Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×
🎄🎅❄️God Jul og Godt Nyttår fra alle oss i Diskusjon.no ×

Alene for alltid, hva er vitsen med å fortsette livet?


Gjest 12af8...dfa

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Felvinter skrev (17 minutter siden):

Hm. Håper oppriktig du finner noen eller noe som gjør deg glad. 

Hmm; Stråmann hersketeknikk i møte med en helt innfor kommentar ang. hvordan menn i høy posisjon ofte bruker tiden sin...🤔
Fordi om jeg antyder at Pierce Brosnan kanskje koser seg utenfor ekteskapet og sin fembarnskone, så betyr ikke det at jeg er trist. Det var ditt påfunn. Jeg er ganske så harmonisk😄, og det har ingenting med hva jeg skriver her å gjøre. Så slutt med slikt her i dette forumet er du snill.

Lenke til kommentar
Gjest 12af8...dfa
Gjest MKII skrev (2 timer siden):

Statistiskt sett undervurderer kvinner seg selv, og som jeg har skrevet tidligere: Basert på formuleringsevnen din og rettskrivningen din fremstår du som oppegående og utdannet. Det er egenskaper som garantert flere enn jeg setter pris på! Klatre opp av hullet du har gravd deg ned i, husk at du har familie som er glad i deg, skaff deg venninder/ta kontakt med venninder du har hatt og innse at du undervurderer deg selv. Skaff deg en hobby hvor du treffer menn som for eksempel i Turistforeningen/Røde Korsd/annet du kan tenke deg og hvor det er menn, og la ting skje naturlig...

Skylapper er jo en annen metafor for hullet jeg har nevnt, så da er vi to som forteller deg i prinsippet det samme, som igjen er en indikasjon på at det er noe i det...

Jeg skal prøve. Takk.  

Aiven skrev (27 minutter siden):

Vel, du har min medfølelse i alle fall. Du får bare prøve å overse endel kasus her inne, dessverre endel bitre menn her som ser etter noen å skylde på for egne problemer. Det er et gjentakende problem i denne delen av forumet. For min del undres jeg og provoseres over hvordan det går an å bli så sint at man tilsynelatende mister empatien helt. Man er heller ikke den smarteste kniven i skuffen dersom man tror man vet masse om hvordan du "egentlig" er – igjen et gjentakende problem her.


Selv har jeg vært alene i mange år, uten at jeg har ønsket det. Jeg vet endel om hvorfor, men å fly rundt å skylde på alt av hunkjønn for at det har blitt sånn holder jeg meg for god for. Kanskje vil jeg aldri finne noen, men jeg har da alltids mye i livet å være takknemlig for uansett. Det gjelder å sette pris på de enkle tingene. Jeg er halvveis gjennom livet og om noen år ligger jeg under torva som alle andre. Ensomhet har jeg kjent mye på, spesielt i perioder, men har også vært heldig nok til å ha noen få gode venner hele veien. Jeg kan imidlertid forstå at man kan være uheldig å ikke få til dette. Noe av det kjennes som flaks.

Det høres ut som du ønsker deg en mann som er trofast og oppriktig og det håper jeg du vil finne. De finnes i hvertfall, det skal du ikke tvile på. Ellers så er det jo viktig å ha noen å prate med. I perioder har jeg brukt DPS i kommunen der jeg bor, så jeg ikke må belaste mine få venner med mine daglige problemer. Det kan være god støtte. Tør å motta hjelp, du er verdt det. Lykke til <3

Tusen takk. Lykke til til deg også. ❤️ 

Angående den bitterheten jeg ser så er jeg redd for å bli sånn selv. Føler jeg er på vei til å bli det. Men har fått flere gode svar i tråden her så jeg tror det skal gå greit med meg. Nå skal det sies at de som snakker sånn om kvinner, ofte har øyne for de som er mest attraktive, de som har mest krav og er mest populære blant menn - de ville ikke sett på meg to ganger engang, heldigvis. Så sånn sett er jeg litt glad for at jeg ikke er et "trofè". 😛 

knutinh skrev (19 minutter siden):

Jeg vet ikke hvorfor du har møtt så mye motbør. Jeg synes ikke du fortjener det. Noen ganger kan det virke som om potensielle partnere «lukter» hva vi har vært utsatt for før, og vi tiltrekker oss akkurat det vi ikke vil ha. Kanskje utstråler du en slags usikkerhet som drittsekker plukker opp?

