Ta opp forbrukslån bak ektefelle rygg.

[alperose]

 

Jeg jobber i en offentlig tjeneste, i dag fikk jeg besök av et menneske som önsket hjelp til å skrive ut papirer i forbindelse med at hen önsket å ta opp et forbrukslån, han sa rett ut at hen hadde en ektefelle som kunne hjelpe, men hen önsket ikke at hen tok opp lån av grunner jeg så klart ikke vet, og ville ikke hjelpe. 

Dette satte igang min tankekarusell, dette er en gitt situasjon, sett at vedkommende får innvilget disse lånene, som åpenbart kan lånes ut uten sikkerhet i bolig, da bak sin ektefelle sin rygg uten at den godkjenner dette?

Hvis disse lånene går til inkasso, kan disse finansieringsselskapene ta pant i felles bolig, og begjäre boligen tvangssolgt?

Grunnen til at jeg postet dette spörsmålet var at jeg selv har selv erfart en slik situasjon for mange år siden, så jeg grösset, den gang  var det slik at min samboer hadde tatt opp forbrukslån bak min rygg. Etter et samlivsbrudd gikk lånene til inkasso, og finansieringsselskapene tok pant i vår bolig som var felles. 

Dette endte med at jeg måtte selge boligen for å komme meg ut av situasjonen, ikke fordi jeg ikke hadde råd til å bo i den, men fordi jeg fryktet at lånene ville bli enda större med tiden, og det ville bli enda vanskeligere å komme seg ut av dette uten å bli personlig ruinert.

 Han eide på det tidspunkt 20% av leiligheten, men heldigvis var overskuddet såpass stort at det dekket lånet hans. Men jeg måtte gå noen runder med advokat för dette löste seg, og det föltes som et mareritt. (ikke minst fordi tiden gikk ,og jeg visste hvor kjapt disse lånene steg ,og det ville bli mer og mer kostbart for meg om han ikke betalte) Noe han ikke gjorde. 

I dag kom jeg til å tenke tilbake på denne historien, og grunnen til at jeg poster dette er for å få vite om det fortsatt er slik praksis i finansieringsinstitusjoner (vanligvis ikke vanlige banker) at man kan ta opp forbrukslån uten at ektefelle eller samboer må skrive under.

Jeg antar det fortsatt er mulig å ta opp slike lån, men i hvilken grad kan disse finansieringsselskapene ramme ektefelle/samboer i ettertid om ikke lånene infries? Kan et slikt selskap kreve felles bolig solgt, når ektefelle/samboer ikke har skrevet under eller i det hele tatt er klar over at det er tatt opp slike lån bak ryggen hens. Tar utgangspunkt i at man eier felles bolig. Eller det gjort endringer på slikt tro? Det er nesten skummelt å vite at dette fortsatt trolig pågår, og tenker med skrekk på evnt. barn i slike forhold som gjerne må flytte grunnet at den ene forelderen har satt den andre i en umulig situasjon.

Har fortsatt ikke finansieringsselskapene noe ansvar i dette tro?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[HW1]

Merk jeg har kun overfladisk kjennskap til temaet og har hatt lite utdannelse og ingen erfaring med dette. 

Så vidt jeg vet så kan det for en persons gjeld kun kreves utlegg for den personens andel av boligen. 

Så hvis en person i ett ekteskap ender opp med stor personlig gjeld så kan det kreves pant i boligen. Men kun på den andelen som ektefellen eier. I praksis vil panthaver kunne kreve ektefellens ideelle andel tvangssolgt. 

Så hvis man eier 50/50 så kan panthaver kreve at 50% av boligen tvangsselges. (I neste omgang så vil sannsynligvis den som kjøpte 50% av boligen kreve at sameiet oppløses og at det blir nytt salg/overtakelse)

[alperose]

HW1 skrev (8 minutter siden):

Merk jeg har kun overfladisk kjennskap til temaet og har hatt lite utdannelse og ingen erfaring med dette. 

Så vidt jeg vet så kan det for en persons gjeld kun kreves utlegg for den personens andel av boligen. 

Så hvis en person i ett ekteskap ender opp med stor personlig gjeld så kan det kreves pant i boligen. Men kun på den andelen som ektefellen eier. I praksis vil panthaver kunne kreve ektefellens ideelle andel tvangssolgt. 

