Kan noen lære meg hvordan bli invitert med på ting? Ensom.

[Gjest 30c59...24d]

Jeg er en ensom mann i slutten av tyveårene, som igjen sitter alene en lørdagskveld.

Jeg møter ikke så ofte nye mennesker da jeg har et lite nettverk og de hobbyene jeg har er stort sett de samme folka, og mange som er mye eldre enn meg og godt etablerte. Jeg har dog blitt kjent med en del mennesker de to årene jeg har bodd i denne byen, men det stort sett enkeltpersoner her og der og ingen gjeng. Og alle de enkeltpersonene er stort sett opptatte med sine egne liv. Det er sjelden jeg blir invitert med på ting.

Jeg er ikke helt sosialt inkompetent. Jeg hadde f.eks. besøk i går av tre venner og kjærestene deres, og det var hyggelig. Og går jevnlig turer med ulike venner, eller har spillkvelder, men ingen inviterer meg med, det er så og si alltid jeg som inviterer, ikke bursdager, ikke vors, ikke spillkvelder eller noe slikt, kanskje en treningsøkt eller en tur en gang iblant. Folk er alltid med om jeg inviterer da, så det er jo noe. De er nesten alle i forhold og har mye mindre tid enn meg.

Jeg savner rett og slett at det er noe å finne på i helgene som ikke fordrer at jeg må aktivisere meg selv, men det virker klin umulig å havne dit at jeg jevnlig blir invitert med på ting og heller må takke nei til ting enn å takke ja til alt. Syns det er trist at jeg sitter hjemme alene når jeg har mye tid, god helse og tilstrekkelig med penger.

Hvordan kan jeg lære meg å bli invitert med på ting? Må jeg invitere meg selv med om jeg hører en venn skal på byen, eller om vi skal ta en øl en solskinnsdag? Alle tips til hvordan få et rikere sosialt liv tas imot med glede.

Anonymous poster hash: 30c59...24d

[Gavekort]

Gjest 30c59...24d skrev (19 minutter siden):

Må jeg invitere meg selv med om jeg hører en venn skal på byen, eller om vi skal ta en øl en solskinnsdag?

Ja, ofte så må du det. I voksen alder så krever relasjoner tiltak.

 

Gjest 30c59...24d skrev (19 minutter siden):

De er nesten alle i forhold og har mye mindre tid enn meg.

Noe som gjør det enklere å være sosialt lat eller bare la seg drasse med på hva enn dama finner på med sin vennekrets. De setter nok fortsatt pris på at du tar initiativ til å finne på ting.

[ozone]

De fleste av oss har vært inne i perioder i livet som er sånn. Bare vær deg selv, det er viktig! Men tenk litt gjennom hvordan de andre ser deg, og tenker på deg, og ikke minst er interessert i deg og "trenger" deg i det sosiale livet.
Gjør deg selv litt mer interessant og "mystisk"...  ikke bli med på alt du blir invitert på...
Finn selv på en spillkveld e.l. som er litt utenfor det vanlige, og ikke fortell alt om hva som skal skje selv om de spør!
Eller kom opp med interessante innspill i konversasjonen på "fest" (du fremstår som gjennomtenkt, så hva vet jeg om dine skjulte kvaliteter...) Her det viktig å stole på seg selv og tørre! Skal man bli interessant, så er det handling som kreves.
Skal ikke så mye til for å bli en snakkis! Men skal dessverre også lite til for å bli avskrevet som den kjedelige pinglen.
Sørg for å vise dem at du ikke er det!😉

[DIYDari]

Det at du har 3 venner med kjæreste som faktisk møtes sammen skal du ta med deg videre, det er det ikke mange single som har.

Det er vel nesten ungåelig for de fleste vil jeg tro. At når man først får en partner, og man er i den fasen i livet hvor man skal bygge et liv sammen fra bunn, så bli tidligere venneforhold satt på vent.

Sikkert mest fordi det vil gå begge veier slik, og man da ikke "vil" prioritere det forholdet over det som kanskje virker mer genuint..Altså da med en kjæreste-

Mange, om ikke fleste venneforhold.. Er nettopp overfladiske. De er der for å møtes over en øl, eller tur på byen, et kjapt helgecruise.. you name it.   Men det er noe annet med en du ønsker å dele livet med. Og samtidig skal bygge noe med.  Familie osv.

Tror egentlig du kan velge selv, hvem vil du være.. han som forventer at verden kommer til deg, eller han som inviterer verden til seg. 

Hvis venner er viktig for deg, hadde jeg fortsatt å være den som alltid inviterer. Enten til det stopper opp, eller til du kanskje finner deg en du også vil leve livet med.