Gå til innhold

Molboaktige videre renteøkninger nå.


Anbefalte innlegg

Hvorfor er det mye som tyder på at også Norges Bank (uten sammenligning forøvrig)  snart kvalifiserer til  den lite flatterende prisen Molbo-prisen, -  hvis de nå går inn for videre rentehevinger i Norge fremover (en skråblikk-pris opprettet i sin tid etter dumskapen som ble utvist i den såkalte Terra-skandalen som 4 nordlandskommuner var involvert i for ca. 15 år siden).  Norges Bank sier selv at deres hovedfokus og  mandat er å få prisstigningen/inflasjonen ned til 2%, og at de egentlig ikke har valutakurs (les kronekurs) som "arbeidsfelt" sånn rent formelt, men det er vel åpenbart at dette med tanken på at kronekursen om ikke annet kanskje kan stablisere seg (og ikke gå videre nedover i verdi) nok er sånn litt hysj-hysj-aktig inne i vurderingene om ytterligere rentehevinger. 

Nå er det meldt om at en rekke matvarer som Norge importerer f.eks. fra Sør-Europa, vil øke betydelig i pris (Norge importerer ca. 60% av maten vi konsumerer), ikke minst pga. den omfattende tørken i fjor sommer, f.eks. i Spania,  og nå i vår den svært ødeleggende flommen som rammet viktige landbruksområder i slik som Italia, og det meldes om at en viktig vare som kaffe fra bl.a. Sør-Amerika, nå vil stige i importpris. (Flommen etter demningskollapsen i Ukraina vil selvfølgelig ha ytterligere prisdrivende effekter på importerte matvarer nå fremover).  Hadde også næringslivet, f.eks. butikker som selger matvarer som trenger kjøl og frys, fått noe strømstøtte av staten, så hadde ikke de måttet øke sine priser for å greie å dekke inn disse selvfølgelig svært tyngende strømprisene som var for dem f.eks. i fjor høst og i vinter.  I tillegg til at kostnader har økt betydelig innen matvaretransport  pga. Ukrainakrigen osv.  Ikke noe rart at matvarepriser i butikkene har økt mest siste året, og godt over øvrig prisstigning.  Da kommer "paprika-rentene" fra Norges Bank (paprikaen meldes det om mer enn dobling i pris) inn i bildet.  Pga. de høyere importerte matvareprisene, så øker prisstigningen i Norge. Da kommer Norges Bank (applaudert av de fleste økonomer tydeligvis, for ikke å komme på kant med "flokken") med sin geniale løsning om økte renter for å få den importerte prisstigningen ned mot skylapp-målet om 2% inflasjon her hjemme!  Du verden så logisk...  Dessuten vil Norges Bank ha ned forbruket generelt, inkl. matvareforbruket.  Det holder vel lenge med prisstigningene på importerte matvareprodukter for å få ned forbruket om ikke Norges Bank skal bruke disse importprisene som argument for økt rente i tillegg? 

Det verste er at med tanke på at renteøkninger hevdes å kunne styrke krona, så uttaler en fremtredende økonom i SSB  (Dagsrevyen i uka som gikk)  at vi nordmenn nok må belage oss på at kronekursen blir vedvarende lav i årene som kommer, dette uttalt etter at også han spådde ytterligere et par-tre rentevinger fremover nå.  Han hadde m.a.o. ikke trua på at rentehevinger fremover ville kunne styrke krona.  Enig med vedkommende økonom der gitt, derfor er det veldig samfunnsskadelig å ødelegge økonomien til hundretusener som har  "nødvendig og nøktern gjeld", folk må gå fra sine hjem, samt alle problemer lånetyngede kommuner får, og økt eiendomsskatt og avgifter/gebyrer som veltes over på innbyggerne igjen osv..  Egentlig burde tusener gå i demonstrasjonstog foran Norges Bank, så ødeleggende og dramatisk blir disse "unødvendige" rentehevingene som er varslet.  (LOs sjefsøkonom har så rett i sine analyser om temaet, uttalt allerede i våres).

