Alene for alltid, hva er vitsen med å fortsette livet?

[nightowl]

ITtraktor skrev (2 minutter siden):

Fint at du åpenbart kjenner meg så godt da...

Nei, heldigvis gjør jeg ikke det.

[ITtraktor]

nightowl skrev (3 minutter siden):

Nei, heldigvis gjør jeg ikke det.

Og var det forresten noen som snakket om å være pissy?

Endret 7. mai 2023 av ITtraktor

[nightowl]

ITtraktor skrev (Akkurat nå):

Og var det forresten noen som snakket om å være pissy?

Jeg er ikke pissy. 🙂 Er du?

[ITtraktor]

nightowl skrev (14 minutter siden):

Jeg er ikke pissy. 🙂 Er du?

Det har vel du allerede konkludert med at jeg er, dersom du leser dine egne innlegg en gang til...

[Svein M]

Jeg ser at trådstarter har en del tankefeil som jeg tror de kaller det i psykologien. Du må ikke tenke så mye negativt, det er tanker som kommer fra erfaringer som du har gjort før. Du må tilbake til mer dette som du sier: jeg var ikke "redd" for menn og så på de som helt vanlige mennesker. 

[Colin.]

 

1 hour ago, Guest 12af8...dfa said:

Slik datingmarkedet har utviklet seg i dag, og en del menn har tilsvarende holdning og selvbilde som du har, så ser jeg mørkt på det, ja. En vanlig mann er det jeg vil ha - forutsett at han er lojal. Det er vanskelig å finne. Slike "chads" du snakker om har jeg ingen erfaring med, men beklager at de har såret deg. 

Anonymous poster hash: 12af8...dfa

Det er en hel del som aldri blir vurdert må du skjønne. Man har rett til å føle på og gi uttrykk for hva man føler. At eliten vil ha bort fokuset fra et problem i samfunnet som de nyter godt av, er ikke rart.

 

[Shirmah]

6 hours ago, Guest 12af8...dfa said:

For en del år siden gikk jeg gjennom et samlivsbrudd. Han jeg var sammen med var utro. Jeg hadde allerede vansker med dårlig selvtillit og depresjon. Har ikke vært i mange forhold, men jeg trodde at jeg den gangen klarte å velge en mann som ikke ville gjøre noe sånt mot meg. Vi snakket om det i begynnelsen av forholdet og jeg var tydelig på at om han var utro, så ønsket jeg veldig gjerne at han var ærlig om det slik at vi kunne jobbe med det, eventuelt at han bare gjorde det slutt før det gikk så langt. Dessverre måtte jeg finne det ut selv og konfrontere han. Endte med brudd etter hvert, jeg klarte ikke bygge opp tillit til han igjen. 

Etter dette har jeg visnet fullstendig. Jeg har lest om dating på nettet, da på forumer som reddit, diskusjon, kvinneguiden og har også vært innom appen jodel. Spurt om råd her og der, lest hva menn tenker og mener. Når han der Andrew Tate ble en greie begynte jeg å lytte til han også. Fulgt med i debatten om markedsverdi. 

Skal være dønn ærlig. Jeg gråter hver eneste dag. Det er så tydelig for meg at jeg ikke vil oppleve et forhold igjen. Jeg er ikke 20 år lenger, og det som var mine beste år i følge menn, kastet jeg bort på to lengre forhold hvor jeg ikke visste at jeg var en forbruksvare. Det er som om virkeligheten har slått meg skikkelig hardt i ansiktet og jeg strever med å komme meg over dette. 

Har prøvd å snakke med psykolog, men har bare hatt kvinnelige psykologer og syns det er vanskelig å snakke om dette til en kvinne som er 40 eller 50 selv. Jeg vil ikke gå til en mannlig psykolog, for jeg er redd for sannheten. Han sier nok ting som det er og det hadde vært jævla tøft å fått slengt i trynet, men som dere ser vet jeg jo allerede hvordan det fungerer. 

Skulle ønske jeg levde i den naive, godtroende boblen min som jeg var i for litt under 10 år siden. Nå klarer jeg ikke tanken på dating. Jeg drømmer om forhold, sex, å være nær noen og ha en mann i livet mitt hver eneste dag, men jeg kan ikke få det. Jeg er ikke vakker nok, feminin nok, glad nok, bra nok. Om du lurer på hvilke krav jeg har til en mann, jeg har ikke noen, for det er ikke slik at jeg kan velge en mann inn i livet mitt. Jeg leser hva mennene vil ha, de vil ha mye sex, med mange kvinner, de vil ha nydelige og vakre kvinner. Noe jeg ikke kan være. 

