Hva synes du om særboerskap?

[Simen1]

Colin. skrev (9 timer siden):

Simen1 skrev (21 timer siden):

Hvor i all verden henter du dette fra?

Sunn fornuft? Hvem i alle dager gifter seg med noen for å ville ønske dette, og for hvilken grunn? Er det logisk synes du? Det er vilt at folk i det hele tatt skal forventes å akseptere tankegangen om at det skal være normalt.

Prest: "Tar du ... til din hustru i gode og dårlige dager?"

Mr. Chad: "Bare i gode dager, resten har vi ordnet allerede"

Det er nok mulig å være gift LAT, men det framstår som en motsigelse ettersom giftemål knytter paret sammen juridisk og økonomisk, mens mye av hensikten med LAT er å beholde friheten fra økonomisk og juridisk sammenkobling.

LAT er basert på at kjærligheten er det sterke båndet som knytter sammen paret, i stedet for juridiske håndhjern (giftemål) og økonomiske håndjern (sameie).

Endret 26. juli 2023 av Simen1

[Colin.]

10 minutes ago, Simen1 said:

Ingen her har snakket om giftemål...

On 6/7/2023 at 3:07 AM, Atragon said:

Særboerskap eller Living Apart Together (LAT) som det er på engelsk, er en relativt ny måte å leve på som par. Dette vil si et par
(gift eller ikke) som velger å bo hver for seg istedet for under samme tak.

🥴

[Simen1]

Jeg så det og endret teksten.

Husk at psykopater bruker giftemål og sameie som håndjern for å binde den andre parten i et samliv som de etter hvert vil ut av. Det er ikke for ingenting at giftemål har rykte på seg for å være døden for sexlivet og at folk endrer lynne når de flytter sammen, særlig når de eier sammen. Ikke at det skjer med alle, men det er en risiko man bør ta på alvor og heller legge til rette for at det er kjærligheten som binder en sammen.

Endret 26. juli 2023 av Simen1

[covah]

Jeg er i et LAT forhold, og det passer oss begge helt perfekt.
Vi er begge middelaldrede, og har våre særegenskaper som gjør at å bo sammen ikke er spesielt fristende.
Og ja @Colin., vi er i et monogamt forhold.  Vi er begge er økonomisk uavhengig, så det er ikke snakk om noen maktbalanse, verken økonomisk eller på andre måter.

Helt greit å ha andre meninger, men å konkludere i at det er noe galt med maktbalansen i en type forhold som er ukjent for deg blir bare sært.  Man kan jo bare spekulere i om folk som gjør dette baserer sine egne fantasier inn i slike utsagn...

[Skrujernet]

Samboerskap er en liten "life hack" økonomisk spør du meg. Jeg har halvert alle mine store utgiftsposter etter jeg fikk samboer. En bil, ett huslån, en strømregning osv osv. 

Hvorfor kaller dere samboerskap for et økonomisk håndjern? Samboerskap gir deg en mye bedre økonomi. 

[Colin.]

1 hour ago, Malakitt said:

Handler ikke om å bevisst unngå. Handler om å få fred og ro når det å ha noen til stede gjør ting verre. Dette er opp til hver enkelt, jeg hadde trivdes godt med særboerskap og hadde ikke likt samboerskap i mitt tilfelle. Det er jeg sikker på at en eventuell fremtidig partner også hadde foretrukket, med tanke på utfordringene jeg opplever og hvor hjelpeløst det kan føles for han å ikke kunne utrette en forskjell. Å leve med noen som sliter med depresjon og svingninger relatert til dette er ekstremt krevende. 

Ok. Skjønner. Vanskelig situasjon.

52 minutes ago, Comma Chameleon said:

Jeg mener bare at det går an å sette seg inn i andres perspektiv. Jeg er helt enig i at jeg foretrekker vanlige forhold der man bor sammen osv, og at for folk flest er det det naturlige.

Men jeg klarer også å sette meg inn i andres personligheten, forhold eller livssituasjoner der det gir fullt mening å leve separat på den måten.

Det var kun det jeg mente. Du får helt lov å ikke ville ha det slik selv, men det er lett å se hvorfor enkelte ønsker det synes jeg.