Endret av Skeptikus
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Inflasjon, betyr jo egentlig bare prisstigning.
Den dårlige kronekursen fører til prisstigning, og derfor inflasjon, uavhengig av hva Norges Bank ønsker.

Nordmenns høye forbruk, og for mye gjeld, fører også til økte priser, og inflasjon.

Vi ser jo allerede nå at svært mange planlegger ferie, selv med elendig kronekurs. Folk handler som aldri før, og etterspørsel vil som kjent alltid drive prisene opp.

Så lenge sirkelen gjentar seg, at nordmenn fortsetter å bruke for mye penger, og kronekursen faller, så må man vel strengt tatt øke renten for å dempe økonomien, slik at prisene ikke lengre stiger like raskt.

Så kan man nok hevde at fallet i kronekursen skyldes sammensatte årsaker, som en ustabil regjering, lavere oljepriser osv. men det hjelper lite, når den lave kronekursen likevel fører til økte priser, og inflasjon.

Etter min mening, så har man ikke økt renten nok.
Den burde økes betydelig, 3-4% til å begynne med, kanskje mer dersom det ikke hjelper, slik at det norske folk ble nødt til å begrense seg. Dermed ville etterspørselen falle, prisene stabilisere seg, kronen styrke seg, og inflasjonen reduseres.

Norge har hatt nærmest kunstig lav rente lenge, et normalnivå vil være mer i størrelsesorden 6-7%, og folk bør ta høyde for at man på nytt kan se 15-16%, slik man gjorde i tiårsskiftet på 80/90-tallet.
 

Endret av 0laf
  • Liker 3
Lenke til kommentar

På 80 og 90 tallet så var rentefradraget mye høyere enn nå, de betalte nærmest ikke renter overhode. Samt boligprisene kontra inntekt betraktelig lavere.

Så at vi skal opp på et tilsvarende nivå er urealistisk, med tanke på hvor forgjeldet mange er.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-7QKwQIfm
Musefella skrev (5 minutter siden):

På 80 og 90 tallet så var rentefradraget mye høyere enn nå, de betalte nærmest ikke renter overhode. Samt boligprisene kontra inntekt betraktelig lavere.

Så at vi skal opp på et tilsvarende nivå er urealistisk, med tanke på hvor forgjeldet mange er.

At yngre generasjoner (født 80-tallet+) har fått sydd puter under tettvoksende hårete armhuler pga. foreldre som vokste godt økonomisk på billigkjøp av eiendom og næringsliv bør ikke gå utover dagens ungdom - de har ingen skyld i dette.

Millinians må ta seg sammen, slutte og sutre og heller bidra.

Hilsen 85.

Lenke til kommentar
Musefella skrev (59 minutter siden):

På 80 og 90 tallet så var rentefradraget mye høyere enn nå, de betalte nærmest ikke renter overhode.


Det er en sannhet med modifikasjoner.
Under den såkalte "jappetiden"; som ligner mistenkelig på den tiden vi har nå, hvor folk lånte mye, og brukte mer, så var det de rike som slapp skatt på grunn av fradrag.

Toppsatser for skatt lå over 70%, men rentefradragene var også skyhøye, slik at dersom man hadde råd (les: mye nok penger), så kunne man låne til store investeringer, eiendom eller annet, få trukket fra gjeldsrentene, og ende opp nærmest som nullskatteyter.

For vanlige folk, med en vanlig jobb, og som eide sin egen bolig, selv om den var belånt, så kom man nok ikke like godt ut av det.

Dette var også årsaken til at man endret skattesystemet, slik at toppsatsene gikk betydelig ned, sammen med fradragene, da dette uansett bare gagnet de aller rikeste.

 

Musefella skrev (59 minutter siden):

Så at vi skal opp på et tilsvarende nivå er urealistisk, med tanke på hvor forgjeldet mange er.


