Hva synes du om særboerskap?

[Simen1]

aklla skrev (9 timer siden):

Jeg kjenner noen der minst en av partene egentlig vil ut av forholdet, de har felles bolig. De bor fortsatt sammen fordi antagelig har ingen av de råd til å beholde boligen samt at å selge boligen sammen og flytte hver for seg vil gjøre at antagelig minst en må inn på leiemarkedet ettersom økonomien  til å kjøpe seg noe ikke er til stede. De sammen har etter hva jeg vet en ok økonomi totalt sett, men heller dårlig hver for seg.

De bor altså sammen mer eller mindre av kun av økonomiske årsaker(økonomiske håndjern). Hadde de hatt hver sin bolig ville de antagelig ha slått opp for flere år siden. Kanskje også trivdes mer sammen ettersom de ikke måtte ha gått oppå hverandre..

Jeg kjenner også et par av den typen, som er låst fast av økonomiske grunner. Den ene er ufør og den andre i lavtlønnet arbeid. Begge er helt avhengig av den andre økonomisk for å unngå å havne i leid hybelleilighet med alt for lite plass for de fire barna.  Hver for seg ville de ikke hatt sjans til å ha et soverom til hvert barn. Begge har innfunnet seg med situasjonen og bare forsøker å holde hodet over vannet og konfliktnivået nede til barna flytter fra redet. Egentlig en langvarig uutholdelig livssituasjon. Jeg synes det er trasig at noen har det sånn, selv om det fungerer ok for barna.

Endret 28. juli 2023 av Simen1

[plankeby]

Simen1 skrev (1 time siden):

Enig i at barn kompliserer det kraftig. Der må foreldrene bare legge sine problemer til side og få det til å fungere best mulig for barna.

Det sagt så reagerer jeg litt på uttrykket "valgt å få barn". Svært mange barn "bare kommer" uten at det har vært et bevisst valg fra begge parter. Ofte snur man på flisa og tenker "ja da blir det sånn" og gleder seg over det og ikke minst barna, selv om det ikke var et bevisst valg på forhånd a la "nå skal vi lage barn".

Å pule i vei på fest eller uten prevensjon er også et valg. Det er vel mer i overgrep og voldelig relasjon man kan si at å få barn ikke var et valg. 

Forøvrig er mye valg man har foretatt seg på veien. I bunn handler det om egen mentalitet til livet. Glede seg over hva man har. 

Trenden hos unge i dag er veldig å realisere seg selv med reiser og opplevelser for lånte penger. Bloggere som gir feil bilde av livet osv. 

Endret 28. juli 2023 av plankeby

[Bjerknez]

Simen1 skrev (1 time siden):

Jeg kjenner flere personer som alltid har hatt et ønske om å forbli i din situasjon, men som har plumpet borti uhell, blitt overkjørt og fått krav i posten eller til og med vært gjennom et humpete forhold til mora.

Ja, føler vel det er mange i den situasjonen. Jeg kjenner vertfall flere. 

Egentlig vil jeg være såpass bastant at man i de aller fleste tillfeller kan takke seg litt selv. Man lager sitt eget løp gjennom livet og hvis man tror man har funnet den bunnløse kjærligheten som 18 åring og velger å bli pappa til flere unger og selvsagt låner penger samens med kjæresten til et flott hus og en Tesla i oppkjørselen så har du virkelig tatt en en råsjans her i livet.

En sjans man må forstå kan slå begge veier. Går det bra, er jo det helt topp, men går det galt blir man NAV klient med de følger det har. Ungdomstiden er spolert og man sitter der ruinert av egne barn og en ekskone med kjørlighetssorg og hele sulamitten.

Man kan velge å skylde på samfunnet, høye priser, lav lønn etc. men man må nesten gå litt i seg selv også. Det er ikke slik at man bare blir gravid ved en slump hvis man tar de rette forholdsreglene og man MÅ ikke bygge nytt hus kvelden etter man har truffet verandre. 

_____________

Personlig var jeg alt for glad i festlivet og damer var selvsagt interresant, men jeg var hard på at jeg aldri ville humpe på det første og det beste. Ho første jeg var samens med i 7 år klarte ikke helt tanken på og ikke bli mamma, så det røyk til slutt. Vi leide en liten leilighet, så økonomisk var ikke dette noe ruin for min del. Vi hadde også en eldre bil.

