Gå til innhold

Partner holder igjen økonomi og muligheter pga angst


Gjest 7475c...a4a

Anbefalte innlegg

Gjest 7475c...a4a

Sliter egentlig med fruen på et område som egentlig er viktig for meg.

Har siden vi møttes uttrykt mine "drømmer" mtp økonomisk ståsted, og materialistisk "behov"

Og det har mer eller mindre vært at begge foreldre skal ha 7-800k i årslønn, og at vi har en enebolig med ikke altfor mye gjeld 
og hun har vært enig, det var liksom slik hun så for seg at da har man det såpass godt at man kan unne seg ting uten at det går på bekostning av alt annet. 

Vi har egentlig relativt raskt opparbeidet også "litt" av dette.. Jeg har gjort min del og kommet opp i lønnsnivået. 
Hun har mulighet via familiefirmaet sitt, men velger å være på kanten om hva hun skal gjøre ettersom hun ikke vet hva hun vil. Så hun har gått veien som hun tror er riktig for henne.. Nemlig lavt lønnet yrke, "for å bevise at hun klarer seg selv"   I realiteten gjør hun ikke det..Hun mottar penger fra foreldre mndlig, og de betaler en god del for henne eller i livet.
Jeg har spurt om hvorfor hun ikke bare kan ta jobben der og tjene 3x så mye, og slippe å motta penger, man må jo føle seg dritt når ståa er sånn..Selv om det hele maskeres bak at hun gjør jo faktisk noe.. Støvsuger jo tross alt et kontor på 100kvm 1-2 ganger i mnd.. ( som egentlig har et vaskefirma som gjør det også altså ) 

Men ja nok om det, jeg har mer eller mindre akseptert at slik er situasjonen, arbeidsmoralen på moren sin side i familien hennes finnes ikke. Og dette har gått i arv hos henne. 

Så jeg har tatt på meg ansvaret egentlig.. "Tvang" samboer nesten til å være med på reisen som har gjort at vi har flippet hus ( les: jeg har pusset opp, og brukt mine penger på å gjøre ) Og kommet oss nesten til vi ønsker å være.  Og nå har vi fått muligheten til å kjøpe et hus, som igjen trenger oppussing, men det vil være at vi faktisk kan ta ting med ro, vi har masse erfaringer, og lært mye under reisen. Spesielt jeg.

Fruen har lært å klage over hvor slitsomt det er å pakke ned ting i pappesker... Tar jo trossalt 3-4 kvelder å pakke ned, og 1-2 uker å pakke ut.  

 

Men jeg er bare så lei av å krangle meg frem til ting som gir HENNE skikkelige muligheter.. Hadde det ikke vært for meg hadde vi bodd i en 2 roms leilighet enda liksom og sikkert hatet hverdagen.

Og det som irriterer og er prikken over I'en er at hun bruker det mot meg. Sier ting som 
"ja men da skal DU pakke ned, og DU pakke ut. DU skal pusse opp.. det er DU som vil dette "  Så spør eg henne.. Vil ikke du ha et hus, med akkurat den romløsningen du ønsker deg? Og muligheten til å faktisk ikke ha så mye lån, og kan jobbe mindre så vi kan gjøre mer sammen ?  

Joda sier hun.. Men er jo faen meg null velvilje.  

What to fucking do?  Jeg har nesten lyst å være vrang tilbake, men jeg tror rett å slett hun er for dum til å innse hva vi går glipp av, for vi hadde samme mulighet for 2 år siden med et annet hus, som hun sier hver gang vi kjører forbi " ahh se så fint det har blitt der da"

Ouf..rant over.. Sorry haha

Anonymous poster hash: 7475c...a4a

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest 498e9...765

Hun sier hun vil fordi det er det du vil høre. Hun vil ikke. 

Jeg tjener ikke 800k i året. Har det helt greit likevel. Kunne sikkert lagt ned mer innsats, fått fancy hus og greier. Trenger ikke. Jeg hadde sikkert likt å ha det sånn, det er ikke det, men jeg er fornøyd med mindre "stæsj" og mer fritid.

Folk har forskjellig "drive". 

Anonymous poster hash: 498e9...765

Lenke til kommentar
Gjest 172b4...422

Jeg føler at det blir feil å presse samboer til å tjene mer eller jobbe mer. Bedre å greie seg med det en tjener på den jobben som en trives med. Og det samme med oppussing av hus, det kan bli for mye for de som ikke liker det.

