Har jeg krav på fast jobb når min neste kontrakt går ut?

[Gjest e1e51...b2a]

Dette er min Ansettelseshistorikk med en kommune.

01.01.2021 - Ansatt til: 30.06.2021     (50%)
01.06.2021 - Ansatt til: 31.12.2021      100%
01.01.2022 - Ansatt til: 30.06.2022    100%
01.07.2022 - Ansatt til: 31.12.2022     100%
01.01.2023 - Ansatt til: 30.06.2023    100%

Jeg signerte en ny kontrakt i går

01.07.2023 - Ansatt til: 31.12.2023 100%

 

Grunnen til at jeg ikke har fast jobb i denne kommunen er at jeg ikke har førerkort på bil. Så jeg oppfyller ikke kravene for å søke på en stilling. Men jeg var Lærling i kommunen og de var veldig fornøyd med meg som lærling så jeg ble ansatt. Så hvert halvår har jeg fått ny kontrakt. Det at jeg mangler førerkort på bil har ikke vært noen hindring, Det hadde selvfølgelig vært praktisk i noen situasjoner men jeg utfører jobben jeg er satt til og gjøre, og vel så det. Det er en grunn til at de har beholdt meg så lenge på slike kontrakter. Men min leder har ikke lov å ansette meg uten at jeg oppfyller kravene. 

 

Men er det ikke slik at man har krav på fast jobb etter å ha vært midlertidig ansatt i 3 år? (Noe jeg har vært etter nåværende kontrakt)

eller må jeg oppfylle kravet om førerkort på bil for at det kravet er "gyldig"? 

Anonymous poster hash: e1e51...b2a

[Gjest e1e51...b2a]

RETTELSE: Men er det ikke slik at man har krav på fast jobb etter å ha vært midlertidig ansatt i 3 år? (Noe jeg har vært etter at neste kontrakt har gått ut 1.07.2023 - Ansatt til: 31.12.2023 )

Anonymous poster hash: e1e51...b2a

[The Avatar]

Du kan etter arbeidsmiljølova kreve fast stilling etter 3 eller 4 år samanhengande midlertidig tilsetting. Etter 3 år om du har vært vikar for nokon andre og etter 4 år om arbeidet er av midlertidig karakter.
Generelt er det ikkje lenger lov med midlertidig tilsetting utan at det føreligg eit særleg grunnlag for det, stillingar skal etter arbeidsmiljølova være fast tilsetting.

Ein alternativ innfallsvinkel kan være å argumentere for at eit krav om førarkort i denne stillinga er eit usakleg kvalifikasjonskrav ettersom manglande førarkort ikkje har vært ei hindring for verken deg eller arbeidsgjevar i dei 2,5 åra du alt har hatt stillinga. Eit krav om førarkort kan derfor være usakleg forskjellsbehandling.

 

Ein heilt annan veg å gå er sjølvsagt å prøve å finne ei minneleg løysing. Er det aktuelt for deg å ta førarkort?
Det er tydeleg at arbeidsgivar ikkje får tak i personell som både er kvalifisert og har førarkort, så då kan det være aktuelt at arbeidsgivar tek kostnaden med å gi deg nødvendig tilleggsutdanning slik at du blir kvalifisert.
Det er nok ikkje veldig vanleg at ein får dekt klasse B sertifikat med arbeidsgjevar, men både tilhengar- og lastebilsertifikat er ikkje så uvanleg at å få tilbod om å ta i arbeidstida og dekt av arbeidsgjevar om det er nødvendig eller til stort fordel for arbeidsgjevar. Ei kompromissløsning kan kanskje være relevant for deg å foreslå? Det er heller ikkje uvanleg å avtale ei rimeleg bindingstid som er rimeleg opp mot arbeidsgjevars kostnadar med å dekke kurs eller utdanning for deg. For eit sertifikat er kanskje 6-12 månadar ei rimeleg bindingstid, altså at om du har ein lang bindingstid på 12 månadar og du seier opp etter halve bindingstida så tilbakebetalar du halve sertifikatkostnaden.

Er du fagorganisert så er det nok også relevant å ta kontakt med tillitsvalgtsapparatet.

[krikkert]

Utgangspunktet er at kommunen selv velger hvilke kvalifikasjonskrav de stiller til faste og midlertidige stillinger, Rt. 2014 s. 402. Det er i og for seg ikke ulovlig å stille større kvalifikasjonskrav til en fast stilling enn til en midlertidig stilling. Men domstolene har ikke akseptert at man nekter en midlertidig ansatt fast ansettelse begrunnet i egne målsetninger om ønsket kompetanse i virksomheten (LB-2017-80601, Fredrikstad kommune ble ikke hørt med argumentasjonen om at det var en målsetning å ha 40 % sykepleiere og 60 % helsefagarbeidere ved sykehjemmene som grunnlag for at en midlertidig ansatt ufaglært assistent ikke skulle kunne ansettes fast). 

Arbeidsmiljøloven § 14-9 annet ledd setter opp fem muligheter for midlertidig ansettelse: a) arbeid av midlertidig karakter, b) egentlige vikariater (dvs. i fravær av én eller flere andre ansatte), c) praksisarbeid (herunder også ansettelse som lærling), d) arbeidsmarkedstiltak i regi av/samarbeid med NAV, e) idrettsutøvere, trenere, dommere, og ledere i organisert idrett. 

Tidligere hadde man en generell midlertidig ansettelsesadgang (f), denne ble opphevet fra 1. juli 2022. 

Det finnes to frister før man ikke lovlig lenger kan være midlertidig ansatt. 

1) FIRE år: Hvis man utelukkende har vært ansatt for arbeid av midlertidig karakter (bokstav a). 
2) TRE år: Hvis man har vært ansatt som vikar (bokstav b) eller på generelt grunnlag (bokstav f). 
3) TRE år: Hvis man har vært ansatt i kombinasjon av a, b, og f. 

Lærlinger, deltakere i arbeidsmarkedstiltak, og idrettsutøvere m.fl. (c, d, og e) kan ikke opptjene tid når de er ansatt som dette. De har heller ikke krav på fast ansettelse, selv om lærlingetiden etc. skulle gå ut over tre/fire år. 

Det er veldig få kommunale stillinger som er "midlertidig karakter"-arbeid (bokstav a). For deg vil det derfor antagelig være treårsfristen som gjelder. 

For at du skal ha krav på fast ansettelse fra 1.1.2024 må du ha vært sammenhengende ansatt fra 30.12.2020 til 31.12.2023 (lovkravet er mer enn tre år, ikke tre år eksakt), og ingen del av tiden kan ha vært lærlingetid. Det kravet vil du ikke fylle før 2.1.2024. 

Man kan også bli fast ansatt i medhold av grunnbemanningslæren. Grunnbemanningslæren sier, i korte trekk, at arbeidsgivere plikter å ansette vikarer i fast stilling hvis de dekker et stabilt og varig vikarbehov. Hvis en virksomhet har ca. 500 årsverk, og et stabilt fravær på 13-15 %, så vil virksomheten ha et stabilt vikarbehov på mellom 64-75 årsverk. Dette stabile vikarbehovet kan ikke virksomheten dekke ved midlertidige ansettelser, fordi behovet er så stort og stabilt at begrunnelsen for midlertidig ansettelse ikke finnes.