Tja, den som lever får se, det kommer nok mye an på hvorvidt mindre renteøkninger hjelper, og den globale situasjonen.
Det som dog ikke har noen betydning, er hvor forgjeldet folk er, tvert i mot, det teller for høyere renter.

Politikere, finansfolk og kanskje også Norges Bank, vil stå på podiet å fortelle at de tar hensyn til vanlige folks gjeld, men virkeligheten er at det er helt irrelevant når man står i en situasjon hvor man må forsøke å få kontroll på inflasjonen. At folk skylder mye penger, er deres eget problem, ikke Statens.

De som husker krisen på slutten på åttitallet, og godt inn på nittitallet, vet så alt for godt hvordan det går når man gjør som Willoch og Brundtland, å overser skyhøy inflasjon i lengre tid, og tror det går over av seg selv.

Inflasjonen, altså prisveksten i Norge, var i 1981 på 13.4%, og også høy de neste årene, men økende lønninger, mer gjeld, og stadig større forbruk, gjorde at man nærmest ikke så på det som et problem, men heller som "vekst", helt til alt gikk til helvete i 1986 når oljeprisen halverte seg, og kronen falt som en stein og måtte devalueres.

Året etter, i 1987, hadde bankene tapt så mye på oljesektoren, at enkelte hadde effektive utlånsrenter på godt over 20%, og 20. oktober 1987 ble det børskrakk. Boligprisene falt med rundt 40% i løpet av 5-6 år og flere måtte selge boligene sine med store tap, når de ikke lengre klarte å betjene skyhøye renter.

Det er bedre å ta det nå, å få ned inflasjonen, eventuelt med skyhøye renter for å få ned folks forbruk, før det blir en ny stjernemell.

Endret av 0laf
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Staten må slutte à bruke penger som fulle sjømenn. Alt staten blander seg inn i blir hinsides dyrt og komplisert. Videre må renten være høyere enn i Eu og usa dersom valutaen skal styrke seg. Nå har vi en påstått inflasjon på 6-7 %, men det reelle tallet er nok nærmere 10-12%.

Men dette kan de selvsagt ikke publisere eller innrømme på noen som helst måte. Med styringsrente på 3% og inflasjon på la oss si nærmere 10% får man betalt bortimot 7% for å ta imot penger. Spør deg selv hvordan dette skal dempe prisstigning? Situasjonen vi ser nå er overhodet ikke overraskende. Det kalles stagflasjon og det finnes ikke noe vidunderkur mot dette. All fiat valuta som noen gang har eksistert har alltid kollapset, 100 % av gangene. Man ser aldri ut til å lære. 

Det spørs hvor mye makt bank-mafiaen har. Jeg mistenker at det er betydelig. DnB med Bråthen i spissen viser frem rekordresultat hvert eneste kvartal omtrent. Det er klart at de ønsker å fortsette å printe penger med full styrke så lønnsomt som det er for alle. Imens blir befolkningen forgjeldet til helvete og må betale 5 mill for en 50m2 2-roms som de må betale ned på 30-40 år. 

 

 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
9 hours ago, 0laf said:

Vi ser jo allerede nå at svært mange planlegger ferie, selv med elendig kronekurs. Folk handler som aldri før, og etterspørsel vil som kjent alltid drive prisene opp.

Jeg skjønner ikke dette kjempefokuset på kronekursen i forhold til ferie.

Hvis vi tar i litt har euroen styrket seg med 20% i forhold til i fjor, så da koster en middag på restaurant i f.eks hellas med vin 300,- pr pers istedet for 250,- ? - Ser ikke akkurat at det vil ha den helt store påvirkningen på hvor dyr ferien blir?

Lenke til kommentar
0laf skrev (10 timer siden):


Det er en sannhet med modifikasjoner.
Under den såkalte "jappetiden"; som ligner mistenkelig på den tiden vi har nå, hvor folk lånte mye, og brukte mer, så var det de rike som slapp skatt på grunn av fradrag.