Så hvis man eier 50/50 så kan panthaver kreve at 50% av boligen tvangsselges. (I neste omgang så vil sannsynligvis den som kjøpte 50% av boligen kreve at sameiet oppløses og at det blir nytt salg/overtakelse)

Mener du da at den uskyldige part kan kjöpe tilbake den andre parten, for at evnt. barn må slippe å flytte (gitt situasjon)

Og hva om den skyldige part ikke eier mer enn ca 20% av boligen. Som sagt har jeg selv värt den uskyldige i denne settingen, for mange år siden, men trodde virkelig at dette var ordnet opp i etterhvert. Er litt sjokkert over at finansieringsselskaper fortsatt kan holde på på denne måten , uten å ha noe plikt til å orientere ektefelle/samboer (registrert) når man tar opp forbrukslån. Helt ärlig trodde jeg at finanstilsynet hadde ordnet opp i dette for lenge siden, fordi i noen tilfeller vil jo dette gå ut over de enda mindre uskyldige) Husker jeg kontaktet finanstilsynet mange ganger vedrörende denne svakheten i systemet og de sa faktisk at de skulle pröve å gjöre noe med det?

Det er jo et mareritt for den som sitter igjen. Derfor skulle jeg gjerne visst om det medförer riktighet at man ikke er kommet lengre for da önsker jeg igjen å ta kontakt med finanstilsynet vedr. denne  saken.

Tenk på alle som rammes av dette, klart et flertall av befolkningen betaler jo sine lån og bringer ikke sine närmeste i en slik situasjon, men det er endel som ikke gjör det da. Hvor kan jeg finne ut om det er riktig at det ikke er opplysningsplikt til registrert samboer/ektefelle? Og vet du noe om dette gjelder alle finansieringsselskap.

 

 

[anonym24663256]

alperose skrev (1 time siden):

 

Jeg jobber i en offentlig tjeneste, i dag fikk jeg besök av et menneske som önsket hjelp til å skrive ut papirer i forbindelse med at hen önsket å ta opp et forbrukslån, han sa rett ut at hen hadde en ektefelle som kunne hjelpe, men hen önsket ikke at hen tok opp lån av grunner jeg så klart ikke vet, og ville ikke hjelpe. 

Dette satte igang min tankekarusell, dette er en gitt situasjon, sett at vedkommende får innvilget disse lånene, som åpenbart kan lånes ut uten sikkerhet i bolig, da bak sin ektefelle sin rygg uten at den godkjenner dette?

Hvis disse lånene går til inkasso, kan disse finansieringsselskapene ta pant i felles bolig, og begjäre boligen tvangssolgt?

Grunnen til at jeg postet dette spörsmålet var at jeg selv har selv erfart en slik situasjon for mange år siden, så jeg grösset, den gang  var det slik at min samboer hadde tatt opp forbrukslån bak min rygg. Etter et samlivsbrudd gikk lånene til inkasso, og finansieringsselskapene tok pant i vår bolig som var felles. 

Dette endte med at jeg måtte selge boligen for å komme meg ut av situasjonen, ikke fordi jeg ikke hadde råd til å bo i den, men fordi jeg fryktet at lånene ville bli enda större med tiden, og det ville bli enda vanskeligere å komme seg ut av dette uten å bli personlig ruinert.

 Han eide på det tidspunkt 20% av leiligheten, men heldigvis var overskuddet såpass stort at det dekket lånet hans. Men jeg måtte gå noen runder med advokat för dette löste seg, og det föltes som et mareritt. (ikke minst fordi tiden gikk ,og jeg visste hvor kjapt disse lånene steg ,og det ville bli mer og mer kostbart for meg om han ikke betalte) Noe han ikke gjorde. 

I dag kom jeg til å tenke tilbake på denne historien, og grunnen til at jeg poster dette er for å få vite om det fortsatt er slik praksis i finansieringsinstitusjoner (vanligvis ikke vanlige banker) at man kan ta opp forbrukslån uten at ektefelle eller samboer må skrive under.

