Noen her som har kommet over samlivsbrudd etter 10+ år?

[Gjest d35c4...274]

Er i midten av 30-årene, var i et veldig bra forhold i ca 12 år. "Fint" brudd. Var perfekt for hverandre, men ble slutt pga. ting ingen av oss kunne kontrollere. Begge ville være sammen. Vært slutt noen måneder. Forsøker å gjøre alt det riktige man leser, men det gjør fortsatt alt for vondt. Ingen barn sammen.

Det kommer til å ta tid før ting blir bedre, det skjønner jeg, men vanskelig å se hvordan man skal komme seg helt over dette. Å date igjen er jeg ikke klar for. Merker jeg har null interesse for noen andre. Vi var virkelig midt i blinken for hverandre og merker fort at det blir vanskelig eller umulig å finne igjen.

Noen her som har erfaringer på dette området? Kommer man noen gang helt over det? Hvordan kan man takle at 10+ år av livet er borte? For å gå videre må man jo legge det bak seg, men det er vanskelig når nesten hver eneste lille bit av livet har inkludert den personen.

Det er vondt, og jeg sliter med å føle at jeg kan prate med noen. Ikke fordi jeg ikke kan åpne opp, men det er vanskelig å legge "byrden" på noen og ha noen man kjenner godt nok til det. Testet terapi et par ganger, men aldri funnet noen jeg liker særlig. Personen jeg kunne pratet om alt med var eksen.

Ser også ut til at eksen går videre raskere enn meg, men man skal jo ikke tro alt man ser på sosiale medier så det er ingen garanti det heller.

Anonymous poster hash: d35c4...274

[Fresh Prince]

Gjest d35c4...274 skrev (15 minutter siden):

Ser også ut til at eksen går videre raskere enn meg, men man skal jo ikke tro alt man ser på sosiale medier

Kan starte med å ikke følge eksen på sosiale medier.

[Gjest d35c4...274]

Fresh Prince skrev (16 minutter siden):

Kan starte med å ikke følge eksen på sosiale medier.

Ikke noe jeg gjør. Bruker ikke sosiale medier. Ble tipset via felles bekjent bare. Første gangen.

Anonymous poster hash: d35c4...274

[Selfuniverse]

37 minutes ago, Guest d35c4...274 said:

ting ingen av oss kunne kontrollere. Begge ville være sammen.

Når begge vil være sammen, og har vært det så lenge, så skal det vel noe helt ekstremt til for å separere. Kan du gi noen hint for oss nysgjerrige?

48 minutes ago, Guest d35c4...274 said:

10+ år av livet er borte?

Hvis jeg hadde sittet å sett på CNN i 10 år, så kan jeg trygt si at 10 år hadde vært helt borte. Du brukte disse årene på en annen strålende person som var perfekt for deg, og du har sikkert enormt med opplevelser, minner, ny kunnskap, og visdom fra de årene. Så nei, de er ikke borte. Kan være bra for deg selv å se positivt på at du hadde 12 fantastiske år. Da kanskje det blir enklere å se en positiv vei videre.

Men forstår selvfølgelig at brudd generelt ikke er positivt. Har vært der selv.

[Nukleosid]

Enig med Selfuniverse. En grunn for at dere ikke lenger kan være sammen, kan gjøre det enklere for oss å gi deg spesifikke råd. Spesielt når dere egentlig er perfekte sammen.

Jeg er også enig i at du har ikke kastet bort 10 år av ditt liv. Livet er et sammensurium av opplevelser, erfaringer, glede, sorg, gode og dårlige dager, jobb, fritid, familie, venner... Eksen din har ikke vært hele livet ditt disse 10 årene. Hen har vært en del av det, ja, men det betyr ikke at de årene var bortkastet.

[Regenburg]

Gjest d35c4...274 skrev (2 timer siden):

Er i midten av 30-årene, var i et veldig bra forhold i ca 12 år. "Fint" brudd. Var perfekt for hverandre, men ble slutt pga. ting ingen av oss kunne kontrollere. Begge ville være sammen. Vært slutt noen måneder. Forsøker å gjøre alt det riktige man leser, men det gjør fortsatt alt for vondt. Ingen barn sammen.

Det kommer til å ta tid før ting blir bedre, det skjønner jeg, men vanskelig å se hvordan man skal komme seg helt over dette. Å date igjen er jeg ikke klar for. Merker jeg har null interesse for noen andre. Vi var virkelig midt i blinken for hverandre og merker fort at det blir vanskelig eller umulig å finne igjen.

Noen her som har erfaringer på dette området? Kommer man noen gang helt over det? Hvordan kan man takle at 10+ år av livet er borte? For å gå videre må man jo legge det bak seg, men det er vanskelig når nesten hver eneste lille bit av livet har inkludert den personen.