Før brukte jeg å smile til fremmede, jeg var ikke "redd" for menn og så på de som helt vanlige mennesker. Nå blir jeg nervøs hver gang jeg får blikkontakt for jeg orker ikke tanken på hvor mye de dømmer meg eller tenker negativt om meg. Å laste ned tinder og vite at de sveiper meg til høyre fordi de tenker jeg bare er godt nok for et knull er jævlig vondt. 

Denne sorgen er så tung å bære at jeg snart ikke orker mer. Det er ingen grunn til å bli ensom og gammel alene. Jeg har ingenting å leve for, det er lett å si "lev for deg selv" men hvorfor skal jeg det? Jeg har ikke barn, jeg vil aldri få barn. Jeg vil gjerne spørre om hjelp til å takle dette, men jeg aner ikke hvem jeg skal spør og jeg skal innrømme at jeg holder på å bli gal. Jeg er så lei meg. 

Anonymous poster hash: 12af8...dfa

Samlivbrudd - særlig på det grunnlaget der - må være jævlig tøft og svært ødeleggende, så jeg synes ikke det er rart du har slike tanker etter å ha opplevd noe sånt. Men du har nok hengt deg mye opp i veldig ensidige meninger og inntrykk fra det du har lest og hørt, og havnet langt nede i en grop med selvforsterkende tanker. Det skal jeg innrømme at jeg kjenner meg litt for godt igjen i.

Bortsett fra en liten høylytt minioritet på internett så er ikke verden sånn, og menn er heller ikke sånn. Klart det finnes en del idioter og klyser der ute (som du jo har opplevd), men de er langt fra flertallet. Det finnes nok mange der ute som kunne blitt glad i deg uansett hva du måtte synes om deg selv.

Men det å bli glad i seg selv - og komfortabel med å leve på egenhånd - er kanskje en nøkkel her. Hvorfor skulle det ikke være greit å leve et liv uten nødvendigvis å være i et forhold med noen? Hvorfor skal du ikke kunne leve for deg selv? Drive med dine hobbyer, fokusere på det du er glad i å drive med og ikke på å hate deg selv. Det er kanskje noe du bør jobbe med først, før du kan se veien videre.

Hvis du hadde hatt en veldig god venn som hadde sagt akkurat det du skriver her til deg, hva ville du sagt til vedkommende? Noen ganger er det sunt å prøve å se situasjonen utenfra.

[ITtraktor]

Colin. skrev (24 minutter siden):

Det er en hel del som aldri blir vurdert må du skjønne. Man har rett til å føle på og gi uttrykk for hva man føler.

I følge mange her er jo dette bare vår egen skyld. 

[tigerdyr]

6 hours ago, Guest 12af8...dfa said:

Det er ingen grunn til å bli ensom og gammel alene. Jeg har ingenting å leve for, det er lett å si "lev for deg selv" men hvorfor skal jeg det? Jeg har ikke barn, jeg vil aldri få barn.

Det er jo tross alt ditt eget valg om du vil forbli ensom.  Der er da vitterlig mange, av begge kjønn, som ikke har og aldri vil få barn, som likevel lever innholdsrike liv - og liv som kanskje til og med er bedre på grunn av det. 

Det virker på meg som du bare har bestemt deg for at det er det eneste du overhodet kan forestille deg du vil i livet og så blir det vanskelig for andre å overbevise deg om at der kan være andre og kanskje til og med bedre ting å gjøre med livet. 

Menn er nok bedre til å takle dette siden vi som regel har en rekke interesser utover damer som er mer meningsfulle enn å sitte på cafe og skravle med venninnerne om hvor slemme menn er. 

[Colin.]

23 minutes ago, ITtraktor said:

I følge mange her er jo dette bare vår egen skyld. 

Det er det enkleste, å stemple noen som ditt eller datt og sette dem i en bås. Man vil ikke ta denne diskusjonen, som ikke bare påvirker en "høylytt minoritet på internett". Folk flest går jo ikke rundt og forteller andre at de ikke får innpass. Det er flaut og man blir igjen stemplet på bakgrunn av det om man skulle våge å fortelle at man har disse følelsene av å bli valgt bort. 