Anonymous poster hash: 172b4...422

Lenke til kommentar
Gjest 2587b...722

Har du lyst å fly på førsteklasse verden rundt?
Ja, hvem har ikke det. Når man ser at man må spare opp 1 million for prosjektet i forkant er man kanskje ikke så lysten.

Høres ut som hun gjerne ønsker seg sluttresultatet, men ikke er villig til å gjøre innsatsen som skal til for å nå sluttmålet. Slik er det ofte i livet og det må man respektere. I praksis betyr det at det er en drøm for hun men som hun egentlig ikke tenker å realisere. Du med andre ord ønsker å realisere denne drømmen og drar henne med deg selv om hun egentlig ikke har lyst å gjøre innsatsen. Det blir mismatch.

Anonymous poster hash: 2587b...722

Lenke til kommentar
Gjest 7475c...a4a skrev (37 minutter siden):

Sliter egentlig med fruen på et område som egentlig er viktig for meg.

Har siden vi møttes uttrykt mine "drømmer" mtp økonomisk ståsted, og materialistisk "behov"

Og det har mer eller mindre vært at begge foreldre skal ha 7-800k i årslønn, og at vi har en enebolig med ikke altfor mye gjeld 
og hun har vært enig, det var liksom slik hun så for seg at da har man det såpass godt at man kan unne seg ting uten at det går på bekostning av alt annet. 

Vi har egentlig relativt raskt opparbeidet også "litt" av dette.. Jeg har gjort min del og kommet opp i lønnsnivået. 
Hun har mulighet via familiefirmaet sitt, men velger å være på kanten om hva hun skal gjøre ettersom hun ikke vet hva hun vil. Så hun har gått veien som hun tror er riktig for henne.. Nemlig lavt lønnet yrke, "for å bevise at hun klarer seg selv"   I realiteten gjør hun ikke det..Hun mottar penger fra foreldre mndlig, og de betaler en god del for henne eller i livet.
Jeg har spurt om hvorfor hun ikke bare kan ta jobben der og tjene 3x så mye, og slippe å motta penger, man må jo føle seg dritt når ståa er sånn..Selv om det hele maskeres bak at hun gjør jo faktisk noe.. Støvsuger jo tross alt et kontor på 100kvm 1-2 ganger i mnd.. ( som egentlig har et vaskefirma som gjør det også altså ) 

Men ja nok om det, jeg har mer eller mindre akseptert at slik er situasjonen, arbeidsmoralen på moren sin side i familien hennes finnes ikke. Og dette har gått i arv hos henne. 

Så jeg har tatt på meg ansvaret egentlig.. "Tvang" samboer nesten til å være med på reisen som har gjort at vi har flippet hus ( les: jeg har pusset opp, og brukt mine penger på å gjøre ) Og kommet oss nesten til vi ønsker å være.  Og nå har vi fått muligheten til å kjøpe et hus, som igjen trenger oppussing, men det vil være at vi faktisk kan ta ting med ro, vi har masse erfaringer, og lært mye under reisen. Spesielt jeg.

Fruen har lært å klage over hvor slitsomt det er å pakke ned ting i pappesker... Tar jo trossalt 3-4 kvelder å pakke ned, og 1-2 uker å pakke ut.  

 

Men jeg er bare så lei av å krangle meg frem til ting som gir HENNE skikkelige muligheter.. Hadde det ikke vært for meg hadde vi bodd i en 2 roms leilighet enda liksom og sikkert hatet hverdagen.

Og det som irriterer og er prikken over I'en er at hun bruker det mot meg. Sier ting som 
"ja men da skal DU pakke ned, og DU pakke ut. DU skal pusse opp.. det er DU som vil dette "  Så spør eg henne.. Vil ikke du ha et hus, med akkurat den romløsningen du ønsker deg? Og muligheten til å faktisk ikke ha så mye lån, og kan jobbe mindre så vi kan gjøre mer sammen ?  

Joda sier hun.. Men er jo faen meg null velvilje.  