Toppsatser for skatt lå over 70%, men rentefradragene var også skyhøye, slik at dersom man hadde råd (les: mye nok penger), så kunne man låne til store investeringer, eiendom eller annet, få trukket fra gjeldsrentene, og ende opp nærmest som nullskatteyter.

For vanlige folk, med en vanlig jobb, og som eide sin egen bolig, selv om den var belånt, så kom man nok ikke like godt ut av det.

Dette var også årsaken til at man endret skattesystemet, slik at toppsatsene gikk betydelig ned, sammen med fradragene, da dette uansett bare gagnet de aller rikeste.

 


Tja, den som lever får se, det kommer nok mye an på hvorvidt mindre renteøkninger hjelper, og den globale situasjonen.
Det som dog ikke har noen betydning, er hvor forgjeldet folk er, tvert i mot, det teller for høyere renter.

Politikere, finansfolk og kanskje også Norges Bank, vil stå på podiet å fortelle at de tar hensyn til vanlige folks gjeld, men virkeligheten er at det er helt irrelevant når man står i en situasjon hvor man må forsøke å få kontroll på inflasjonen. At folk skylder mye penger, er deres eget problem, ikke Statens.

De som husker krisen på slutten på åttitallet, og godt inn på nittitallet, vet så alt for godt hvordan det går når man gjør som Willoch og Brundtland, å overser skyhøy inflasjon i lengre tid, og tror det går over av seg selv.

Inflasjonen, altså prisveksten i Norge, var i 1981 på 13.4%, og også høy de neste årene, men økende lønninger, mer gjeld, og stadig større forbruk, gjorde at man nærmest ikke så på det som et problem, men heller som "vekst", helt til alt gikk til helvete i 1986 når oljeprisen halverte seg, og kronen falt som en stein og måtte devalueres.

Året etter, i 1987, hadde bankene tapt så mye på oljesektoren, at enkelte hadde effektive utlånsrenter på godt over 20%, og 20. oktober 1987 ble det børskrakk. Boligprisene falt med rundt 40% i løpet av 5-6 år og flere måtte selge boligene sine med store tap, når de ikke lengre klarte å betjene skyhøye renter.

Det er bedre å ta det nå, å få ned inflasjonen, eventuelt med skyhøye renter for å få ned folks forbruk, før det blir en ny stjernemell.

Dette er noe jeg har hørt ifra pappa med flere, han hadde en helt vanlig jobb med middels inntekt. Helt ny bolig og rentefradraget var så bra at man i realiteten nærmest ikke betalte renter overhode.

Mange ble stinn rike av å låne penger som dem igjen kjøpte aksjer på børsen med.

Lenke til kommentar
4 hours ago, kjetilkl said:

Jeg skjønner ikke dette kjempefokuset på kronekursen i forhold til ferie.

Hvis vi tar i litt har euroen styrket seg med 20% i forhold til i fjor, så da koster en middag på restaurant i f.eks hellas med vin 300,- pr pers istedet for 250,- ? - Ser ikke akkurat at det vil ha den helt store påvirkningen på hvor dyr ferien blir?

At ferien blir dyrere er nok det minste problemet. At så godt som alt vi kjøper er produsert i utlandet og dermed blir dyrere er et større problem.

Men media tyter om ferien av en eller annen grunn. Sikkert enkelt å få klikk da.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
21 hours ago, 0laf said:


 

Jeg er i prinsippet enig. 
Samtidlig ser vi at begrensninger i urbaniseringspolitikken gjør at det er ikke noe alternativ å vente med å komme seg inn i boligmarkedet. Så folk tar lån til pipa, og det eneste renten gjør er å korte ned pipa.

Lenke til kommentar
Smule8o skrev (På 12.6.2023 den 14.31):

At ferien blir dyrere er nok det minste problemet. At så godt som alt vi kjøper er produsert i utlandet og dermed blir dyrere er et større problem.