[knutinh]

Gjest 12af8...dfa skrev (7 timer siden):

Jeg er ikke 20 år lenger, og det som var mine beste år i følge menn, kastet jeg bort på to lengre forhold hvor jeg ikke visste at jeg var en forbruksvare.

Jeg blir fortalt at det kan gå ganske vilt for seg med både 60-åringer og 80-åringer.

Når man er vel ferdig med å lage og oppfostre barn, og man har kommet over ungdommelig ynde så har man kanskje mer ro til å ha det fint med andre og hverandre?

-k

[Gjest MKII]

Til trådstarter:

Kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen din av oss menn selv om jeg vet at det finnes unntak som passer. Men den absolutte majoriteten av oss er over hodet ikke slik som du oppfatter oss som basert på dine to erfaringer. Jeg aner ikke om du "bare" har vært ekstremt uheldig, eller om du har et handlingsmønster som gjør at du tiltrekkes av slike. Det er vel et faktum at barn som er misshandlet senere i livet finner seg partnere som mishandler de som en paralell for eksempel.

Ut i fra måten du formulerer deg på virker du utdannet og oppegånde, bare det sammen med ønskene du forteller at du har gjør deg potensiellt interessant for min del, og sikkert andre. Tror du har gravd deg ned i et hull hvor du ikke klarer å se annet enn de mørke skyene rett over hullet du har gravd deg ned i, og ikke klarer å se allt det flotte du trolig har rundt deg utenfor det sterkt begrensede synsfeltet du får nede fra hullet ditt... Har du venninder rundt deg som du deler hvordan du føler deg? Kanskje du kan samle de og be de fortelle deg hva de setter pris på ved deg som venninde så du kanskje klarer å se at du har (mange) gode egenskaper som kan være interessante for en mann? Bare be de stoppe med komplimangene før du blir ufyslig og selvopptatt 😜🤣

[Gjest 12af8...dfa]

Gjest MKII skrev (1 time siden):

Til trådstarter:

Kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen din av oss menn selv om jeg vet at det finnes unntak som passer. Men den absolutte majoriteten av oss er over hodet ikke slik som du oppfatter oss som basert på dine to erfaringer. Jeg aner ikke om du "bare" har vært ekstremt uheldig, eller om du har et handlingsmønster som gjør at du tiltrekkes av slike. Det er vel et faktum at barn som er misshandlet senere i livet finner seg partnere som mishandler de som en paralell for eksempel.

Ut i fra måten du formulerer deg på virker du utdannet og oppegånde, bare det sammen med ønskene du forteller at du har gjør deg potensiellt interessant for min del, og sikkert andre. Tror du har gravd deg ned i et hull hvor du ikke klarer å se annet enn de mørke skyene rett over hullet du har gravd deg ned i, og ikke klarer å se allt det flotte du trolig har rundt deg utenfor det sterkt begrensede synsfeltet du får nede fra hullet ditt... Har du venninder rundt deg som du deler hvordan du føler deg? Kanskje du kan samle de og be de fortelle deg hva de setter pris på ved deg som venninde så du kanskje klarer å se at du har (mange) gode egenskaper som kan være interessante for en mann? Bare be de stoppe med komplimangene før du blir ufyslig og selvopptatt 😜🤣

Det "synet" jeg har fått på menn og forhold de siste årene er formet av det jeg har lest på nettet, som nevnt på forumer, reddit, jodel og lignende. De erfaringene jeg har, er at menn sier en ting men gjør noe annet. Det vil si, de jeg har vært kjæreste med har påstått hardnakket at de elsker meg og på en måte vist det - men de har vært utro og brutt tilliten. På mange måter kunne det virke som om de respekterte meg, men når man er utro og så uærlig om det som de var, så er det åpenbart ingen respekt der. 

Dessverre har jeg ikke venninner. Vanskelig å finne andre kvinner med samme interesser og hobbyer, som jeg også føler jeg kan stole på og "invitere hjem". Men så skal det jo sies at om jeg spør en venninne om sånt så vil de vel påstå at ingenting er galt med meg og at jeg er bra nok som jeg er og slike ting. Det er ikke særlig konstruktivt. Skal jeg spørre menn, så får jeg høre mye rart, alt ifra at mennene bryr seg ikke så lenge jeg har pupper og vagina, til at jeg er for gammel når jeg bikker 30 år. 

