Kronekurs-skadelig "ryk og reis"-politikk?...

[Nathan Algren]

Jeg har en bekjent som er maler og driver sitt eget firma. Han har en måneds ventetid for nye oppdrag og trenger derfor flere ansatte. Han tilbyr en lønn på mellom 250-300 kr i timen til malere, men han sliter med å finne folk. Han møtte en gruppe polske malere som sa at de ikke var interessert, fordi de kan tjene like mye i sitt eget land. De ønsket 40.000 kr i måneden svart for å ta jobben.

Jeg jobber selv i en matbutikk og ser daglig at det stort sett er folk fra andre land som bruker kontanter.

Hvis vi snakker om personer som får støtte penger, har jeg en kollega fra Ukraina som er i språkpraksis. Jeg ble overrasket da han kjøpte den nyeste iPhonen med pengene fra støtten. Han fortalte meg at han ikke hadde økonomiske problemer i Ukraina.

Jeg kommer fra Spania, et land med mange problemer. Jeg håper at Norge kan være i forkant og unngå at lignende problemer oppstår her.

[Pastor Greve]

Jeg lurer på hva utlendinger med penger til å investere/spekulere i Norge tenker. Ser de det samme som meg?

 

Et land hvor politikerne vil legge ned den største pengemaskinen - olje&gass.

Et kvasisosialistisk - sosialdemokratisk land.

Et land med uforutsigbare skattebetingelser.

Et land hvor nordmenn, og utlendinger sender sparepengene sine ut av landet eller setter det i død kapital - eiendom.

Et verdens mest forgjeldede folk.

Stor import av lavkvalifisert arbeidskraft

Høy andel navere.

Lav befolkningsvekst, også blant andre generasjon innvandrere.

Lavere produktivitetsvekst enn naboer.

Veldig mange offentlige ansatte.

Offentlige som kaster penger etter ulønnsomme prosjekter og straffer produktive næringer med mer skatt enn andre.

Norges styrende politikere er de lavest utdannede i hele verden https://www.khrono.no/norske-ministre-er-de-lavest-utdannete-i-verden/814485

Økende korrupsjon/juks blant styrende politikere - mastergrad, reiseregning, pendlerbolig svindel.

En råvarepreget børs kjent for innsidehandel.

Liten valuta som er lettere utsatt for manipulasjon.

De rike er erklært uønsket av regjeringens støtteparti og de rike har hørt etter og stemmer med føttene hele veien ned til Sveits.

Sårbar for internasjonale forhold da vi importerer veldig mye av det som forbrukes.

Politikk om å gjøre det vanskeligere å flytte kapital ut av landet - utflyttingsskatt, hva blir neste - kapital kontroll?

Braindrain av yngre gründere som flykter landet før de kommer i formuesskatteposisjon.

Største opposisjonspartiet er nesten en blåkopi av det sosialdemokratiske partiet med makten nå.

Hva har jeg glemt?

Frister det å investere i denne lille knøtten på 5,5 millioner?

 

[Nathan Algren]

I Spania vi har som klientelisme. Partiet som heter PSOE gi masse støtte penger og mest parten av folk som jobber ikke alltid vil ha PSOE... Det er et politisk og sosialt fenomen der en regjering distribuerer sosiale ytelser, fordeler eller jobber til borgere i bytte mot deres politiske støtte, vanligvis i form av stemmer. Dette systemet kan skape et avhengighetsforhold mellom borgerne og regjeringen, der folk stemmer på partiet som tilbyr flest ytelser, uavhengig av andre politiske eller økonomiske hensyn.

 

I et land med mange sosiale ytelser kan klientelisme skape flere problemer:

 

1. **Avhengighet og manglende insentiver til å jobbe**: Folk kan bli avhengige av ytelsene og miste insentivet til å søke arbeid eller forbedre sine ferdigheter, noe som kan redusere den samlede produktiviteten i landet.

 

2. **Ulikhet og korrupsjon**: Klientelisme kan føre til korrupsjon, da ressursene fordeles ujevnt og ikke nødvendigvis til de som trenger det mest, men til de som støtter partiet ved makten.