Det er vondt, og jeg sliter med å føle at jeg kan prate med noen. Ikke fordi jeg ikke kan åpne opp, men det er vanskelig å legge "byrden" på noen og ha noen man kjenner godt nok til det. Testet terapi et par ganger, men aldri funnet noen jeg liker særlig. Personen jeg kunne pratet om alt med var eksen.

Ser også ut til at eksen går videre raskere enn meg, men man skal jo ikke tro alt man ser på sosiale medier så det er ingen garanti det heller.

Anonymous poster hash: d35c4...274

Ja, men man må slutte å tenke på henne, slutte å følge henne på sosiale medier, og til og med slutte å spørre etter henne til felles venner osv. Hver gang man tar henne opp i hukommelsen eller tankene forsterker man savnet.

Det hjelper også med ny dame da. Spesielt om man klarer å la være å tenke på kjerringa som var før. 

[oddeh]

“Tis better to have loved and lost
Than never to have loved at all.”
― Alfred Lord Tennyson

[Gjest d35c4...274]

Selfuniverse skrev (1 time siden):

Når begge vil være sammen, og har vært det så lenge, så skal det vel noe helt ekstremt til for å separere. Kan du gi noen hint for oss nysgjerrige?

Hvis jeg hadde sittet å sett på CNN i 10 år, så kan jeg trygt si at 10 år hadde vært helt borte. Du brukte disse årene på en annen strålende person som var perfekt for deg, og du har sikkert enormt med opplevelser, minner, ny kunnskap, og visdom fra de årene. Så nei, de er ikke borte. Kan være bra for deg selv å se positivt på at du hadde 12 fantastiske år. Da kanskje det blir enklere å se en positiv vei videre.

Men forstår selvfølgelig at brudd generelt ikke er positivt. Har vært der selv.

En grei måte å forklare det på er vel helseproblemer, uten å gå i dybden. Altså noe som ikke noen kunne noe for og som skapte utfordringer, men selv om vi forsøkte å få det til så ble kvaliteten på forholdet såpass påvirket på slutten at vi bestemte oss for å gå fra hverandre.

Nukleosid skrev (45 minutter siden):

Jeg er også enig i at du har ikke kastet bort 10 år av ditt liv. Livet er et sammensurium av opplevelser, erfaringer, glede, sorg, gode og dårlige dager, jobb, fritid, familie, venner... Eksen din har ikke vært hele livet ditt disse 10 årene. Hen har vært en del av det, ja, men det betyr ikke at de årene var bortkastet.

De er ikke kastet bort i den forstand, men mer at det er en tid man må legge bak seg. Jeg må hjemme bort bildene. Historiene fra de siste 10 år vil stort sett inkludere henne blir ikke fortalt, eller er vonde å tenke på. De gode minnene blir onde, fordi det gjør vondt at det er over.

Regenburg skrev (25 minutter siden):

Ja, men man må slutte å tenke på henne, slutte å følge henne på sosiale medier, og til og med slutte å spørre etter henne til felles venner osv. Hver gang man tar henne opp i hukommelsen eller tankene forsterker man savnet.

Som nevnt følger jeg ikke henne på sosiale medier, og det ble bare nevnt en gang fordi det ser ut som hun har funnet ny partner og noen venner ville at jeg skulle få vite det under ok omstendigheter. Framfor å finne ut på en kjip måte.

Regenburg skrev (25 minutter siden):

Det hjelper også med ny dame da. Spesielt om man klarer å la være å tenke på kjerringa som var før.

Det hadde sikkert hjulpet. Føler ikke at jeg er mentalt et sted der jeg kan vurdere det en gang, så det vil være ødeleggende for nye forhold (selv kortvarige) å starte noe nå.

Jeg har ikke lyst til å plage andre med det jeg sliter med. I tillegg til bruddet så har man jo annen bagasje i livet, og det blir litt for mye for tiden. Og eneste personen jeg kunne prate med var eksen. Vi delte alt.

Så derfor er jeg her. Utnytter den gode hjelpen man får av det anonyme internett, når venner i virkeligheten ikke strekker til. Takker for alle svar som kommer.

Anonymous poster hash: d35c4...274

[Gjest 76954...22f]

Gjest d35c4...274 skrev (15 timer siden):

Det kommer til å ta tid før ting blir bedre, det skjønner jeg, men vanskelig å se hvordan man skal komme seg helt over dette. Å date igjen er jeg ikke klar for. Merker jeg har null interesse for noen andre.

Eksen og jeg ble skilt etter 27 år (de fleste veldig gode) sammen, og 2 barn. Tok litt tid å komme over det, og kan aldri glemme/fortrenge det positive med forholdet. Begynte å date igjen ca 1/2 år etter bruddet, og har ny partner nå. Eksen er gift på nytt. Ingen bærer nag, dette er slikt som skjer. Faktisk med ca 50 % av alle ekteskap.

Anonymous poster hash: 76954...22f