Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Når kan regler og lover brytes?


lada1

Anbefalte innlegg

Kan noen forklare litt om når lover og regler rettmessig kan brytes?

Jeg havnet i en diskusjon (med en studie-ansvarlig) om å følge regler og lover innen skoleverket. Vedkommende mente at regelverket må følges uansett selv om dette kan føre til stor skade og strider mot skolens oppdrag/intensjon. Jeg mener at dette ved visse høve kan sies å være tjeneste-forsømmelse (altså helt motsatt konklusjon).

Kan noen utdype dette med juristisk argumentasjon?

Jeg kom til å tenke på hun som "selv-plagerte" fra en upublisert tekst som hun selv altså har skrevet: 

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/JQqKxb/student-utestengt-i-ett-aar-for-aa-bruke-egen-tekst

Jeg kan enkelt argumentere med at du er pålagt å bryte både trafikk-regler og å "stjele" dersom dette kan redde livet mitt, så det kan umulig være slik at en kan gjøre mye galt og så slippe unna ved å gjemme seg bak lover og regler.

Endret av lada1
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Å følge loven, selv når loven skader sitt eget formål, vil ikke være tjenesteforsømmelse (og i alle fall ikke straffbar tjenesteforsømmelse). Stats- og forvaltningsrettslig sett forventer vi at offentlige tjenestemenn og -kvinner følger loven etter sin beste forståelse av den, og vi straffer dem ikke fordi vi mener de burde forstått den bedre. 

For at et lovbrudd skal være rettmessig kreves det i sin alminnelighet at man har vært i en nødsituasjon. Situasjonen har pålagt deg å velge mellom to verneverdige interesser (å følge loven eller å avverge skade), og du velger å avverge skade heller enn å følge loven. 

Det er veldig, veldig sjelden at et lovbrudd er rettmessig. Men ofte er det ingen konsekvenser knyttet til å bryte loven - for eksempel fordi oppdagelsesrisikoen er lav (hvor mange råkjørere blir tatt av de som faktisk råkjører), eller fordi loven ikke knytter noen konsekvenser til brudd på seg (brudd på forvaltningslovens regler om forhåndsvarsling får som hovedregel ingen konsekvenser ut over at man må vurdere partens argumenter). 

Lenke til kommentar

Kan denne saken der en student ble utestengt fra studier pga gjenbruk av egen upublisert tekst (uten referanse) medføre noe slags tjeneste-forsømmelse: 

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/JQqKxb/student-utestengt-i-ett-aar-for-aa-bruke-egen-tekst

?

Slik saken er blitt gjengitt i media, så burde de som stengte ute studenten ha forstått at reglene for eksamener tillater gjenbruk av egne tekster når de ikke er publisert. Dette er jo normal arbeidsmåte innen akademia, og ingen kunne i fult alvor mene at eksamener skulle bryte med normal arbeidsmåte og folkeskikk innen akademia. Så langt som jeg forstår så er ikke den aktuelle teksten noe spesielt (eget) originalt vitenskapelig bidrag heller. Det er visst en slags oppsummering av tidligere arbeider som hun har referert til og hun har ikke forsøkt å stjele ideer og resultater fra noen (dvs ikke utgitt seg for å ha gjort andre sine arbeider). Å dømmes for å stjele fra seg selv har vel ikke mening?

Å stenge ute studenten for "juks" kan bety stor skade for henne. Det kan derfor lett bety tjeneste-forsømmelse å gjøre dette på tvilsomt grunnlag som en burde forstått bedre? Og dersom det viser seg at de som stengte henne ute, har tillatt andre å gjenbruke egne tekster? Da kunne det bli lettere å anklage de for tjeneste-forsømmelse? Jeg mener at jeg selv ved flere høve åpenlyst har gjenbrukt mine egne upubliserte tekster ved besvarelser ved Universitetet. Dette har vært helt uproblematisk. Likheter for loven tilsier vel at denne jenta må få love til det samme?

Fun-fact 1: jeg har selv med vilje kjørt på rødt lys og mot "innkjøring forbudt" da jeg transporterte en fødene kvinne en gang🙂 Jeg trodde ikke jeg gjorde noe strafferettslig galt så lenge jeg ikke utsatte andre for fare. Gata var tom om natta. Jeg tenkte at hensikten trumfer loven.