-k

Vanskelig å si. Jeg vil ikke si at eksene mine har vært drittsekker. De har vært mennesker som har gjort feil. Eller, han første var nok det man kan kalle en drittsekk. Han andre (tror jeg skrev det tidligere) var langt ifra samme typen, så det var mildt sagt sjokkerende at han også bedro meg. Han første ante jeg at kunne finne på noe dritt, men han andre... Det var like urealistisk for meg som at jeg selv skulle vært utro. Sviket i seg selv er greit nok, men det at HAN, slik som han var, kunne gjøre det, nei faen heller. Jeg har aldri vært mer skuffa i mitt liv enn jeg var da.

Er i utgangspunktet "over" det som har skjedd i tidligere forhold, men jeg er redd for at det skal skje igjen. Jeg vet ikke om jeg takler å bli såret igjen, og jeg føler at det nærmest er garantert at jeg vil oppleve noe lignende igjen. Det de har gjort mot meg har knust selvtilliten og selvbildet mitt fullstendig. Det hjelper ikke at de alltid ønsket å ha sex med meg og stadig ga meg komplimenter, når handlingene deres viste at jeg ikke var bra nok. 

Anonymous poster hash: 12af8...dfa

Lenke til kommentar
Gjest 12af8...dfa
:utakt skrev (1 time siden):

Jeg kom over dette bildet og tenkte på denne tråden. 

 

FB_IMG_1683566122364.jpg

Haha. Ser ikke for meg et ekteskap da. 😛 

Anonymous poster hash: 12af8...dfa

Lenke til kommentar

Jeg tenker det er viktig å ta tak i overskriften din; for der sier jo du implisitt at det eneste som gir livet mening er å være to. Det er det ikke! Spesielt når man som du har prøvd, og sett hvordan dét er...
For da har én person "monopol" på deg, og kan kreve urettmessig mye av deg. Bedre å være seg selv med venner og gjøre hva man vil når man vil uten at én person skal mene noe om alt du gjør. Innsé at livet er fantastisk når du slipper å dra rundt på noen som ikke er sikkert elsker deg en gang! Nyt livet; det er IKKE over🤗🤩

Lenke til kommentar
ozone skrev (1 time siden):

Hmm; Stråmann hersketeknikk i møte med en helt innfor kommentar ang. hvordan menn i høy posisjon ofte bruker tiden sin...🤔
Fordi om jeg antyder at Pierce Brosnan kanskje koser seg utenfor ekteskapet og sin fembarnskone, så betyr ikke det at jeg er trist. Det var ditt påfunn. Jeg er ganske så harmonisk😄, og det har ingenting med hva jeg skriver her å gjøre. Så slutt med slikt her i dette forumet er du snill.

Ingenting med denne kommentaren virker harmonisk dessverre. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Eskove skrev (1 time siden):

Jeg har ingen anelse hvem denne personen er så jeg har ingen tanker om denne personen

Det var da enda godt. Men inntrykket jeg får av deg er en person som er ganske intens, og som kanskje går litt hardt ut, for så å bli overrasket når det blir vel mye for potensielle partnere.

Kan selvfølgelig være at det ikke stemmer. 

Lenke til kommentar
Colin. skrev (8 timer siden):

Disse noen er nok flere enn det man vil like å innrømme og føre oversikt over. Bedre å tie det ihjel og legge skylden på disse individene. Har man ikke vært aktiv i datingmarkedet med samme utfordringer, så er det veldig vanskelig å sette seg inn i hva disse individene går igjennom, og hvordan andre reagerer på de. Utfordringen disse har forsvinner ikke av å stemple dem som det mest nedrige man kan tenke seg. 

