Min opplevelse om å saksøke staten

[MisterR]

Hvorfor saksøkte jeg staten?

*67 år medisinsk feilbehandling.

*Permanent tap av kroppsdeler.

*Permanent skade av kroppsdeler.

*Krenkning av mine menneskerettigheter.

*At jeg ble forlatt forsvarsløs i 10 år.

*At jeg måtte lide utrolige smerter fra forskjellige tilstander og skader, blant annet smerter så voldsomme at menneske nerver kortslutter fordi de ikke tåler så høyt smertenivå.

 

TLDR: "Du rapporterte ikke til politiet innen 3 år". Det var det 2 dommere sa og jeg tapte pga. det. Det spilte ingen rolle at jeg rapporterte ting som hadde nylig sluttet eller nylig begynt, som at fastlegen nektet meg legehjelp i 2 år i strekk mens jeg hadde 9 tilstander, noe som fortsatt pågikk da jeg saksøkte.

 

Røde flagg med advokaten:

1. Han ga meg kun 2 uker å forberede meg til rettssaken på.

2. Han svarte på under halvparten av epostene jeg sendte.

3. Jeg var ikke invitert til min egen rettssak selv om jeg ba om addressen 3 ganger.

4. Jeg ga han fullmakt nøyaktig fordi jeg hadde dårlig helse slik at han kunne hente dokumenter i mitt sted, men han klarte å få ut 0 dokumenter. Så enten prøvde han ikke eller så har staten satt opp fullmakt og lar ingen bruke den.

5. Han oppga en falsk addresse å sende dokumenter til. De ble returnert av posten 2 ganger da de sa addressen ikke eksisterte. Den tredje gangen ble dokumentene borte. Jeg lærte dette etter å ha ringt firmaet, hvor en dame fortalte meg at jeg hadde blitt gitt en helt totalt feil addresse hvor post ikke blir levert, og selv om det hadde blitt levert ville ingen kunne gi dokumentene til advokaten min derfra.

6. Rett etter vi tapte startet han sak #2 uten å spørre meg og dagen etter det første tapet tapte vi igjen. Ikke noen ny strategi eller å kanskje hente bedre bevis eller få vitner til å skrive noen ord.

 

Så ja, staten skylder meg ca. 45 million kroner og jeg får 0 øre fordi de ikke vil gjøre jobbene sine. Igjen, det er et ca. tall og kan være riktig eller fullstendig feil eller et sted i mellom.

 

 

Full advokat story:

Jeg tar kontakt med firmaet og forteller om min situasjon, hvor syk jeg er og at jeg trenger en advokat med fullmakt som orker å hendte ut dokumenter for meg. Det kan hende jeg har anfall og ikke kan møte i retten og det er også en god grunn til fullmakt.

 

Noen måneder senere blir jeg kontaktet av advokaten og vi går over det jeg sa igjen. Vi planlegger litt og ting høres bra ut. Jeg har jo blitt en slave for staten og blir tvunget inn i jobber, men jeg forteller advokaten at jeg ikke har blitt tvunget til å jobbe i flere måneder og føler meg mye bedre enn da jeg kontaktet han originalt. Jeg har lyst til å møte i retten selv hvis det er mulig siden jeg kan svare på spørsmål om meg selv best. Så sier advokaten "Okej, datoen i retten er om 2 uker. Ha det".

 

Jeg fikk totalt panikk. Jeg brukte 6 timer hver dag til sengs mitt på dagen helt utmattet, fikk anfall igjen 4-8 timer om dagen og angsten kom tilbake som ett skudd. Jeg ble totalt ufør, mere enn til vanlig altså.

 

Så vet dere resten. Dokument trøbbel her, dokument trøbbel der, rettssaken blir holdt uten meg og jeg blir ikke invitert. Til slutt taper jeg fordi man skal visst rapportere fastlegen sin til politiet innen 3 år av ett eller annet tidspunkt for å kunne få kompensasjon for esktremt mye medisinsk feilbehandling. Eller kanskje staten mener at hvis du ikke rapporterer bøller til politiet blir du nektet kompensasjon for det fastlegen gjør. Eller kanskje de mener at en 2-åring skal rapportere folk de vil møte om 10 år til politiet. Hvem vet.