Joda, jeg kan forstå hvorfor enkelte vil ha det sånn selv om jeg ikke har noe til overs for det. Det blir jo litt som å leve singel-livet på egen plass selv om man har en partner. Man vil ha fordelene av å ha partner og fordelene av å leve som om man er singel er slik jeg tenker om det. Hele greia skurrer for meg. Jeg klarer ærlig talt ikke å sette meg inn i hvordan noen som har giftet seg ikke ønsker å bo sammen. 🫣

11 minutes ago, covah said:

Jeg er i et LAT forhold, og det passer oss begge helt perfekt.
Vi er begge middelaldrede, og har våre særegenskaper som gjør at å bo sammen ikke er spesielt fristende.
Og ja @Colin., vi er i et monogamt forhold.  Vi er begge er økonomisk uavhengig, så det er ikke snakk om noen maktbalanse, verken økonomisk eller på andre måter.

Helt greit å ha andre meninger, men å konkludere i at det er noe galt med maktbalansen i en type forhold som er ukjent for deg blir bare sært.  Man kan jo bare spekulere i om folk som gjør dette baserer sine egne fantasier inn i slike utsagn...

Til mitt forsvar så har jeg aldri hørt om noe sånt som dette, og denne tråden er virkelig første gang jeg har reflektert over dette. Kanskje jeg konkluderer for raskt i noen tilfeller.

[plankeby]

Skrujernet skrev (21 minutter siden):

Samboerskap er en liten "life hack" økonomisk spør du meg. Jeg har halvert alle mine store utgiftsposter etter jeg fikk samboer. En bil, ett huslån, en strømregning osv osv. 

Hvorfor kaller dere samboerskap for et økonomisk håndjern? Samboerskap gir deg en mye bedre økonomi. 

Folk har et hav av ulike referanser på dette. 

For de fleste der begge i forholdet har sunt forhold til økonomi, tillit og respekt, er samboerskap flott.

Så er det skrekkhistorier om psykopater, en part uten økonomisk kontroll, en part som ikke er moden nok til gode beslutninger osv. 

Å flytte sammen med noen bare fordi parterne er så pen, deilig, rå i senga eller annet overfladisk er et risikospill. Et slik ridikospill kan man selvsagt teste ut, men da må man vite at man nettopp kaster seg inn i en rulett.

Å gifte seg for å ikke bo sammen er spesielt ja. Men, man har jo friheten til å velge slikt selv. 

Spørsmålet er hvilke referanser man har for å ikke bo sammen. Er man oppslukt av negative historier eller annet? 

Økonomi er en stor del. To med god formue og "partyliv" kan selvsagt se fordelen med å bo hver for seg. Som nevnt er det kanskje litt mer vanlig å bo hver for seg om man finner noen i godt voksen alder.

Tid for seg selv handler om forholdet uansett om man bor sammen eller ikke. Selv om man ikke bor sammen kan man "invadere" hverandre med masse meldinger og telefoner etc. 

Permanent særboerskap er sært, om man er under 50 år. 

Gifte seg for å ikke bo sammen etterpå forstår jeg ikke noe av. 

Endret 26. juli 2023 av plankeby

[Gjest Slettet-F4GxcFLrtu]

Grunnen til at jeg vil stemme for særboerskap er fordi pga autismen min,
foretrekker jeg å være i fred i total komfort. Jeg verdsetter privatliv høyt også.
Dessuten er jeg såpass selvstendig at jeg ikke behøver å bo med noen,
og jeg vil heller ikke være til plage for noen. Kort sagt: det er en vinn-vinn

Men jeg skal ikke si at det er umulig at jeg godtar å bo med noen.
Men så det er klart: her er det jeg som slår med hammeren,
spesielt hvis dama mi ikke er autist hun også

Endret 26. juli 2023 av Slettet-F4GxcFLrtu

[Trene Arnholdt]

Hva jeg synes om særboerskap? Perfekt!

Jeg har vært singel i en del år nå og savner virkelig ikke å ha noen i hus. Skal jeg ha et forhold igjen, så er dette veien å gå.

[Bjerknez]

Spiller det egentlig noen rolle hva andre mener om særboerskap? Så lenge det funker for deg/dere så er jo det veldig bra?

Hvis man føler man må ha en viss aksept fra andre for å leve som man gjør så synes man kanskje selv at løsningen er litt sær og i den forbindelse ønsker en form for aksept fra andre?

 

[Simen1]

Skrujernet skrev (20 timer siden):

Samboerskap er en liten "life hack" økonomisk spør du meg. Jeg har halvert alle mine store utgiftsposter etter jeg fikk samboer. En bil, ett huslån, en strømregning osv osv. 

