Bestekompisen min, har en venn/kollega som jeg ikke kommer så godt overens med. Hva nå?

[Gjest aac8f...ae0]

Jeg har en kompis som for en tid siden flyttet til en annen by. Han er venn med en som var hans kollega i jobben han hadde før han flyttet. Da vi alle bodde i hjembyen møttes vi ofte i forskjellige sammenkomster, og det gikk forsåvidt greit.

Men etter at kompisen min flyttet, og vi enten reiser for å besøke ham, eller han kommer til hjembyen vår hvor vi alle møtes, så har jeg etterhvert merket at jeg og denne kollegavennen hans egentlig ikke kommer så godt overens. Han ofte kommer med forskjellige stikk, nedrakkende kommentarer og prøver å ta en litt dominerende rolle over meg.

Jeg vet at vår felles venn har gjort litt moro utav forskjellen mellom meg og denne fyren. Blant annet ting som "Ble dere enige om hvilken musikk dere skulle høre på?" (fordi musikksmaken er veldig forskjellig). Det kan kanskje ha gjort at denne kollegavennen har blitt veldig forutinntatt om at jeg og han er så veldig forskjellige, før han har rukket å bli kjent med meg.

Men, til tross for forskjellene, så har jeg prøvd å finne noe felles å kunne snakke om. I grunn synes jeg faktisk ikke at jeg og han nødvendigvis er så forskjellige om vi går litt i dybden. Både jeg og han spiller litt musikk, men spiller ulike instrumenter og har ulik musikksmak. Vi spiller også PC-spill, men forskjellige sjangre. Han er ganske fotballinteressert og ser mye engelsk og internasjonal fotball. Jeg er ikke like engasjert, men ser gjerne kamper av det lokale fotballaget i byen vi tilhører.

Det burde være nok overlapp til å ha et utgangspunkt for å starte noe smalltalk. (Med de fleste folk så klarer jeg å prate fint uten å ha noen felles interesser i det heletatt). Men et hvert forsøk blir bare "drept" ved at han kan komme med kommentarer lignende "Ikke uttal deg om ting du ikke har peiling på", samt at han rakker ned på mine interesser og setter seg selv "høyere" enn meg. (Med det sagt: Jeg anser meg selv som mer "suksessfull" i livet enn han, men jeg er ikke der at jeg sammenligner min verdi mot andre på slike grunnlag)

Nå er det slik at jeg synes at jeg har prøvd mitt, og strukket meg langt for å prøve å få ting til å fungere, samtidig som han ikke har lagt noe ekstra vilje til, men tvert imot har sabotert alle forsøk. Jeg ser at verken respekten eller efforten er gjensidig, og det er i bunn og grunn heller ikke min oppgave å vise at jeg er "god nok" for ham, eller mitt ansvar å skape en god relasjon. Det virker som en total mangel på sosiale antenner.

Ofte pleier han kollegavennen å sitte på med meg når vi kjører. Men jeg merker nå at det er nok. Sist vi kjørte, var vi enige om å komme oss tidlig avgårde. Jeg plukket ham opp direkte etter at han var ferdig på jobb, men jeg måtte stoppe 5 minutter innom en forretning langs veien vi skulle. Han begynner da å klage på at jeg burde ha klart å handle dette før jeg hentet ham. Når vi kommer oss avgårde er det en del kø (normal ettermiddagsrush), pluss at vi må ta en omkjøring pga. en vei som er stengt. Han er da raskt ute med å skylde på meg, fordi han mener vi ville gått klar køen om vi ikke hadde stoppet i forretningen.
Jeg gadd ikke lage noe nummer av det, siden vi hadde mange timers kjøring og en helg foran oss. Men jeg tenkte at "dette var dråpen".

 

Så kan jeg ikke bare kutte ham ut da, spør dere.. 

Jeg skulle gjerne ha gjort det, men problemet er at når vår felles venn enten inviterer oss bort, eller han kommer hit, så blir vi begge invitert og må omgås med hverandre. Hvis vi skulle bli uvenner som ikke kan møtes til de samme sammenkomstene så vil det jo bare gjøre ting vanskeligere for alle parter. Det vil si at løsningen på en eller annen måte må være å "fikse" problemet. Men jeg er veldig usikker på hvordan. Jeg vet at relasjonen mellom de to også har vært litt turbulent til tider, så jeg kan jo håpe at problemet "fikser seg selv", men inntil da, så er ting som de er.