Ja, og hvordan i all verden kan sentralbanksjefen & Co. innbille seg at de ved å heve renta i Norge kan få bukt med den importerte prisøkningen??  Molbo-resonnement, men det er klart at f.eks. alle disse økonomene som ivrer så for rentehevinger også fremover, de gnir seg nok i hendene og koser seg over (bl.a.) tanken på høyere innskuddsrenter i sin bank, gjeldfrie som de og særs mange andre slike overbetalte er.  Det snakkes om økte matvarepriser.  Ja, det hadde vært lommerusk for den perverst rike norske stat og heller gitt bøndene et såpass høyt tilskudd i jordbruksavtalen  at de såkalte målprisene ikke trengte å bli belastet kundene i butikken for at bøndene skulle få mere for sine produkter.  Dermed ville prisstigningen blitt mindre bare ved et slikt grep.  Og hvordan, mon tro,  vil denne alltid glisende sentralbanksjefen få ned disse man i år gjerne kan kalle El Nino-prisøkningene, ved å sette opp renta ytterligere? (og skape stor ustabilitet for svært mange ganske "vanlige folk", småbedrifter og kommuner (selv er jeg gjeldfri, bare for å ha nevnt det, men så egoistisk og kynisk er jeg dog ikke at disse renteøkningene nå er noe jeg applauderer utfra f.eks. tanken på litt høyere innskuddsrenter..). 

Det nevnte værfenomenet (med utspring i Sør-Amerika) har allerede ført til at f.eks. kakaoprisen på verdensmarkedet har steget med hele 14 %, (omtalt av analytikere som en "vanvittig prisøkning") og det skyldes at det er begrenset tilgang på kakao verden over nå (Aftenposten 12/6, ref. analytiker S. Chetvertakov, i følge mine notater om temaet).  Og kaffeprisene er på full fart oppover pga. dårlige avlinger i viktige produksjonsområder i verden.  Sistnevnte "matvare" er så betydningsfull, at høyere priser på dette vil ha betydelig påvirkning når inflasjonstall skal beregnes.  Hva slags trylleformular har Norges Bank til å hindre prisoppgang på slike varer nevnt her ved å heve rentene??  Dette er dumskap.  

Og med tanke på kronekursen, det internasjonale finansmarkedet følger med, og Norge har nå fått et dårlig rykte på seg ute i verden, de legger merke til Sveits-"flyktningene" med Røkke i spissen, og markedet fatter interesse for hva i all verden er det som skjer i Norge?  Plutselige voldsomme skatteøkninger (sågar med tilbakevirkende  kraft til dels) legges  merke til, og dessuten at regjeringen har bundet seg til masten til et relativt næringsfiendtlig venstreside-parti, som sier som så at slike  ressurssterke norske investorer og  arbeidsgivere kan bare ryke og reise...  Virker ikke særlig trivelig i Norge for tida, tenker nok markedet. 

 Da hjelper det lite om renta blir hevet til nivå med det nærmeste utland eller sågar litt over, krona vil forbli svak og lite attraktiv, dessverre (ref. "spådom"  også fra en SSB-økonom  for en ukes tid siden).  Økt rente nå er nok stort sett bare ondskapsfull overfor store deler av befolkningen og deler av nærimgslivet.  Den trenger ikke å heves, nemlig, det holder nå.

Lenke til kommentar
Skeptikus skrev (1 time siden):

... det er klart at f.eks. alle disse økonomene som ivrer så for rentehevinger også fremover, de gnir seg nok i hendene og koser seg over (bl.a.) tanken på høyere innskuddsrenter i sin bank..


Her var det mye rart, men det er neppe bedre innskuddsrente på sparekontoen som er grunnen til at økonomer mener renten bør heves?