Hvorfor kaller dere samboerskap for et økonomisk håndjern? Samboerskap gir deg en mye bedre økonomi. 

Det var jeg som kalte det økonomiske håndjern og jeg vil gjerne forklare. For all del, mange lever i et godt samliv med håndhjern på, men det er også en del som ikke gjør det, og sliter med å bryte forholdet på grunn av håndjernene holder de tilbake.

Med økonomiske håndjern mener jeg økonomiske ting som binder paret sammen. For eksempel det å ha ett felles huslån. Ønsker den ene seg ut av forholdet så vil jo den parten slite med å både hoste opp et depositum, eller ennå verre en egenkapital til å kjøpe noe eget. Strømregningen følger jo boligen så det er egentlig det samme økonomiske håndjernet som boliglånet. Felles bil er et annet økonomisk håndjern, der den som vil ut av forholdet får en høy terskel for å skaffe seg ny bil. Har man hver sin så er det mye enklere.

Poenget er at man bør ha en "nødutgang" dersom den andre parten blir totalt uspiselig. Det gjelder begge veier og skjerper begge parter. Begge må jobbe for at kjærligheten er det som binder de, fordi forholdet ikke hviler på lauvbær av andre bånd. Hvis kjæligheten ikke binder en sammen, hvorfor skal andre ting gjøre det?

_______

Et lite forbehold: I etableringsfasen kan det være et nødvendig onde å måtte forene egenkapital for å komme inn på boligmarkedet. Særlig hvis man vil bo midt i Oslo.

[plankeby]

Simen1 skrev (15 timer siden):

Hvis kjæligheten ikke binder en sammen, hvorfor skal andre ting gjøre det?

Tja. Jeg tenker at de som har valgt å få barn bør tenke seg litt om. Ikke bare jakte nye marker for å finne drømmekjlrligheten. 

Noen jakter nok forgjeves på drømmekjærligheten og hva man kan legge i dette. Tøffe perioder der en har det tungt osv bør ikke bety at en bare skal bryte opp og finne en ny. 

[Comma Chameleon]

Bjerknez skrev (18 timer siden):

Spiller det egentlig noen rolle hva andre mener om særboerskap? Så lenge det funker for deg/dere så er jo det veldig bra?

Hvis man føler man må ha en viss aksept fra andre for å leve som man gjør så synes man kanskje selv at løsningen er litt sær og i den forbindelse ønsker en form for aksept fra andre?

 

Jeg er i grunn enig, men de fleste av oss omgås jo med folk til vanlig. Så det har vel litt å si hva lokalsamfunnet både lokalt og "lokalt på nett" mener. Selv er jeg "childfree", som for noen er veldig sært. Heldigvis mer normalisert de siste årene. Men selv om jeg aldri hadde latt andres tanker påvirke mitt valg, så vil det til tider påvirke hverdagen.

[aklla]

Skrujernet skrev (På 26.7.2023 den 12.52):

Samboerskap er en liten "life hack" økonomisk spør du meg. Jeg har halvert alle mine store utgiftsposter etter jeg fikk samboer. En bil, ett huslån, en strømregning osv osv. 

Hvorfor kaller dere samboerskap for et økonomisk håndjern? Samboerskap gir deg en mye bedre økonomi. 

Jeg kjenner noen der minst en av partene egentlig vil ut av forholdet, de har felles bolig. De bor fortsatt sammen fordi antagelig har ingen av de råd til å beholde boligen samt at å selge boligen sammen og flytte hver for seg vil gjøre at antagelig minst en må inn på leiemarkedet ettersom økonomien  til å kjøpe seg noe ikke er til stede. De sammen har etter hva jeg vet en ok økonomi totalt sett, men heller dårlig hver for seg.

De bor altså sammen mer eller mindre av kun av økonomiske årsaker(økonomiske håndjern). Hadde de hatt hver sin bolig ville de antagelig ha slått opp for flere år siden. Kanskje også trivdes mer sammen ettersom de ikke måtte ha gått oppå hverandre..

 

Ang særboerskap, så høres det egentlig ut som ett ganske bra opplegg om begge parter er fornøyd med og vil ha det slik.  Noe jeg kunne ha tenkt meg selv streng tatt.