 

3. **Manglende meritokrati**: I stedet for å fremme konkurranse og effektivitet, kan klientelisme belønne politisk lojalitet over kompetanse og dyktighet, noe som kan føre til ineffektiv styring og en mindre dynamisk økonomi.

 

4. **Økonomisk bærekraft**: Et omfattende system av sosiale ytelser kan være uholdbart på lang sikt, da det krever høye offentlige utgifter som kanskje ikke støttes av tilstrekkelige skatteinntekter. Dette kan føre til budsjettunderskudd og økende gjeld.

 

Eksempler på land hvor klientelisme har vært et betydelig problem inkluderer:

 

- **Venezuela**: Under regjeringene til Hugo Chávez og Nicolás Maduro ble det implementert omfattende programmer for sosiale ytelser. Disse programmene ble i mange tilfeller brukt for å vinne og opprettholde politisk støtte, men bidro også til landets økonomiske og sosiale krise.

 

- **Argentina**: Flere regjeringer, spesielt under presidentene Néstor Kirchner og Cristina Fernández de Kirchner, har blitt anklaget for å bruke sosiale programmer for å sikre stemmer. Klientelisme har vært en faktor i landets ustabile økonomi og høye inflasjon.

 

- **Mexico**: Historisk sett brukte det Institusjonelle Revolusjonære Partiet (PRI) sosiale programmer og offentlige jobber for å opprettholde makten gjennom store deler av det 20. århundre, og skapte klientelistiske nettverk som fortsatt eksisterer i noen regioner.

 

Selvfølgelig Spania er den eneste land i verden som så at valget i Venezuela var 100% lovlig. De har de samme system

Endret 30. juli av Nathan Algren

[Pastor Greve]

Masse "klientisme" her også. Ta formuesskatten på bondegårder. Vanlige folk må betale formuesskatt, men Bonden Vedum og hans bondekompiser som stemmer på han slipper formuesskatt på bondegården sine.

Mens AP importerer og rekrutterer nye navere/klienter til å stemme på dem fra det store utland.

Norge er en bananrepublikk på linje med Venezuela. Da skulle det bare mangle at vi ikke får en pesetas som valuta også.

De som AP/SV ville at skulle ta regningen for denne nepotismen har flyktet fra landet så nå er det vanlige folks tur til å betale 😄

 

[scuderia]

https://www.nettavisen.no/okonomi/sparere-og-investorer-har-mistet-troen-pa-den-norske-kronen/v/5-95-1936125
 

godt forklart

[Kajac]

Av ren nysgjerrighet: Dere som tilsynelatende har løsningen på alle disse problemene, hvem ville dere stemt på hvis det var stortingsvalg i dag? Hvilke partier påstår de har løsningen for kronekursen (eller at "norge går rett til helvete" som enkelte ser ut til å mene)?

Så vidt jeg kan se er det ingen politikere eller politiske partier som har noen løsning på kronesvekkelsen, verken på høyre- eller venstresiden av det politiske spekteret.

 

[kremt]

Det er nok en ønsket endring dette her

Folket skal bli fattigere, staten rikere

Quote

- Vi måtte enten kutte lønningene dramatisk, heve produktiviteten voldsomt i Norge, eller la valutamarkedet gjøre jobben ved å svekke den norske kronen. Det er i stor grad det siste som har skjedd, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken til TV 2.

 

[Smule8o]

18 minutes ago, Kajac said:

Av ren nysgjerrighet: Dere som tilsynelatende har løsningen på alle disse problemene, hvem ville dere stemt på hvis det var stortingsvalg i dag? Hvilke partier påstår de har løsningen for kronekursen (eller at "norge går rett til helvete" som enkelte ser ut til å mene)?

Så vidt jeg kan se er det ingen politikere eller politiske partier som har noen løsning på kronesvekkelsen, verken på høyre- eller venstresiden av det politiske spekteret.

 

Det er vel litt av problemet. Jeg vet ikke om noe seriøst parti som fronter kraftig reduksjon av statlig pengebruk. 

Høyresiden står dog normalt for lavere skattebyrde for både folk og næringsliv. Selv om også de under Ernas tid kastet penger på alt og alle.