Ho andre traff jeg også på byen (ho jeg er gift med nå) og vi var sammen i 4 år før vi flyttet sammen (leide) og enda 3 år til før vi kjøpte hus. Eller retteresagt delvis arvet huset til min bestemor som vi måtte skyte inn 600.000 for å overta. Å der har vi bodd siden. 

Begge er i fast jobb. Ingen av oss har millionlønn, men til sammen ligger vi nok tett oppunder millionen. Lån har vi nesten ikke i det hele tatt og ingen barn. Det gjør at økonomien ser meget lys ut for vår del. 

Dette bildet kunne fort sett HELT annerledes ut hvis jeg hadde gjort det annerledes fra starten av.

____________________

Så jeg synes egentlig ikke synd på dem som sliter grunnet feil valg som ble tatt tidligere i livet. Vi har alle et ansvar for eget liv og egen fremtid. 

Noen unntak finnes selvsagt, men i det store og hele kan man takke seg selv. 

[Medlem]

Noen kaller det ‘moderne’ måte å leve på. Jeg vil si at om man ikke kan leve under samme tak bør man ikke være sammen. Litt som åpent forhold 😵

Holde sammen for unger etc. tror jeg + dårlig livskvalitet på sikt

[plankeby]

Bjerknez skrev (15 minutter siden):

Så jeg synes egentlig ikke synd på dem som sliter grunnet feil valg som ble tatt tidligere i livet. Vi har alle et ansvar for eget liv og egen fremtid. 

Noen unntak finnes selvsagt, men i det store og hele kan man takke seg selv. 

Ja. Jeg har gjort noen valg som har ødelagt visse ting. Men å sutre og klage resten av livet gir ikke mening.

Å hele tiden tenke på hva man kunne gjort eller drømme om "hva hvis" er sjeldent bra. En lett felle å havne i. 

Mange tenker nok materiell velstand som lykke. Det er rike velstående som har tatt livet sitt. Så alt handler om å finne glede i hverdagen. 

Litt av tema her. Det viktige og fordelen vi har i Norge er lite sosialt press fra familie o.l. Kontra andre kulturer. 

En kan ikke alltid velge fritt heller. Er man utdannet i ett felt og ikke trives og det er lite marked for andre like jobber osv. 

Etterpåklokskap er vel det verste man kan slå seg i hodet med, "om jeg bare hadde gjort". 

TS får velge selv. Med tiden kan ønske endre seg til å bo sammen osv. 

Endret 28. juli 2023 av plankeby

[Bjerknez]

plankeby skrev (5 minutter siden):

Ja. Jeg har gjort noen valg som har ødelagt visse ting. Men å sutre og klage resten av livet gir ikke mening.

Å hele tiden tenke på hva man kunne gjort eller drømme om "hva hvis" er sjeldent bra. En lett felle å havne i. 

Mange tenker nok materiell velstand som lykke. Det er rike velstående som har tatt livet sitt. Så alt handler om å finne glede i hverdagen. 

Litt av tema her. Det viktige og fordelen vi har i Norge er lite sosialt press fra familie o.l. Kontra andre kulturer. 

Hva som er "glede" blir jo subjektivt, men jeg mener at så lenge man har det greit økonomisk og trives med et litt nøkternt liv med ikke alt for mye gjeld OG man faktisk har det bra samens med partneren sin så mener jeg det er oppskriften på lykke. 

Det er helt i orden å kjøpe hytte på fjellet og en dyr Tesla, men mitt motto er at hvis jeg ikke har råd til å betjene de felles eienskapene man har pådratt seg hvis vi skulle gå fra hverandre uten at det går ut over mine hobbyer etc. så gidder jeg ikke. 

Jeg ønsker å bygge opp livet mitt, ikke rasere det. 

Endret 28. juli 2023 av Bjerknez

[plankeby]

Bjerknez skrev (2 minutter siden):

Hva som er "glede" blir jo subjektivt, men jeg mener at så lenge man har det greit økonomisk og trives med et litt nøkternt liv med ikke alt for mye gjeld OG man faktisk har det bra samens med partneren sin så mener jeg det er oppskriften på lykke. 