Fun-fact 2: som ung PhD-student opplevde jeg at noen kolleger ga seg ut for å ha gjort noe originalt vitenskapelig som jeg vitterlig gjorde. Jeg var dum nok til å fortelle dem om mine resultater. Jeg var dog heldig nok til å publisere først.  Jeg protesterte likevel på manglende referering - og ble truet av arbeidsgiver med reaksjoner fordi jeg protesterte. Ikke noe rettsvesen kunne hjelpe meg - man flaks hjalp🙂  Jeg finner det derfor litt merkelig at rettsvesenet gir seg ut for å ha peiling på regler for å gi kreditt/referering i akademiske sammenhenger.

 

Endret av lada1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Men grunnlaget var ikke tvilsomt. HInns fuskebestemmelser (forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet § 8-1 første ledd): 

"Fusk foreligger når en student handler i strid med denne forskrift eller retningslinjer for eksamen og eksamensavvikling. Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen regnes bl.a. ... å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger [og] å sitere eller på annen måte benytte egne tidligere eksamensarbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger". 

Femte ledd bestemmer videre at "referanser på alle anvendte kilder, inkludert eget arbeid, skal være oppgitt. Avskrift eller kopi uten kildehenvisning regnes som fusk, uavhengig av kilden". 

Studenten har brukt sin egen tidligere eksamen som kilde, men har bare oppgitt (den underliggende) faglitteraturkilden. Spørsmålet er om dette er "tilstrekkelig", og det spørsmålet kan argumenteres begge veier. Saken er ikke tvilsom nok til at det vil være tjenesteforsømmelse å legge den ene eller den andre løsningen til grunn.

Fun-fact 1: Hvis dette var eneste rimelige måte å gjøre det på så brøt du loven men handlet rettmessig (nødrett). Hvis ikke var det rett og slett det at du ikke ble oppdaget som sørget for at du ikke ble straffet.

Lenke til kommentar
On 5/21/2023 at 1:23 PM, krikkert said:

Men grunnlaget var ikke tvilsomt. HInns fuskebestemmelser (forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet § 8-1 første ledd): 

"Fusk foreligger når en student handler i strid med denne forskrift eller retningslinjer for eksamen og eksamensavvikling. Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen regnes bl.a. ... å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger [og] å sitere eller på annen måte benytte egne tidligere eksamensarbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger". 

Femte ledd bestemmer videre at "referanser på alle anvendte kilder, inkludert eget arbeid, skal være oppgitt. Avskrift eller kopi uten kildehenvisning regnes som fusk, uavhengig av kilden". 

Studenten har brukt sin egen tidligere eksamen som kilde, men har bare oppgitt (den underliggende) faglitteraturkilden. Spørsmålet er om dette er "tilstrekkelig", og det spørsmålet kan argumenteres begge veier. Saken er ikke tvilsom nok til at det vil være tjenesteforsømmelse å legge den ene eller den andre løsningen til grunn.

Denne bestemmelsen virker som et avvik fra normal akademisk aktivitet (så langt som jeg forstår så strøk hun på den eksamenen som hun gjenbrukte tekst fra - dvs den var ikke publisert). Kunne hun argumentere med at det er vanskelig å få med seg slike spesiell ikke-intuitive avvik? Og hva er "avskrift"? Dersom jeg skriver en tekst på en serviett og viser det til side-personen på en fest - ville det være "jusk" å bruke denne teksten på en eksamen uten å referere til servietten? Dette virker jo sprøtt.

Endret av lada1
  • Liker 1
Lenke til kommentar
lada1 skrev (8 minutter siden):

Denne bestemmelsen virker som et avvik fra normal akademisk aktivitet (så langt som jeg forstår så strøk hun på den eksamenen som hun gjenbrukte tekst fra - dvs den var ikke publisert). Kunne hun argumentere med at det er vanskelig å få med seg slike spesiell ikke-intuitive avvik? Og hva er "avskrift"? Dersom jeg skriver en tekst på en serviett og viser det til side-personen på en fest - ville det være "jusk" å bruke denne teksten på en eksamen uten å referere til servietten? Dette virker jo sprøtt.