Utviklingen har vært fantastisk og det er mer fantastisk for alle parter den dag i dag, sies det. Men, frigjøringen så langt det rekker til et visst punkt. At noen skal få kunne arbeide med sin kropp som tjeneste, vil ikke godtas, fordi da kunne frigjøringen også kommet individer nederst på rangstigen til gode.

Det høres for meg ut som du beskriver klasseeksemplet på en mann som har blitt fortalt av Jordan Peterson at det er bra å rydde rommet sitt, for så å sitte på date å snakke om hvor genial denne mannen er.

Er bare halvveis ment som tull. Mange menn som ikke helt får det til med damer er både umorsomme og uinteressante samtalepartnere.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Felvinter skrev (3 timer siden):

Er bare halvveis ment som tull. Mange menn som ikke helt får det til med damer er både umorsomme og uinteressante samtalepartnere.

Og mange menn som får det til med damer er både umorsomme og uinteressante samtalepartneren, men er derimot høye og kjekke, som er det som virkelig betyr noe i dagens overfladiske samfunn. 

Hva er egentlig poenget ditt? Er det helt utenkelig for deg at noen menn er uforskyldt enslige, og er dette noe du på død og liv må motbevise? 

Endret av ITtraktor
Lenke til kommentar
ITtraktor skrev (På 7.5.2023 den 19.37):

Å være lojal, hjelpsom og snill er det desverre få kvinner som virkelig verdsetter i en partner. Selv om det er det alle sier de ønsker. Veldig praktisk å ha i vennesonen da...

Jeg har hørt en annen variant av denne. Altså at kvinner vil ha disse tingene og at de helt reélt verdsetter disse kvalitetene. Der menn misforstår er at de leser det som at dette er kvaliteter som er nødvendig for tiltrekning. Slik er det ikke. Derimot er dette kvaliteter de vil ha hos de de er tiltrukket av.

Lenke til kommentar
fokkeslasken skrev (20 minutter siden):

Jeg har hørt en annen variant av denne. Altså at kvinner vil ha disse tingene og at de helt reélt verdsetter disse kvalitetene. Der menn misforstår er at de leser det som at dette er kvaliteter som er nødvendig for tiltrekning. Slik er det ikke. Derimot er dette kvaliteter de vil ha hos de de er tiltrukket av.

Det har du helt rett i, og mange menn, inkludert meg selv for inntil ett par år siden, misforstår dette totalt. 

Dette er kvaliteter kvinner bruker for å skille to menn de allerede er tiltrukket av. Man kommer ingen vei ved å bare ha disse kvalitetene. Men kvinner får menn til å tro dette gjennom godhetssignalisering, for å stille seg selv i et bedre lys og ikke fremstå overfladiske. 

Denne korte videoen forklarer dette vedlig bra:

https://youtu.be/-XVRkkX2V0Y

Endret av ITtraktor
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest 12af8...dfa skrev (På 8.5.2023 den 0.11):

Jeg blir også så vanvittig forvirret. Hvem skal jeg være, hva liker dere, ja jeg vet jo litt om hva dere liker, men det er ikke alt jeg klarer å være. Jeg føler at å være meg selv ikke er bra nok, men jeg sliter med å være en annen. Tro meg, jeg har prøvd..... 

Anonymous poster hash: 12af8...dfa

Her vil jeg gjette mye av problemet ligger. Sjekker man endel basis selvhjelp vil man finne en rød tråd gjennom alle sammen som sier at det første og viktigste er å være fornøyd med seg selv, for man kan ikke være fornøyd med andre uten dét. Dessverre er ikke alle slike selvhjelpsråd like klare i hva det egentlig betyr. Fra flere vil det kunne se ut som det gjelder aksept av seg selv, "du er ikke stygg", eller "du er en trivelig person", eller "vekten er helt fin". Dette er altså feil. Alle, absolutt alle i hele verden, har ting de kan og bør jobbe med. Vi kan alle forbedre oss, og det er vår egen jobb - og kun vår egen.