 

Det var en ting som stakk ut til meg. Dommerne sa at de gjør unntak på denne regelen hvor man må ha rapportert til politiet innen 3 år, men de sa at i mitt tilfelle ville de ikke gjøre det fordi jeg var tydelig klar i hodet. Hæ? Meg? Klar i hodet? Jeg som hadde opplevd 16 forskjellige medisinske tilstander før jeg ble 24. Jeg som hadde 10 tilstander samtidig på mitt værste. Jeg som hadde 9 tilstander, 5 som fastlegen hadde gitt meg, 4 som trengte medisin hvor bare 1 fikk medisin og fastlegen nektet meg hjelp i 2 år selv om jeg blødde fra øyet hver dag. Jeg som hadde prøvd å ta livet mitt 2 ganger da jeg var 19 eller 20, blitt tvunget til å sulte i 4 måneder, blitt tvunget til å starte 20-årene ufør og med 100,000 i gjeld. Jeg som nesten ble drept av moren min ukentlig mellom alder 20 og 21 før jeg kunne flytte ut til en kommunal bolig. Jeg som hadde 6-10 timer med anfall hver eneste dag i over 2 år. Hvis jeg var klar i hodet lurer jeg på hva en som ikke er klar i hodet er.

 

Jeg får være ufør resten av livet jeg da. Jeg får leve på under 300,000 i året istedenfor 800,000 som jeg skulle tjene eller istedenfor nok millioner til å leve resten av livet.

 

/rant end

Endret 7. juni 2023 av MisterR

[Kikert]

Er du ute etter noen form for hjelp siden du poster et /rant i jussdelen av forumet?

[MisterR]

Nei. Det var bare det forumet som virket mest passende.

[Markiii]

Hva slags medisinsk feilbehandling?

[Kikert]

Ok, da er vel strengt tatt "oppslagstavlen" et bedre sted siden juss delen ser ut til å være ganske seriøs. Det er dog min oppfatning, sier ikke det er feil å poste her. Lykke til fremover 🙂

[MisterR]

En god blanding.

 

Den tidligste medisinske feilbehandlingen var treg diagnose. 10 år uten blodprøve for å diagnosere Bechterews sykdom. Den ble kun diagnosert etter at jeg fylte 18 og fikk en sparekonto som jeg kunne bruke til å få medisinsk hjelp. En annen lege klarte å diagnosere meg med 1 blodprøve på under 1 uke bare ved å vite symptomene.

 

Den nest tidligste var da hun satte meg på antibiotika i 6.5 år. Jeg skulle hatt steroider og cellegift. Igjen var dette noe som ikke ble fikset før jeg fylte 18 og brukte masse penger på å få hjelp.

 

Så var det alle de tilstandene hun ga meg ved å ikke behandle eller å feilbehandle tilstander. Blant annet grå stær som jeg fikk fordi hun nektet å sende meg til en øyelege ~20 legetimer på rad.

 

Spørsmålet er om man skal telle 5 år med grå stær som 5 år med feilbehandling. Det er jo en tilstand jeg fikk direkte på grunn av legen, men staten sier jo ikke hvordan man skal telle. Spørsmål nummer 2 er om feilbehandling på flere ting samtidig øker hvor mange år med feilbehandling det er eller om det hvert år telles som bare 1. år selv med 5 feilbehandlinger samtidig.

Endret 7. juni 2023 av MisterR

[Uderzo]

Flyttet til "oppslagstavlen".
Dette innlegget skal ikke kommenteres, tilbakemeldinger tas på PM.

[Mag ne]

Grå stær i noen grad får de fleste med alderen. Operasjon med ny linse er det enste som funker, det har da til gjengjeld ikke noe å si om du har hatt symptomer i et eller 20 år. Optikeren vil også se grå stær. Hvordan ga legen deg grå stær??

[MisterR]

51 minutes ago, Mag ne said:

Grå stær i noen grad får de fleste med alderen. Operasjon med ny linse er det enste som funker, det har da til gjengjeld ikke noe å si om du har hatt symptomer i et eller 20 år. Optikeren vil også se grå stær. Hvordan ga legen deg grå stær??

