Kutt ut dette tøyset med diktanalyse til eksamen nå.

[lada1]

I gamle dager trodde mange at trusselen om å havne i Helvete var viktig for å opprettholde moralen - spesielt blant de fattige og marginale. Nå tror man at trussel om dårlig tilgang til høyere utdannelse er viktig for at tenåringer skal lære noe?

🙂

[Rawls]

lada1 skrev (11 timer siden):

Tilgangen til utdannelse blir neppe rettferdig før en kompletterer med former for uavhengig sertifisering innen diverse fag. Det er ikke rasjonelt at prestasjoner i tenårings-alderen skal ha så mye å si for hva en gjør senere i livet. Har ikke bevis/referanse, men jeg har hørt at dårlige prestasjoner i gymnastikk i prinsippet kan ødelegge mye for enkelte. 

Og så har jeg forstått det slik at fokus på fag som en er god i, fremmer læring generelt. Mye terping på fag som en er håpløs i, ødelegger bare. Dette er i alle fall min erfaring. Jeg har forstått det slik at for eksempel "språk-trening" for spesielt språk-svake elever, ikke fungerer som en lett kan tro. Er du språksvak og god i visuell (mye språkløs) matte, så kjør på med dette og la språket komme senere. Det er feil at elever med IQ over 130 på mensa-tester blir klassifisert som dumminger på skolen og må ha "spesial-undervisning".  Må du ha krykker for å gå - så slutt med tvangs-øving i høyde-hopp 🙂

Risikoen med system hvor man kun trenger å være god i enkelte fag er at det enten blir så vanskelig at man må spesialisere seg tidlig eller at det blir så enkelt at mange kommer inn på studier som de ikke har forutsetning for å klare. Det siste blir et spesielt problem hvis det er flere studenter som vil inn enn det er plasser.

I de aller fleste fag kommer man langt med å pugge (inkludert norsk). I gym så er karakteren på videregående i stor grad satt av hva du gjør på prøvene. Man har i dag også mulighet til å ta opp fag så hvis man gjør det dårlig i enkelte fag så har man gode sjanser til å rette det opp.

[Inspector]

Rawls skrev (2 timer siden):

Jeg ville også tenkt at hvilken fag man lærer er et relevant politisk spørsmål. Jeg vil likevel si at det er forskjell fra KRLE debatten hvor et parti bruker skolen for å promotere eget livssyn.

Det er nok noen fler enn bare KrF som støtter at det drives KRLE-undervisning i skolen: https://snl.no/religion_i_Norge

[Medlem]

Yes, Prime Minister - The State of Education

 

[Rawls]

Inspector skrev (41 minutter siden):

Det er nok noen fler enn bare KrF som støtter at det drives KRLE-undervisning i skolen: https://snl.no/religion_i_Norge

Det er mange som støtter at man har en religionsundervisning og jeg har ikke noe imot faget. Debatten jeg pratet om var overgangen fra RLE til KRLE, hvor man økte kristendom undervisningen til over 50 prosent av faget. Det kan hende at dette er en bra ting, men det ser litt rart når et parti som Krf vinner dette gjennom budsjettforhandlinger. Det er litt som hvis Rødt hadde budsjettforhandlinger med regjeringen og vant frem at det skulle bli mer undervisning av Marx i skolen.

[Medlem]

Livet er fullt av ting man ikke har lyst til, og diktanalyse er sikkert en av dem. Det er sikkert fordi alle diktene som det er litt 'trøkk i' blir som bilde av Leiv Eiriksson på Nasjonalmuseet. Her skal man feie dikt som ledet opp til unionsoppløsning og frigjøring under matta.

Første linjene av Østerdalsdiktet under....

Fram østerdøler, fram, me vil utan skam
verje gamal god fedra-jord
Vel trengs det manndomsverk,mot og handa sterk,
skal me vera fritt folk i nord.

[knutinh]

Rawls skrev (2 timer siden):

Det er litt som hvis Rødt hadde budsjettforhandlinger med regjeringen og vant frem at det skulle bli mer undervisning av Marx i skolen.

God analogi.

-k

[knutinh]

Rawls skrev (6 timer siden):

Jeg ville også tenkt at hvilken fag man lærer er et relevant politisk spørsmål. Jeg vil likevel si at det er forskjell fra KRLE debatten hvor et parti bruker skolen for å promotere eget livssyn.

Jeg er enig i at KRLE er litt spesielt men jeg trakk det fram fordi jeg tror at de fleste kan være enig i at det var en opplagt politisk hestehandel. Hva våre små håpefulle skal lære ble kjøpslått over av politikere som vil bevise for sine velgere at de gir valuta for stemmene.

Som er en motsats til et traurig fag-panel som med hornbriller fastsetter fagenes sammensetning kun basert på «barnas beste» - hva enn det er.

Det kan jo tenkes at Krf tenker at ved å ha 50% kristendom så er det færre som havner i helvete, og dermed at de absolutt har vært motivert av barnas beste. Nå er det ikke alle som deler deres vurdering av akkurat sånt.