What to fucking do?  Jeg har nesten lyst å være vrang tilbake, men jeg tror rett å slett hun er for dum til å innse hva vi går glipp av, for vi hadde samme mulighet for 2 år siden med et annet hus, som hun sier hver gang vi kjører forbi " ahh se så fint det har blitt der da"

Ouf..rant over.. Sorry haha

Anonymous poster hash: 7475c...a4a

Du bør være glad for at du har en frue som holder ut dette her. Du høres utrolig slitsom ut. Folk er forskjellige, deal with it!

Endret av TwoFace
  • Liker 7
Lenke til kommentar

Din frue er tross alt ikke spesielt unik her, selv om jeg sikkert hisser på meg en viss gruppering, så er det faktisk slik at mange kvinner velger å jobbe deltid og er generelt sett mindre opptatt av karriere enn menn.
Kombinert med at din frue trolig har vokst opp i et velbemidlet hjem (les: litt bortskjemt kanskje) så er nok det grunnen til at dere ikke helt forstår hverandre.

Og være handy som mann er risikosport, ikke få mannfolk som har pusset opp noe, for deretter å bli dumpet etterpå :lol:

Hvis dette er noe som skaper mye gnisninger og frustrasjon, kanskje dere ikke er en god match hvis dere har så ulike mål her i livet?

Endret av Uderzo
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Dere bør rett og slett sette dere ned og snakke sammen og finne ut hva dere vil videre. For meg ser det ut til at dere ikke vil det samme. Du virker mye mer opptatt av penger enn henne, du er mer motivert for å pusse opp boliger og pakke ned og opp enn det hun er. Hvis hun ikke trives med å jobbe i familiebedriften, selv om hun kan tjene 3 ganger så mye, så er ikke det noe bra valg for henne.

Enten må du godta at dere er forskjellige og slutte  å hakke på henne, eller så må du finne deg ei dame som har de samme interessene som deg.

 

Endret av Gufi
  • Liker 4
Lenke til kommentar
10 hours ago, Guest 7475c...a4a said:

Sliter egentlig med fruen på et område som egentlig er viktig for meg.

 

Det høres ut som om fruen din sliter med at du har et veldig fokus på et område som egentlig kun betyr noe for deg?

Uansett - når en sitter på nettet og skriver såpass negativt og nærmest hatfult om samboeren sin istedenfor å ta det opp med vedkommende, så mistenker jeg det er best for dere begge om dere finner noen andre.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Gjest 7475c...a4a

TS her. 
Er kanskje litt mer til saken enn jeg fikk ut i første omgang, var litt "frustrert" for å si det mildt i øyeblikket.

Men casen er egentlig at samboer er relativt bortskjemt og egoistisk hvis man klarer å se objektivt fra utsiden også.. Hvert fall slik jeg føler det.

Jeg er også egoistisk, men syntes jeg har en bedre grunn, og derfor jeg reagerer som jeg gjør.

Saken er nemlig slik at samboer har en familie med penger, hun vet hun vil arve millioner på millioner.  Noe vil komme innen kort tid, men det meste vil jo komme kanskje om 20-30-40 år.. Hvem vet.

Så hun er "sikret" økonomisk uansett hvordan hun vrir og vender på ting. Mens det er ikke jeg.  Derfor jeg også har det "behovet" jeg har skapt for meg selv med mine ønsker og drømmer også.

Og når hun da egentlig kan være med på oppturen uten nevneverdig mas og tjas, så ser jeg liksom ikke hvorfor man ikke vil når det som skal til er eeegentlig bare flisespikkeri. Som å flytte 10 min unna feks.
 

hun vet jeg er en mann av prinsipp, og ja det skal sies at det ligger litt kvalme moralske valg bak familieformuen til familien hennes, så jeg vil egentlig ikke ha noe med det å gjøre.. Hun kan gjerne nedbetale gjelda vår, slik at jeg står skyldig i henne ved evt brudd osv.. Men aldri i livet om jeg ønsker å "få" materialistisk nytte av arvepengene hennes. Så jeg har vært veldig på det fra start at jeg ikke vil ha familien hennes sine penger, og det er greit for henne. 

Men ja.. det holder "meg" tilbake ved at hun ikke vil gjøre noe fordi hun selv vet hun er sikret også.. Det som er litt vel irriterende.. Hvis det gir mening.