 

  

Skeptikus skrev (1 time siden):

...  heller gitt bøndene et såpass høyt tilskudd i jordbruksavtalen  at de såkalte målprisene ikke trengte å bli belastet kundene i butikken for at bøndene skulle få mere for sine produkter...


Så med andre ord, alt hadde blitt bedre dersom Staten ga bøndene mer av skattepengene dine direkte, så du slapp å betale for det i butikken?
  

Skeptikus skrev (1 time siden):

Og hvordan, mon tro,  vil denne alltid glisende sentralbanksjefen


Dette er jo helt feil, hun er ikke alltid glisende, her er beviset 😳

  ida-wolden-bache-tt-1.jpg

 

Skeptikus skrev (1 time siden):

... kakaoprisen på verdensmarkedet har steget med hele 14 %...
Og kaffeprisene er på full fart oppover...


Prisene på råvarer beveger seg ofte en hel del.
14% er egentlig ikke mye, dog har prisen gått opp en del mer enn det siden årsskifte.
Likevel, i et tiårsperspektiv er det per i dag ikke en gang all-time high, og endringene den siste tiden er ikke fullt så dramatiske, da kakao de siste årene ikke har steget noe særlig.

c1.jpg.c2887a3e9d4fe4a2f44d6d95da0af328.jpg

Kaffe har derimot gått betydelig ned i pris i inneværende år

c2.jpg.69937392fb61ea018bf88730ad329160.jpg

 

 

Skeptikus skrev (1 time siden):

Og med tanke på kronekursen, det internasjonale finansmarkedet følger med, og Norge har nå fått et dårlig rykte på seg ute i verden, de legger merke til Sveits-"flyktningene" med Røkke i spissen, og markedet fatter interesse for hva i all verden er det som skjer i Norge?  Plutselige voldsomme skatteøkninger (sågar med tilbakevirkende  kraft til dels) legges  merke til, og dessuten at regjeringen har bundet seg til masten til et relativt næringsfiendtlig venstreside-parti, som sier som så at slike  ressurssterke norske investorer og  arbeidsgivere kan bare ryke og reise...  Virker ikke særlig trivelig i Norge for tida, tenker nok markedet. 

Da hjelper det lite om renta blir hevet til nivå med det nærmeste utland eller sågar litt over, krona vil forbli svak og lite attraktiv, dessverre (ref. "spådom"  også fra en SSB-økonom  for en ukes tid siden).  Økt rente nå er nok stort sett bare ondskapsfull overfor store deler av befolkningen og deler av nærimgslivet.  Den trenger ikke å heves, nemlig, det holder nå.


Helt enig i første paragraf, ikke like enig i den andre.

Valutaverdier er basert på nettopp renter i stor grad, det er helt utvilsomt at høyere renter vil styrke valutaen, og også høyst trolig senke inflasjonen, dersom folk får dårligere råd.

Det høres selvfølgelig brutalt ut, at folk skal betale mer renter, for at de skal ha mindre å bruke på sydenferier og fine måltider, slik at prisene går ned, men slik er virkeligheten når befolkningen har for høyt forbruk, og prisstigningen har tatt av, selv om den også til en viss grad skyldes internasjonale forhold, og man ser prisstigning i andre land.

Lenke til kommentar

Renten i dag i Norge er 3,25%

I eurosonen er den nettopp satt opp med 0,25% til 3,5%

I USA 5-5,25%

Det er diskusjon om renten i Norge neste uke går opp til 3,5% eller 3,75%

Renteforventningene til FED er at vi får 2 0,25% renteøkninger i år til før vi når toppen.

 

Selv om Norges bank slår til med en økning på 50 basispunkter neste uke vil vi ikke være i nærheten av å matche USA. Og USA har jo et attraktivt og diversifisert aksjemarkedet med konkurransedyktige skattebetingelser for firmaer og investorer. For ikke å glemme geografisk sikkerhet, reservevaluta status og færre uproduktive gamlinger kontra ungdommer enn europa/norge. Så vi kan trygt fastslå at NOK kommer til å være svak mot USD i lang tid fremover selv om valutamarkedet gjerne ser 1-1,5 år frem i tid.