-k

Endret 5. juni 2023 av knutinh

[knutinh]

tommyb skrev (På 3.6.2023 den 11.13):

Vel, du er på sporet men klarer ikke komme til en konklusjon. Jeg analyserer at du har hatt diktanalyse slik at du har lært å vurdere budskapet men ikke helt innså hva nytten var for deg. I utgangspunktet ville jeg gitt Meget minus men når jeg holder deg opp med at resten av klassen ikke leverte en besvarelse må jeg nesten justere det opp til en god Meget.

Interessant nok så fikk jeg nettopp Meget i standpunkt i hovedmål. Med det som begrunnelse at Norsk-læreren min av prinsipp ikke gav bedre karakter enn M til de som leverte saksprosa (som var min foretrukne stil-form).

-k

[lada1]

8 hours ago, Medlem said:

Livet er fullt av ting man ikke har lyst til, og diktanalyse er sikkert en av dem. Det er sikkert fordi alle diktene som det er litt 'trøkk i' blir som bilde av Leiv Eiriksson på Nasjonalmuseet. Her skal man feie dikt som ledet opp til unionsoppløsning og frigjøring under matta.

Første linjene av Østerdalsdiktet under....

Fram østerdøler, fram, me vil utan skam
verje gamal god fedra-jord
Vel trengs det manndomsverk,mot og handa sterk,
skal me vera fritt folk i nord.

Jeg er med på den, men tror du tenåringer flest på egen hånd kobler slike dikt til politisk historie (nasjonal frigjøring)? Jeg tror ikke det. De fleste må ha imitert seg fram til dette salgbare poenget. Altså gjengi noe de er blitt fortalt og så helst gjemme det.

Og en oppvakt svensk elev (eller museums-direktør) vil vel se på diktet som fascisme 🙂

Forresten: hva med kunst-analyse (maleri/skulptur) som eksamensfag for tenåringer (VGS) og kriterium for tilgang til høyere utdannelse? Det er jo viktig for dannelsen av folket?  Like viktig som dikt? De beste kunst-kritikerne blir morgendagens ingeniører?

Endret 6. juni 2023 av lada1

[knutinh]

lada1 skrev (8 timer siden):

Forresten: hva med kunst-analyse (maleri/skulptur) som eksamensfag for tenåringer (VGS) og kriterium for tilgang til høyere utdannelse? Det er jo viktig for dannelsen av folket?  Like viktig som dikt? De beste kunst-kritikerne blir morgendagens ingeniører?

Jeg gikk musikklinje og hadde 5 timer musikklære ukentlig i 3 år. I tillegg til satslære, hørelære og annet snadder. Det ble folk av meg også (det kan rett nok diskuteres).

Jeg tror at veien til dannelse og utdannelse kan være brokete. Jeg ser ikke bort ifra at det kunne ha vært bra for meg å analysere malerier i løpet av utdanningen, men det har jeg aldri gjort.

Et overordnet spørsmål er kanskje i hvor stor grad utdanningen skal produsere den kompetansen som industrien etterspør, eller om de også skal formidle kultur, dannelse, normer etc som har til hensikt å gjøre oss til «hele mennesker», å sørge for at vi deltar i samfunnsdebatten, deltar i valg og (kanskje) ikke får psykiske problemer eller blir kriminell. Dette er også gode formål som arbeidsgivere kanskje er mindre opptatt av.

-k

Endret 6. juni 2023 av knutinh

[tommyb]

16 hours ago, Rawls said:

Det er litt som hvis Rødt hadde budsjettforhandlinger med regjeringen og vant frem at det skulle bli mer undervisning av Marx i skolen.

Interessant og godt poeng. På den ene siden er jeg jo helt enig, på den andre siden er nok de fleste partier å regne som interesseorganisasjoner som har kjernesaker som de kan forhandle om alt annet for å få jobbet med. Og pensum er dessverre veldig spennende å manipulere med, det ser vi i mange land. For tiden er USA og Ungarn eksempler på rask og politisert endring av skoleverket.
 

13 hours ago, knutinh said:

Interessant nok så fikk jeg nettopp Meget i standpunkt i hovedmål. Med det som begrunnelse at Norsk-læreren min av prinsipp ikke gav bedre karakter enn M til de som leverte saksprosa (som var min foretrukne stil-form).

Du skriver (meget) godt, så det er ingen overraskelse. Jeg tror det var litt annerledes hos oss på videregående. Jeg mener at bl.a. diktanalyser ble regnet som en mulighet til å toppe karakteren. Kan skjønne en viss motstand mot det, det er jo dørgende kjedelig og potensiale for å bullshitte. Pardon min norsk. 

[Medlem]

lada1 skrev (13 timer siden):

Jeg er med på den, men tror du tenåringer flest på egen hånd kobler slike dikt til politisk historie (nasjonal frigjøring)?