Endret 28. juli 2023 av aklla

[Bjerknez]

Comma Chameleon skrev (1 minutt siden):

Jeg er i grunn enig, men de fleste av oss omgås jo med folk til vanlig. Så det har vel litt å si hva lokalsamfunnet både lokalt og "lokalt på nett" mener. Selv er jeg "childfree", som for noen er veldig sært. Heldigvis mer normalisert de siste årene. Men selv om jeg aldri hadde latt andres tanker påvirke mitt valg, så vil det til tider påvirke hverdagen.

Jeg/vi har heller ikke barn og kommer aldri til å få det. Det har jeg aldri hatt lyst på og har vært et klart valg hele tiden. Nå er jeg uansett for gammel til å få barn. 

Det å ikke ha barn påvirker mitt/vårt hverdagsliv kun positivt. Ikke noe mas, ingen å bekymre deg for, ingen som tapper deg for penger, man slipper foreldremøter, bleieskift og alt det der. Jeg kan bruke hele tiden min på ting jeg faktisk har lyst til. 

Jeg kjenner flere som er misunnelige på min livstil og flere av de jeg kjenner har sagt at dem til tider skulle ønske dem var meg. Mitt inntrykk er at det å få barn er noe mange gjør fordi det på en måte kreves av samfunnet. 

Så det at jeg ikke har barn betyr ikke at jeg er sær. Det betyr at jeg er en en som klarer og ta et selvstendig valg uten å,la meg styre av andre. 

[plankeby]

Bjerknez skrev (7 timer siden):

Jeg/vi har heller ikke barn og kommer aldri til å få det. Det har jeg aldri hatt lyst på og har vært et klart valg hele tiden. Nå er jeg uansett for gammel til å få barn. 

Det å ikke ha barn påvirker mitt/vårt hverdagsliv kun positivt. Ikke noe mas, ingen å bekymre deg for, ingen som tapper deg for penger, man slipper foreldremøter, bleieskift og alt det der. Jeg kan bruke hele tiden min på ting jeg faktisk har lyst til. 

Jeg kjenner flere som er misunnelige på min livstil og flere av de jeg kjenner har sagt at dem til tider skulle ønske dem var meg. Mitt inntrykk er at det å få barn er noe mange gjør fordi det på en måte kreves av samfunnet. 

Så det at jeg ikke har barn betyr ikke at jeg er sær. Det betyr at jeg er en en som klarer og ta et selvstendig valg uten å,la meg styre av andre. 

Etnisk norske føder få barn, dette løser vi greit med stor innvandring fra visse land siste 20 år det der familiene føder mange barn (6-8 barn pr familie). Må bare få til mer på å få dem i utdanning/arbeid. (De fra Ukraina føder få barn, trolig sammenheng med mye høy utdannelse der). 

Noen viser til til økonomisk håndjern, det kan det bli for noen. Da er jo også tema hvor i landet man velger å bo. Velger man å bo i en dyr by, har man selv valgt høyere utgifter til å bo.

Begrepet frihet kan ses på ulike måter. Ulike forpliktelser er viktig for mange. Faste rutiner som faste tider på jobb, trening, treff osv. 

Har man lav inntekt og velger å bo i en dyr by, så er det tøffere økonomisk å bo alene. 

Endret 28. juli 2023 av plankeby

[Alterego666]

Vimsan skrev (På 7.6.2023 den 10.53):

Jeg synes det virker som en veldig god løsning. Spesielt om man bor på hvert sitt sted og har etablerte liv der. For leg som har barn og har en rimelig hektisk hverdag, er dette den eneste løsningen jeg kunne valgt ed en evt ny partner. Men det er ytterst få menn som ønsker den løsningen har jeg merket.

Jeg har levd i et slik forhold i ti år. Det var omstendighetene som valgte type forhold og ikke oss, men vi er begge veldig fornøyde. Vi er begge godt voksne,  svært travle og selvstendige mennesker med hver vår familie på hver vårt sted. 
Så langt ut i forholdet er vi svært fornøyde med ordningen, og kjærligheten blomstrer mer enn noen gang.

[Bjerknez]

plankeby skrev (19 minutter siden):

Etnisk norske føder få barn, dette løser vi greit med stor innvandring fra visse land siste 20 år det der familiene føder mange barn (6-8 barn pr familie). Må bare få til mer på å få dem i utdanning/arbeid. (De fra Ukraina føder få barn, trolig sammenheng med mye høy utdannelse der). 