Anonymous poster hash: 7475c...a4a

Lenke til kommentar

Altså, du er sammen med en ei dame som har familieformue, og liten lyst til å gjøre noe annet enn å få den. Ditt ønske er å skape din egen formue sammen med din partner. Din partner vil ikke det. Hun har ikke noe i mot å få det i fanget, men hun er helt åpenbart ikke interessert i å gjøre noe i nærheten av det som skal til. 

Finn en løsning slik at du kan gjøre det du vil, eller ikke gjør det. Ikke regn med at din partner vil trekke noen del av lasset. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
16 minutes ago, Guest 7475c...a4a said:

Så hun er "sikret" økonomisk uansett hvordan hun vrir og vender på ting.

og innstillingen hennes er årsaken til at de fleste større formuer som går i arv er borte en generasjon etter den generasjonen der skapte den.  

Lenke til kommentar
Gjest 7475c...a4a skrev (35 minutter siden):

TS her. 
Er kanskje litt mer til saken enn jeg fikk ut i første omgang, var litt "frustrert" for å si det mildt i øyeblikket.

Men casen er egentlig at samboer er relativt bortskjemt og egoistisk hvis man klarer å se objektivt fra utsiden også.. Hvert fall slik jeg føler det.

Jeg er også egoistisk, men syntes jeg har en bedre grunn, og derfor jeg reagerer som jeg gjør.

Saken er nemlig slik at samboer har en familie med penger, hun vet hun vil arve millioner på millioner.  Noe vil komme innen kort tid, men det meste vil jo komme kanskje om 20-30-40 år.. Hvem vet.

Så hun er "sikret" økonomisk uansett hvordan hun vrir og vender på ting. Mens det er ikke jeg.  Derfor jeg også har det "behovet" jeg har skapt for meg selv med mine ønsker og drømmer også.

Og når hun da egentlig kan være med på oppturen uten nevneverdig mas og tjas, så ser jeg liksom ikke hvorfor man ikke vil når det som skal til er eeegentlig bare flisespikkeri. Som å flytte 10 min unna feks.
 

hun vet jeg er en mann av prinsipp, og ja det skal sies at det ligger litt kvalme moralske valg bak familieformuen til familien hennes, så jeg vil egentlig ikke ha noe med det å gjøre.. Hun kan gjerne nedbetale gjelda vår, slik at jeg står skyldig i henne ved evt brudd osv.. Men aldri i livet om jeg ønsker å "få" materialistisk nytte av arvepengene hennes. Så jeg har vært veldig på det fra start at jeg ikke vil ha familien hennes sine penger, og det er greit for henne. 

Men ja.. det holder "meg" tilbake ved at hun ikke vil gjøre noe fordi hun selv vet hun er sikret også.. Det som er litt vel irriterende.. Hvis det gir mening.

Anonymous poster hash: 7475c...a4a

Problemet ligger hos deg. Akseptér at hun er sånn, eller gå videre. Man kan ikke forandre andre mennesker kun fordi man vil at personen skal være "sånn", eller "sånn", og ha "de" og "de" verdiene og "den" og "den" moralen i bunn. 

Endret av TwoFace
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Som flere har skrevet så ligger nok ikke alt hos din partner. Du har tatt henne med på din reise uten å få henne med om bord, og uten at dere har snakket skikkelig. Det å ha høy formue,  lav gjeld og høy inntekt er vel mer "din greie". For henne er ikke slike ting så viktig virker det som.

For det første så må du respektere at hun opplever flytting og boligflipping som strevsomt og slitsomt. Det å flytte gjør at noen vanskelig finner ro og stabilitet. Her ville jeg anbefalt deg å roe ned flyttingen og boligflippingen. Vær tydelig på at dere skal bo der dere bor i lang tid, og hvis dere skal finne noe annet så skal det være på permanent basis. Dere er uansett økonomisk dekket.

For det andre så handler ting om identitet. For henne så er kanskje ikke inntekt så viktig så lenge hun får penger fra familien, samtidig som hun har behov for å føle seg uavhengig fra familiebedriften. Det som kan være en mer konstruktiv tilnærming er å la henne arbeide slik hun gjør i dag og skryt av innsatsen hennes. Så kan du utfordre henne til å ta høyere utdanning på deltid som en sikkerhet hvis hun senere skulle ønske å gjøre noe annet eller helsen svikter. Det er tyngre å ta videreutdanning senere i livet.