Jeg antar det fortsatt er mulig å ta opp slike lån, men i hvilken grad kan disse finansieringsselskapene ramme ektefelle/samboer i ettertid om ikke lånene infries? Kan et slikt selskap kreve felles bolig solgt, når ektefelle/samboer ikke har skrevet under eller i det hele tatt er klar over at det er tatt opp slike lån bak ryggen hens. Tar utgangspunkt i at man eier felles bolig. Eller det gjort endringer på slikt tro? Det er nesten skummelt å vite at dette fortsatt trolig pågår, og tenker med skrekk på evnt. barn i slike forhold som gjerne må flytte grunnet at den ene forelderen har satt den andre i en umulig situasjon.

Har fortsatt ikke finansieringsselskapene noe ansvar i dette tro?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ja, man kan enkelt ta opp lån uten at ektefelle eller samboer informeres. Man er jo selv et eget fritt juridisk subjekt som ikke trenger skriftlig tillatelse for å leve. Men man kan ikke pantsette bolig man eier med andre (uansett samlivsform), eller bolig man eier selv og bor sammen med ektefelle, uten at den andre parten signerer på pantsettelsen.

 

Hvis A og B er gift, kan B kreve å få innsyn i A sin økonomi for å finne evt usikrede lån. Litt usikker på hvordan det foregår i praksis.

 

Hvis de er samboere, har man ingen muligheter for å sjekke annet enn å spørre.

Hvis A og B eier bolig sammen 50/50. Og A tar opp 150.000,- i forbrukslån og misligholder dette, så kan banken gå til inkasso og ta utleggspant i A sin halvpart i bolig, og evt gå til tvangssalg av denne. 

 

Rent praktisk ender det jo som regel med at B kjøper ut A, eller at de i fellesskap selger og da ofte kombinert med et samlivsbrudd.

[anonym24663256]

HW1 skrev (37 minutter siden):

 

Edit:   ble med et sitat for mye på tlf

 

alperose skrev (16 minutter siden):

Mener du da at den uskyldige part kan kjöpe tilbake den andre parten, for at evnt. barn må slippe å flytte (gitt situasjon)

Og hva om den skyldige part ikke eier mer enn ca 20% av boligen. Som sagt har jeg selv värt den uskyldige i denne settingen, for mange år siden, men trodde virkelig at dette var ordnet opp i etterhvert. Er litt sjokkert over at finansieringsselskaper fortsatt kan holde på på denne måten , uten å ha noe plikt til å orientere ektefelle/samboer (registrert) når man tar opp forbrukslån. Helt ärlig trodde jeg at finanstilsynet hadde ordnet opp i dette for lenge siden, fordi i noen tilfeller vil jo dette gå ut over de enda mindre uskyldige) Husker jeg kontaktet finanstilsynet mange ganger vedrörende denne svakheten i systemet og de sa faktisk at de skulle pröve å gjöre noe med det?

Det er jo et mareritt for den som sitter igjen. Derfor skulle jeg gjerne visst om det medförer riktighet at man ikke er kommet lengre for da önsker jeg igjen å ta kontakt med finanstilsynet vedr. denne  saken.

Tenk på alle som rammes av dette, klart et flertall av befolkningen betaler jo sine lån og bringer ikke sine närmeste i en slik situasjon, men det er endel som ikke gjör det da. Hvor kan jeg finne ut om det er riktig at det ikke er opplysningsplikt til registrert samboer/ektefelle? Og vet du noe om dette gjelder alle finansieringsselskap.

 

 

Hvorfor så mye fokus på lån?  Dette kan jo komme av alle typer inkasso. Ubetalt mobil, parkering, kommunale avgifter osv. Og erfaringsmessig mange flere utleggspant grunnet mobil, bom og parkering.. (kun erfaring, mangler kilde.)

 

Det kan jo ikke være slik at det må sjekkes om en person har samboer/ektefelle og så hentes informert skriftlig samtykke hver gang man ikke betaler forskudd for noe. Hvilket overvåkingssamfunn skal vi ha ovenfor partnere tenker du?   For prinsippet er jo det samme og jeg bruker et kredittkort, tar opp et usikret lån, bestiller med klarna eller etterskuddsfaktureres for strøm.

Endret 5. juni 2023 av anonym24663256
Fjernet sitat

[knutinh]

Takk for interessant tema. I min naivitet trodde jeg kanskje at ektefeller var solidarisk ansvarlig for hverandres gjeld med mindre de hadde særeie.