Ved å ikke behandle Iridozyklitt ble det ekstremt mange hvite blodceller inne i øyet. Dette krevde masse steroider for å fikse. Steroider lager grå stær når du tar for mye. Selv etter at jeg fikk operasjon for å fjerne alt skrotet i øyet og få ny linse kom grå stær tilbake etter noen få måneder. Når steroidene treffer grå stær så blir litt av de om til grå stær. Så nå sitter jeg mellom å bruke lite øyedråper og få mere betennelse eller å dryppe mere og få grå stær. Balanse er umulig.

Endret 6. juni 2023 av MisterR

[Selfuniverse]

Jeg er egentlig redd for å spørre, pågrunn av hvilke svar jeg kan få, men du sier din mor nesten drepte deg når du var 20. Hvordan var familielivet i barndommen din, sånn generelt? Helt greit hvis du ikke vil svare. Eller om det er for ekstremt for ett internett forum.

[MisterR]

3 hours ago, Selfuniverse said:

Jeg er egentlig redd for å spørre, pågrunn av hvilke svar jeg kan få, men du sier din mor nesten drepte deg når du var 20. Hvordan var familielivet i barndommen din, sånn generelt? Helt greit hvis du ikke vil svare. Eller om det er for ekstremt for ett internett forum.

Som barn var ting greit for det meste. Bio-far gjorde noe veldig dårlig, skal vi si, nede i livet som jeg fortrengte til jeg var 13-14. Muttern var grei. Så kom ungdoms tiden og skillsmisse. Da ble muttern litt gal og argumentativ. Skulle krangle om meningsløse ting flere ganger i uken. Etter skillsmissen var ferdig ble hun mye bedre og oppførte seg normalt.

 

Så fylte jeg 20 og alt endret seg. Plutselig var hun kjempe slem og forstod ingenting fra min side. Jeg var ufør, jeg var syk, jeg hadde 2 søvnforstyrrelser, men hun lot meg ikke sove. Jeg sa gang på gang at jeg MÅ få lov til å sove når jeg kan, men hun vekket meg opp om og om igjen og lot meg ikke sove. Jeg følte at jeg holdt på å få hjerteinnfarkt. Hun holdt på slik i ett år. Det nyttet ikke å låse døren og sette stol under håndtaket for hun ville klare å bryte opp døren uansett.

 

Så ble hun veldig manipulerende da hun forstod at jeg var i ferd med å flytte ut. Sa mye rart for å prøve å senke selvtilitten og få meg til å fortsette å bo hjemme hvor bare mamma kan forstå meg. Etter jeg flyttet ut så ble hun plutselig kjempe snill. Jeg forstår ikke denne flip floppen av personligheten hennes, men per i dag er hun veldig grei. Jeg skylder på at hun hadde traumer som hun aldri fikk behandlet. Jeg forstod også at mens hun var manipulativ så var det ikke bevisst ment.

 

Så for hvordan foreldrene oppførte seg var det sånn det var. Bio-far kastet jeg ut av livet mitt under skillsmissen så han har ikke hatt noe særlig effekt i etterkant.

 

 

Det siste som er viktig:

Jeg fortalte muttern om ting og hun tok det ikke seriøst. Jeg antar at dette var ett slags mentalt forsvar fordi hun hadde mye å deale med på en gang. Bio-far hadde jo vært verbalt ekkel mot henne i 20 år. Jeg sa at jeg brakk nesen og burde se lege. Hun påstod at jeg bare hadde pelt meg til jeg blødde. Jeg fortalte henne at en bølle hadde knust halsen min og hun påstod at jeg bare hadde kommet i stemmeskifte. Jeg prøvde å fortelle om den kroniske smerten jeg hadde som gjorde at jeg kollapset 1000 ganger av 10/10 smerte, og hun trodde jeg fantaserte. Jeg fortalte henne så klart om dette 2-3 ganger med noen hundre kollapsinger i mellom hverandre. Jeg fikk også beskjed at jeg ikke fikk lov å dra til lege alene etter at jeg gjorde det som barn fordi det var så vondt.

Endret 6. juni 2023 av MisterR