[Kajac]

Smule8o skrev (3 minutter siden):

Det er vel litt av problemet. Jeg vet ikke om noe seriøst parti som fronter kraftig reduksjon av statlig pengebruk. 

Høyresiden står dog normalt for lavere skattebyrde for både folk og næringsliv. Selv om også de under Ernas tid kastet penger på alt og alle.

Begynte ikke kronesvekkelsen med Erna?

Edit: Jepp, kronesvekkelsen mot Euro startet omtrent nøyaktig samtidig som Høyre og FRP tok over makten i 2013.

Endret 31. juli av Kajac

[kremt]

Hvilket parti som har makten i Norge bestemmer nok ikke over det internasjonale oljemarkedet og etterspørselen etter dette produktet. Man må se den store sammenhengen her. Norge er et miniputtland med ekstreme kostnader på alt og det som er av næringsvirksomhet skal skattes og byråkratiseres ihjel. Norsk GDP er nok ganske stor andel offentlig forbruk.

Jeg har sammenlignet en del priser på varer og tjenester her mot f.eks USA og ser at man fort må ut med ca 3x så mye for noe som skal kjøpes eller lages her. Vil si det er ganske ekstremt og sier mye om situasjonen. Samtidig blir man proppet ørene fulle nærmest hver dag om at dette er verdens beste land bla bla bla. Importen av arbeidskraft og velferdsflyktninger er jo et annet aspekt som forslummer landet over tid. 

[Kajac]

https://www.aftenposten.no/norge/i/kw00Oj/boer-norge-laase-valutaen-til-euro-nei-mener-ekspertene

Spoiler

Var det overraskende lite igjen på kontoen etter årets utenlandsferie?

For mange har nok ferien blitt spesielt dyr i år, med en norsk krone som er blitt svakere og svakere. Det er flere tiår siden den norske kronen har vært så svak som nå.

Låse kronen til euroen: – Kanskje vært en fordel

Et av landene det er blitt spesielt dyrt å reise til er Danmark.

• Skal du kjøpe en dansk pølse til 50 kroner, må du ut med 80 norske.
• Et hotellrom til 1500 danske kroner blir til 2389 norske kroner.
• Skal to voksne og to barn innom Legoland, må du sette av inntil 3000 kroner.

En dansk og norsk 500-kronerseddel. For å kjøpe den danske må du ut med nesten 800 kroner. Foto: Lise Åserud / NTB

På den annen side: Dansker kan feriere i Norge og le hver gang de trekker bankkortet.

En gjennomsnittlig sykepleierlønn i Danmark er 476.000 danske kroner i året. Det tilsvarer 759.000 norske kroner.

Hovedårsaken til at den danske kronen er så mye sterkere, er at den er knyttet opp mot euroen. Dermed stiger den danske kronen i forhold til den norske når valutaer som er mindre enn euro, dollar og pund faller i verdi, forteller NHH-professor Ola Honningdal Grytten.

– Akkurat de siste årene så hadde det kanskje vært en fordel å ha den norske kronen knyttet til euro, for da hadde vi sluppet at kronen hadde falt så mye i verdi.

Ola Honningdal Grytten er professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole. Han sier det finnes positive og negative sider ved å låse euroen, men på lang sikt tror han ikke det hadde hatt en gevinst. Foto: Marit Hommedal / NTB

Får ikke ta del i EU-samarbeid

Aftenposten har snakket med to valutaeksperter om Norge kan og bør låse valutaen til euro.

De forteller at Norge kan låse valutaen til euroen uten å være en del av EU, men begge er skeptiske til verdien av tiltaket på lang sikt.

En av ulempene er at man sannsynligvis ikke får ta del i Den europeiske valutamekanismen (ERM2) uten EU-medlemskap.

Det er en ordning som samarbeider for å unngå store valutasvingninger.

Hvis man ikke er en del av ERM2, så vil man heller ikke få støtte fra andre sentralbanker for å oppnå den faste valutakursen, forteller valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets.

– Så det blir kun opp til Norges Bank, sier Østnor.

I tillegg kan det være en fordel for en oljeavhengig økonomi å stå utenfor samarbeidet, understreker Grytten.

Valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets mener ikke Norge bør låse valutaen til euroen. Foto: Lise Åserud / NTB

Frihet å ikke ha låst valuta

Bakgrunnen for at Danmark har låst valutaen, er fordi dansk økonomi er nært knyttet opp mot europeisk økonomi.

Det er ikke norsk økonomi i like stor grad.

Dermed vil ikke opp- og nedturene i norsk økonomi nødvendigvis sammenfalle med opp- og nedturene i europeisk økonomi, sier Østnor.

Svakere kronekurs innebærer ikke bare dyrere ferier for nordmenn, men også at varer som importeres til Norge blir dyrere for kundene. Det kan ramme bredt.

Samtidig understreker begge valutaekspertene at svak kronekurs også har positive sider. En av disse er at bedrifter har økt konkurransedyktighet utenfor landegrensene.

For når Norge selger noe til utlandet nå, blir det billigere å kjøpe i land med sterkere valutaer.

I tillegg har det en frihetsverdi å ikke ha låst valuta, understreker Østnor.

– Vi skal ikke lenger enn ti år tilbake i tid siden vi hadde en oljekrise her hjemme, hvor det var behov for kraftige rentekutt. Det hadde vi ikke hatt mulighet til å gjøre med låst valuta.

Finnes flere virkemidler

Det er fortsatt styringsrenten som er det mest innlysende virkemiddelet for å styrke kronen, ifølge Østnor og Grytten.

Hvis Norge har høyere rente enn utlandet, vil det være mer attraktivt for aktører i andre land å sette inn penger i Norge for å få bedre avkastning enn i andre land. Det vil bidra til å holde kroneverdien oppe.

Men det finnes en annen metode også, som ville gjort det billigere for den norske befolkningen:

– Hvis sentralbanken begynner å kjøpe norske kroner med sine reserver, vil etterspørselen og kroneverdien stige. I tillegg viser Norges Bank at de er interessert i at kronen ikke skal falle i verdi. Det kan føre til at markedet tenker at Norge ikke lenger vil ha fallende kroner, sier Grytten.

Men han understreker at dette sjelden fungerer på lang sikt, siden kroneverdien sannsynligvis vil falle igjen så fort Norges Bank slutter å kjøpe norske kroner, med mindre man har gjort andre langsiktige tiltak for å få kroneverdien opp.

– Så det skal man være litt forsiktig med.

Vil kronen bli like sterk som den en gang var? Det tror ikke NHH-professor Ola Honningdal Grytten. Foto: Terje Pedersen / NTB

Tror ikke kronen skal tilbake til gamle høyder

Vil den norske kronen gå tilbake til slik den en gang var, da den norske og danske valutaen var tilnærmet lik og en dollar ned mot under seks kroner?

NHH-professoren tror ikke det vil skje i overskuelig fremtid.

– Da må den norske kronen få en vanvittig tillit i forhold til de andre valutaene. Og vi må være villige til å føre en politikk som tilsier betydelig høyere renter enn land rundt oss – og det tror jeg ikke vi er.

Han tror det beste vi kan satse på, er at kronen ikke svekkes ytterligere eller at den stiger moderat, men legger til:

– Det er veldig lett å ta feil av valuta. Det er markedet som bestemmer – og ikke jeg, for å si det sånn.

 

Endret 31. juli av Kajac

[Smule8o]

46 minutes ago, Kajac said:

Begynte ikke kronesvekkelsen med Erna?

Edit: Jepp, kronesvekkelsen mot Euro startet omtrent nøyaktig samtidig som Høyre og FRP tok over makten i 2013.

Som jeg skrev, Erna kastet penger på alt og alle. Det var hennes regjering(er)s dårlige løsning på det meste. Mange økonomer mener at uvettig statlig pengebruk er dårlig for kronekursen.

Men om du ser godt etter fikk krona seg en kraftig nedtur litt etter at Støre og Vedum tok styringen. Hvorvidt det ene og alene er grunnen vet jeg ikke.

Noe hun derimot ikke gjorde var å jage kapital ut av landet i det tempoet det gjøres nå.