Jeg ser ikke så mye mer enn skyer nei, dessverre. Derav det faktum at jeg konstant griner meg i søvn og det som ofte er årsaken til det er denne frykten for at jeg er, og blir alene. Jeg blir også så vanvittig forvirret. Hvem skal jeg være, hva liker dere, ja jeg vet jo litt om hva dere liker, men det er ikke alt jeg klarer å være. Jeg føler at å være meg selv ikke er bra nok, men jeg sliter med å være en annen. Tro meg, jeg har prøvd..... 

Anonymous poster hash: 12af8...dfa

[Gjest 12af8...dfa]

tigerdyr skrev (2 timer siden):

Det er jo tross alt ditt eget valg om du vil forbli ensom.  Der er da vitterlig mange, av begge kjønn, som ikke har og aldri vil få barn, som likevel lever innholdsrike liv - og liv som kanskje til og med er bedre på grunn av det. 

Det virker på meg som du bare har bestemt deg for at det er det eneste du overhodet kan forestille deg du vil i livet og så blir det vanskelig for andre å overbevise deg om at der kan være andre og kanskje til og med bedre ting å gjøre med livet. 

Menn er nok bedre til å takle dette siden vi som regel har en rekke interesser utover damer som er mer meningsfulle enn å sitte på cafe og skravle med venninnerne om hvor slemme menn er. 

Jeg vil egentlig ikke ha barn, tror jeg. Jeg vil egentlig bare ha en partner. Angående det å skravle med venninner om hvor slemme menn er aner jeg ikke hvordan er. Nå kjenner jeg at jeg er lei av å lese negative antagelser om meg, så tror jeg bare sender melding til de som har sagt det er greit og så får tråden bare dø ut... Jeg tenker nok negativt om meg selv, at dere tror jeg er både slem og ond hjelper ikke. 

Anonymous poster hash: 12af8...dfa

[Gjest 12af8...dfa]

Shirmah skrev (3 timer siden):

Samlivbrudd - særlig på det grunnlaget der - må være jævlig tøft og svært ødeleggende, så jeg synes ikke det er rart du har slike tanker etter å ha opplevd noe sånt. Men du har nok hengt deg mye opp i veldig ensidige meninger og inntrykk fra det du har lest og hørt, og havnet langt nede i en grop med selvforsterkende tanker. Det skal jeg innrømme at jeg kjenner meg litt for godt igjen i.

Bortsett fra en liten høylytt minioritet på internett så er ikke verden sånn, og menn er heller ikke sånn. Klart det finnes en del idioter og klyser der ute (som du jo har opplevd), men de er langt fra flertallet. Det finnes nok mange der ute som kunne blitt glad i deg uansett hva du måtte synes om deg selv.

Men det å bli glad i seg selv - og komfortabel med å leve på egenhånd - er kanskje en nøkkel her. Hvorfor skulle det ikke være greit å leve et liv uten nødvendigvis å være i et forhold med noen? Hvorfor skal du ikke kunne leve for deg selv? Drive med dine hobbyer, fokusere på det du er glad i å drive med og ikke på å hate deg selv. Det er kanskje noe du bør jobbe med først, før du kan se veien videre.

Hvis du hadde hatt en veldig god venn som hadde sagt akkurat det du skriver her til deg, hva ville du sagt til vedkommende? Noen ganger er det sunt å prøve å se situasjonen utenfra.

Jeg burde kunne leve for meg selv. Det føles bare vanskelig å gi meg selv anerkjennelse når jeg ikke får det andre steder. Går konstant med en følelse av at det er noe alvorlig galt med meg og at jeg lever livet "feil". Så skal det jo sies at jeg virkelig savner nærhet med en mann og tryggheten i det, samtidig så vet jeg at usikkerheten min er et stort problem og jeg hadde nok trolig ikke fungert i et forhold slik ting er nå. Hadde konstant vært redd for utroskap og vært usikker på om han faktisk liker meg, for jeg ser lite som er verdt å lite.