Det er dette som er grunnlaget for debatten og signaturane på oppropet om denne saka.

Forskrifta for denne høgskulen sett ikkje som krav at kjelda må ha blitt publisert for at den skal være med i kjeldetilvisinga, og det står i tillegg i klartekst at ein ikkje kan nytte tidlegare eksamensarbeid utan kjeldetilvising.
Så jussen er forholdsvis ryddig, det som det blir protestert på av mange universitetstilsette er at ei slik tolking blir utfordrande i praksis. For korleis skal ein eigentleg vite at denne studenten kopierte frå si eiga eksamensoppgåve, og at ho ikkje valde å ordlegge seg på same måte som sist ho skreiv om emnet berre eit lite halvår tidlegare.
Konsekvensane i universitetsmiljøet er at det berre er lov å basere seg på heilt originale tankar og tekster utan å sitere når ein sist ytra eller skreiv ned liknande formuleringar uavhengig av om tolkinga har vært publisert eller ikkje. Satt heilt på spissen så er det nesten som at ein må vise til notatane sine som kjeldetilvising, at ein i notatane må vise til førre ledd, osv.
Ei slik tolking kan fort bety at nesten alle som jobbar innan akademiske fag alltid må vise til seg sjølv kvar gong dei tolkar eit kjeldemateriale for å ikkje begå eit alvorleg tillitsbrot. 
Så mykje av protestane går på at denne studenten blir straffa under opplæring på ting som er heilt normal i yrkeslivet. For dei som underviser på eit Universitet og som jobbar med å ta enda høgare utdanning så vil dette også få utslag i at kvar gong ein har latt seg inspirere av ei eksamensoppgåve frå ein student så må ein oppgi denne eksamensoppgåva som kjelde om ein skriv noko liknande i framtida. Gjennom eit heilt yrkesliv med å lese slike oppgåver så betyr det at ein må være veldig flink til å notere alt som ein har lest gjennom eit heilt yrkesliv. Det vanlege er sjølvsagt at ein viser til dei originale kjeldene som kunnskapen er objektivt fundamentert i.

Eit anna moment i protestane som no kjem er at denne regelen slår uheldig ut ettersom ein reknar med at dei fleste studentane hentar ting frå sitt eige arbeid utan å sitere seg sjølv, og at det då er ganske så urettferdig når berre nokre få til tatt og straffa såpass strengt for det.

 

Det sagt så er det nok liten tvil om at forskrifta/reglane blir fulgt slik som tiltenkt. Hadde det vært meininga at ein berre trengte å oppgje kjelder frå publiserte artiklar så hadde nok det vært presisert.
Spørsmålet er kanskje om ein ikkje skulle fanga opp denne problemstillinga før ein satte så strenge krav i forskrifta.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
16 hours ago, The Avatar said:

Det sagt så er det nok liten tvil om at forskrifta/reglane blir fulgt slik som tiltenkt. Hadde det vært meininga at ein berre trengte å oppgje kjelder frå publiserte artiklar så hadde nok det vært presisert.
Spørsmålet er kanskje om ein ikkje skulle fanga opp denne problemstillinga før ein satte så strenge krav i forskrifta.

Her sliter jeg med rettsforståelsen. En høgskole kan vel ikke helt fritt lage forskrifter/regler?  Ved dette høvet så virker forskriftene/reglene ulovlige og det burde i hvert fall være ulovlig (tjeneste-forsømmelse?) å anvende dem. I følge min skrale forståelse så er disse reglene/forskriftene helt kunstige og umulig å etterleve. De vil kunne slå ut vilkårlig og har ikke noe med stjeling av intellektuell eiendom å gjøre. Da må disse forskriftene/reglene være ulovlig og enda mer ulovlig å håndheve og straffe ut fra.