Endret 31. juli av Smule8o

[Markiii]

Pastor Greve skrev (22 timer siden):

Masse "klientisme" her også. Ta formuesskatten på bondegårder. Vanlige folk må betale formuesskatt, men Bonden Vedum og hans bondekompiser som stemmer på han slipper formuesskatt på bondegården sine.

Hva?

https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/bolig-og-eiendeler/bolig-eiendom-tomt/formuesverdi/gardsbrukjordbrukseiendom/slik-beregnes-formuesverdien/

[Markiii]

Kajac skrev (5 timer siden):

Begynte ikke kronesvekkelsen med Erna?

Edit: Jepp, kronesvekkelsen mot Euro startet omtrent nøyaktig samtidig som Høyre og FRP tok over makten i 2013.

Her ser det da ut til at den begynte å svekke seg i god tid før 27. juli 2013?

[Jarmo]

Den amerikanske sentralbanken Federal Reserve har besluttet å holde styringsrenten uendret.

Dermed forblir renten i intervallet 5,25-5,5 prosent. Federal Reserve sier at den pengepolitiske komité var enstemmig under onsdagens rentemøte.

More to come: https://e24.no/boers-og-finans/i/8qpRAW/prisveksten-i-eurosonen-steg-til-26-prosent-i-juli

[Pastor Greve]

Markiii skrev (1 time siden):

Hva?

https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/bolig-og-eiendeler/bolig-eiendom-tomt/formuesverdi/gardsbrukjordbrukseiendom/slik-beregnes-formuesverdien/

Dette

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/skuffer-unna-formuesskatten-i-landbrukets-eget-skatteparadis/o/5-95-1654749

[sk0yern]

Man kan se på programmet i Arendalsuka, og gjøre seg noen tanker.
Svært mye handler om interesseorganisasjoner som f.eks fornybar norge, som driver intens lobbyvirksomhet for at deres medlemmer skal få overført midler fra felleskapet.
Ikke akkurat noe som øker produktiviteten til samfunnet.

[Cascada81]

Kronekursen har svekket seg i takt med at pengemengden som har blitt sluset inn i norsk økonomi fra oljefondet har økt. Det gir jo en viss mening. Når man veksler inn fra oljefondet, kjøper man riktignok norske kroner, men mengden kroner totalt vil jo øke som et resultat av det. Oljeprisen isolert sett kan ikke være skyld i det. Det er ikke noen prinsipiell forskjell mellom eksport av olje og gass, men selv rekordårene 2022 og 2023 løste ikke kroneproblematikken. Det gjorde imidlertid en liten bedring, men man gikk ikke tilbake til gamle høyder, til tross for rekordeksport.

På grunn av pengemengden fra oljefondet, føres det følgelig heller ikke noe finanspolitisk stram politikk. At Vedum spyler penger inn i landbruket, hjelper heller ikke. Jeg tror ikke rikingene som har flyttet til Sveits isolert sett har hatt særlig betydning for kronekurs eller skatteinngang, men er jo likevel et symptom på at Norge er lite attraktiv for ulike næringer. Når noe går bra i Norge, skal det skatte i hjel. Tror lakseskatten har kostet langt mer enn den har smakt, og trolig har staten gått i minus på denne på grunn av kurs- og verdifall i oppdrettsselskaper. Oppskriften:

1. Rentene må holdes på et så høyt nivå som økonomien tilsier. Rentene kan ikke styres av at enkelte har lån til over pipen. De som har det, er selv ansvarlige for situasjonen de har satt seg i, og samlet utgjør de en del av problemet, da krona har svekket seg som følge av overopphetet forbruk. Ved riktig rentesetting settes rentene opp når økonomien er het (arbeidssøkers marked), og da burde de som har riktig låneopptak ha gode forutsetninger for å betjene egen gjeld, fordi det er relativt sett lettere å skaffe seg jobb. Når rentene settes ned, er det for å hjelpe økonomien i gang, og da er gjerne arbeidsledigheten på tur opp. Nå har Norge cirka halvparten så stor arbeidsledighet som flere handlespartnere. Boliglånskunder må aldri bli førende for rentepolitikken. Da straffer man alle som fører en ansvarlig privatøkonomi, og det ganger heller ikke samfunnsøkonomien.