Dét er hva det betyr fra selvhjelpråd. Altså at vi må jobbe med oss selv så vi kan like oss selv. Det betyr ikke at man skal mentalt overtale seg til å tro at alt er fantastisk og det er ingenting å gjøre - for det er alltid noe å gjøre. Mistrives man med å sitte hjemme alene hver dag, da må man gjøre noe selv for å bryte den destruktive rutinen. Når den rutinen er brudt vil man føle seg bedre. Garantert. Er man misfornøyd med hva man ser i speilet, da må man gjøre noe selv for å endre dette. Det kan være alt fra mer fysisk aktivitet for å stramme opp litt eller bytt til høyere kvalitet mat for å få renere hud.

Selvtilliten og trivselen vil komme, men det tar tid. Ingenting er gratis. Feilen mange gjør er at de ser på andre som gjør det bra, har det bra, og lykkes i livet og sammenligner med seg selv og tenker at "andre har alt mens jeg har ingenting". Sannheten er oftest at disse som tilsynelatende har alt, de jobber for det. De gjør dette som rådes for selvhjelp hver eneste dag. De spiser nogenlunde sunt, de legger et minimum av krefter i hvordan de ser ut når de går hjemmefra, de er aktive og de kommer seg ut av huset hver eneste dag.

Det er ikke komplisert. Det kan være vanskelig, men komplisert er det ikke. Og gir man ikke opp får man uhorvelig mye igjen for innsatsen.

Endret av fokkeslasken
Lenke til kommentar
Gjest 12af8...dfa skrev (På 7.5.2023 den 13.29):

Etter dette har jeg visnet fullstendig. Jeg har lest om dating på nettet, da på forumer som reddit, diskusjon, kvinneguiden og har også vært innom appen jodel. Spurt om råd her og der, lest hva menn tenker og mener. Når han der Andrew Tate ble en greie begynte jeg å lytte til han også. Fulgt med i debatten om markedsverdi. 

Jeg vil bare poengtere at mange av oss menn som er i forhold ikke nødvendigvis bruker for mye tid på nett til å skryte og prate om dette da vi heller velger å bruke denne tiden med å bygge videre på forholdet vi har med vår livspartner. Så nettet kan være noe farget av personer som har hatt litt for dårlige opplevelser med å finne en livspartner, slik tråden er et eksempel på. Så ta en del råd med en klype salt og god gammeldags kritikk Tate bør konsumeres som underholdning og ikke fakta.

 

Ellers har du fått en del rekke gode råd og tips allerede, men jeg vil skyte inn verdien av å leve alene og bli kjent og komfortabel med dette. Det er en styrke alt for få kvinner og menn bærer da jaget etter en partner i livet er alt for stort og fremskyndet.

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Gjest 12af8...dfa
fokkeslasken skrev (2 timer siden):

Selvtilliten og trivselen vil komme, men det tar tid. Ingenting er gratis. Feilen mange gjør er at de ser på andre som gjør det bra, har det bra, og lykkes i livet og sammenligner med seg selv og tenker at "andre har alt mens jeg har ingenting". Sannheten er oftest at disse som tilsynelatende har alt, de jobber for det. De gjør dette som rådes for selvhjelp hver eneste dag. De spiser nogenlunde sunt, de legger et minimum av krefter i hvordan de ser ut når de går hjemmefra, de er aktive og de kommer seg ut av huset hver eneste dag.

Her er jeg litt uenig og jeg skal forklare hvorfor og komme med noen eksempler.  