Det er helt i orden å kjøpe hytte på fjellet og en dyr Tesla, men mitt motto er at hvis jeg ikke har råd til å betjene de felles eienskapene man har pådratt seg hvis vi skulle gå fra hverandre uten at det går ut over mine hobbyer etc. så gidder jeg ikke. 

Jeg ønsker å bygge opp livet mitt, ikke rasere det. 

Jepp. Når en voksen skryter av trøye til 2000 og annet materielt, uten å være rik, blir det bare trist i mine øyne.

Har man bra med penger unner jeg de selvsagt å unne seg "luksus". Jobber med ungdom (18-25) er en del som skal imponere damer med rådyre klær og bag til 12.000 osv. 

God uke til alle. 

[Bjerknez]

plankeby skrev (Akkurat nå):

Jepp. Når en voksen skryter av trøye til 2000 og annet materielt, uten å være rik, blir det bare trist i mine øyne.

Har man bra med penger unner jeg de selvsagt å unne seg "luksus". Jobber med ungdom (18-25) er en del som skal imponere damer med rådyre klær og bag til 12.000 osv. 

God uke til alle. 

Det som er nesten like skremmende er at enkelte damer lar seg imponere av slikt...

[:utakt]

Som med alt annet her i verden, må folk få velge selv hva som passer best for dem.  Men, siden tråden heter "hva synes DU", så skal jeg synse litt. 

Å bo hver for seg tenker jeg er en lur ting i startfasen av et forhold. Man har ingen garantier i livet, men den første tiden er det vel helt normalt å bo adskilt. Man vet jo tross alt ikke hvor lenge dette kommer til å vare. Ryker forholdet etter tre måneder er det dumt å ha flyttet sammen, det blir så mye styr etterpå.

Men, etter en tid (og her må jo hver enkelt finne ut hvor lang tid man trenger), innser en vel at jo, dette forholdet er bra, og hvis det ikke skjer noe uforutsett er det ingen grunn til at det skal ta slutt. Når man er ved det punktet tenker jeg det er lurt å flytte sammen (og ved dette punktet er det mange som i praksis har flyttet sammen allerede, bare uten å ha sagt opp det ene bostedet ... ). Først og fremst fordi det er hyggelig å bo sammen med en du liker. Det er en å våkne ved siden av, en å spise middag med, en å ta en spontan tur på kafe med. Alt uten at det må planlegges i forveien. Det økonomiske er heller ikke å kimse av. To husleier / boliglån kan slås sammen til én (bedre?) bolig. Man deler på utgifter man ville hatt uansett. Totalt sett får man gjerne mer å rutte med i måneden når man kan dele på utgiftene.

Å fortsette å bo hver for seg ser jeg egentlig på som et uttrykk for mistillit? Litt sånn "jeg stoler ikke på at forholdet vårt vil vare, så jeg vil ha mitt eget sted i tilfelle". Det syns jeg ikke er noe positivt. Om man føler det sånn over lengre tid kan man like gjerne droppe det. 

[Bjerknez]

:utakt skrev (2 minutter siden):

Å fortsette å bo hver for seg ser jeg egentlig på som et uttrykk for mistillit? Litt sånn "jeg stoler ikke på at forholdet vårt vil vare, så jeg vil ha mitt eget sted i tilfelle". Det syns jeg ikke er noe positivt. Om man føler det sånn over lengre tid kan man like gjerne droppe det. 

Nettopp dette kan man fint få til selv om man bor sammen. Man må bare "late" som man ikke gjør det, økonomisk. Bortsett fra å dele på husleien og maten.

Så ja, jeg er enig med deg. Å bo hver for seg resten av livet virker på meg som et ganske feigt og usundt valg. Nettopp fordi man fint kan sette noen kjøreregler selv om man bor sammen. 

Tåler man ikke trynet av hverandre 24/7 så er det nok ikke liv laga uansett...

[:utakt]

Bjerknez skrev (1 minutt siden):

Tåler man ikke trynet av hverandre 24/7 så er det nok ikke liv laga uansett...

Jeg tenker at alle har godt av alenetid (jeg er veldig glad i det selv), men om man er der at man egentlig bare vil møtes i helgene, vil man egentlig være i et forhold? 