2. Produksjon må opp for å kompensere for økt pengemegde. Kun økt produksjon kan kompensere for økt tilførsel av penger fra oljefondet.

3. Offentlig forbruk må ned. Så lenge krona blør, kan man ikke bruke det handlingsregelen tilsier at vi kan.

Har noen "subpunkter" som kan hjelpe en på vei:

Skattelette: Formålet er å simulere til økt produksjon, samt gjøre det mer lønnsomt å arbeide.

Produksjon og subsidier: Per i dag subsidierer oppdrettsnæring landbruk. Man har økt subsidiene til bøndene, og de opptrer i praksis som offentlig ansatte med forhandlingsrett. Man har samtidig økt skattene for oppdrettsnæringen. Unnskyldningene, beredskap og grunnrente, er ikke annet enn unnskyldninger. Det er ikke mer grunn til å legge grunnrente på areal på fjorden enn på dyrket mark eller på vidda. Det gjør man bare ikke. Mye det samme skjer i olje og gass sett opp mot såkalt grønn industri. Det man i praksis har gjort/sagt, er at vi støtter næringer som ikke er lønnsomme, med mer penger, og straffer næringer som gjør det bra. Økt produksjon må komme som et resultat av økt etterspørsel, alt annet er kommunisme. Å legge ned norsk olje- og gass er heller ikke god klimapolitikk: Norge produserer disse råvarene mer miljøvennlig enn noen andre, så å legge ned disse, vil medføre høyere utslipp over lengre tid i andre produksjonsland, som Saudi-Arabia, Russland og Iran.

Innvandring: Har ikke noe mot mennesker med annen bakgrunn enn den norske, og sier ikke at tallet skal være null, men vi må løse egne utfordringer før vi hjelper andre. Det gjør man når man mister oksygen på flyet, og det bør vi gjøre som nasjon. Vi mangler boliger, og økonomien er under press. Vi må kunne si nei til innvandrere som aldri kommer til å bidra til norsk økonomi gjennom andre måter enn forbruk via pengeoverføringer. Det var riktig å bistå Ukraina, og de fleste av disse er eller vil komme til å bli produktive i Norge dersom de blir værende. Det må også bli strengere krav til hvem som har rett til ulike velferdsordninger.

Offentlig forbruk (unntatt forsvar) må ned. Man må se på direktorater og departementer, og tørre å prioritere. Forsvaret kan selvsagt se om man kan få mer ut av de avsatte midlene. Andre steder brukes det fryktelig mye penger på administrasjon og på ting som ikke er samfunnskritiske. Det er ikke lærere, sykepleiere og de andre som faktisk produserer tjenestene til sluttbrukerne som er problemet, men mengden byråkrater på mellomleder og ledernivå, for eksempel antall i støttefunksjoner på universitet kontra antall som faktisk underviser. Det må også få konsekvenser når budsjetter sprenges. Slik det er nå, kan man underbudsjettere for å få igangsatt "sitt" prosjekt, men mer ofte enn ikke sprenges budsjettene. De som faktisk får gjort ting innenfor budsjett og med gode kostnadsrammer, særlig vei- og byggeprosjekter, for ikke å snakke om IT-oppgraderinger, all kred til dem. Kanskje burde det lønne seg økonomisk også?

[sk0yern]

Cascada81 skrev (1 time siden):

På grunn av pengemengden fra oljefondet, føres det følgelig heller ikke noe finanspolitisk stram politikk. At Vedum spyler penger inn i landbruket, hjelper heller ikke.

Verdien på Oljefondet øker voldsomt i NOK, grunnet at valutaen stadig blir svakere.
Dermed kan man politikerne øke bruken av oljepenger, under handlingsregelen.
Denne bruken er problematisk når pengene finansierer unødig vekst i overføringene, byråkratiet og sysselsetting som konkurrerer med vekst i produktivt næringsliv.

Handlingsregelen sa i utgangspunktet at oljepengene skulle brukes til å bedre vekstevnen i fastlandsøkonomien.

[bzzlink]

Opplysende blogg fra Chaffey

https://paulchaffey.blogspot.com/2024/07/oecd-om-norges-langsiktige-utfordringer.html