Når det kommer til personligheten min vet jeg av erfaring og møter med andre at jeg er lett å stole på, lett å være seg selv med og enkel å snakke med. Dette er ikke "bra nok" for et forhold, jeg må jo ha mer å by på. Jeg vet ikke om menn kan like utseendet mitt. Jeg syns jeg er skikkelig stygg. Får tanker om at en mann må skjemmes om han får meg som kjæreste, jeg tror ikke jeg er noe han vil vise frem til kompisene sine liksom. Når jeg leser hvordan menn beskriver kjærestene sine og tidligere flørter så er det konstant snakk om hvor pene de har vært eller hvor bra kropp de har. Og så sitter jeg her da... Har ikke det jeg. Det svir noe sinnssykt. Det er jo det man forfører menn med, utseendet. Det er det som vekker interesse og det som frister. Jeg vet hvor viktig det er og jeg vet hvor mye mangler jeg har på den fronten, jeg blir fysisk kvalm bare av tanken. 

Anonymous poster hash: 12af8...dfa

[shockorshot]

7 hours ago, ITtraktor said:

Tviler jeg sterkt på. Ellers hadde du lett funnet en trofast mann som behandlet deg pent, men som for de fleste kvinner er nok bortimot 80% av alle menn tilnærmet usynlig for deg. Nå har du brent deg på Chad, og forhåpentligvis lært av dette. Men jeg tviler, når du kommer hit for sympati for din "nød". 

PS! Kall meg gjerne redpill, kvinnehater eller incel med mer for å mene dette. Jeg har sluttet å bry meg for lenge siden. 

Jeg ville heller kalle deg black pill, for red pills mener jo at via livsstilsendringer kan man bli en bedre versjon av seg selv lignende den Chaden. Det tror vel egentlig du ikke på hvis jeg har forstått deg rett? Slik jeg har fått inntrykket av deg så mener du at biologien har bestemt om du får dame eller ikke, uansett hva du personlig gjør med livet for å bli en bedre person, eller tar jeg helt feil her?

Personlig tenker jeg den beste livsstilsendringen for deg er å slutte å spy galle og frustrasjon, med en gang det er ei kvinne som forteller om problemer med kjærlighetslivet. For det skjer hver eneste gang ei kvinne skriver en post som denne. Hver. Eneste. Gang. Det er like attraktivt som Ottarkvinner som hater menn.

Endret 7. mai 2023 av shockorshot

[ITtraktor]

shockorshot skrev (1 minutt siden):

Jeg ville heller kalle deg black pill, for red pills mener jo at via livsstilsendringer kan man bli en bedre versjon av seg selv lignende den Chaden. Det tror vel egentlig du ikke på, eller tar jeg helt feil her? Slik jeg har fått inntrykket av deg så mener du at biologien har bestemt om du får dame eller ikke, uansett hva du gjør med livet, eller tar jeg helt feil her?

Personlig tenker jeg den beste livsstilsendringen for deg er å slutte å spy galle og frustrasjon, med en gang det er ei kvinne som forteller om problemer med kjærlighetslivet. For det skjer hver eneste gang ei kvinne skriver en post som denne. Hver. Eneste. Gang. Det er like attraktivt som Ottarkvinner som hater menn.

Kall meg akkurat hva du vil for min del! 

[Gjest MKII]

Det som står på nettet er ikke en gang i nærheten av å alltid være sannt, noe du sikkert vet. Og ut i fra det jeg kjenner til av nettstedene du har vært på, så mistenker jeg at (noe av) det har medvirket til at du urettmessig har gravd deg ned i det tidliger enevnte hullet. Jeg har forståelse for at du har gjort det, men jeg har over hodet ingen som helst tro på at du hører hjemme der! Jeg opplever at du til dels argumenterer rasjonellt, men at du har funnet gale referanser på nettet som gjøør at du havner skjevt ut.

I og med at du fremstår som oppegående og utdannet synes jeg det er rart om du ikke har gode venninder all den tid du later til å evne å formulere deg og dermed virker til å ha gode forutsettninger for å være en person som er "vennindemateriale". Kanskje det også kan ha noe å gjøre med at du har gravd deg ned i et hull fordi du ikke har venninder som kan korrigere det trolig feilaktige negative bildet du har skapt av deg selv 😟

Hvem du skal være er både veldig enkelt og samtidig tilsvarende vanskelig: Du skal være deg selv. Noe annet vil være falskt. Og nærmest uten å vite noe om deg, så kan jeg praktiskt talt garantere at du er (mer) enn god nok for mange menn!!!

[shockorshot]

6 minutes ago, ITtraktor said:

Kall meg akkurat hva du vil for min del! 

Thomastoget?

[ITtraktor]

shockorshot skrev (2 minutter siden):

Thomastoget?

Helt i orden!  

Endret 7. mai 2023 av ITtraktor