Hva ville dere ha gjort i denne situasjonen?

Anonymous poster hash: aac8f...ae0

[germanwhip]

10 minutes ago, Guest aac8f...ae0 said:

Han begynner da å klage på at jeg burde ha klart å handle dette før jeg hentet ham. Når vi kommer oss avgårde er det en del kø (normal ettermiddagsrush), pluss at vi må ta en omkjøring pga. en vei som er stengt. Han er da raskt ute med å skylde på meg, fordi han mener vi ville gått klar køen om vi ikke hadde stoppet i forretningen.

Du får retorisk spørre vedkommende om han klarer å komme seg fortere fra A til B på egenhånd, og om svaret er ja (som med slike bedrevitere er jo sjansen rimelig stor), så er jo løsningen såre enkel. Men det spørs jo om vedkommende er interessert i å akseptere en løsning som medfører egeninnsats.

[Gjest Slettet-7QKwQIfm]

Jeg tror denne personen er veldig usikker, preget/spiller på dette med at dere har et 'usminket" vennskap og at han er såpass trygg på deg at han sier i fra når han føler for noe. Han tror rett og slett dette er greit fra din sin side.

Kan også virke som om han har en sterk personlighet og oppfattes/oppfører seg dominerende.

Personlig er jeg selv en person med veldig sterk personlighet og kan oppfattes/være dominant mot mine venner og familie, uten at jeg tenker spesielt over det.

Nå har jeg blitt eldre (35+) og fått tid til å reflektere rundt dette og tror jeg er blitt mildere, rett og slett fordi jeg er blitt konfrontert med det på en høflig og vennlig måte av venner og familie.

Hva med å prøve å konfrontere han med hvordan du opplever han, på en mild, vennlig og høflig måte.

Da har du to mulige utfall:

1. Han går fullstendig i forsvarsmodus, benekter alt og du kan risikere at han legger alt over på deg

2. Han viser forståelse. Men det kan også være at han kommer med noen "forbedringsforslag" til deg også, som du enten tar til etterretning, eller later som for fredens skyld. (Typisk personer med sterk personlihet: Ja, jeg skal skjerpe meg, men du har også....)

Da har du kastet ballen videre til han, og du slipper å ta det valget.

 

[Gjest Gjest slettet-ld9eg7s96q]

Høres ut som som en psykopat og jeg vil nesten vedde parykken min på at han baktaler deg foran kompisen din og lyver om fiktive opplevelser han har med deg for å drive et skille mellom dere to. Det er bare å ta en prat med kompisen din i fortrolighet for å bekrefte denne mistanken. Hvis det stemmer er det ikke bare i din interesse å kutte denne personen fra ditt liv. Det blir jo litt dumt å fjerndiagnosere folk slik, så jeg skal ikke være for bastant her, men faren er der og hvis jeg har rett er denne personen et vandrende takras, ute etter å manipulere og ødelegge mest mulig.

Vær varsom og gå forsiktig frem når og hvis du konfronterer kompisen din. Ikke fremstå bastant og følelsesladd. Bare snakk rolig med ham og ikke åpne konfrontasjonen med denne samtalen med en gang. Start med noe som trigger noen hyggelige minner dere to har fra før han ble kjent med denne potensielle psykopaten. Og så kan du forsiktig bevege deg inn på dette emnet. Det er kanskje litt manipulativt i seg selv, men det er ikke for å skade noen, men for å komme til bunns i en konkret mistanke og gjøre kompisen din mer åpen til kritikk mot et bekjentskap som også kan være skadelig for ham.

[Gjest Slettet-7QKwQIfm]

Jeg er enig @vonfaff at det er noen alarmer som bør ringe vedr. om dette er en psykopat.

Men synes du trekker litt fort på avtrekkeren her, som du selv er inne på.

Det kan godt være at personen har ADHD eller annen personlighetsforstyrrelse enn psykopat.