Jeg kunne godt ha tenkt meg en database hvor jeg kunne reservere meg mot forbrukslån og at banklån ble inngått på premisset at man var markert i den databasen.

Det ville kanskje (?) gjøre meg litt sikrere mot identitetstyveri også.

-k

[anonym24663256]

knutinh skrev (1 time siden):

Takk for interessant tema. I min naivitet trodde jeg kanskje at ektefeller var solidarisk ansvarlig for hverandres gjeld med mindre de hadde særeie.

Jeg kunne godt ha tenkt meg en database hvor jeg kunne reservere meg mot forbrukslån og at banklån ble inngått på premisset at man var markert i den databasen.

Det ville kanskje (?) gjøre meg litt sikrere mot identitetstyveri også.

-k

Dette eksisterer, og heter frivillig kredittsperre.   Merk at da er du sperret for kreditt, noe som også vil stoppe deg når du blir kredittscoret av strømleverandør, forsikringsselskap osv osv. 

Les mer her: https://www.finansnorge.no/tema/personlig-okonomi/okonomi--og-gjeldsradgivning/frivillig-kredittsperre/

[Loko]

Ektefelle kan kontakte skatteetaten og kreve ligningen for ektefelle utlevert. 

Man har som ektefelle kan man kreve opplysninger om den andre parts gjeld, men man har ikke krav på spesifikke transaksjoner.

[Gjest Slettet-fsaSP0zV]

anonym24663256 skrev (15 timer siden):

Hvorfor så mye fokus på lån?  Dette kan jo komme av alle typer inkasso. Ubetalt mobil, parkering, kommunale avgifter osv. Og erfaringsmessig mange flere utleggspant grunnet mobil, bom og parkering..

Beløpene for krav du nevner er relativt små. Forbrukslån kan være på over 100.000, og blir fort svært dyre hvis de ikke betales iht plan.

[Marzo]

15 hours ago, knutinh said:

Jeg kunne godt ha tenkt meg en database hvor jeg kunne reservere meg mot forbrukslån og at banklån ble inngått på premisset at man var markert i den databasen.

Det ville kanskje (?) gjøre meg litt sikrere mot identitetstyveri også.

-k

Det vil ikke hindre en ektefelle i å ta opp lån som de planlegger å misligholde.

[knutinh]

Marzo skrev (4 minutter siden):

Det vil ikke hindre en ektefelle i å ta opp lån som de planlegger å misligholde.

Man kunne tenke seg en løsning hvor det at vi to har et felles huslån og en pakt gjør at du ikke kan ta opp forbrukslån med mindre jeg også signerer. Kontrollert med en offentlig database.

Nå er det å foretrekke å finne seg en partner man kan stole på, men noen ganger hører man om folk som blir rundlurt. Ofte som resultat av en «personlig tragedie» (feks spillegalskap).

Jeg har aldri tatt opp noe forbrukslån og har ikke tenkt å gjøre det. Hvis jeg kommer i en situasjon hvor det er eneste utvei så er det helt greit for meg at personen jeg har huslån med må involveres.

-k

Endret 6. juni 2023 av knutinh

[Herr Brun]

Så lenge du ikke stiller felles bolig (uavhengig av hvem som eier den) eller verdier som er eid i fellesskap som sikkerhet er det fritt frem for å ta opp lån. Som andre sier har bankene (og skatteetaten) opplysningsplikt om saldo (lån og innskudd) men ikke transaksjoner. 

Dette kan ramme deg ved at kreditor, selv om ikke felles bolig og ting i sameie kan stilles som sikkerhet, alltid ved mislighold kan kreve utlegg (altså tvangspant) i den lånende ektefellens eiendeler. Så eier dere boligen 50/50 kan ektefellens halvpart få utleggspant for denne ektefellens gjeld. Slik du TS sier du har opplevd. Det kan igjen føre til tvangssalg, som kan lede til at salget skjer til en ugunstig pris. Det siste kan man unngå ved å selge frivillig og inngå avtaler med utleggspanthaverne, men den grunnleggende problemstillingen med ektefelles gjeld og utlegg i felles eiendeler kommer man ikke unna.