Mitt inntrykk er at rettsvesenet er lite kompetent og effektiv til å behandle intellektuell eiendom. Det finnes kanskje to slags former for plagiat og forsøk på stjeling av intellektuell eiendom. I eksemplet ovenfor blander en vel sammen dette. En form for stjeling av intellektuell eiendom er å plagiere kunstnerisk tekst (for eksempel lyrikk/musikk). Noe helt annet er å gi seg ut for å ha gjort vitenskapelige/kognitive oppdagelser som andre har gjort (og potensielt lykkes med det). Jeg var i min tid helt rettsløs når medarbeidere i sin tid prøvde å stjele et vitenskapelig resultat som jeg gjorde (og slik potensielt kunne påføre meg stor karrieremessig skade). Dette var klare forsøk på forbrytelser (som riktignok misslykkes), men rettsmessig burde det kunne behandles som forsøk på skade (tilsvarende å skyte etter noen men bomme). Jeg har også sett at store selskaper har stjålet navnet på mindre selskaper og har klart å kjøre mindre nærings-drivende i grøfte via rettsvesenet. Konklusjon: ikke stol på rettsvesenet når saken omhandler intellektuell eiendom. Pass på deg selv 🙂

Dersom jeg skulle "plagiere" en teknisk tekst (men likevel gi riktig kreditt til andre), så er det enkel teknisk sak å omskrive litt. Dette er spesielt aktuelt dersom en skriver på et annet språk enn den opprinnelige teksten som en kopierer fra. Jeg kunne til og med bruke ChatGPT til å omskrive for meg til det ugjenkjennelige på to sekunder dersom jeg var for lat til å gjøre denne tekniske jobben selv 🙂 Dette understreker at det gir lite mening å si at en plagierer en teknisk tekst og samtidig gir riktig kreditt. Slik "plagiat" finnes ikke. Det kan dog virke dumt å "copy-paste" en teknisk tekst som andre har gjort (men passe på ikke å forsøke å stjele andre sine resultater) - men jeg tror ikke at det på noen måte krenker noen eller er ulovlig. Dette har mest med "god skrive-stil" å gjøre. Ren gjengivelse at tekst kan være *kjedelig* og forstyrrende for leseren - men ikke krenkende. Noen ganger er det bare tull å referere når resultatene er godt kjent fra før. Jeg kan godt skrive "e = mc^2" uten at noen kan kreve referanse 🙂

Endret av lada1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Det virker som om mye av innsigelsen din bygger på at dette handler om plagiat og vern av intellektuell eiendom. Poenget med reglene er ikke å regulere forholdet til intellektuell eiendom. Slik sett er bruken av begrepet "selvplagiat" misvisende, fordi det gir inntrykk av at man bare stjeler fra seg selv. Sammenligningen med arbeidssituasjonen i akademia er heller ikke helt passende. Poenget med fuskereglene er å beskytte eksamenens integritet og allmennhetens tillit til karakterene og vitnemålene som utstedes av institusjonen ved å sørge for at kandidater som fremstiller seg til eksamen gjør dette på like vilkår. 

Et forvaltningsorgan som fastsetter forskrifter må holde seg innenfor lovhjemmelen. I dette tilfellet er hjemmelen UH-loven §§ 4-7 og 4-8, som begge setter som vilkår at det er snakk om "fusk". Bestemmelsen gir ikke delegert adgang til å definere fusk, men UH-loven § 3-9 lar institusjonens styre gi nærmere regler om avleggelse og gjennomføring av eksamen. En forskrift kan definere fusk så lenge definisjonen holder seg innenfor loven ("rettsteknisk presisering", Rt. 2015 s. 995), også uten eksplisitt hjemmel for å definere begreper. 

Oslo tingrett hadde en sak om gjenbruk av eget materiale i fjor (TOSLO-2021-157274 av 6. juli 2022), riktignok gjaldt denne gjenbruk av eget innlevert materiale fra andre fag enn faget kandidaten ble prøvet i. Retten innleder med å fastslå at å opptre i strid med eksamensreglementet i seg selv er fusk, fordi man oppnår en fordel andre som følger eksamensreglementet ikke har. Gjenbruk av egne argumenter vil bl.a. medføre en tidsbesparelse - i tingrettens sak var nesten en femdel av innleveringen lik tidligere innlevering, noe som kan innebære at den aktuelle kandidaten over en hjemmeeksamen på 3 dager (forutsatt 8 skrivetimer per dag) hadde en tidsfordel på inntil 4 timer - en halv dag - som han kunne benytte på andre deler av eksamen. 