Om vedkommende ved konfrontasjon går fullstendig i forsvarsmodus, legger skylden på alle andre enn seg selv og begynner å ringe rundt å prate dritt om den som konfronterte, da får man bekreftet at dette er noen man må styre unna, og gjerne på en taktisk/manipulerende måte for å unngå å bli den "skyldige".

 

[nightowl]

Gjest aac8f...ae0 skrev (2 timer siden):

jeg og denne kollegavennen hans egentlig ikke kommer så godt overens. Han ofte kommer med forskjellige stikk, nedrakkende kommentarer og prøver å ta en litt dominerende rolle over meg.

[..]

Det burde være nok overlapp til å ha et utgangspunkt for å starte noe smalltalk. (Med de fleste folk så klarer jeg å prate fint uten å ha noen felles interesser i det heletatt). Men et hvert forsøk blir bare "drept" ved at han kan komme med kommentarer lignende "Ikke uttal deg om ting du ikke har peiling på", samt at han rakker ned på mine interesser og setter seg selv "høyere" enn meg.

[..]

Nå er det slik at jeg synes at jeg har prøvd mitt, og strukket meg langt for å prøve å få ting til å fungere, samtidig som han ikke har lagt noe ekstra vilje til, men tvert imot har sabotert alle forsøk. Jeg ser at verken respekten eller efforten er gjensidig, og det er i bunn og grunn heller ikke min oppgave å vise at jeg er "god nok" for ham, eller mitt ansvar å skape en god relasjon.

[..]

Ofte pleier han kollegavennen å sitte på med meg når vi kjører. Men jeg merker nå at det er nok. Sist vi kjørte, var vi enige om å komme oss tidlig avgårde. Jeg plukket ham opp direkte etter at han var ferdig på jobb, men jeg måtte stoppe 5 minutter innom en forretning langs veien vi skulle. Han begynner da å klage på at jeg burde ha klart å handle dette før jeg hentet ham. Når vi kommer oss avgårde er det en del kø (normal ettermiddagsrush), pluss at vi må ta en omkjøring pga. en vei som er stengt. Han er da raskt ute med å skylde på meg, fordi han mener vi ville gått klar køen om vi ikke hadde stoppet i forretningen.
Jeg gadd ikke lage noe nummer av det, siden vi hadde mange timers kjøring og en helg foran oss. Men jeg tenkte at "dette var dråpen".

Anonymous poster hash: aac8f...ae0

Han der høres ut som en skikkelig pikk du slettes ikke trenger å omgås lengre. Og du har vært langt mer tålmodig enn det man kan forvente. Ikke var han din kompis til å begynne med en gang. Hadde jeg blitt behandlet slik hadde jeg bedt vedkommende om å reise til helvete.

Gjest aac8f...ae0 skrev (2 timer siden):

Så kan jeg ikke bare kutte ham ut da, spør dere.. 

Jeg skulle gjerne ha gjort det, men problemet er at når vår felles venn enten inviterer oss bort, eller han kommer hit, så blir vi begge invitert og må omgås med hverandre. Hvis vi skulle bli uvenner som ikke kan møtes til de samme sammenkomstene så vil det jo bare gjøre ting vanskeligere for alle parter.

Anonymous poster hash: aac8f...ae0

Hvis din venn som flyttet faktisk er din venn, er dette noe han bør akseptere ganske glatt. Fortell han rett ut at du ikke gidder ha noe mer med hans andre kompis å gjøre. The End.

Gjest slettet-ld9eg7s96q skrev (51 minutter siden):

Høres ut som som en psykopat

En psykopat er høyst manipulerende og sjarmerende. Og det er vanskelig å faktisk forstå hva som skjer, når han bryter ned offeret sitt. Spesielt hvis du er for nærme og du har latt deg sjarmere. Pikken som beskrives i først post, er mer av typen kjip og usikker verdensmester-drittsekk ..

Endret 27. mai 2023 av nightowl
småfiks

[Gjest aac8f...ae0]

Bugle skrev (6 timer siden):

Jeg tror denne personen er veldig usikker, preget/spiller på dette med at dere har et 'usminket" vennskap og at han er såpass trygg på deg at han sier i fra når han føler for noe. Han tror rett og slett dette er greit fra din sin side.

