.eks. å kjøpe aller nyeste mobiltelefon-type stadig vekk (mange skiftet telefon annethvert år gjerne, bare for å ha det aller hotteste på markedet).  F.eks. den slags sløsing kan man jo unngå, men derimot "unødvendig" økte  renter på huslån slipper jo ikke folk så lett unna selvfølgelig.  Det blir en viss forskjell sånn sett på dette med renter vs. div. prisstigninger.

Lenke til kommentar

Rentenivået setter en viss stopper for videre økning av gjelden. En undersøkelse viste at folk med egen bolig og lån på denne brukte ca 100 tusen mer per år enn familier uten. Folk tar altså opp mer lån på boligen hvert år for å forbruke med. Ganske utrolig, ut fra en papirverdi på et hus. For min del høres ikke 3.7 % veldig lavt ut, men jeg vet den har vært nærmere 15 % i enkeltmåneder, det er heftig. Det er ikke prisene som øker, men mengden valuta som øker, og dermed mister den verdi > boligpriser går opp fordi det kreves mer valuta for å kjøpe den. 

Quote

Gjeldsveksten de siste tolv månedene er på 3,7 prosent, et fall på hele 0,4 prosentpoeng fra september. Statistisk sentralbyrå kaller det unormalt og sier det viser at stram pengepolitikk har en effekt.

– Dette er utrolig interessante tall. Vi ser tydelig at den økte renten begynner å bite godt. Boliglånsveksten er nede i 3,5 prosent, som er det laveste siden 1995

 

Lenke til kommentar
qualbeen skrev (På 19.11.2023 den 9:50 PM):

Joda, det har sikkert vært redningen for noen. Det er samtidig en god katalysator til å forsterke forskjeller. 

Barn av rike foreldre er i dag i en annen liga, enn oss vanlige dødelige. 

Forøvrig; det er lov å sette et ganske generøst tak, før en skatt kicker inn. 

For eksempel kunne det være fritatt skatt på all arv som tilsvarer inntil en gjennomsnittlig fire-roms i Oslo i pris? (7-8 mill?)

(Dersom vi skal ha eiendomsskatt, skulle den vært 100% fritatt på eiendom med takst lavere enn en gjennomsnittlig 3-roms, spør du meg. Om ikke enda, enda høyere!)

Jeg er ikke veldig glad i skatt, selv om jeg taler for at arv burde hatt skatt. Men det handler om at arv faktisk bør skattes:

Jeg kan arve huset mine foreldre kjøpte for ~300k på 80-tallet. Denne boligen er i dag verdt flere millioner. Med dagens politikk er alle disse millionene helt skattefrie! 🫣🤯

I tillegg har mine foreldre fått skattelette for gjeldsrenter. Ganske generøse skatteletter, som sådan (100% skattelette i starten). Så min arv er bygget opp med negativ skatt, egentlig. 

Hvordan er samfunnet tjent med at jeg kan arve noen millioner helt skattefritt, mens andre nordmenn, som "valgte seg" feil foreldre, arver slikk og ingenting? 

Vi skal riktignok ikke stjele all arv. Jeg er jo ikke kommunist heller! 😂 Men når vi fra før aksepterer skatt på alle andre former for inntekt, så burde vi virkelig hatt skatt på (større) arv også! 

... Og maset om at arv allerede er skattet en gang før; det stemmer ikke. Arv knytter seg primært til fast eiendom, som stort sett ikke bare er skattefritt, men tilogmed er bygget opp på skattefritak!

Hvis du er for arveavgift fordi det skaper forskjeller... hvorfor skal det da være noe som helst fritak? Skaper ikke de første 7-8 millioner i arv noen forskjeller?

Hvis du er for formueskatt fordi det gjør forskjellene mindre... hvorfor skal det da ikke gjelde fra første krone? De fleste formuer starter jo med et lite beløp som sakte men sikkert vokser seg større (måtehold/sparing) over lang tid..

Det samme gjelder eiendomsskatt.. Hvis du er så opptatt av forskjeller så ville det vel gitt mer mening at den starter fra første krone?

Lenke til kommentar
wampster skrev (2 timer siden):

Hvis du er for arveavgift fordi det skaper forskjeller... hvorfor skal det da være noe som helst fritak? Skaper ikke de første 7-8 millioner i arv noen forskjeller?

Hvis du er for formueskatt fordi det gjør forskjellene mindre... hvorfor skal det da ikke gjelde fra første krone? De fleste formuer starter jo med et lite beløp som sakte men sikkert vokser seg større (måtehold/sparing) over lang tid..

Det samme gjelder eiendomsskatt.. Hvis du er så opptatt av forskjeller så ville det vel gitt mer mening at den starter fra første krone?