Jeg har hele mitt voksne liv vært opptatt av hudpleie. Jeg bruker en del tid, og mye penger, daglig, på å ta vare på huden min. Det ser tvert imot ikke slik ut. Jeg har arr etter kviser som jeg slet med i tenårene, og jeg har en hudtype som er litt vanskelig å få til å se bra ut. Jeg har et par kollegaer som har strøken, flott hud, tilnærmet babyhud - har spurt om deres tips og hvilke hudpleieprodukter de bruker. De bruker ikke en dritt. De vasker ansiktet når de dusjer, smører på en lett fuktighetskrem og det er det. Det er nok ingen som vil gjette at jeg bruker så mye tid som jeg gjør på huden min, fordi den ikke er blankpolert eller perfekt. Men tro meg, det gjør jeg. 

Jeg har kollegaer på min alder som er tynne og slanke. De trener ikke, en av de drikker stadig vekk vanlig cola på jobb. Jeg spiser ikke lunsj på jobb, men jeg ser hva de andre spiser og ofte er det eksempelvis brød med salami og majones, slike baguetter/rundstykker med skinke og ost de kjøper i butikken og lignende. Jeg vet, de spiser mindre enn meg totalt sett, men at genetikk og arv spiller en stor rolle, er det ingen tvil i. Det er begrenset hvor mye jeg kan "fikse" med livsstilen min. De samme kollegaene setter opp håret i dott og bruker ikke sminke på jobb, likevel er de både vakre og pene. Fordi de er naturlig pene. Åpenbart er ikke jeg det. Setter jeg opp håret i dott ser jeg ut som en slask. Uansett hvordan jeg har håret ser jeg dårlig ut, fordi jeg har ikke pent hår, og jeg har ikke et pent ansikt. Uansett om jeg smiler og er glad, prøver så godt jeg kan, så ser jeg ut som et fugleskremsel. 

Det viktigste er å se sunn ut. Hva jeg spiser og hva jeg gjør har ikke så mye å si, så lenge fasaden tilsier at jeg ser sunn/bra ut. Jeg har gått ned 15 kg på ganske kort tid. Hvordan gjorde jeg det? Skal ærlig innrømme det, jeg har bare ikke spist. Nektet meg selv mat. Slitt med matlysten. For de som ser bare fasaden, så tenker de at jeg er sunn som går ned i vekt, og at jeg tar vare på meg selv. Når jeg sitter her hjemme vet jeg at jeg straffer meg selv og forakten for meg vokser selv om vekten går ned. Det er at paradoks at samfunnet da ser på meg som sunn, når jeg tvert imot aldri har vært mer usunn enn jeg er nå. Før kunne jeg spise næringsrike måltider, jeg hadde mer kapasitet når jeg gikk tur. Nå orker jeg ikke en dritt. 

Har vurdert plastisk kirurgi, men det vil tiltrekke meg oppmerksomhet jeg ikke ønsker. Det er mulig andre snakker nedlatende om utseendet mitt allerede, og jeg ønsker ikke å høre verre ting når jeg faktisk prøver å se penere ut. Utgangspunktet mitt er så dårlig at det er minimalt jeg kan gjøre. Jeg går ned i vekt i det minste, men til hvilken nytte, når andre problemer jeg har er dårlige ansiktstrekk, et hår som aldri kan bli tykt, langt og fint? Det lureste jeg gjør er egentlig bare å ta avstand fra alt som omhandler utseende. Da må jeg også ta avstand fra å gå inn i et forhold, for utseendet er en viktig faktor der. Jeg gjør allerede mye godt for meg selv. Jeg holder meg aktiv, jeg prøver å ta vare på meg selv, men jeg ser ikke resultater. For i bunn og grunn vil jeg aldri bli bra nok, uansett hvor hardt jeg jobber vil jeg aldri kunne konkurrere med andre og faktisk vinne. Taper har jeg alltid vært, på alle punkt i livet, dessverre. 

Du kan velge å lese dette som en unnskyldning for å ikke jobbe med seg selv, men jeg forklarer bare hvorfor det er vanskelig for meg. Men jeg skal love deg, hadde du kjent meg i virkeligheten, sett meg i øynene når jeg forteller deg dette, så hadde du forstått. Du hadde tenkt "ok, jeg skjønner greia". 