Men får vi en 50 basispunkt økning vil renten være høyere enn i eurosonen og det vil tiltrekke seg mer kapital her fra eurosonen som vil styrke kronen og gi en ekstra boost til å bekjempe den importerte inflasjonen.

Norges bank har jo et tilleggsmandat om å ta hensyn til arbeidsledigheten kombinert med et mandat om å sikre finansiell stabilitet. Det har gjort at de har gått forsiktig frem og at vi har fått en mer avslappet rentepolitikk enn eurosonen. En annen grunn til at vi har gått forsiktig frem er at flere her eier egen bolig og har høye lån på dem med flytende rente.

Jeg vil påstå at vi fint kan øke renten og få litt færre huseiere og at vi fint kan få en mer normal arbeidsledighet enn vi har i dag. Bedriftene skriker etter kompetent arbeidskraft som de ikke får nok av. Så aktiviteten kan tas ned raskere i norsk økonomi. Det er bedre å "frontloade" renteøkningene enn å dra dette ut i tid. Da kunne vi vært på andre siden av bordet og eksportert vår inflasjon..

Dette kunne blitt gjort mer spiselig for økonomien ved å tilbakestille finanspolitikken slik den var for 10 år siden ved å gi folk et bedre rentefradrag slik at de får en pute til å skjerme seg mot renteøkningene som uunngåelig vil komme.

Endret av PoseJaTakk
  • Liker 1
Lenke til kommentar
0laf skrev (På 16.6.2023 den 1.04):

det er neppe bedre innskuddsrente på sparekontoen som er grunnen til at økonomer mener renten bør heves?

Nei, selvfølgelig ikke, men alle disse (inkl. økonomer..) som IKKE  tynges av at de er i en lånesituasjon, de bryr seg privat selvfølgelig mindre om at lånerentene stiger.  Det vil jo gjerne føre til noe  økte renter på innskuddene de har, så det ser de vel neppe som et problem, for å si det slik..  Det du ikke merket deg, var at jeg den gang  hadde skrevet også forkortelsen for blant annet ("bl.a."), altså at det ikke bare var mer penger på egen konto som tellet i synet på renteoppgang for disse div. økonomene som er fremme i mediebildet i Norge.  Bortsett fra LOs sjeføkonom, samt J. L. Andreassen (hva med Hegnar, hva har han uttalt om stoda?), så er det tydeligvis få økonomer som vil ("tør")  si selveste Norges Banks analyser imot, de vil nok helst følge "flokken" (uten å karakterisere den flokken noe nærmere med betegnelser).  Men jeg minner om at Norges Bank ved flere anledninger siste året har bommet rel. betydelig med sine vurderinger/analyser, eller mener du at de ikke har det?. 

!  - Hvordan de skal få ned den tydeligvis  altoppslukende importerte prisstigningen nevnt tidligere i tråden ved å heve renta til så mange "vanlige" husholdninger i Norge, det er det ingen her som så langt har kommet med en god forklaring på/orientering om, såvidt jeg har sett...  Forståelig det.  Renteøkningene i Norge nå videre vil skape unødvendige problemer for store grupper i befolkningen, og mye skadelig ustabilitet.  You wait and see.

Et viktig punkt her; - er det ikke nettopp med tanke på innskuddsrentene de kan oppnå at kapitaleiere (altså de som velger bankinnskudd, også de noe mindre formuende...) sies å i betydelig grad søke å flytte sine penger dit rentenivået er høyest?  Svaret er nok ja.  Alle som har penger i banker er vel mest opptatt av to forhold, best mulig innskuddsrente, samt at midlene er trygge.  Forhold knyttet til innskuddsrente er derfor ikke å kimse av i disse sammenhenger.  Alle er seg selv nærmest, er det jo noe som heter.

Endret av Skeptikus
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...