Hvorfor skal alt være "galt" når det ikke er Normalt

[Gjest 24ca8...b8b]

Bait tittel.

I dette tilfellet snakker jeg om dating, forhold ++

En liten "hot take"   Hva er galt med å ville være i mange, men kortvarige forhold?, hvis man genuint er lykkelig av det.

Jeg har en kompis som har jobbet seg opp en 40 kvm leilighet til 6-7M på Sørenga, Oslo.  Han elsker leiligheten sin, utsikt, muligheter bla bla bla.  

Han er notorisk i korte forhold, han elsker den "ny forelskelses perioden" sier han selv. Når ting begynner å bli kjedelig og damene blir "plagsomme" så dumper han de, han sier det er det samme hver gang, som regel varer forholdene hans rundt 2-10 mnd.
Det starter som regel med at de enten presser seg på, vil flytte sammen, eller bare rett å slett ta "neste" steg. Han tar så steget som regel og lar de flytte inn, evt flytte inn til disse damene dersom de har leilighet selv, alt ettersom hva som passer de.  Men det er liksom da alt starter.. Hverdagen blir slitsom med mas og kjeft, og han gidder ikke det i lengden.

Jeg møter som regel alle kvinnene, alle er hyggelig og "normale".  Han er ikke en player, eller leter etter korte forhold, han bare forventer ikke at han vil finne en kvinne som ikke gjør livet hans vanskelig.  Og skal jeg være ærlig.. Så gir mye mening, jeg er i et forhold på 10+ år.  Jeg må jo ærlig si at vi hadde det så mye bedre når vi var nysgjerrige på hverandre og kunne ikke få nok av hverandre.. vi gjorde alt for hverandre. Også bare sakte men sikkert fader det bort.

Mange vil kalle han barnslig og egoistisk, men er det så ille å ville ha det bra? Selv om det går på bekostning at du ikke er i et forhold lenge?

Han er en av de snilleste og mest omtenksomme personene jeg vet om, han er ikke en kontrollerende, dramatisk type.
Alt han vil ha, er en dame som ikke gjør livet han vanskeligere. Og han håper jo at han en gang finner en som har eksakt samme verdier / mål som han.  For det er der han tror han vil treffe personen han kan leve "long term" med.

men hva tenker andre her?

Det har helt klart fått meg til å tvile på mitt eget forhold.

Og nei dette handler IKKE om mennesker og menn som ikke gjør en dritt for seg selv og forventer at kjæresten sin er kokk-hushjelp-pornostjerne og verdens snilleste all at once. Ei er det heller en tråd hvor man sier " alt er kvinnens feil"  Men i disse situasjonene her, spesifikt så er det kvinnene som gjør at livet føles vanskeligere.

Anonymous poster hash: 24ca8...b8b

[Gjest 7d96b...8a6]

Mennesker vil aldri gjøre livet ditt lettere, men vanskeligere. Dette gjelder ikke bare kvinner i menn sine liv, men også menn i kvinner sine liv. Dette fordi mennesker ikke er feilfrie. 

Om kjæresten din bare gjør livet ditt vanskelig og du ikke er glad i henne, så gjør du det slutt. 

Forelskelse er en rus som dør ut raskt. Forelskelse er ganske likt det å bare være kåt på noen. Kjærlighet vil du bare oppleve fra en forelder, og kjærligheten du gir, vil bare være ubetinget for et eventuelt barn. Noen mennesker evner ikke elske foreldre eller kjæreste, og sannsynligheten for at de elsker en annen person, er nok liten da. 

Ingenting galt i å leve som han gjør. Den såkalte "kjærligheten" er flyktig og ødelagt i samfunnet i dag. Det er ikke noe å jage etter.. 

Anonymous poster hash: 7d96b...8a6