Hadde du vært sammen med noen med sosial angst?

[Gjest 23871...e24]

La oss si perosnen er fin, og når dere chatter online er alt bra og personen er pratsom og gøy, men i virkeligheten har personen 0 venner , da mener jeg 0, du er den eneste personen har som "venn" og kjæreste, hadde det vært turn off for deg ? Ikke kan personen gå på butikker alene uten at du er med, mesteparten av tiden, og virker til å ha panikk rundt mange folk og ikke klarer å snakke når det er mange folk rundt, altfor sjenert osv. Er det en deal breaker?

Anonymous poster hash: 23871...e24

[Gjest ba505...ec7]

Jeg er i lag med en slik person og vært det i mange år.

Kan ikke gå til nærbutikken å kjøpe melk, uten at man må iverksette alle planer og reserveplaner.

Fryktelig slitsomt, tar masse tid og man blir selv dradd inn i det og mister en del sosiale aktiviteter.

Kunne jeg vært uten denne personen nå som vi kjenner hverandre? Nei.

Er alt strevet verd det? Ja.

Hvorfor? Fordi man hjelper noen man er glad i og man får mye kjærlighet tilbake.

Ville jeg gjort det om igjen med en ny person med samme utfordringer, om jeg viste det på forhånd? Nei.

Men om jeg hadde møtt noen og ikke sett det før ettertid, og vi hadde like godt forhold som i mitt nåværende, ville jeg blitt.

Som du ser, det er mye om, hvis, hva og tilfeldigheter.

Gjør det du føler er best for deg og dere.

Anonymous poster hash: ba505...ec7

[Locrin]

Jeg var sammen med en person med angst i over fem år. Forholdet hadde sine oppturer og nedturer, men totalt sett var det bra. Det fungerte i 20-åra for meg men jeg så ingen fremtid med tanke på familieliv og travel hverdag så jeg avsluttet forholdet. 

[Gjest fd28c...4a8]

Ikke hvis det er sånn du beskriver.

0 venner osv er jo nesten normalt nå.. Sett at man er ærlig med seg selv og evt hvordan man definerer venner. 
 

Alle må klare seg alene i livet, først da er du klar til å kunne dele det med noen. 

Å underholde det slik ene personen her over holder på med partneren sin er ikke bare trist, men det er ikke godt for vedkommende heller.   Sånt kan løses med terapi, men folk ønsker ikke å være en god utgave av seg selv.  Så det er og forblir nok en mer normal situasjon de neste generasjonene.

Anonymous poster hash: fd28c...4a8

[Colin.]

On 6/1/2023 at 12:07 AM, Guest 23871...e24 said:

La oss si perosnen er fin, og når dere chatter online er alt bra og personen er pratsom og gøy, men i virkeligheten har personen 0 venner , da mener jeg 0, du er den eneste personen har som "venn" og kjæreste, hadde det vært turn off for deg ? Ikke kan personen gå på butikker alene uten at du er med, mesteparten av tiden, og virker til å ha panikk rundt mange folk og ikke klarer å snakke når det er mange folk rundt, altfor sjenert osv. Er det en deal breaker?

Anonymous poster hash: 23871...e24

Kunne ikke brydd meg mindre om individet viste kjærlighet ovenfor meg. For min del er venner et ork og slit, noen som maser og suger energi av meg. Elsker å være alene på den måten, men kjærligheten fra en partner savner jeg daglig. Så om individet sliter med sosial angst eller andre psykiske utfordringer, så ville jeg ikke vært noe mindre beæret over å motta deres kjærlighet om jeg følte vi hadde passet sammen. En medisinsk diagnose forteller ikke hele sannheten om hvem et individ er, og det individet kan være akkurat så spesiell som det man drømmer om. Vet ikke hvorfor det skulle blitt sett på som "turn-off", men nå er jo alle individer forskjellige, og noen trenger nok venner til å holde de i hånda igjennom livet.