Videre skriver tingretten: 

Sitat

Retten legger til grunn at han hadde anledning til å bruke kunnskap og gjengivelser fra originalkilder fra andre fag eller innleveringer, men at besvarelse av oppgaven forutsatte at han foretok en ny selvstendig drøftelse og analyse ut fra den konkrete oppgaven og hva han hadde lært i dette faget. Retten ser grunn til å påpeke at flere av elementene i de aktuelle gjengivelsene er As egne formuleringer og drøftelser, og ikke gjengivelser fra originalkilder. Retten kan ikke se at regelverket gav anledning til avskrift eller klipp og lim fra tidligere innleveringer. Dersom han ikke var i stand til å analysere temaene på nytt, og ut fra den kunnskapen han hadde, måtte han dermed vist til den tidligere innleveringen som kilde. Dette ville gitt sensor et riktig grunnlag for å vurdere besvarelsen på en faglig betryggende måte. Etter rettens syn innebærer avskrift eller klipp og lim fra tidligere innleveringer i andre fag, en urettmessig fordel, og gir heller ikke et faglig betryggende grunnlag for å vurdere hva studenten har lært i det konkrete studiet.

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Man kan naturligvis diskutere i hvilken grad dette burde være en del av eksamensreglementet. Men når det er det, så taler hensynet til de kandidatene som fulgte reglene ganske tungt for at kandidaten som ikke gjorde det får en reaksjon. 

Hva den reaksjonen burde bli er et annet spørsmål. Institusjonen har ingen plikt til å annullere eksamen eller utestenge kandidaten. Men her kommer andre forhold inn også, som f.eks. graden av skyld. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
2 hours ago, krikkert said:

Man kan naturligvis diskutere i hvilken grad dette burde være en del av eksamensreglementet. Men når det er det, så taler hensynet til de kandidatene som fulgte reglene ganske tungt for at kandidaten som ikke gjorde det får en reaksjon. 

Hva den reaksjonen burde bli er et annet spørsmål. Institusjonen har ingen plikt til å annullere eksamen eller utestenge kandidaten. Men her kommer andre forhold inn også, som f.eks. graden av skyld. 

Bare for å få med aktuelle momenter: her var det snakk om at kandidaten måtte referere til seg selv eller ikke. Jeg tipper at å referere til seg selv ville kreve bare et par minutter, så tidsbesparelse kan en ikke si at det er å utelate referanse til seg selv. Her er det snakk om en straff  som kunne koste kandidaten kanskje en halv million? Rimelig?

En kunne også tenke seg at kandidaten (eller andre kandidater) hadde tilsvarende tekst helt privat/hemmelig - da ville han/hun ha en "hemmelig fordel".

Lenke til kommentar
On 5/23/2023 at 1:55 PM, krikkert said:

Det forutsetter at kandidaten ville ha bestått hvis han/hun hadde oppgitt kilden (fordi kandidaten da samtidig oppgir at dette ikke er en "ny selvstendig drøftelse og analyse ut fra den konkrete oppgaven"). 

Jeg tror ikke at noen krever at en skal tenke nytt/originalt på en eksamenen. Dette skjer i praksis nesten aldri. 

Du kan dog kanskje ha et poeng dersom kandidaten gjorde denne aktuelle teksten (som hun gjenbrukte) under et privat/kommersielt betalt arbeidsforhold selv om den ikke var publisert. Da bør en kanskje helst referere fordi en kan så tvil om "opphavet" bare er kandidaten sitt. Det virker som at dette ikke er en aktuell problemstilling angående denne kvinnelige studenten som ble utestengt som "jukser" - etter min mening på ulovlig grunnlag.

På en eksamen er man som regel forberedt og noen ganger lager man tekster eller for eksempel regne-eksempler som en normalt fritt kan gjenbruke uten referanse. Dette er standard. En kan kopiere fritt fra hukommelsen eller "copy/paste".

Endret av lada1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...