Det var et dikt som startet opprøret i Irland. Jeg tror om man kan sette ord i tilknytning til ting vil ungdom kanskje lytte og lære i større grad enn pugging om de 4 store

Noreg
Og Noreg vart funne, og Noreg vart bygt.
Og Noreg vart samla, og Noreg vart trygt. 
Og Noreg vart svike, og Noreg vart strypt.
Og Noreg vart rive, og Noreg vart klypt.

Men i krenkelsens og fortielsens tid vil nok ikke patriotiske dikt dukke opp med det første

[lada1]

Min erfaring er at svært mange bare kan skrive tekster som må tolkes for å blir forstått (dersom temaet er litt komplekst). Det ser jeg på som lavt og umodent. Stryk-karakter. Mangel på dannelse.

Endret 6. juni 2023 av lada1

[knutinh]

lada1 skrev (23 timer siden):

Min erfaring er at svært mange bare kan skrive tekster som må tolkes for å blir forstått (dersom temaet er litt komplekst). Det ser jeg på som lavt og umodent. Stryk-karakter. Mangel på dannelse.

Hvis du skriver en sang tekst så kan vel dobbelt bunn eller komplekse bilder være bra?

Hvis du er saksbehandler hos NAV så bør teksten være utvetydig.

-k

[lada1]

2 hours ago, knutinh said:

Hvis du skriver en sang tekst så kan vel dobbelt bunn eller komplekse bilder være bra?

Hvis du er saksbehandler hos NAV så bør teksten være utvetydig.

-k

Det hører med i en kultur å kunne skrive lettlest, entydig, eksplisitt, upersonlig og informativt  - uten noen slags form for dobbelbunn og behov for tolkning (dette er bl.a. idealet for vitenskapelig litteratur). At det f.eks. kan være morsomt eller kunstnerisk med "bunner" er ingen unnskyldning for teknisk inkompetanse. 

Endret 7. juni 2023 av lada1

[Inspector]

lada1 skrev (9 timer siden):

Det hører med i en kultur å kunne skrive lettlest, entydig, eksplisitt, upersonlig og informativt  - uten noen slags form for dobbelbunn og behov for tolkning (dette er bl.a. idealet for vitenskapelig litteratur). At det f.eks. kan være morsomt eller kunstnerisk med "bunner" er ingen unnskyldning for teknisk inkompetanse. 

Problemet er at realitetene ofte ikke er svart/hvite. Bærekraftige løsninger er ofte kompromisser basert på forutgående analyser og vekting.

[lada1]

3 hours ago, Inspector said:

Problemet er at realitetene ofte ikke er svart/hvite. Bærekraftige løsninger er ofte kompromisser basert på forutgående analyser og vekting.

Det burde gå an å uttrykke usikkerheter så presist som mulig uten å ty til tåkeprat.

En fordel med "teknisk språk" er at det er upersonlig og uavhengig av autoriteten til den som skriver/signerer - det være seg en marginal straffange eller paven selv - eller Xi Jinping 🙂

[Inspector]

lada1 skrev (4 minutter siden):

Det burde gå an å uttrykke usikkerheter så presist som mulig uten å ty til tåkeprat.

En fordel med "teknisk språk" er at det er upersonlig og uavhengig av autoriteten til den som skriver/signerer - det være seg en marginal straffange eller paven selv - eller Xi Jinping 🙂

Ikke tenkt på at matematiske modeller/teknisk språk er en forenkling av realitetene eller en enkel beskrivelse av det opplagte?

Når det kommer til kompliserte forhold som natur, astronomi, klima , demokrati osv er det mange forutsetninger, ukjente faktorer og tilfeldigheter som krever sannsynlighetsberegning og analyser.

Ikke merkelig at politikere og vitenskapsmenn ofte blir beskyldt for å være for lite spesifikke for vanlige folks IQ….

[knutinh]

Inspector skrev (4 timer siden):

Ikke tenkt på at matematiske modeller/teknisk språk er en forenkling av realitetene eller en enkel beskrivelse av det opplagte?

Når det kommer til kompliserte forhold som natur, astronomi, klima , demokrati osv er det mange forutsetninger, ukjente faktorer og tilfeldigheter som krever sannsynlighetsberegning og analyser.

Ikke merkelig at politikere og vitenskapsmenn ofte blir beskyldt for å være for lite spesifikke for vanlige folks IQ….

Det finnes et presist språk for å beskrive (det man mener å vite om) stokastiske fenomener. Det er fullt mulig å beskrive prosessen bak og utfall av terningkast presist og uten tåkeprat.

Idet man beveger seg ut av den (realfag-)vitenskaplige sfæren av eksperimenter og beviser, og over i den politiske sfæren med overbevisning og gruppedynamikk så er det tilsynelatende mindre å være presis om. «Jeg tror at med politikken min så vil alle få brød»? Det hindrer ikke at noen politikere innfører mer tåke enn hva som synes nødvendig.

Å beskrive et komplekst fenomen med akkurat rett grad av abstraksjon og uten at lytteren sovner er vanskelig. Noen forskere og akademikere er veldig god til å «kondensere» på denne måten, andre ikke.

-k