Noen viser til til økonomisk håndjern, det kan det bli for noen. Da er jo også tema hvor i landet man velger å bo. Velger man å bo i en dyr by, har man selv valgt høyere utgifter til å bo.

Begrepet frihet kan ses på ulike måter. Ulike forpliktelser er viktig for mange. Faste rutiner som faste tider på jobb, trening, treff osv. 

Har man lav inntekt og velger å bo i en dyr by, så er det tøffere økonomisk å bo alene. 

Enig. 

Jeg synes det egentlig blir feil å syte og klage over for lav inntekt eller dårlig økonomi fordi ikke servitørlønna dekker utgiftene til leiligheten på Frogner. 

Man kan flytte til Geilo og betale en brøkdel av leieutgiftene i forhold til Oslo feks. Nå skjønner jeg at alle ikke kan bo på Geilo, så se det som et eksempel, ikke noe annet. 

Hva som er frihet er subjektivt selvsagt, men frihet slik jeg ser det er og ha økonomi til å gjøre det man har lyst til (innenfor rimelighetens grenser) og ha en jobb man faktisk trives med. Slik frihet kommer somregel gradvis når man blir eldre ta økonomien og tryggheten øker i takt med alderen for mange av oss. 

Hadda man feks. jobbet som servitør på "Arne's Kro" i Berlevåg og kanskje tjent kun halvparten av det man tjener i Oslo på en mer fisefin kro så tror jeg sluttregnstykket uansett ville sett bedre ut da boutgiftene er langt under halvparten av det man betaler i hovedstaden. 

Man er nære naturen og hvis man liker turer i skog og mark så kan man dyrke en av interessene sine bare ved å gå ut døren. Man kan i slike tillfeller skape seg et lykkeligere liv hvis det er det man er ute etter. 

Mulighetene er mange hvis man har muligheten til å være litt selvstendig. Dette blir vanskeligere hvis man er gift og har mange barn og bor i hovedstaden feks. Da må man bytte skole, ungene mister noen av vennene sine og alt det som føler med. 

Så i mitt hode er det å leve alene (men lykkelig) og samtidig ha økonomi til å gjøre det man har lyst til. Da kan man flytte på seg uten å sette himmel og jord i bevegelse og man kan utforske litt mer. Spesielt hvis man er fleksibel med tanke på jobb etc. 

[Simen1]

plankeby skrev (10 timer siden):

Tja. Jeg tenker at de som har valgt å få barn bør tenke seg litt om. Ikke bare jakte nye marker for å finne drømmekjlrligheten. 

Noen jakter nok forgjeves på drømmekjærligheten og hva man kan legge i dette. Tøffe perioder der en har det tungt osv bør ikke bety at en bare skal bryte opp og finne en ny. 

Enig i at barn kompliserer det kraftig. Der må foreldrene bare legge sine problemer til side og få det til å fungere best mulig for barna.

Det sagt så reagerer jeg litt på uttrykket "valgt å få barn". Svært mange barn "bare kommer" uten at det har vært et bevisst valg fra begge parter. Ofte snur man på flisa og tenker "ja da blir det sånn" og gleder seg over det og ikke minst barna, selv om det ikke var et bevisst valg på forhånd a la "nå skal vi lage barn".

[Simen1]

Bjerknez skrev (9 timer siden):

Jeg/vi har heller ikke barn og kommer aldri til å få det. Det har jeg aldri hatt lyst på og har vært et klart valg hele tiden. Nå er jeg uansett for gammel til å få barn. 

Det å ikke ha barn påvirker mitt/vårt hverdagsliv kun positivt. Ikke noe mas, ingen å bekymre deg for, ingen som tapper deg for penger, man slipper foreldremøter, bleieskift og alt det der. Jeg kan bruke hele tiden min på ting jeg faktisk har lyst til. 

Jeg kjenner flere som er misunnelige på min livstil og flere av de jeg kjenner har sagt at dem til tider skulle ønske dem var meg. Mitt inntrykk er at det å få barn er noe mange gjør fordi det på en måte kreves av samfunnet. 

Så det at jeg ikke har barn betyr ikke at jeg er sær. Det betyr at jeg er en en som klarer og ta et selvstendig valg uten å,la meg styre av andre. 

Jeg kjenner flere personer som alltid har hatt et ønske om å forbli i din situasjon, men som har plumpet borti uhell, blitt overkjørt og fått krav i posten eller til og med vært gjennom et humpete forhold til mora.