Du skriver også indirekte at jeg aldri kan bli bra nok. Alltid noe å jobbe med. Beklager, men jeg har nok med å slite med å være bra nok for meg selv, så å da innlede et forhold med noen som også har dette synet på meg, det skjer ikke. Hva er vitsen med å fortsette livet, nei der er ingen vits. Jeg skal ikke bli gammel i dette livet. Det har jeg ingen grunn til. 

Anonymous poster hash: 12af8...dfa

Lenke til kommentar
15 hours ago, Felvinter said:

Det høres for meg ut som du beskriver klasseeksemplet på en mann som har blitt fortalt av Jordan Peterson at det er bra å rydde rommet sitt, for så å sitte på date å snakke om hvor genial denne mannen er.

Er bare halvveis ment som tull. Mange menn som ikke helt får det til med damer er både umorsomme og uinteressante samtalepartnere.

Rart du trakk den konklusjonen utifra det jeg skrev. Tror ikke det å snakke om politikk på en date er et sjakktrekk akkurat om man da ikke på forhånd vet hvor den man dater står på det politiske spektrum. Har ihvertfall aldri falt meg inn å snakke om politikk med de jeg har snakket med. Virker som du er en tilhenger av han da siden du ofte nevner han i dine poster. 

Eller at de ikke får det til fordi de ikke har nok status/utseende-faktor som scorer høyt. I Asia er jeg ettertraktet fordi der er jeg visstnok "eksotisk" som en annen forklarte det med. Litt vanskelig å vise at man er morsom og interessant om man aldri får snakket med de man ønsker kontakt med, eller hva? 

Lenke til kommentar
Gjest 12af8...dfa skrev (48 minutter siden):

Her er jeg litt uenig og jeg skal forklare hvorfor og komme med noen eksempler.  

Jeg har hele mitt voksne liv vært opptatt av hudpleie. Jeg bruker en del tid, og mye penger, daglig, på å ta vare på huden min. Det ser tvert imot ikke slik ut. Jeg har arr etter kviser som jeg slet med i tenårene, og jeg har en hudtype som er litt vanskelig å få til å se bra ut. Jeg har et par kollegaer som har strøken, flott hud, tilnærmet babyhud - har spurt om deres tips og hvilke hudpleieprodukter de bruker. De bruker ikke en dritt. De vasker ansiktet når de dusjer, smører på en lett fuktighetskrem og det er det. Det er nok ingen som vil gjette at jeg bruker så mye tid som jeg gjør på huden min, fordi den ikke er blankpolert eller perfekt. Men tro meg, det gjør jeg. 

Jeg har kollegaer på min alder som er tynne og slanke. De trener ikke, en av de drikker stadig vekk vanlig cola på jobb. Jeg spiser ikke lunsj på jobb, men jeg ser hva de andre spiser og ofte er det eksempelvis brød med salami og majones, slike baguetter/rundstykker med skinke og ost de kjøper i butikken og lignende. Jeg vet, de spiser mindre enn meg totalt sett, men at genetikk og arv spiller en stor rolle, er det ingen tvil i. Det er begrenset hvor mye jeg kan "fikse" med livsstilen min. De samme kollegaene setter opp håret i dott og bruker ikke sminke på jobb, likevel er de både vakre og pene. Fordi de er naturlig pene. Åpenbart er ikke jeg det. Setter jeg opp håret i dott ser jeg ut som en slask. Uansett hvordan jeg har håret ser jeg dårlig ut, fordi jeg har ikke pent hår, og jeg har ikke et pent ansikt. Uansett om jeg smiler og er glad, prøver så godt jeg kan, så ser jeg ut som et fugleskremsel. 