Først og fremst ønsker jeg så lave skatter som overhodet mulig – samtidig som jeg ønsker at staten tar seg av en del oppgaver som er nødvendig for alle. Også de uten penger på bok.

Typiske oppgaver staten får, blir da skole, barnehage, sykehus, veier og transport, m.m.

Disse to ønskene lar seg ikke oppfylle samtidig. Ergo trenger vi inntekter til å drifte fellesskapet. Som oftest skatt. 

All forskning tilsier at samfunn hvor det er innad små forskjeller, har det best. Det skaper mest stabilitet og lykke over tid. Lite vold blir det óg.

Når vi nå engang må ha (noe) skatt, skader den ikke om den også minsker forskjellen på de aller rikeste og de aller fattigste noe. Samtidig skal man ivareta et system, der det lønner seg å jobbe. Der man får betalt for å ofre sin egen tid og kompetanse. Vi må altså ha flere tanker i hodet samtidig, og veie fordeler og ulemper opp mot hverandre underveist.

 

  • Skatt på eiendom: Den kunne ha gjeldt fra første krone, ja, men hvordan vil det slå ut for de fattigste? På hvilken måte bidrar det til å gjøre hverdagen til minstepensjonister eller trygdede bedre?
  • Skatt på formue: Jeg vil vel ikke kalle 1000,- kroner på bok som en formue, så det er vel sikkert derfor man i dag har satt formueskatten (vesentlig høyere). Jeg er ikke nødvendigvis enig med dagens innslagspunkt, men ett eller annet sted bør den vel settes, for å ikke skape unødvendig mye byråkrati rundt å sanke inn få øre og kroner? 
  • Arv: Jo, all arv vil oppleves til å skape forskjell. Dersom arven består av cash, så er det ikke veldig problematisk å måtte betale inn en skatt. Men mye arv består av gjenstander, eiendommer, etc. Har du intet innslagspunkt, må folk skattes selv om de arver noen få bøker og en knapp. Hvem og hvordan skal alle slike eiendeles verdisettes? Det er langt enklere å ha et innslagspunkt. Da slipper vi å skattlegges for hver minste filleting (les: betydelig mindre byråkrati = mange færre statlige ansatte, og vesentlig lavere utgifter til staten)

I tillegg til å minske byråkrati, håper jeg at innslagspunkter for både inntekt, formue og arv, forenkler hverdagen til folk flest. Dersom man får inn noen få tusenlapper på å gå tur med nabobikkja pr år, så synes jeg staten skal holde seg for god til å mase og grave. Samme gjelder mange andre småjobber, som i grunn er som hobby å regne. (Akkurat hvor grensen skal gå har jeg ikke svar på på stående fot.) Folk flest, og i sær de som har minst, bør ikke bli alt for plaget med skatter og avgifter på den aller minste ting! 

 

Alle disse ekstra skattekronene mitt system evnt. får inn, må forresten gi skatteletter i andre enden. F.eks. ønsker jeg å ta vekk alle flate avgifter; altså de som rammer alle og enhver, helt uavhengig av lommebok. Bomringer eksempelvis. Koster det samme for arbeidsledige som direktøren. Få det bort! Vekk! Fiskale avgifter er også en uting! Øsj! Fjern dokumentavgift på syke 2.5% av kjøpssum!

Nå er det sikkert et og annen moment med min idé jeg ikke har tenkt på. For all del. Det er jo bare en idé. Jeg spinner tanker. Men grovt sett, kunne det ikke ha fungert sånn halvveis, da? 

PS: Ethvert annet tiltak som kan bidra til å få bort byråkrati, samt redusere statens arbeidsstokk, hyller jeg! Det er alt for mange folk som jobber i staten, sett i forhold til arbeidsføre nordmenn. Dagens løsning er ikke bærekraftig at all!

PPS: Hva disse fluktige drømmene mine har å gjøre med stadige økende rentebane, aner jeg ikke. Men jeg må jo svare på tiltale? Men kan jo nevne: å la kun en andel av befolkningen (de med gjeld) skal betale gildet for alles overforbruk, er jo svært urettferdig! Hvorfor skal ikke 68-erne som sitter der med sine nedbetalte villaer, og hundretusener på konto, bidra mer? De kommer jo ironisk nok bedre ut med høy (innskudds)-rente, sånn relativt sett opp mot oss som har gjeld. Snakk om generasjonen som trakk opp stigen etter seg! 🤯

  • Liker 2
Lenke til kommentar
qualbeen skrev (10 timer siden):