Kan også virke som om han har en sterk personlighet og oppfattes/oppfører seg dominerende.

Personlig er jeg selv en person med veldig sterk personlighet og kan oppfattes/være dominant mot mine venner og familie, uten at jeg tenker spesielt over det.

Nå har jeg blitt eldre (35+) og fått tid til å reflektere rundt dette og tror jeg er blitt mildere, rett og slett fordi jeg er blitt konfrontert med det på en høflig og vennlig måte av venner og familie.

Hva med å prøve å konfrontere han med hvordan du opplever han, på en mild, vennlig og høflig måte.

Da har du to mulige utfall:

1. Han går fullstendig i forsvarsmodus, benekter alt og du kan risikere at han legger alt over på deg

2. Han viser forståelse. Men det kan også være at han kommer med noen "forbedringsforslag" til deg også, som du enten tar til etterretning, eller later som for fredens skyld. (Typisk personer med sterk personlihet: Ja, jeg skal skjerpe meg, men du har også....)

Da har du kastet ballen videre til han, og du slipper å ta det valget.

 

Ja det er godt mulig. Jeg mener å ha ganske god selvinnsikt og har også reflektert litt rundt om jeg kan ha bidratt til dette. Jeg har også en stund prøvd å legge godviljen til, og tenke at han kanskje feilbedømmer litt hvor godt kjent vi "egentlig er" og at kommentarene dermed bare er litt feilslått humor. Det er jo vanlig at venner som kjenner hverandre godt kan slenge kommentarer som "er du helt dum, eller?" som en intern greie, men det er ikke noe man sier til fremmede folk man ikke kjenner, eller veldig ferske vennskap.
Men noen av kommentarene er litt slik at det er upassende uansett, og han holder ikke på slik med andre. Det er også noen ting med dynamikken blant oss jeg reagerer på:
 

Gjest slettet-ld9eg7s96q skrev (6 timer siden):

Høres ut som som en psykopat og jeg vil nesten vedde parykken min på at han baktaler deg foran kompisen din og lyver om fiktive opplevelser han har med deg for å drive et skille mellom dere to. Det er bare å ta en prat med kompisen din i fortrolighet for å bekrefte denne mistanken. Hvis det stemmer er det ikke bare i din interesse å kutte denne personen fra ditt liv. Det blir jo litt dumt å fjerndiagnosere folk slik, så jeg skal ikke være for bastant her, men faren er der og hvis jeg har rett er denne personen et vandrende takras, ute etter å manipulere og ødelegge mest mulig.

 

 

Bugle skrev (5 timer siden):

Jeg er enig @vonfaff at det er noen alarmer som bør ringe vedr. om dette er en psykopat.

Men synes du trekker litt fort på avtrekkeren her, som du selv er inne på.

Det kan godt være at personen har ADHD eller annen personlighetsforstyrrelse enn psykopat.

Om vedkommende ved konfrontasjon går fullstendig i forsvarsmodus, legger skylden på alle andre enn seg selv og begynner å ringe rundt å prate dritt om den som konfronterte, da får man bekreftet at dette er noen man må styre unna, og gjerne på en taktisk/manipulerende måte for å unngå å bli den "skyldige".

 

Ja, den tanken har streifet meg. Jeg har sett noen faretegn når det gjelder dynamikken i gjengen. For eksempel at han kan være veldig alright med noen, samtidig som han er nedlatende mot meg. Det er jo nettopp en del av trekkene ved psykopater og andre lignende personlighetsforstyrrelser. De kan gjøre seg sjarmerende rundt de fleste slik at de får innpass, og plukke et miljø fra hverandre én etter én, men bare én om gangen. 

Det har også tidligere vært noen utfordringer mellom han kollegaen og kompisen min som ikke er heldig. Det har vært en konfrontasjon mellom dem tidligere som ble skværet opp i, det ble lovet bedring, men så har ting begynt å skli litt tilbake. Kompisen min er kanskje litt naiv/godtroende/handlingslammet der. 

Anonymous poster hash: aac8f...ae0