Det viktigste er å se sunn ut. Hva jeg spiser og hva jeg gjør har ikke så mye å si, så lenge fasaden tilsier at jeg ser sunn/bra ut. Jeg har gått ned 15 kg på ganske kort tid. Hvordan gjorde jeg det? Skal ærlig innrømme det, jeg har bare ikke spist. Nektet meg selv mat. Slitt med matlysten. For de som ser bare fasaden, så tenker de at jeg er sunn som går ned i vekt, og at jeg tar vare på meg selv. Når jeg sitter her hjemme vet jeg at jeg straffer meg selv og forakten for meg vokser selv om vekten går ned. Det er at paradoks at samfunnet da ser på meg som sunn, når jeg tvert imot aldri har vært mer usunn enn jeg er nå. Før kunne jeg spise næringsrike måltider, jeg hadde mer kapasitet når jeg gikk tur. Nå orker jeg ikke en dritt. 

Har vurdert plastisk kirurgi, men det vil tiltrekke meg oppmerksomhet jeg ikke ønsker. Det er mulig andre snakker nedlatende om utseendet mitt allerede, og jeg ønsker ikke å høre verre ting når jeg faktisk prøver å se penere ut. Utgangspunktet mitt er så dårlig at det er minimalt jeg kan gjøre. Jeg går ned i vekt i det minste, men til hvilken nytte, når andre problemer jeg har er dårlige ansiktstrekk, et hår som aldri kan bli tykt, langt og fint? Det lureste jeg gjør er egentlig bare å ta avstand fra alt som omhandler utseende. Da må jeg også ta avstand fra å gå inn i et forhold, for utseendet er en viktig faktor der. Jeg gjør allerede mye godt for meg selv. Jeg holder meg aktiv, jeg prøver å ta vare på meg selv, men jeg ser ikke resultater. For i bunn og grunn vil jeg aldri bli bra nok, uansett hvor hardt jeg jobber vil jeg aldri kunne konkurrere med andre og faktisk vinne. Taper har jeg alltid vært, på alle punkt i livet, dessverre.

Mine råd dreier seg om å ikke fokusere så mye på fasaden. Ingen er lykkelige for fasaden. Det heter fasade av en grunn tross alt. Det er noe som dekker over noe annet. Hadde det ikke vært en fasade hadde det vært ens indre som syns på utsiden.

Gjest 12af8...dfa skrev (48 minutter siden):

Du kan velge å lese dette som en unnskyldning for å ikke jobbe med seg selv, men jeg forklarer bare hvorfor det er vanskelig for meg. Men jeg skal love deg, hadde du kjent meg i virkeligheten, sett meg i øynene når jeg forteller deg dette, så hadde du forstått. Du hadde tenkt "ok, jeg skjønner greia".

Jeg har meget god forståelse for situasjonen. Når man mister synet av håp blir livet fryktelig vanskelig.

Gjest 12af8...dfa skrev (48 minutter siden):

Du skriver også indirekte at jeg aldri kan bli bra nok. Alltid noe å jobbe med. Beklager, men jeg har nok med å slite med å være bra nok for meg selv, så å da innlede et forhold med noen som også har dette synet på meg, det skjer ikke. Hva er vitsen med å fortsette livet, nei der er ingen vits. Jeg skal ikke bli gammel i dette livet. Det har jeg ingen grunn til. 

Anonymous poster hash: 12af8...dfa

Beklager om det ble oppfattet slik. Det var ikke det jeg mente. Derimot forsøker jeg si at man alltid skal jobbe med seg selv, og det gjelder alle. Det har ikke med å aldri bli bra nok å gjøre, men snarere det at man skal komme til et sted hvor prosessen av å forbedre seg er selve målet. Det kan sammenlignes med slanking eller trening, for eksempel. De som typisk feiler i slanking er de som ser på det som en prosess de må igjennom for å nå et mål. Det vil nesten alltid gå galt fordi de plager seg gjennom det og venter hver dag på at nåla på vekta skal komme dit de vil så de kan fortsette som før slankingen. Derimot de som ser på prosessen å slanke seg som målet, de vil endre sitt dagligliv til det bedre for vekten fordi slankingen er ikke unntaket, men den nye hverdagen.
Det samme med trening. Hvis man trener for å bli sterk så vil man aldri klare det. Derimot de som trener fordi de vil trene og forbedre seg selv, de blir sterke.