Men kan jo nevne: å la kun en andel av befolkningen (de med gjeld) skal betale gildet for alles overforbruk, er jo svært urettferdig! Hvorfor skal ikke 68-erne som sitter der med sine nedbetalte villaer, og hundretusener på konto, bidra mer? De kommer jo ironisk nok bedre ut med høy (innskudds)-rente, sånn relativt sett opp mot oss som har gjeld. Snakk om generasjonen som trakk opp stigen etter seg! 🤯

Ja, relevante spørsmål der gitt.  Men det spørs jo om f.eks. eldreomsorgen, når den tid snart vil berøre den generasjonen bredt,  kommer til å gå like greit for dem fremover, som det meste jo egentlig har stort sett gjort for dem helt siden studietiden, med gunstige studielån, senere høyt nivå på fradragsberettigede renter på skatten ifbm boliglån, samt en inflasjon som jo over år, f.eks. på 80-tallet, førte til at disse lånene ble i betydelig grad "spist opp" osv.  Og sikre og bra/lette jobber i det offentlige var det jo etter endt høyere utdanning flust av.  En stort sett begunstiget generasjon den qualbeen satte litt søkelys på der vel?  Relativt sett...

  • Liker 1
Lenke til kommentar
trikola skrev (På 20.11.2023 den 2:55 PM):

Har det noen gang vært skattefradrag på avdrag, på vedlikeholdsutgifter?

Det fantes en gang for noen få (ti)år siden skatt på fordelen ved egen bolig.

Rentefradrag har vel alltid hatt sitt speilbilde i skatt på avkastning.

Sent tillegg: Renter og tilhørende fradrag er kostnader for finansiering, renter har ingenting direkte med å betale huset å gjøre. Har du pengene liggende eller nettopp solgt en gjeldfri eiendom så kan du betale boligen kontant og ingen gir deg noe fradrag.

Var tidligere skattefradrag på utgifter / vedlikehold bolig. Husker ikke helt når dette ble fjernet, mulig 20 år siden

Endret av OMyren
Lenke til kommentar
trikola skrev (1 minutt siden):

Fortell!

I utgangspunktet er vel vedlikehold som ikke regnes som en påkostning eller oppgradering noe man kan få fradrag for, så lenge man ikke selv bor i boligen selvsagt. For eksempel bytte av vinduer, maling eller å skifte kjøkken for å opprettholde normal standard. Ellers er det f.eks. fradrag ved utleie til egne barn.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
trikola skrev (48 minutter siden):

Ja, selvsagt: utgifter til inntekts ervervelse.

Men ingenting om du bor i boligen selv som svenskene har - heller det motsatte: det fantes en skatt som het omtrent "skatt på fordelen av å bo i egen bolig".

Det er sant. Vi har dog noen ordninger med tilskudd til oppgradering av isolasjon, energistyring og effektivisering, men det varierer en del fra kommune til kommune. I for eksempel Oslo får man betydelig støtte. 

Personlig synes jeg en del av strømstøtten fra staten heller burde gått til tilskuddsordninger for ENØK-tiltak, slik at disse pengene hadde lengre varighet og som får ned forbruket på bolig over tid.

Endret av Snikpellik
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
qualbeen skrev (På 28.11.2023 den 1:15 AM):

Samtidig skal man ivareta et system, der det lønner seg å jobbe.

Dette prøvde også statsråd Brenna å gi uttrykk for her om dagen, men nå brygger det opp til en voldsom hets mot henne for hennes uttalelser.  Men hun har jo rett.  (Hun får noen "grausame Salbe"r i kommentarfeltet på Nettavisen i dag ser jeg, men hun er nok inne på noe...

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Skeptikus skrev (9 minutter siden):

Dette prøvde også statsråd Brenna å gi uttrykk for her om dagen, men nå brygger det opp til en voldsom hets mot henne for hennes uttalelser.  Men hun har jo rett.  (Hun får noen "grausame Salbe"r i kommentarfeltet på Nettavisen i dag ser jeg, men hun er nok inne på noe...

Folk i Norge har levd altfor lenge med oljepenger og altfor stor Statsapparat. På høy tid og jekke seg ned med 10-15% av forbruket. Fordi den dagen kommer senere..

Lenke til kommentar
Jarmo skrev (1 time siden):

 På høy tid og jekke seg ned med 10-15% av forbruket. 

Du får prøve å få formidlet ditt budskap til Norges Bank-sjefen,  at det er  ikke så farlig med denne prisstigningen/inflasjonen hvis vi ikke får bukt med den, for da kommer forbruket omsider nødvendigvis til å måtte gå ned.   Så slipper vi vel i det minste disse smådesperate rentehevningene kanskje, - som så ofte fra det hold nå begrunnes med "for høyt forbruk i Norge nå" :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...