For det tredje så benytter du en del ord og uttrykk som jeg mener er særdeles uheldig. Det handler om respekt både for dere som par og henne som person.

Kort oppsummert anbefaler jeg at dere snakker bedre sammen og du må vurdere å senke dine ambisjoner. Så lenge hun har familie med god økonomi så ser jeg ikke grunn til at du trenger ha så høyt fokus på økonomi. Suksess er mer enn penger, det er også en fornøyd familie.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Gjest 7475c...a4a skrev (8 timer siden):

 

hun vet jeg er en mann av prinsipp, og ja det skal sies at det ligger litt kvalme moralske valg bak familieformuen til familien hennes, så jeg vil egentlig ikke ha noe med det å gjøre..

I så fall bør du jo av prinsipp gå fra denne dama. 

Samtidig presser du på for at hun skal jobbe i familiebedriften slik at hun kan tjene tre ganger så mye. Selv om hun ønsket å være selvstendig fra familien. Ganske dobbeltmoralsk fra din side dette. 

Endret av ITtraktor
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest 7475c...a4a
ITtraktor skrev (19 timer siden):

I så fall bør du jo av prinsipp gå fra denne dama. 

Samtidig presser du på for at hun skal jobbe i familiebedriften slik at hun kan tjene tre ganger så mye. Selv om hun ønsket å være selvstendig fra familien. Ganske dobbeltmoralsk fra din side dette. 

Skal ikke dykke for altfor dypt, men inntekten til samboer er jo ikke hva som stopper mulighetene heller. 
Tvert imot sier jeg vel ikke et sted at jeg vil hun skal ta denne jobben? Jeg skrev at hun har det tilgjengelig hvis hun vil. Og at jeg har akseptert at hun velger å ta det valget om å ikke ta den.

Så lenge hun betaler sin andel så har vi og kommer alltid til å være "good" på det feltet. 

Det handler om at jeg drar lasset ved mulighetene vi har, og gjør oss begge en veldig god tjeneste.   Hun trenger riktignok ikke denne tjenesten, men hun vet veldig godt at jeg gjør det.   Vi er ekstremt "heldige" egentlig, og det er i mitt hode idiotisk å ikke ta de mulighetene man får levert på sølvfat foran seg.  

Se det slik. 
Jeg sier til deg: Hei vil du ha det du ønsker deg mtp bolig, attpåtil sørger du da for at vi begge står stekere økonomisk både nå og i fremtiden? Men du må kanskje løfte en finger eller to i en periode du ikke engang vil tenke over to ganger 1 år fra idag. Jeg fikser resten.
Du: Nei, har det fint som jeg har det jeg. Mamma sier jeg ikke trenger å tenke på penger. 

Må også legge til, Økonomi er en del av hverdagen, men det er ikke hele forholdet. Så prinsippene mine er ikke bundet i økonomi alene.

Anonymous poster hash: 7475c...a4a

Lenke til kommentar
Gjest b0d70...1a4

Ikke helt det samme, men kona mi også sliter med å ta innover seg diverse "manneoppgaver".

- Måke snø synes hun ikke er noe vits å gjøre, og mener det er noe menn gjør for å vise at de er macho.
Intill det er et 30cm islag i innkjørselen antar jeg... Da sender hun meg sikkert ut for å hakke is med øks.

- Klippe gress er bare tull. Helt til gresset er så høyt at gressklippern ikke klarer å ta det lenger. Da skal jeg gjøre noe plutselig, men da er det jævlig vanskelig.

- Male huset er tull. Helt til malingen flasser av og huset må skrapes før det kan males, antar jeg

- Sjekke jordfeilbryterne regelmessig er tull. Helt til de gror fast og må byttes til flere tusen kroner

- Holde bilen ren og polert(egentlig vokset), er tull. Helt til det blir rust eller lakken preller av.

- Knirk i trappa er det ikke vits i å fikse, det er ikke så plagsomt for henne

- Plus plus plus.

Genrelt, å vedlikeholde ting er ikke en prioritet, før det ikke er mulig å ignorere. Og da er det mye vanskeligere og dyrere å gjøre noe med problemet. Men hun synes det er en irriterende manne-greie å gjøre slikt vedlikehold uansett, og jeg taler for døve ører.

Anonymous poster hash: b0d70...1a4

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...