Og deri ligger mye av poenget med dette, og det er at det viser seg at folk blir misfornøyde om de ikke har forbedringspotensiale. Noen strikker hele tiden og de trives med å strikke, og de blir fryktelig flinke også. De trives ikke nødvendigvis med å ha uhorvelig mye strikkegensere og ullsokker, og ei heller kommer de til et sted noen gang hvor de legger fra seg strikketøyet fordi de har nådd målet. Og om man hele tiden skal se på hvor mye naboen strikker for å måle hvor flink en selv er til å strikke så vil man nødvendigvis aldri bli fornøyd. Men hvis man ser på hvor mye man strikket for et halvt år siden sammenlignet med hvor mye man strikker i dag så kan man kanskje bli overrasket over resultatet. Dette selv om naboen er i en annen klasse enn en selv.

Et annet eksempel kan gjerne være å betale regninger. Skal jeg være fornøyd fordi jeg i dag kan betale alle regningene mine og ha penger til overs i motsetning til hvordan det var for endel år siden, eller skal jeg være misfornøyd fordi andre har enda mer til rådighet når de har betalt sine regniner? Jeg har jo forbedret meg der markant selv om andre stiller i en annen klasse.

Og det man gjerne ser komme ut av slikt over tid er et skifte i fokus til hva man selv klarer prestere over fra hva andre klarer prestere, og med det kommer selvfølelse og det bare baller på seg.

Jeg forstår at livet kan føles uutholdelig og meningsløst og du har all min sympati for situasjonen. Jeg kan legge til at jeg selv har vært i flere vanskelige livssituasjoner hvor mange har gitt opp. Jeg deler gjerne dette om du føler det kan være til hjelp, men helst ikke i en åpen tråd.

Lenke til kommentar
ITtraktor skrev (14 timer siden):

Og mange menn som får det til med damer er både umorsomme og uinteressante samtalepartneren, men er derimot høye og kjekke, som er det som virkelig betyr noe i dagens overfladiske samfunn. 

Hva er egentlig poenget ditt? Er det helt utenkelig for deg at noen menn er uforskyldt enslige, og er dette noe du på død og liv må motbevise? 

Helt uenig i påstanden din. Det som virkelig betyr noe er personlighet, kjemi og felles verdigrunnlag. Som alltid. 

Definer uforskyldt. Hvis man er sosialt utilpass og peker på «samfunnet» og «damer» og «chad» som problemet, er det nok mer selvforskyldt enn man liker å innrømme. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Colin. skrev (2 timer siden):

Rart du trakk den konklusjonen utifra det jeg skrev. Tror ikke det å snakke om politikk på en date er et sjakktrekk akkurat om man da ikke på forhånd vet hvor den man dater står på det politiske spektrum. Har ihvertfall aldri falt meg inn å snakke om politikk med de jeg har snakket med. Virker som du er en tilhenger av han da siden du ofte nevner han i dine poster. 

Eller at de ikke får det til fordi de ikke har nok status/utseende-faktor som scorer høyt. I Asia er jeg ettertraktet fordi der er jeg visstnok "eksotisk" som en annen forklarte det med. Litt vanskelig å vise at man er morsom og interessant om man aldri får snakket med de man ønsker kontakt med, eller hva? 

Uenig. Jeg har hatt samme samboer hele mitt voksne liv. På grunn av nyhetsbildet da vi møttes, snakket vi om et grunnleggende verdibasert spørsmål allerede på første date. Dette skapte interesse og trygghet hos oss begge, fordi vi visste at vi delte verdigrunnlag.

For mange snakker for overfladisk for lenge. Plutselig finner man ut hvem man virkelig er sammen med, og da er det ofte for sent. 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...