[Bjerknez]

:utakt skrev (1 minutt siden):

Jeg tenker at alle har godt av alenetid (jeg er veldig glad i det selv), men om man er der at man egentlig bare vil møtes i helgene, vil man egentlig være i et forhold? 

Man vil jo i et forhold få en del alenetid. Så lenge man har en hobby, kompiser og venner etc. så vil det jo ofte dukke opp alenetider. Spesielt hvis man ikke har barn.

[Simen1]

:utakt skrev (1 time siden):

Jeg tenker at alle har godt av alenetid (jeg er veldig glad i det selv), men om man er der at man egentlig bare vil møtes i helgene, vil man egentlig være i et forhold? 

Hvis du har en venn du bare møter i helgene, kan du da kalle vedkommende en venn?

Hvis du har en hobby du bare utøver i helgene, kan du da kalle det for en hobby?

Hvorfor setter du spørsmål ved ektheten av et forhold som gjør lite eller ingenting ut av seg på hverdager? Mange som bor sammen har også minimalt med forholds-kvalitetstid på hverdager. Tidsklemma, overskudd osv.

[Simen1]

Bjerknez skrev (1 time siden):

Tåler man ikke trynet av hverandre 24/7 så er det nok ikke liv laga uansett...

Vel, jeg har gode langvarige kamerater som sikkert kommer til å forbli det, selv om jeg neppe ville holdt ut å bo sammen med de 24/7. Noen er bare litt for intense eller man kjenner at det styrker vennskapet at man er en stund fra hverandre og dermed har mer å prate om når man først møtes. Jeg har erfart både selv og via andre at det samme gjelder kjærlighetsforhold. Å gå oppå hverandre i lengden er drepen på en del forhold og vennskap.

[Bjerknez]

Simen1 skrev (1 minutt siden):

Vel, jeg har gode langvarige kamerater som sikkert kommer til å forbli det, selv om jeg neppe ville holdt ut å bo sammen med de 24/7. Noen er bare litt for intense eller man kjenner at det styrker vennskapet at man er en stund fra hverandre og dermed har mer å prate om når man først møtes. Jeg har erfart både selv og via andre at det samme gjelder kjærlighetsforhold. Å gå oppå hverandre i lengden er drepen på en del forhold og vennskap.

Les også det jeg skrev i min neste post  

[Comma Chameleon]

Simen1 skrev (9 timer siden):

Det sagt så reagerer jeg litt på uttrykket "valgt å få barn". Svært mange barn "bare kommer" uten at det har vært et bevisst valg fra begge parter. Ofte snur man på flisa og tenker "ja da blir det sånn" og gleder seg over det og ikke minst barna, selv om det ikke var et bevisst valg på forhånd a la "nå skal vi lage barn".

Jeg er helt enig i at det er ekstremt mange som bare "får barn", men selv om de ikke planla å få barn så har de fortsatt valgt det ved å ikke bruke prevensjon. Det er noen ekstremt få tilfeller der prevensjon svikter, men da finnes det altså også angrepille/abort som et valg avhengig av hvor kjapt man oppdager det. Det ansvarlige er jo å bruke prevensjon, ellers så har du egentlig valgt at du kanskje få får barn.

Jeg steriliserte meg (✂️✂️) i midten av 20-årene, og det er noe av det beste jeg har gjort. Må jo fortsatt tenke prevensjon på grunn av mulighet for kjønnssykdom, men har likevel fjernet muligheten for at jeg får barn med et uhell eller pga. en utspekulert dame som later som hun går på prevensjon. Jeg tok det ansvarlige valget.
 

[Gjest 1699b...1f6]

Jeg kunne nok tenkt meg en slik løsning dersom det var i samme oppgang og utrolig kort/enkel vei til hverandre.

Men i realiteten ser jeg ikke hvordan det vil funke med mindre man noe ala et godt fuckfriend forhold.
 

All in all.. Så tror jeg faktisk slik "friends" serien gjør er noe av det beste man kunne gjort.  Ofc frem til man får barn osv.

Bo med en som matcher deg ( oftest samme kjønn)  Og ha dama som har det samme på motsatt side.. Og tillate seg å ha åpen dør 

Anonymous poster hash: 1699b...1f6